3595_1925
3595_1925
kommunefakta
2017-06-26T12:08:00.000Z
no
Sørreisa kommune

Kommunefakta

Sørreisa - 1925 (Troms Romsa)

Bytt kommune

Befolkning

Folketall [per 1. kvartal 2017]

3 503 innbyggere

Antall innbyggere i kommunen ved utgangen av siste kvartal. Kilden til tallet.

Ved å peke på hver søyle, kan du se antall personer i aldersgruppen, fordelt på menn og kvinner.
Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Folkemengde.

Aldersfordeling
Aldersfordeling
Menn Kvinner
0-4 år 90 92
5-9 år 98 100
10-14 år 105 110
15-19 år 151 116
20-24 år 96 108
25-29 år 121 101
30-34 år 93 77
35-39 år 96 99
40-44 år 116 107
45-49 år 134 135
50-54 år 142 120
55-59 år 106 107
60-64 år 116 111
65-69 år 102 89
70-74 år 85 89
75-79 år 70 69
80-84 år 30 46
85-89 år 17 20
90-94 år 6 18
95-99 år 0 8
100 år eller eldre 0 0

Befolkningens størrelse og sammensetning endres når folk fødes og dør, og når de flytter.
Når det fødes flere enn det dør får vi et fødselsoverskudd. Nettoinnflytting får vi når det flytter flere inn enn ut. Dette bestemmer folkeveksten i kommunen.
Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Folkemengde.

Årlige befolkningsendringer
Årlige befolkningsendringer
Fødselsoverskot Nettoinnflytting inkl. inn- og utvandring Folkevekst
1997K4 5 -38 -33
1998K4 -1 -46 -47
1999K4 2 -19 -17
2000K4 17 -34 -17
2001K4 -2 19 17
2002K4 4 12 16
2003K4 -2 14 12
2004K4 7 -7 0
2005K4 12 -21 -8
2006K4 7 -16 -7
2007K4 -3 0 -3
2008K4 10 38 48
2009K4 -3 9 6
2010K4 3 3 5
2011K4 -8 19 10
2012K4 10 14 26
2013K4 4 39 43
2014K4 17 -16 1
2015K4 -4 7 1
2016K4 -2 47 44

Fakta om befolkningen

Forventet utvikling

SSB oppdaterer jevnlig sine beregninger av hvor stor befolkningen vil bli i fremtiden. Les mer om befolkningsframskrivingene fram mot 2100.

Helse og levekår

Forventet levealder for nyfødte i fylket

  • Menn

    79,6 år

  • Kvinner

    83,9 år

Forventet levealder er det antall år en nyfødt i fylket kan forventes å leve. Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Døde.

Sosialhjelp

  • Andel sosialhjelpsmottakere

    3,4 % [per 2016]

    Andelen av kommunens innbyggere mellom 20 og 66 år som har mottatt økonomisk sosialhjelp. Økonomisk sosialhjelp er en midlertidig inntekt for de som er ute av stand til å sørge for selv ved hjelp av arbeid, egne midler eller andre ytelser man kan ha krav på. Kilden til tallet.

  • Antall sosialhjelpsmottakere

    77 personer [per 2016]

    Antall innbyggere i kommunen som mottok økonomisk sosialhjelp (bidrag og/eller lån) i løpet av rapporteringsåret. Kilden til tallet.

Helse og omsorg

(Manglende data: Oppgave mangler for Andel innbyggere 67-79 år som bor på institusjon)

Mer informasjon om dette temaet finner du på statistikkene Kommunehelsetenesta og Pleie- og omsorgstenester

Barn og unge

Barn med barnehageplass [per 2016]

84,7 %

Andelen barn 1-5 år som har plass i barnehage. Kilde til tallet.

Barnevern

Statistikken omfatter alle barn og unge (0-22 år) som barnevernet mottar melding om, gjennomfører undersøkelse av eller som mottar tiltak etter lov om barneverntjenester. Du finner mer om barnevernsstatistikken her.

Utdanning

Ved å peke på figuren kan du se verdiene bak hvert felt.
Forklaringer til begrep i figuren: Videregående skole-nivå, universitets- og høgskolenivå kort, universitets- og høgskolenivå lang.
Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Befolkningens utdanningsnivå.

