254383
254383
forskning
2016-02-01T10:00:00.000Z
no

Usikkerhet påvirker spareadferd

Publisert:

Norske husholdninger flytter sparepengene fra aksjer til bank, når usikkerheten i arbeidsmarkedet øker. I tillegg bygger husholdningene opp finansiell buffer gjennom forsiktighetsmotivert sparing.

Artikkelen «Saving and Portfolio Allocation Before and After Job Loss», av SSB-forskerne Andreas Fagereng og Kjetil Telle, sammen med Christoph Basten, blir i løpet av 2016 publisert i tidsskriftet Journal of Money, Credit and Banking. Artikkelen studerer norske husholdningers spareadferd når bedriften arbeiderne jobber i gjennomgår en nedbemanningsprosess. I en oppfølgende artikkel Back to Background Risk? ser Fagereng, sammen med Luigi Guiso og Luigi Pistaferri nærmere på husholdningenes sparevalg mellom bank og aksjer i møte med usikre tider.

Fra aksjer til bank

Funnene i studiene viser at når usikkerheten på mange arbeidsplasser er større enn normalt, vil bedrifter, så lenge de ikke sier opp ansatte, skjerme ansattes lønninger mot endringer i bedriftens inntekter. Bedriften forsikrer de ansatte ved å absorbere over 90 prosent av sjokk til eget driftsresultat.

Til tross for dette og i tillegg en nokså generøs arbeidsledighetstrygd fra staten, tyder resultatene på at norske husholdninger justerer sin atferd når usikkerheten øker. I tillegg til å legge seg opp en større finansiell buffer i forkant av en arbeidsledighetsperiode eller en bedriftsnedleggelse, flytter husholdningene også sparepengene fra aksjer til bank.

Lever på oppsparte midler

Folk som blir arbeidsledige tærer på oppsparte midler, og kan på den måten opprettholde et høyere nivå på forbruket enn det arbeidsledighetstrygden alene ville tillatt. I gjennomsnitt bruker husholdningene den privatøkonomiske bufferen til å dekke inn 25 prosent av inntektsbortfallet som oppstår ved arbeidsledighet. Bak dette tallet skjuler det seg imidlertid store forskjeller mellom grupper, og studien viser blant annet at husholdninger med lav formue og lav utdanning i mindre grad utjevner konsumet over tid.

Fall i forbruket kan forlenge en nedgangsperiode

Sparsommelige husholdninger kan forlenge en nedgangsperiode gjennom en spiral der økt sparing gir lavere samlet etterspørsel som igjen gir enda høyere arbeidsledighet. Det kan gjelde både personer som senere faktisk mister jobben, men også de som bare frykter å miste den. Samlet kan dette gi et betydelig fall i forbruket, som igjen kan ramme næringslivet, og som igjen kan forsterke en økonomisk nedtur, slik det var tilfellet før og under bankkrisen på 90-tallet.

Kontakt