290581
/helse/statistikker/tannhelse/aar
290581
statistikk
2017-06-20T08:00:00.000Z
Helse;Offentlig sektor
no
tannhelse, Tannhelsetenesta, tannstatus, karies, tannleger, tannpleiere, tannlegesekretærer, driftsutgifterHelsetjenester, KOSTRA, Helse, Offentlig sektor
true

Tannhelsetenesta

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikkje fastsett

Nøkkeltall

23,6 %

delen 18-åringar som aldri har hatt hol i tennene

Tannhelsetenesta. Hovudtal
ProsentProsentvis endring
20162015 - 20162012 - 2016
Tannhelsetilstand
12-åringer, andel undersøkt helt uten karieserfaring59,2-0,78,6
18-åringer, andel undersøkt helt uten karieserfaring23,67,831,1
SIC-indeks for 12-åringar2,60,0-10,3
Absolutte talProsentvis endring
20162015 - 20162012 - 2016
Årsverk
Tannlegeårsverk, avtalte (offentleg og privat)4 470,81,7
Tannpleiarårsverk, avtalte (offentleg og privat)956,93,5
Tannlegespesialistar (offentleg og privat)457,92,7
Aktivitet
Prioriterte personar, undersøkt/behandla864 8500,03,3
Barn og ungdom 3-18 år, undersøkt/behandla711 257-0,52,6
Eldre langtidssjuke og uføre i heimesjukepleie, undersøkt/behandla36 6417,115,1
Eldre langtidssjuke og uføre på insititusjon, undersøkt/behandla31 844-3,5-1,3
Vakse betalande klientell, undersøkt/behandla206 4212,78,3
2016Prosentvis endring
1000 kroner2015 - 20162012 - 2016
Utgifter
Brutto driftsutgifter, tannhelsetenesta totalt3 436 6613,717,0
Brutto driftsutgifter, pasientbehandling2 616 9493,113,7
Brutto driftsutgifter, fellesfunksjonar819 7125,829,1

Om statistikken

Statistikken viser omfanget av pasientbehandling i den offentlege tannhelsetenesta, tannhelseinformasjon om barn og unge, og utgifter i offentleg tannhelseteneste. I tillegg finnes årsverkstall i offentleg og privat tannhelseteneste.

Omgrep

Definisjon av dei viktigaste omgrepa og variablane

Fylkeskommunen har ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten, og skal sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelige for fylkets innbyggere, enten av fylkeskommunens egne ansatte eller av privatpraktiserende tannleger som har inngått avtale med fylkeskommunen.

 

Prioriterte personer:

Prioriterte personer er personer som tilhører en av gruppene som har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven om vederlagsfrie tannhelsetjenester. Gruppe A består av barn og ungdom mellom 1 og 18 år, mens gruppe B består av alle personer over 18 år med psykisk utviklingshemming som ikke bor på institusjon eller mottar hjemmesykepleie. Gruppe C1 består av eldre, langtidssyke og uføre som bor på institusjon. Det gjelder også personer over 18 år med psykisk utviklingshemming som bor på institusjon. Den eldre, langtidssyke eller uføre må ha vært i institusjonen sammenhengende 3 måneder eller mer. Gruppe C2 består av eldre, langtidssyke og uføre som mottar hjemmesykepleie. Det gjelder også personer over 18 år med psykisk utviklingshemming som mottar hjemmesykepleie. Gruppe D består av all ungdom i alderen 19-20 år, med unntak av psykisk utviklingshemmede. Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere er i gruppe E. Eksempler på dette er innsatte i fengsler og personer innenfor rusomsorg. Gruppe F består av den øvrige voksne befolkningen (ikke tilhørende gruppe A - E).

