298286_not-searchable
/bank-og-finansmarked/statistikker/k2/maaned
298286
statistikk
2017-08-08T08:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
k2, Kredittindikatoren K2, innenlandsk bruttogjeld, kredittutvikling, kredittransaksjoner, gjeld, kredittFinansielle indikatorer , Bank og finansmarked
true

Kredittindikatoren K2

Statistikken publiseres fra 2017 sammen med Kredittindikator

Oppdatert

Nøkkeltall

5,7 %

tolvmånedersvekst i publikums innenlandsgjeld

Publikums innenlandske bruttogjeld (K2). Prosentvis vekst
Januar 2017Februar 2017Mars 2017April 2017Mai 2017Juni 2017
1Omregnet til årlig rate
Tolvmånedersvekst, totalt5,15,05,25,15,45,7
Glidende tremåneders gjennomsnitt, totalt14,35,46,06,66,7..
Tolvmånedersvekst, husholdninger6,56,66,76,56,76,6
Tolvmånedersvekst, ikke-finansielle foretak2,21,92,32,33,14,0

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Innenlandsk kreditt til publikum. Beholdninger. Millioner kroner

Innenlandsk kreditt til publikum. Beholdninger. Millioner kroner
Faktiske tallSesongjusterte tall
K2K1ValutaK2K1Valuta
Juni 20165 041 4384 805 034236 4045 029 8194 792 172237 647
Juli 20165 053 4664 818 202235 2645 052 0064 818 159233 847
August 20165 066 9174 837 784229 1335 069 5984 843 510226 088
September 20165 086 6814 865 618221 0635 085 1454 865 029220 116
Oktober 20165 117 0084 894 495222 5135 110 8654 888 975221 890
November 20165 137 2864 911 720225 5665 127 2624 904 163223 099
Desember 20165 139 6314 916 211223 4205 141 2354 922 255218 980
Januar 20175 160 9164 947 530213 3865 164 2174 955 000209 217
Februar 20175 179 8164 966 748213 0685 186 6744 975 607211 067
Mars 20175 216 2354 997 314218 9215 227 2185 004 827222 391
April 20175 240 2995 018 985221 3145 249 6815 021 666228 015
Mai 20175 282 7945 057 918224 8765 279 9225 047 173232 749
Juni 20175 328 5355 096 325232 2105 316 6635 082 627234 036

Tabell 2 
Innenlandsk kreditt til publikum. Transaksjoner

Innenlandsk kreditt til publikum. Transaksjoner1
K2
Faktiske tallSesongjusterte tall
Transaksjoner siste 12 månederProsentvis vekst siste 12 månederTransaksjoner i månedenTransaksjoner fra årsskiftetMånedsvekst omregnet til årsrateHittil i år omregnet til årsrateVekst i glidende tremånedersgjennomsnitt2
1I alle vekstrateberegninger i K2 med utgangspunkt i beholdningstall hvor valutalån inngår, er det justert for valutakursendringer for å få fram kun transaksjonsrelaterte endringer. Vekstberegningene er også justert for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger. Disse justeringene fører til at det kan være avvik mellom beholdningsendringer og transaksjonstall.
2Omregnet til årlig rate.
Juni 2016237 4405,020 990128 1455,15,35,1
Juli 2016239 2205,017 207145 3524,25,14,9
August 2016240 7205,023 824169 1765,85,24,9
September 2016246 7375,123 077192 2535,65,35,3
Oktober 2016244 2625,022 447214 7005,45,35,2
November 2016252 7905,212 523227 2233,05,14,6
Desember 2016238 0984,811 001238 2242,64,84,2
Januar 2017248 7755,130 28630 2867,37,34,3
Februar 2017248 6485,021 00351 2895,06,15,4
Mars 2017258 7685,234 57285 8618,36,86,0
April 2017253 8575,121 666107 5275,16,46,6
Mai 2017270 0305,431 282138 8097,46,66,7
Juni 2017284 9655,735 824174 6338,56,9..

