Statistikk innhold
Statistikk om
Aktive jegere
Statistikken gir en oversikt over antall aktive jegere og hva de har jaktet på.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Jegere på jaktLast ned tabell som ...Jegere på jakt
2023-2024 2022-2023 - 2023-2024 Antall jegere Prosent Jaktet, i alt 130 300 -2,8 Småviltjakt 70 200 -8,1 Rypejakt 32 500 -26,0 Hjorteviltjakt 92 700 2,4 Elgjakt 58 200 1,6 Hjortejakt 52 900 3,9 Villreinjakt 7 400 2,8 Rådyrjakt 44 600 2,1 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Antall jegere, etter jaktutøvelse, kjønn og alderLast ned tabell som ...Antall jegere, etter jaktutøvelse, kjønn og alder1
Jegere som deltok på en eller flere former for jakt Småviltjakt Rypejakt Hjorteviltjakt Elgjakt Hjortejakt Villreinjakt Rådyrjakt 2023-2024 Menn 118 860 64 750 29 690 84 750 52 740 48 940 6 780 41 270 Kvinner 11 270 5 340 2 810 7 880 5 350 3 870 640 3 250 Jegerens alder Under 20 år 3 610 2 200 960 2 640 1 700 1 510 270 1 450 20-29 år 15 130 9 060 4 360 10 510 6 620 6 150 1 020 5 650 30-39 år 21 910 13 020 5 830 15 090 8 870 8 710 1 300 7 790 40-49 år 24 590 14 060 6 540 17 150 10 330 9 860 1 440 8 620 50-59 år 30 890 16 180 7 770 22 050 13 910 12 750 1 670 10 230 60-69 år 22 410 10 700 5 040 16 350 10 650 9 240 1 180 7 140 70 år eller eldre 11 590 4 870 2 000 8 840 6 010 4 590 540 3 640 1Omfatter personer med norsk fødselsnummer innkludert nordmenn bosatt i utlandet. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Antall jegere, etter jaktutøvelse. BostedsfylkeLast ned tabell som ...Antall jegere, etter jaktutøvelse. Bostedsfylke
Jegere som deltok på en eller flere former for jakt Småviltjakt Rypejakt Hjorteviltjakt Elgjakt Hjortejakt Villreinjakt Rådyrjakt Hele landet 2018-2019 139 770 83 990 47 900 91 270 59 340 48 030 7 620 42 530 2019-2020 135 660 78 330 43 230 92 080 59 880 49 470 8 220 43 360 2020-2021 140 300 83 500 48 500 92 700 59 800 50 700 7 900 44 800 2021-2022 136 900 78 200 44 700 92 700 59 100 51 500 8 000 44 400 2022-2023 134 100 76 400 43 900 90 500 57 300 50 900 7 200 43 700 2023-2024 130 300 70 200 32 500 92 700 58 200 52 900 7 400 44 600 2023-2024 Viken (2020-2023) 0 0 0 0 0 0 0 0 Oslo 6 500 4 900 2 600 2 900 1 500 1 300 400 1 400 Innlandet 16 200 8 000 1 600 12 300 9 900 5 300 1 600 5 700 Vestfold og Telemark (2020-2023) 0 0 0 0 0 0 0 0 Agder 9 100 4 800 1 300 7 900 6 100 6 000 700 6 500 Rogaland 5 700 2 800 1 100 4 500 1 100 3 700 500 2 900 Vestland 13 900 4 600 2 700 11 800 1 400 11 400 900 800 Møre og Romsdal 6 800 2 200 1 200 5 900 1 800 5 600 500 2 700 Trøndelag - Trööndelage 18 300 9 300 5 300 13 500 11 000 7 600 600 7 800 Nordland - Nordlánnda 8 700 5 300 4 300 5 200 5 000 400 0 1 100 Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku (2020-2023) 0 0 0 0 0 0 0 0 Utlendinger 200 100 0 100 100 100 0 0 Andre 300 200 100 200 100 100 0 100 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 29. oktober 2024.
Jeger
Alle som har løst jegeravgiftskort for det gjeldende jaktåret.
Småvilt
Viltartene som inngår i statistikken over småviltjakt.
Hjorteviltjeger
Med hjorteviltjeger menes (i denne sammenhengen) en som har jaktet på en eller flere av følgende hjorteviltarter: elg, hjort, villrein og rådyr.
Småviltjeger
Med småviltjeger menes i denne sammenhengen jakt på småviltartene som inngår i statistikken.
Jaktåret
Et jaktår går fra og med 1. april til og med 31. mars året etter.