 

"Under tilsyn" i den offentlige tannhelsetjeneste:

Begrepet "under tilsyn" i den offentlige tannhelsetjenesten viser til pasienter som tilhører en av de prioriterte gruppene, og som er under oppfølging av den offentlige tannhelsetjenesten. Å være "under tilsyn" innebærer at personene enten har gjennomgått tannhelseundersøkelse av tannlege eller tannpleier, fått tannbehandling, eller opplæring i forebyggende tiltak, eller fått tilbud om oppfølging. Ulikt innkallingsintervall medfører imidlertid at ikke alle personer som er "under tilsyn" faktisk er undersøkt/behandlet i rapportåret.

 

dmft – DMFT:

DMFT (Decayed, Missing, Filled Teeth) er et uttrykk for summen av antall tenner som har eller har hatt behov for behandling, samt gått tapt på grunn av sykdom. D viser til antall kariøse tenner, det vil si antall tenner som har behov for reparativ behandling på undersøkelsestidspunktet som følge av karies. M viser til antall tapte (trukne) tenner som følge av sykdom, mens F viser til antall tenner som tidligere er blitt behandlet som en følge av karies, ofte betegnet som antall tenner med karieserfaring. DMFT (med store bokstaver) viser til permanente tenner, mens dmft (med små bokstaver) viser til melketenner.

 

Institusjon:

Med institusjon menes sykehus, sykehjem, aldershjem og lignende som får sitt budsjett og regnskap godkjent av en offentlig instans, får tilskudd til drift fra en offentlig instans, eller er tatt med i kommunal eller fylkeskommunal helse- og sosialplan. Psykiatriske avdelinger ved sykehus, psykiatriske sykehjem og distriktspsykiatriske sentre vil falle inn under dette. Botilbudene omfatter ikke «omsorgsboliger» eller andre boliger som kommunene disponerer til pleie- og omsorgsformål.

 

Sysselsatt:

Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst en times varighet, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Arbeidsforholdet kan enten være som lønnstaker eller som selvstendig næringsdrivende. For selvstendig næringsdrivende er registergrunnlaget slik at totaltallet for sysselsatte bestemmes av antall selvstendig næringsdrivende i SSBs arbeidskraftsundersøkelser, mens hvilke personer dette er delvis bestemmes ut fra om man har ansatte med et aktivt arbeidsforhold og delvis ut fra inntektsdata fra året før referanseåret.

 

Personrelaterte kjennemerker i den registerbaserte personellstatistikken:

Alder er regnet i fylte år ved utgangen av året.

 

Jobb- og arbeidsstyrkestatusrelaterte kjennemerker:

Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes jobb- og bedriftsrelaterte kjennemerker gjelder det viktigste arbeidsforholdet.

 

Fra og med 2015 er kjennemerket arbeidstid er beregnet fra antall timer per uke som utgjør fulltid, stillingsprosent og antall betalte timer. I a-ordningen leveres yrkeskode også for ansatte i staten. Tidligere ble stillingsprosent for denne gruppen beregnet ved statistiske metoder basert på bruk av andre datakilder.

 

Fra før 2004 er arbeidstidsopplysningene i Rikstrygdeverkets arbeidstakerregister definert som forventet avtalt arbeidstid, og arbeidstiden er fra 2001 registrert i eksakt tid. Opplysninger om eksakt avtalt arbeidstid for lønnstaker for statistikkåret 2000 og de som mangler eksakt arbeidstid i årene 2001 og 2002 er beregnet ved bruk av gjennomsnittet for gruppene som har eksakt arbeidstid. Selvstendig næringsdrivende har ingen avtalt arbeidstid og i stedet brukes et beregnet tall for vanlig/gjennomsnittlig arbeidstid tatt fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU).

 

Bedriftsrelaterte kjennemerker:

Kjennemerkene arbeidssted og næring er innhentet fra virksomhets- og foretaksregisteret, og gjelder bedriften hvor personen arbeider. For selvstendig næringsdrivende som ikke kan knyttes til verken bedrift eller foretak, ligger informasjon om bosted, utdanning og familiemedlemmers selvstendig virksomhet til grunn.