Høyeste fullførte utdanningsnivå for personer 16 år og over
Høyeste fullførte utdanningsnivå for personer 16 år og over
Sørreisa
Grunnskolenivå 882
Videregående skole-nivå 1191
Universitets- og høgskolenivå kort 576
Universitets- og høgskolenivå lang 104
Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 7

Arbeid og inntekt

Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Registerbasert sysselsetting.

Hva innbyggerne arbeider med
Hva innbyggerne arbeider med
Sørreisa
Jordbruk, skogbruk og fiske 45
Sekundærnæringer 375
Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom 425
Off.adm., forsvar, sosialforsikring 238
Undervisning 153
Helse- og sosialtjenester 370
Personlig tjenesteyting 63

Figuren viser husholdningenes inntekt etter skatt for utvalgte inntektsgrupper. Tallene viser medianinntekten. Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Inntekt og formuesstatistikk for husholdninger. Tilsvarende tall for hele landet og andre kommuner finner du i statistikkbanken.

Inntekt etter skatt for husholdningene
Inntekt etter skatt for husholdningene
Aleneboende Par uten barn Par med barn 0-17 år Enslig mor/far med barn 0-17 år
2005 167000 373000 511000 287000
2006 175000 392000 520000 301000
2007 196000 422000 562000 310000
2008 206000 454000 595000 324000
2009 214000 461000 615000 342000
2010 221000 482000 637000 344000
2011 238000 516000 670000 346000
2012 248000 536000 695000 360000
2013 252000 561000 736000 375000
2014 264000 588000 741000 376000
2015 274000 596000 767000 403000

Kommunens økonomi

Driftsresultat [per 2016]

4,5 %

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter blir brukt som et mål på kommunenes økonomiske handlingsfrihet, og er en viktig indikator på om det er økonomisk balanse i kommunen. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler at nivået på driftsresultatet utgjør 1,75 % av brutto driftsinntektene over tid.  Du finner mer om dette i deres rapport her.

Figuren viser utviklingen av driftsutgiftene i kommunen etter område de siste ti årene.

Utgifter etter utvalgte områder
Utgifter etter utvalgte områder
Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i prosent av tot.brt. driftsutg., konsern Brutto driftsutgifter, barnehage, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter, helse og omsorg, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter, sosialtj., i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter, barnevern, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutg, vann, avløp, renov./avfall, i prosent av tot brutto driftsutg, konsern Brutto driftsutgifter, kultur, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern
2007 8.3 9.4 20.4 30.9 2 1.9 4.2 3.5
2008 7.7 10.1 21.1 30.9 1.7 2.1 4.3 3.4
2009 7.9 10.7 20.7 33.5 1.3 2.1 4.4 3.3
2010 7.4 10.6 21 33.2 1.2 2.4 5.1 2.9
2011 6.9 10.4 20.3 33.6 1.2 3.4 4.6 3
2012 7.1 10.8 20 35.9 1.1 4.2 4.1 3.8
2013 7.4 11 19 35.4 1.6 3.4 4.3 3.1
2014 7.8 10.9 18.8 37.7 2.7 4 4 2.7
2015 7.6 10.7 18.5 33.4 4.3 3.2 4 2.3
2016 7.8 10.2 18.4 33.1 4.9 3.1 3.8 2.6

Finansielle nøkkeltall

  • Kommunens lånegjeld per innbygger

    66 104 NOK [per 2016]

    Det er her snakk om netto lånegjeld som er langsiktig gjeld, eksklusive pensjonsforpliktelser og fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Tallet forteller hvor mye gjeld kommunen må betjene av egne driftsinntekter per innbygger. Kilden til tallet.

  • Dette er brutto driftsinntekter, det vil si de totale kommunale driftsinntektene som inkluderer alt fra skatteinntekter og rammetilskudd til alle typer salgs- og leieinntekter. Kilden til tallet.

  • Dette er brutto driftsutgifter per innbygger. Størrelsen kan sees på som en produktivitetsindikator og forteller hvor mye kommunen bruker på å produsere tjenestene sine. Kilden til tallet.

Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Kommuneregnskap.

Vil du vite mer om din kommune?

Vi har mengder av tall om Norges kommuner

KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering. Her finner du statistikk om offentlige tjenester, finanser og ressursbruk i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Du kan sammenligne din kommune med andre kommuner, hele landet eller andre regionale inndelinger.

I tillegg til KOSTRA har vi mange andre statistikker med tall på kommunenivå.