Jegeravgift
Alle som skal jakte i Norge, må betale jegeravgift til Viltfondet. Avgiften gjelder for hele jaktåret. Avgiften er et vilkår for å utøve jakt, men gir ikke jaktrett på noe område.
Jegerregisteret
Jegerregisteret er et register over personer som har kvalifisert seg til å drive jakt i Norge, og gir samtidig en oversikt over hvilke av disse personene som har betalt jegeravgiften. For mer informasjon, se hjemmesiden til Jegerregisteret.
Lisensfelling
Lisensfelling er en skademotivert felling der et bestemt antall av en viltart kan felles med hjemmel i naturmangfoldloven. For å kunne delta på lisensfelling må en være registrert som lisensjeger i Jegerregisteret.
Jaktdag
Dager hvor bare en del av dagen har vært brukt til jakt regnes også som én jaktdag.
Navn: Aktive jegere.
Emne: Jakt.
Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk
Kommune.
Statistikken publiseres årlig, fem måneder etter at jaktåret er avsluttet.
Ikke relevant.
SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.
SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.
Formålet med statistikken er å gi informasjon om jaktutøvelsen i Norge. I perioden 1971/1972-1985-1986 ble det registrert hvilken jaktform jegerne planla å delta på. For jaktåret 1994/1995 og fra og med 1997/1998 er det spurt om hvilke jaktformer jegerne faktisk har deltatt på. Fra og med jaktåret 2001/2002 var datagrunnlaget godt nok til at resultater kan publiseres. Fra og med jaktåret 2008/2009 er det gitt tall på kommunenivå.
Statistikken blir laget på oppdrag for Miljødirektoratet. Den er et viktig hjelpemiddel i den nasjonale forvaltningen av småviltet. Sentrale brukere er sentral og lokal viltforvaltning, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, media, interesseorganisasjoner og jegere.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.
Det publiseres tall over antall felte småvilt og rådyr og antall personer som har løst jegeravgiften.
Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).
Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Landbruk, fiskeri og akvakultur, delområde Jakt.
Populasjonen defineres av Jegerregisteret, og omfatter alle jegere som har betalt jegeravgiften. Analyse- og innsamlingsenhet er jegeren.
Alle som har løst jegeravgiften for et jaktår må rapportere for det samme jaktåret.
Hver enkelt jeger rapporterer via Altinn eller på tilsendt papirskjema til Statistisk sentralbyrå. Innsamlingsperioden går fra begynnelsen av januar til ut juli.
Det blir foretatt faste kontroll- og editeringsrutiner på det innkomne materialet, og rettet opp for absolutte og mulige feil.
Antall jegere blir summert opp og fordelt på fylke og kommune.
Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.
SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer.
For å sikre dette benyttes metodene undertrykking og avrunding i denne statistikken.
Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.
Fra og med 1971/1972 til og med 1985/1986 ble det spurt i forkant av jakten hva jegeren hadde tenkt å jakte på. I nåværende undersøkelse blir jegeren spurt i etterkant om hvilken jakt de faktisk utøvde.
Jegeren krysser av for hvilke jaktformer de har deltatt på, og når det gjelder jakt på småvilt og rådyr kontrolleres disse opplysningene mot opplysningene for felte dyr for jegere med utbytte. Antall felte elg, hjort, villrein og gaupe rapporteres på annen måte, og derfor har en ikke den samme kontrollmuligheten av opplysningene om jakt på disse artene. Det kan derfor forekomme at jegeren enten feilaktig oppgir å ha jaktet på en av disse fire artene, eller glemmer å føre opp at de har jaktet på dem. Dette er ikke mulig å avdekke under editering. Det samme er tilfellet for småvilt- og rådyrjegere uten utbytte.
Fra og med jaktåret 2001/2002 har svarprosenten ligget så høyt (over 90) at det ikke er foretatt noen beregninger på frafallet. Det er grunn til å tro at andelen som ikke har jaktet, er atskillig større blant dem som ikke rapporterer, enn blant den som rapporterer. Frafallet av jegere som har deltatt på en eller flere jaktformer, skulle derfor bli betydelig mindre enn frafallet av jegere som ikke rapporterer, men vi har ikke sikre holdepunkter for å kvantifisere dette.
Til og med jaktåret 2000/2001 ble antall jegere beregnet med ulike statistiske metoder. Det kan være variasjoner som dels skyldes de benyttede beregningsrutinene.
Resultatene kan ellers være beheftet med feil som skyldes mangelfulle og uriktige oppgaver fra jegerne.