Standard klassifikasjonar

Ikkje relevant

Administrative opplysingar

Namn og emne

Namn: Tannhelsetenesta
Emne: Helse

Ansvarleg seksjon

Seksjon for helsestatistikk

Regionalt nivå

Statistikken presenteres på fylkesnivå.

Kor ofte og aktualitet

Ureviderte tall publiseres 15. mars hvert år.

Opprettede tall publiseres 15. juni hvert år.

Endelige tall publiseres så snart den kommunale helse- og omsorgsstatistikken er endelig.

Internasjonal rapportering

Ikkje relevant

Lagring og bruk av grunnmaterialet

Lagring av materialet innhentet via KOSTRA skjer på fylkesnivå. Data innhentes via administrative registre lagres på individnivå, i tillegg til fylkesnivå.

Bakgrunn

Føremål og historie

Statens helsetilsyn har siden begynnelsen av 1970-tallet stått for innhentingen av data om tannhelsetjenesten. Fra og med statistikkåret 2001 har Statistisk sentralbyrå innhentet data om den offentlige tannhelsetjenesten i landet. Rapporteringen skjer via fylkestannlegene, og inngår som en del av KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering). Statistikken omfatter opplysninger om omfang, tannhelseresultater, personell, årsverk og økonomidata i den offentlige tannhelsetjenesten. I tillegg omfatter statistikken opplysninger om personell og årsverk i den private tannhelsetjenesten.

Brukarar og bruksområde

Statistikken gir styringsinformasjon om offentlig tannhelsetjeneste, til bruk for organisasjoner og forskere, media og allmennhet. Videre er kommuner og fylkeskommuner, og statlige styringsorganer slik som Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Statens helsetilsyn viktige brukere av statistikken. Statens helsetilsyn skal jf. tilsynsloven ha et overordnet faglig tilsyn med tannhelsetjenesten og tannhelsen i landet, og benytter statistikken i dette arbeidet.

Likebehandling av brukere

Ikkje relevant

Samanheng med annan statistikk

Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk i Statistisk sentralbyrå publiserer registerbasert sysselsettingsstatistikk for alt helse- og sosialpersonell. Informasjon om personell i offentlig og privat tannhelse er basert på samme datagrunnlag som den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, A-ordningen.

Lovheimel

Lov om tannhelsetjenesten av 1. januar 1984 § 6-2, Statistikkloven av 16. juni 1989 § 2.2, samt Statistikklovens § 3-2 (Administrative registre).

EØS-referanse

Ikkje relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter den offentlige tannhelsetjenesten i Norge. Det innhentes data om omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten, tannhelsedata om barn og unge, personell- og økonomidata. I tillegg finnes det personellopplysninger fra den private tannhelsetjenesten.

 

Opplysningene om personell i offentlig og privat tannhelsetjeneste er hentet fra A-ordningen. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken omfatter bosatte personer 15-74 år som har utført arbeid av minst én times varighet i referanseuken, eller som var midlertidig fraværende fra slikt arbeid. Unntaket er personer bosatt i Norge med arbeidssted i utlandet.

Datakjelder og utval

Data om den offentlige tannhelsetjenesten er hentet inn via KOSTRA skjema 43.

 

Totalt antall barn og ungdom i alderen 1-18 år og 3-18 år hentes fra SSB sin befolkningsstatistikk per 31.12. Det samme gjelder ungdom i alderen 19-20 år, og den øvrige voksne befolkningen. Dette har skjedd siden statistikkåret 2001.

 

Fra og med 2007 innhentes totalt antall eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie, og totalt antall eldre, langtidssyke og uføre i institusjon fra IPLOS-registeret. Frem til 2007 ble disse tallene hentet inn gjennom henholdsvis KOSTRA skjema 6, "Hjemmetjenester, avlastning og støttekontakt" og KOSTRA-skjema 5 "Institusjoner for eldre og funksjonshemmede".