Tabell 3 
K2 fordelt på kilder. Beholdninger. Millioner kroner

K2 fordelt på kilder. Beholdninger. Millioner kroner
Sum innenlandske kilderUtlån fraObligasjons - gjeldSertifikat - gjeldAndre kilder
Utlån fra bankerUtlån fra statlige låneinstitutterKreditt - foretakFinansierings - selskaperLivs - forsikrings - selskaperSkade - forsikrings - selskaperPensjons - kasser
Juni 20165 041 4382 432 262316 2171 601 448141 22483 5552 0571 785271 26677 672113 952
Juli 20165 053 4662 447 455315 8201 598 773141 31483 9202 0591 767272 56877 866111 924
August 20165 066 9172 455 819319 0001 602 808142 48984 2842 0601 749270 45777 210111 041
September 20165 086 6812 454 173321 0441 618 073144 46184 6492 0621 722279 07372 171109 253
Oktober 20165 117 0082 469 685322 5211 617 878146 70891 2121 9771 713282 15174 308108 855
November 20165 137 2862 486 696317 7961 620 724148 47197 7771 8911 695280 59773 372108 267
Desember 20165 139 6312 473 733318 7711 627 933148 235104 3401 8061 675283 67172 543106 924
Januar 20175 160 9162 492 679322 2411 636 750139 818105 2101 9511 675285 18271 220104 190
Februar 20175 179 8162 489 296323 2001 654 118141 777106 0832 0951 675286 67071 430103 472
Mars 20175 216 2352 514 139325 7241 662 136142 878106 9532 2401 675290 21967 394102 877
April 20175 240 2992 493 934328 4551 703 594144 125107 8172 1781 675286 88569 804101 832
Mai 20175 282 7942 519 357329 1011 706 436146 420108 6812 1141 675295 20073 684100 126
Juni 20175 328 5352 553 659328 9541 712 795149 129109 5452 0521 675297 70473 60499 418

Tabell 4 
K2 fordelt på kilder. Transaksjoner siste 12 måneder

K2 fordelt på kilder. Transaksjoner siste 12 måneder1
Prosent
Sum innenlandske kilderUtlån fraObligasjons - gjeldSertifikat - gjeldUtlån fra andre kilder
Utlån fra bankerUtlån fra statlige låneinstitutterKreditt - foretakFinansierings - selskaperLiv - forsikrings - selskaperSkade - forsikrings - selskaperPensjons - kasser
1Vekstratene for utlån etter kildene bank og kredittforetak er justert i perioden oktober 2015 til mars 2016 på grunn av endring i metode for bruddjustering ved porteføljeflyttinger mellom bank og kredittforetak.
Juni 20165,03,34,47,810,359,4-39,7-18,6-0,920,8-16,5
Juli 20165,03,54,37,610,659,1-39,1-17,5-0,117,0-18,0
August 20165,03,54,27,610,758,8-38,3-16,4-0,617,6-16,9
September 20165,13,34,38,011,258,4-37,7-15,72,110,7-16,6
Oktober 20165,03,93,96,412,046,5-30,9-14,03,612,4-15,9
November 20165,23,83,97,412,237,4-21,8-12,83,17,7-14,5
Desember 20164,83,73,66,711,330,0-8,4-11,12,77,1-13,2
Januar 20175,14,43,86,411,030,2-0,9-10,73,04,2-14,4
Februar 20175,03,73,97,411,130,36,7-9,85,1-2,4-14,1
Mars 20175,24,44,36,610,830,514,3-8,99,2-13,9-13,6
April 20175,13,03,98,610,230,79,3-8,07,3-11,6-12,9
Mai 20175,43,53,97,710,530,94,4-7,110,8-3,8-13,9
Juni 20175,74,64,07,010,331,1-0,2-6,29,7-5,2-13,1

Tabell 5 
K2 fordelt på låntakersektorer. Beholdninger. Millioner kroner

K2 fordelt på låntakersektorer. Beholdninger. Millioner kroner
KommuneforvaltningenIkke-finansielle foretakHusholdninger mv.
Juni 2016446 4231 621 0022 974 013
Juli 2016447 0141 619 2912 987 161
August 2016448 0101 615 1203 003 787
September 2016451 4271 608 6833 026 571
Oktober 2016452 8461 616 5893 047 573
November 2016454 8311 623 4433 059 012
Desember 2016457 3271 615 8063 066 498
Januar 2017461 5481 618 1693 081 199
Februar 2017465 4381 622 5423 091 836
Mars 2017466 5401 638 8343 110 861
April 2017469 0601 646 2983 124 941
Mai 2017467 5211 665 8703 149 403
Juni 2017470 3021 687 8913 170 342

