Bruk av IKT i husholdningene

Navn: Bruk av IKT i husholdningene
Emne: Teknologi og innovasjon

Seksjon for næringslivets utvikling

Nasjonalt.

Årlig.

Statistikken publiseres i løpet av 2. halvår.

Statistikken blir rapportert til Eurostat og OECD.

Rådatafilene blir slettet etter to år.

Undersøkelsen er utarbeidet gjennom et felles europeisk prosjekt i regi av Eurostat og OECD.

Undersøkelsen ble første gang gjennomført våren 2003. Statistikken ble første gang publisert høsten 2003.

Undersøkelsen er finansiert av EU

Eurostat er en viktig bruker av statistikken. Myndighetene, næringslivet, forskingsinstitusjoner og media er også viktige brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert kl. 8.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Se også prinsipper for likebehandling.

Statistikken er sammenlignbar med tilsvarende statistikk i andre europeiske land. Alle temaer og spørsmål er de samme som brukes i andre land som er med i prosjektet.

Statistikk for andre land finnes i Eurostats database.

Deler av undersøkelsen blir også brukt i EUs "Digital Economy and Society index" for sammenligning av aktuelle indikatorer.

Noen av variablene, som tilgang til PC og internett, er også undersøkt i mediebruksundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå.

Ikke aktuelt

Kommisjonsforordning nr. 808/2004 for statistikk om informasjonssamfunnet.

Statistikken omfatter den norske befolkningen fra og med 16 år til og med 79 år. Den enkelte person er statistisk enhet. For spørsmål som gjelder husholdningen, er også husholdningen statistisk enhet.

Utvalget er trukket på grunnlag av Statistisk sentralbyrås befolkningsregister (BeReg). Til utvalget trekker vi 5 000 personer i alderen 16-79 år fra registeret per 31.12. det aktuelle året.

Vi henter bakgrunnsvariabler fra flere ulike registre:

• Inntektsregisteret – Husholdningenes inntekt etter skatt
• Utdanningsregisteret – Personenes utdanningsnivå
• Befolkningsregisteret – Husholdningstype, personens fødeland, statsborgerskap og bokommune

Undersøkelsen er en personundersøkelse hvor personintervjuer ligger til grunn for statistikken. Frem til 2019 ble intervjuene gjort i forbindelse med SSBs omnibusundersøkelse. Fra og med 2020 er undersøkelsen en enkeltstående undersøkelse, som betyr at de som blir intervjuet kun får spørsmål om bruk av IKT under intervjuet.

Frem til 2020 samlet vi inn data ved bruk av telefonintervjuer. Fra 2020 ble det i tillegg mulig å svare på et skjema på web. Fra 2021 samles data inn hovedsakelig gjennom webskjemaet, men med mulighet for bruk av telefonintervjuer der de som skal svare ønsker det.

Vi gjennomfører intervjuene hvert år i april/mai. De som blir trukket ut til å delta i undersøkelsen, har ikke plikt til å la seg intervjue. De som intervjues svarer både for seg selv og husholdningen sin.

Intervjueren bruker PC under telefonintervjuet. Spørsmålene leses fra skjermen og svarene registreres direkte. Slik reduserer vi blant annet mulighetene for å stille spørsmål feil til intervjuobjektet. Svarene lar seg da lettere kontrollere i form av faste grenser for gyldige svar.

Tallene skal representere bruken av IKT både på individnivå og i husholdningene. Datamaterialet blir derfor vektet. Vekten til en enhet forteller hvor mange enheter i populasjonen utvalgsenheten representerer. Målet med vektingen er å blåse opp enhetene i utvalget slik at de, etter frafall, samsvarer mest mulig med populasjonen.

Ikke relevant

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud, godkjent av Datatilsynet, som gjennomfører løpende kontroll med at personopplysningslovens regler følges. SSB vil aldri offentliggjøre eller videreformidle opplysninger om hva den enkelte har svart.

Undersøkelsen ble gjennomført for første gang i 2003, og de fleste variablene er sammenlignbare over tid.

Undersøkelsen blir gjennomført hovedsakelig ved hjelp av webskjema. Det hender at respondentene misforstår ett eller flere av spørsmålene på skjemaet.

SSBs generelle utvalgsplan ligger til grunn for trekking av utvalget, og det er delvis trukket i to trinn. Det betyr at usikkerheten til tallene blir noe høyere enn ved enkelt tilfeldig utvalg.

Dersom analyseenheten er person, kan utvalget sees på som et selvveiende utvalg. Det betyr at vi ikke behøver å ta hensyn til trekkesannsynligheten når vekter eller oppblåsningsfaktorer skal beregnes.

Når husholdningene analyseres, tar vi hensyn til at store husholdninger har større sjanse for å bli trukket ut. Vektingen justeres derfor etter husholdningens størrelse.

Ikke relevant