 

Fra og med 2015 hentes alle opplysninger om personell og årsverk inn gjennom A-ordningen. Unntaket er at opplysninger om antall tannlege-A årsverk, samt antall ledige stillinger i årsverk per 31.12 hentes inn via KOSTRA skjema 43. Informasjonen om tannlege- A årsverk hentes inn for å holde oversikt over antall slike årsverk, og inngår ikke i andre beregninger av årsverk i statistikken.

 

Registerbaserte personellopplysninger:

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken ble frem til og med 2014 bygd på ulike offentlige registre, der NAV sitt Aa-register var det viktigeste. Fra og med 2015 ble rapportering fra arbeidsgiverne til NAV sitt Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret), samt noen rapporteringer til Skatteetaten og SSB samlet i en ny felles rapporteringsløsning kalt a-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen, som er den elektroniske meldingen som inneholder alle opplysningene som samles inn, i stedet for flere ulike kilder som tidligere.

 

A-ordningen har dermed erstattet NAVs Aa-registeret og lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret). I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret.

 

Registrene nevnt over samt flere andre registre, som NAVs ARENA-register, som gir data om arbeidsledige og personer på tiltak, benyttes som tidligere for å kvalitetssikre dataene, konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.

Datainnsamling, editering og beregninger

Innhenting av opplysningene om den offentlige tannhelsetjenesten finner sted en gang i året gjennom KOSTRA. Fylkestannlegene i hvert fylke fyller ut skjema som sendes inn elektronisk. Statistisk sentralbyrå gjennomfører automatiske sumkontroller og logiske kontroller av datamaterialet som rapporteres inn gjennom skjema. Kontroller aktiveres i det elektroniske skjemaet når det fylles ut, i tillegg kjøres kontroller etter innlevering. Dataene sammenlignes videre med opplysninger fra tidligere år. Fylkestannlegene blir kontaktet ved manglende opplysninger eller store avvik i dataene ut fra sammenligninger og vurderinger. I slike tilfeller oversender fylkestannlegene nye tall eller gir en forklaring av forholdene.

 

Innsamling, editering og beregninger i produksjonen av den registerbaserte personellstatistikken:

A-ordningen: SSB mottar data månedlig fra Etatenes fellesforvaltning (EFF), en forvaltningsenhet underlagt Skatteetaten, som forvalter ordningen på vegne av Skatteetaten, NAV og SSB.

 

Selvangivelsesregisteret: Alle ligningskontorene gjør bruk av IT i behandlingen av ligningen, og opplysninger fra den personlige selvangivelsen er tilgjengelig elektronisk. SSB innhenter årlig et uttrekk av datamaterialet fra Skattedirektoratet.

 

Registeret over sivilarbeidere og vernepliktige: SSB mottok til og med 2014 kvartalsvise filer fra Vernpliktsverket og Siviltjenesteadministrasjonen på Dillingøy. Dataene bearbeides og settes sammen til et register med årlig informasjon. Fra 2015 mottar SSB månedsfiler fra Vernepliktsverket.

 

Enhetsregisteret/ Virksomhets- og foretaksregisteret: Variable som arbeidsstedskommune og næring innhentes fra Enhetsregisteret og SSBs Virksomhets- og foretaksregister.

 

For de to mest sentrale registrene som ligger til grunn for produksjonen fra og med 2015, skjer kontroll og editering på følgende måte:

A-ordningen:

  1. Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos Etatenes fellesforvaltning (EFF)
  2. Kontroller i SSBs produksjonssystem for lønn og sysselsetting

 

Etter at a-meldingen er mottatt av EFF kjøres det en rekke forretningsregler (kontroller) for å avdekke feil/mangler i de innleverte opplysningene. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid, mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra EFF inneholder blant annet alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

 

I SSBs produksjonsopplegg gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Det skilles mellom tre typer kontroller:

  1. Automatiske kontroller og tiltak
  2. Rapporter (overvåking)
  3. Manuelle kontroller

 

Kontroller som har som formål å avdekke feil og mangler som bør korrigeres, er stort sett rettet mot arbeidsforhold. I produksjonsopplegget blir mange registrerte arbeidsforhold fjernet fordi de anses som ikke aktive når det ikke er registrert lønn på arbeidsforholdet i referansemåneden. Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referansemåneden, der det ikke er meldt sluttdato på opphørte arbeidsforhold, og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktiv arbeidsforhold. Dette kan gjelde personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden.