Tabell 6 
K2 fordelt på låntakersektorer. Transaksjoner

K2 fordelt på låntakersektorer. Transaksjoner1
Transaksjoner siste 12 måneder. Millioner kronerTransaksjoner siste 12 måneder. Prosent
KommuneforvaltningenIkke-finansielle foretakHusholdninger mv.KommuneforvaltningenIkke-finansielle foretakHusholdninger mv.
1I alle vekstrateberegninger i K2 med utgangspunkt i beholdningstall hvor valutalån inngår, er det justert for valutakursendringer for å få fram kun transaksjonsrelaterte endringer. Vekstberegningene er også justert for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger. Disse justeringene fører til at det kan være avvik mellom beholdningsendringer og transaksjonstall.
Juni 201622 86147 273167 3065,43,06,0
Juli 201621 69951 424166 0975,13,35,9
August 201621 28746 755172 6785,03,06,1
September 201627 06740 641179 0296,42,66,3
Oktober 201625 27942 715176 2695,92,76,1
November 201621 46043 286188 0465,02,76,5
Desember 201624 08030 897183 1225,61,96,3
Januar 201725 36034 679188 7375,82,26,5
Februar 201728 14329 994190 5126,41,96,6
Mars 201727 00536 382195 3826,12,36,7
April 201725 05037 388191 4195,62,36,5
Mai 201723 17550 319196 5365,23,16,7
Juni 201723 87964 875196 2105,34,06,6

Om statistikken

Hovedfokus i kredittindikatoren K2 er utviklingen i publikums innenlandske gjeld siste tolv måneder (tolvmånedersveksten). Transaksjons- og vekstberegninger er justert for beholdningsendringer som ikke skyldes nye låneopptak eller nedbetaling av lån.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Publikum omfatter de institusjonelle sektorene kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv. Ideelle organisasjoner er inkludert i sektoraggregatet husholdninger i K2.

  • K1 står for "Innenlandsk kreditt i norske kroner", dvs. indikatoren for publikums innenlandske bruttogjeld i norske kroner.
  • K2 står for "Innenlandsk kreditt i alt", dvs. indikatoren for publikums innenlandske bruttogjeld i norske kroner og utenlandsk valuta.

Oljevirksomhet omfatter alle foretak klassifisert i næring 22 (Tjenester tilknyttet utvinning av olje og naturgass) og næring 23 (Utvinning av råolje og naturgass).

Utenriks sjøfart omfatter alle foretak klassifisert i næring 49 (Utenriks sjøfart og rørtransport).

Standard klassifikasjoner

Vi har tre typer grupperinger i K2-statistikken; valutaslag, kredittkilder og låntakersektorer:

Valutaslag: K2-tallene blir fordelt på norsk og utenlandsk valuta.

Kredittkilder: K2-tallene blir splittet opp etter kredittkilder, hvor de enkelte kredittkildene enten er en kombinasjon av långiversektorer og finansobjekter, for eksempel bankutlån, eller kun et finansobjekt, for eksempel obligasjonsgjeld.

Låntakersektorer: K2-tallene blir splittet opp på låntakersektorene kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansmarkedsstatistikk

Regionalt nivå

Kun på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Månedlig. K2 publiseres om lag 1 måned etter statistikkmånedens utløp.

Internasjonal rapportering

Ingen obligatorisk rapportering utover at utlånsdataene inngår i SDDS. Data legges ut på SSBs "Økonomiske nøkkeltall".

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Publiserte data lagres i SSBs database.

Bakgrunn

Formål og historie

K2 er et tilnærmet mål for hvor stor innenlandsk bruttogjeld publikum (husholdninger mv., ikke-finansielle foretak og kommuneforvaltningen) har i norske kroner og utenlandsk valuta. Formålet er å bidra til informasjonsgrunnlaget til pengepolitikken. Statistikken gir oversikt over kredittutviklingen på et tidlig tidspunkt og er en viktig indikator for det økonomiske aktivitetsnivået.

Norges Bank begynte å utarbeide kredittindikatorstatistikk i desember 1985. I forbindelse med at Statistisk sentralbyrå overtok alt arbeid med innhenting og publisering av finansmarkedsstatistikk fra Norges Bank i 2007, ble arbeidet med kredittindikatorstatistikken K2 overført til Statistisk sentralbyrå.

Brukere og bruksområder

Pengepolitiske myndigheter, dvs. Norges Bank og Finansdepartementet. Andre viktige brukere er Finanstilsynet, finansmarkedet og forskningsinstitusjoner. Det er knyttet stor medieoppmerksomhet til denne statistikken.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 1993 (SNA 1993), "European System of Accounts" fra 1995 (ESA 1995) og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics" og "Balance of Payments Manual" fra 2002.

Lovhjemmel

Ikke relevant

EØS-referanse

Er avledet statistikk uten egne rådsdirektiver eller rådsforordninger fra EU.

Produksjon

Omfang

Kredittkilder inkludert i K2 er banker, statlige låneinstitutter, finansieringsselskaper, livs- og skadeforsikringsselskaper, kredittforetak, pensjonskasser, Statens Pensjonskasse, Eksportkreditt Norge AS og Norges Bank. I tillegg inngår obligasjons- og sertifikatgjeld tatt opp i det innenlandske markedet. Publikums gjeld i form av innenlandske markedslån med og uten garanti inngår i K2 fram til og med utgangen av 1999.

Datakilder og utvalg

K2-statistikken er avledet av statistikk fra ORBOF (Offentlig regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak), FORT (Forsikringsselskapenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering) og PORT (Pensjonskassenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering). Dataene for publikums obligasjons- og sertifikatgjeld er basert på bearbeidet statistikk for verdipapirer registrert i VPS. I tillegg inngår utlånstall fra Statens Pensjonskasse og Eksportkreditt Norge AS.

I beregningene av omvurderinger fra valutakursendringer utnyttes data for publikumssektorens bruttogjeld til kredittkildene i K2-statistikken, offisielle valutakurser og data om valutasammensetningen av bankenes fordringer og gjeld fra den kvartalsvise BIS-undersøkelsen.

K2-statistikken er basert på totaltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Fra 2007 har Statistisk sentralbyrå hatt ansvaret for å hente inn regnskapsopplysningene for banker og finansieringsforetak, mens Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå samarbeider om innhentingen av regnskapsopplysningene fra forsikringsselskaper og pensjonskasser. I tillegg innhentes data fra VPS, Statens Pensjonskasse og Eksportkreditt Norge AS.

Editering av finansinstitusjonenes regnskapsoppgaver foretas av Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet. Dataene fra Statens Pensjonskasse, Eksportkreditt Norge AS og VPS blir konsistenssjekket av Statistisk sentralbyrå.

Dataseriene blir editert fortløpende. Det innebærer at reviderte data for tidligere måneder blir publisert sammen med data for den nye statistikkmåneden. En del av det rapporterte datamaterialet kan inneholde foreløpige data som også vil bli korrigert etter hvert som endelige tall foreligger. Dersom det oppdages større feil i datamaterialet, vil statistikken bli publisert på nytt så snart feilene er rettet opp. Ved endringer av betydning offentliggjøres informasjon om dette.

I K2 beregnes rene transaksjonsrelaterte endringer. I alle vekstberegninger med utgangspunkt i beholdningstall hvor valutalån inngår, er det justert for valutakursendringer. Vekstberegningene er også justert for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger. Eksempler på brudd kan være at et finansielt foretak endrer sektortilknytning eller at en ny datakilde oppstår eller utgår fra K2-begrepet. Slike justeringer kan føre til avvik mellom beholdningsendringer og transaksjonstall.

Veksten i det glidende tremånedersgjennomsnittet er definert som vekst i gjennomsnittlig utestående kreditt (sesongjusterte tall) siste tremånedersperiode i forhold til foregående tremånedersperiode. Det glidende tremånedersgjennomsnittet er korrigert for valutakursomvurderinger og statistikkbrudd og omregnet til årlig rate. Beregningen er sentrert, det vil si at observasjonen legges til den midterste av månedene i den siste tremånedersperioden.

Sesongjustering

Ved sesongjustering av dataseriene for kredittindikatoren K2 benyttes sesongjusteringsprogrammet X12-Arima. Sesongkomponentene beregnes for ett år frem i tid i forbindelse med publisering av januartall. Revisjoner av sesongkomponenter for tidligere perioder vil også bli foretatt ved publisering av januartallene. Dette påvirker størrelsen på sesongjusterte beholdningstall, samt vekstrater beregnet på grunnlag av sesongjusterte tall, bakover i tid. Se også fanen Om sesongjustering.

Konfidensialitet

Normalt tilsier reglene for publisering at data for færre enn tre enheter hvor det kan være fare for identifisering, ikke publiseres. Unntak fra dette er at enkelte data for Norges Bank og Statens Pensjonskasse fremkommer der man har godkjent at slike data kan publiseres.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Revisjoner i internasjonale standarder og store endringer i regnskapslovverket kan føre til brudd i tidsseriene. De samme konsekvenser kan følge av sektorskifter. Vi forsøker på best mulig måte å korrigere våre transaksjonsberegninger for brudd ved at slike endringer blir holdt utenfor (bruddkorreksjoner).

Ny institusjonell sektorgruppering
Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder, som Norge har forpliktet seg til å følge. Dette medfører et brudd i enkelte beholdningsserier mellom februar og mars 2012. Transaksjons- og vekstserier er bruddkorrigerte.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Som nevnt under 3.2 er K2-statistikken hovedsakelig avledet av finansmarkedsstatistikken. Feil og uoverensstemmelser i denne statistikken vil også slå ut i K2, og det vises i denne sammenheng til avsnittene om feilkilder og usikkerhet i disse statistikkene. Data for Statens Pensjonskasse og Eksportkreditt Norge som er av samme type som de ovennevnte statistikkene, vil kunne ha samme måle- og bearbeidingsfeil som annen finansiell statistikk.

For K2-statistikken er svarprosenten lik 100 prosent.

For K2-statistikken er varians og skjevhet ikke relevant og svarprosenten er nær 100 prosent.

For K2-statistikken er andre feil ikke relevant.

Revisjon

Statistikken viser foreløpige tall. Korreksjoner for tidligere publisert statistikk inkluderes ved neste publisering.

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Generelt om sesongjustering (pdf).

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i kredittetterspørselen og lånetilbudet gjennom året. Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning av bruttogjeldstallene fra en måned til den neste. For å justere for disse forhold sesongjusteres beholdningstallene for bruttogjelden, slik at man kan analysere den underliggende kredittutviklingen fra måned til måned.

Serier som sesongjusteres

I kredittindikatorstatistikken publiseres seks sesongjusterte serier; K1, K2, K2 valuta, K2 husholdninger, K2 ikke-finansielle foretak og K2 kommuner. De sesongjusterte tallene for K2 valuta er ikke et resultat av egen sesongjustering, men restbestemmes som differansen mellom de sesongjusterte tallene for K2 og de sesongjusterte tallene for K1. De sesongjusterte tallene for K2 kommune blir også restbestemt som differansen mellom K2 og summen av K2 husholdninger og K2 ikke-finansielle foretak.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres ingen prekorrigering av rådata.

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

Det gjennomføres ingen kalenderjustering.

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ikke for virkedager.

Justering for bevegelige helligdager

Det justeres ikke for bevegelige helligdager.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Seriene har ikke behov for kalenderjustering.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i serien.

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tall.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Modell velges automatisk etter etablerte rutiner i sesongjusteringsverktøyet.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv

Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon av tidsseriene.

Kommentar : Vi har valgt obligatorisk multiplikativ dekomponering. Det var også dette opplegget systemet valgte automatisk i alle år fram til og med 2008 da vi fant det mest hensiktsmessig like godt å legge det inn som et krav.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsverktøy

X12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Blandet indirekte metode anvendes, der sesongjustering av komponenter eventuelt skjer ved bruk av ulik tilnærming og programvare

Kommentar: Totalen beregnes uavhengig av komponentene. Den siste av komponentene restbestemmes som differansen mellom totalen og de andre komponentene.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

En begrenset del av tidsserien benyttes for å beregne korrigeringsfaktorer og modell.

Kommentar: For K1 og K2 brukes data fra og med januar 1989 og fram til det siste observerte desembertallet. For K2 - husholdninger og K2 – ikke-finansielle foretak brukes data fra og med desember 1987 og fram til det siste observerte desembertallet.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Kommentar : Sesongjusteringsprogrammet med utkjøring av nye sesongkomponenter kjøres kun en gang i året, men de sesongjusterte tallene blir revidert i samsvar med revisjonene av rådataene.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Kontrollert fast korrigering. Fremskrevne sesongfaktorer anvendes til å sesongjustere nye eller reviderte data. Tallene revideres når nye faste faktorer (en gang i året) blir estimert.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Hele serien revideres når sesongfaktorene reestimeres.

Kommentar : Hele serien som inngår ved sesongjusteringen, blir revidert en gang i året. Ved andre tidspunkter enn i forbindelse med utkjøringen av nye sesongkomponenter blir eldre sesongjusterte tall revidert kun når de ujusterte tallene er blitt revidert.

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

Det brukes ikke noen spesifikke kvalitative indikatorer når det gjelder evaluering av sesongjusterte tall.

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelig tidsserier

Ingen serier blir behandlet på en spesiell måte uansett egenskapene.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Formidling

I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.

Relevant dokumentasjon

Kontakt