 

Selvangivelsesregisteret:

For Selvangivelsesregisteret blir det utført en rekke maskinelle kontroller. For det første blir det kontrollert om summen av delposter stemmer med hovedpostene fra selvangivelsen. Det blir videre undersøkt om ekstreme verdier er logiske i forhold til resten av selvangivelsen. Interne konsistenskontroller blir også gjennomført.

 

Andre kilder:

Helsepersonellregisteret (HPR) har oversikt over alt helse- og sosialpersonell som har fått autorisasjon for å utøve sitt yrke. Statistisk sentralbyrå (SSB) mottar status pr. 1.oktober for alt personell som er autorisert. HPR inneholder bare utdanninger med krav til autorisasjon, og inneholder ikke alle helse- og sosialutdanninger. Personer med helse- og sosialutdanning som ikke har søkt om autorisasjon, vil ikke være med her. HPR kan for øvrig inneholde personer som har fått autorisasjon i Norge, men som ikke nødvendigvis har kommet til Norge.

 

Som et supplement til HPR bruker vi befolkningens høyeste utdanningsdatabase (NUDB), som inneholder opplysninger om den høyeste fullførte utdanning for personer som er registrert som bosatt i Norge. Denne databasen oppdateres årlig per 1. oktober.

Sesongjustering

Ikkje relevant

Konfidensialitet

Ikkje relevant

Samanlikningar over tid og stad

Statistikken som publiseres om den offentlige tannhelsetjenesten er en videreføring av den statistikk som tidligere ble utgitt av Statens helsetilsyn. Statistikken er derfor sammenlignbar med tidligere statistikk publisert gjennom årsmeldingene for den offentlige tannhelsetjenesten.

 

Registerbasert sysselsettingsstatistikk er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Overgangen til det nye datagrunnlag gir mer presise tall for antall sysselsatte. Tall basert på det nye datagrunnlaget kan imidlertid ikke sammenlignes direkte med tall fra det gamle datagrunnlaget. Fra og med 2002: bruk av registre for personellopplysninger i den private tannhelsetjenesten medfører at disse opplysningene hentes inn på og avgrenses på en annen måte enn tidligere. Tallene er derfor ikke sammenlignbare med tidligere tall. Fra og med 2003: bruk av registre for personellopplysninger i den offentlige tannhelsetjenesten medfører at disse opplysningene innhentes og avgrenses på en annen måte enn tidligere. Dette betyr at tallene ikke er direkte sammenlignbare over tid.

 

Til og med statistikkåret 2003 rapporterte Oslo voksne brukere av tannlegevakt som "voksent betalende klientell". Fra og med 2004 skjer ikke dette, og det er dermed et brudd i tallene for voksent betalende klientell mellom 2003 og 2004 i Oslo. Dette medfører at det også er brudd i eventuelt andre beregninger hvor "voksent betalende klientell" inngår.

Nøyaktigheit og pålitelegheit

Feilkjelder og uvisse

Kvaliteten på statistikken er avhengig av korrekte opplysninger fra oppgavegiverne. Med kontrollrutiner kan vi avsløre de mest opplagte feilene (jf. punkt 3.5). I tillegg kan det oppstå feil i bearbeidingen av statistikken, slik som punchefeil, kodefeil m.m. Statistikken for den offentlige tannhelsetjenesten antas å ha lite feil idet den rapporteres av fylkestannlegene som har kontakt med de enkelte tannklinikker i fylkene. Dataene gjennomgår videre grundige kontroller ved Statistisk sentralbyrås revisjonsrutiner.

Revisjon

Ikkje relevant

Kontakt

Faktaside

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB