Oppvask, oppussing og barnepass - hva hvis noen andre hadde gjort det i stedet?

Ulønnet husholdsarbeids posisjon i nasjonalregnskapet har vært gjenstand for debatt opp gjennom historien. Hvorvidt det skal inkluderes i nasjonalregnskapet, har vært det store spørsmålet. Statistisk sentralbyrås første direktør, Anders Nicolai Kiær, var av den oppfatning at ulønnet husholdsarbeid skulle inkluderes i landets nasjonalinntekt ( Bjerkholt og Skoglund 2012 ). Nasjonalinntekten var et mål på nasjonens samlede inntekt og ble ansett som et godt mål på en nasjons velstand før det ble etablert et fullstendig nasjonalregnskap ( Halvorsen mfl. 2011 ). Arbeid i hjemmet ble ansett for å være likeverdig betalt arbeid og ble definert som produktiv virksomhet. Beregninger ble foretatt, men kun for kvinner, da det i hovedsak var dem som utførte husholdsarbeidet.

Kiær anslo i en artikkel han publiserte allerede i 1892-1893 at verdien av kvinners husholdsarbeid utgjorde 15 prosent av Norges nasjonalinntekt. Slike beregninger ble igjen foretatt før andre verdenskrig og også i de første årene etter krigen, men da det første fullstendige nasjonalregnskapet forelå for Norge i 1952, inngikk likevel ikke verdien av ulønnet husholdsarbeid.

«Når marked mangler»

Argumentene mot å ta med ulønnet husholdsarbeid gikk hovedsakelig ut på at tjenestene som ble produsert, ikke kunne omsettes i et marked, samt at produksjonen av tjenestene kun ville inngå i husholdningenes konsum, og da uten at det vil påvirke husholdningenes sparing ( Brathaug 1990 ). Behovet for internasjonal sammenlignbarhet førte også til at ulønnet husholdsarbeid ble utelatt i det norske nasjonalregnskapet (Handelsdepartementet 1949).

De internasjonale retningslinjene for føring av nasjonalregnskap, som første gang ble utarbeidet i 1952 (System of National Accounts) og seinere oppdatert i 1968, 1993 og 2008, har også definert at ulønnet husholdsarbeid faller utenfor de produksjonsgrensene som nasjonalregnskapene skal bygge på. Det eneste unntaket er produksjon av varer til eget bruk som potensielt kan omsettes i et marked (for eksempel dyrking av grønnsaker, og fiske).

Stiglitz-Sen-Fitoussi-kommisjonen, også kalt Siglitzkommisjonen, som vurderte ulike mål på økonomisk utvikling, satte ulønnet husholdsarbeid tilbake på dagsorden i sin rapport fra 2009 (Stiglitz mfl. 2009). Det har alltid vært erkjent at bruttonasjonalprodukt (BNP) og BNP per capita ikke kan tolkes som et mål på levestandarden, og dette var noe av bakgrunnen for kommisjonens arbeid. De påpekte behov for et bredere mål på husholdningens inntekt, hvor blant annet verdien av ulønnet husholdsarbeid inngår. Videre understreket de at vektlegging av markedsproduksjon kan gi et skjevt bilde av levestandarden fordi deler av den økonomiske veksten kanskje reflekterer et skifte i produksjon fra husholdning til marked (ibid, s. 35).

Det norske nasjonalregnskapet har flere ganger foretatt beregninger av hvilken verdi det ulønnede husholdsarbeid hadde hatt om vi hadde kjøpt tjenestene i markedet, selv om det ikke inngår i bruttonasjonalproduktet. Beregninger er gjort for årene 1972, 1981, 1990 og 2000 ( Brathaug 1990 , Dahle 1993 , Reiakvam og Skoglund 2009 ). Denne tradisjonen videreføres med beregninger for år 2010, og vi gjør i denne artikkelen rede for beregningene.

Tidsbruk som mål for det vi gjør hjemme

Tidsbruksundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB) har vært en viktig kilde til nasjonalregnskapets beregninger, og det er nettopp tidsbruksundersøkelser Stiglitzkommisjonen fremhever som en mulig kilde til å fastsette omfanget og verdien av husholdsarbeid. Videre foreslo kommisjonen å måle produksjonen av ulønnet husholdsarbeid fra kostnadssiden og valgte en enkel metode for beregningene. De påpeker at det er flere metodologiske utfordringer knyttet til disse beregningene:

«The approach chosen here is simple: the value of the production of household services is measured by its cost. The value of labor is estimated by applying the wage rate of a generalist household worker to the number of hours that people spend on housework. Methodology matters in this context and results can differ markedly, depending in particular on the hypotheses chosen for the valuation of labor. We also lack estimates for productivity changes in household production.»
(Stiglitz mfl. 2009, paragraf 50)

De norske beregningene bruker samme forenklede metode som foreslått i Stiglitzkommisjonen. Beregningene tar altså utgangspunkt i ressursbruken og ikke resultatet. Dessuten bygger den på mange forenklede forutsetninger, som blant annet en antakelse om lik produktivitet uavhengig av hvem som utfører arbeidet.

Husholdsarbeid - hva inngår?

For å fastsette verdien av husholdsarbeid må vi først definere hva husholdsarbeid omfatter. Tidsbruksundersøkelsen for 2010 ( Vaage 2012 ) skiller mellom fire hovedkategorier innenfor husholdsarbeid: husarbeid, vedlikeholdsarbeid, omsorgsarbeid og kjøp av varer og tjenester. I tillegg kommer annet uspesifisert husholdsarbeid og reiser i forbindelse med husholdsarbeid.

I beregningene av verdiskapingen har vi tatt utgangspunkt i en mer avgrenset inndeling. Vi har brukt som kriterium at husholdsarbeidet kan utføres av en annen person og potensielt sett kan omsettes/kjøpes i et marked, såkalt erstatningsarbeid. Tid brukt til kjøp av medisinisk behandling er derfor eksempelvis utelatt, ettersom det kun er du selv som kan stille til konsultasjon. Tilsvarende gjelder for fritidsaktiviteter og personlig pleie. Vi har også utelatt underkategorien «egenproduksjon av matvarer» under husarbeid som allerede inngår i nasjonalregnskapet.

Prinsippet om erstatningsarbeid, det såkalte «tredjepersonskriteriet», ble også lagt til grunn i tidligere beregninger av denne virksomheten i nasjonalregnskapet og gjør dermed resultatene sammenlignbare over tid. Det kan vurderes om vi også bør ta med deler av tiden brukt til kjøp av varer og tjenester, eksempelvis «kjøp av dagligvarer» og «andre og uspesifiserte innkjøp». Vi utfører derfor alternative beregninger der dette er inkludert.

Stiglitzkommisjonen tar utgangspunkt i et lignende kriterium om erstatningsarbeid og skiller mellom tre hovedkategorier: lønnet arbeid, ulønnet arbeid og fritid. De anbefaler derimot også å inkludere tid brukt til reising i den kategorien reisingen foretas i forbindelse med. Følgelig plasseres bringing av barn til barnehagen i kategorien ulønnet husholdsarbeid.

I våre beregninger har vi sett bort fra reisetid. Hovedgrunnen til dette er at kildegrunnlaget er begrenset til tidsbruksundersøkelsen hvor det ikke skilles mellom typer reise. Blant annet kan man ikke skille mellom tid brukt til å reise til jobb eller egne fritidsaktiviteter fra reisetid knyttet til for eksempel innkjøp av matvarer. Bare det siste er en husholdsaktivitet som kan kjøpes eller utføres av andre og som derfor skulle vært med i beregningene av ulønnet husholdsarbeid.

Hva bruker vi tiden på?

Tidsbruksundersøkelsen viser tidsbruken på de ulike aktivitetene som skjer en gjennomsnittsdag. For å kunne beregne totaltall for året for hele befolkningen har vi multiplisert daglig tidsbruk per person med antall dager i året og antall personer i aldersgruppen 16-74 år. Analysen begrenses til å omfatte personer under 75 år, til tross for at det trolig legges ned betydelig med husholdsarbeid av personer over 74 år. Et gjennomsnitt for aldersgruppen 67-79 år for de samme husholdskategoriene som vi benytter i beregningene, indikerer langt flere nedlagte minutter per dag blant personer i denne aldersgruppen enn i aldersgruppen 16-74 år ( Vaage 2012 ).

Både i 2000 og 2010 er det husarbeid som utgjør den klart største andelen av ulønnet arbeid, uavhengig av kjønn (se figur 1). Her inngår aktiviteter som matlaging og rengjøring av bolig. I 2010 utfører kvinner fortsatt en større del av husarbeidet enn menn, for eksempel vasking og stryking av tøy samt rengjøring og rydding av bolig. Menn bidrar derimot i større grad enn tidligere. Tallene påvirkes både av endringer i tidsbruk og vekst i befolkningen i den aktuelle aldersgruppen.

Kjønnsfordelingen er derimot ikke ensidig. Det rapporteres om mer tidsbruk innenfor omsorgsarbeid i 2010 enn i 2000 for menn, etter en svak nedgang i tidsbruken fra 1990 til 2000. Pass og stell av barn samt hjelp til andre husholdninger er her de dominerende aktivitetene. Innenfor vedlikeholdsarbeid legges det i 2010 ned flere timer både av menn og kvinner enn i 2000. Størst økning ser man hos menn, og det er aktivitetene byggearbeid, vedlikehold samt oppussing av bolig som sluker mest tid.

Beregningsmetode - «hvis noen andre hadde gjort det i stedet»

I de norske beregningene har vi som hovedmetode valgt å beregne verdien for husholdsarbeidet ut fra hva det ville kostet om noen i det formelle arbeidsmarkedet gjorde jobben. Dette er i samsvar med beregningene i Stiglitzkommisjonen og i publikasjonen «Society at a Glance» (OECD 2011), og betyr at verdien beregnes som de samlede lønnskostnadene til en potensiell arbeidsgiver eller tilbyder av tjenestene.

Vi har også valgt å gjøre beregningene som om det er spesialister som utfører arbeidet, kalt spesialistmetoden. Én times vasking og stryking av tøy blir da verdsatt til verdien av hva en arbeidsgiver har av gjennomsnittlige lønnskostnader (per time) for arbeidstakere ved et vaskeri. Metoden kan kritiseres for at den overestimerer verdien av ulønnet husholdsarbeid, ettersom en spesialist sannsynligvis er mer effektiv enn en ikke-spesialist.

Vi kunne også valgt å bruke lønnskostnadene knyttet til en yrkesgruppe som kan utføre flere av oppgavene, som for eksempel en kommunalt ansatt husmorvikar/hjemmehjelp (generalistmetoden). Koren (2006) argumenterer for at denne metoden er mest robust mot teknologiendringer ved arbeidsplassen, i motsetning til spesialistmetoden. Valg av yrke til å utføre alle oppgavene vil derimot påvirke resultatet. En au pair/praktikant kan eksempelvis utføre flere av arbeidsoppgavene, men får en adskillig lavere timebetaling enn en kommunalt ansatt hjemmehjelp.

En alternativ metode, som vil være mer i tråd med økonomisk teori, er å sette verdien av en time husholdsarbeid til vedkommendes timelønn etter skatt. Dette ville trolig gitt vesentlig lavere anslag enn spesialistmetoden.

Lønnsstatistikken til SSB og KS (kommunesektorens organisasjon) er i hovedsak kilde til prissetting. For hver enkelt arbeidsoppgave beregnes en gjennomsnittlig timepris. Vi tar utgangspunkt i en gjennomsnittlig månedslønn som deles på antall timer per måned. I tillegg gjøres et påslag for arbeidsgiveravgift og andre arbeidsgiverkostnader. Dette gir en gjennomsnittlig timelønnskostnad som kan benyttes til å verdsette hver enkelt aktivitet. Valget av lønnssats betyr mye for beregningsresultatene.

646 milliarder kroner i 2010

Det totale verdien av ulønnet husholdsarbeid i 2010 er beregnet til 646 milliarder kroner (se tabell 1). Over halvparten av verdien knyttes til kategorien «husarbeid» (se figur 2). Regnet på denne måten betyr det verdien av ulønnet husholdsarbeid tilsvarte 26 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2010. Dersom man sammenligner med BNP utenom petroleumsvirksomheten og utenriks sjøfart, det vil si BNP for Fastlands-Norge, utgjør ulønnet husholdsarbeid 33 prosent av den målte verdiskapingen. Verdien av arbeidet som ble lagt ned i ulønnet husholdsarbeid, var om lag 60 høyere enn bruttoproduktet i offentlig forvaltning, og på nivå med summen av petroleumsvirksomhet og bygge- og anleggsvirksomhet.

Dersom man legger til innkjøp av dagligvarer og andre og uspesifiserte innkjøp (beregnet ved hjelp av timepris for et foretak som leverer matvarer på døra), øker bruttoproduktet med nærmere 46 milliarder, og kvinner bidrar med over 55 prosent.

Har det endret seg over tid?

For å sammenligne verdien av ulønnet arbeid over tid benyttes nok en gang spesialistmetoden. Som tidligere nevnt har kvinnenes andel av all verdiskaping innenfor ulønnet husarbeid gått noe ned fra 2000 til 2010, mens menn har økt sin andel av fordelingen innenfor husarbeid med nærmere 10 prosentpoeng, fra i underkant av 27 prosent i 2000 til nærmere 36 prosent i 2010 (se figur 3).

Også innenfor omsorgsarbeid er det et gradvis skifte, og menn bidrar mer. For vedlikeholdsarbeid er arbeidsfordelingen mer eller mindre uendret. Menn står for nesten 70 prosent av verdiskapingen på dette området.

Sammenligner man ulønnet husholdsarbeid med utviklingen i BNP, ser man at forholdstallet falt gradvis fram mot 2000. I siste tiårsperiode økte andelen igjen, og den var 2 prosentpoeng høyere i 2010 enn i 2000 (se figur 4).

Hvordan skiller Norge seg fra andre land?

Den siste tilgjengelige sammenligningen av tidsbruk blant OECD-land tar utgangspunkt i Norges tidsbruksundersøkelse fra 2000 (OECD 2011). Norske kvinner (15-64 år) utførte i gjennomsnitt færre antall timer med ulønnet husholdsarbeid dette året sammenlignet med de øvrige OECD-landene. Samtidig utførte norske menn mindre ulønnet husholdsarbeid enn danske og svenske menn. En norsk husholdning utførte med andre ord i gjennomsnitt mindre ulønnet husholdsarbeid enn de svenske og danske husholdningene i 2000-2001.

OECD (2011) understreker at det er en klar negativ sammenheng mellom kvinners yrkesdeltakelse og andelen av husholdsarbeid som utføres av kvinner. I Italia og Spania, som har relativt lav kvinnelig yrkesdeltakelse, utfører kvinnene en betydelig høyere andel av det ulønnede husholdsarbeidet. Dette samsvarer med norske forhold, hvor kvinners yrkesdeltakelse er betydelig høyere og menn bidrar i større grad.

Sammenligner man verdien av ulønnet husholdsarbeid som andel av BNP i Norge med andre OECD-land, ligger Norges andel i det nedre sjiktet. OECD (2011) har brukt gjennomsnittlig timelønn for en barnehageassistent (childcare worker) justert for skatt og sosiale kostnader for Norge, mens for de fleste andre OECD-land har man brukt en gjennomsnittlig timelønn for uregistrerte aktiviteter.

OECD har beregnet, på bakgrunn av den norske Tidsbruksundersøkelsen 2000, at ulønnet husholdsarbeid utgjorde omtrent 21 prosent av BNP i 2000. Dette resultatet samsvarer med SSBs beregninger for samme år, da verdien av ulønnet husholdsarbeid ble anslått til å utgjøre 24 prosent av BNP.

Det er viktig å være klar over at SSBs beregninger for 2000 tok utgangspunkt i spesialistmetoden, mens OECD har beregnet verdiskapingen med utgangspunkt i generalistmetoden. Til sammenligning utgjorde ulønnet husholdsarbeid i underkant av 30 prosent i Sverige, og rundt 38 prosent i Danmark i 2001.

Stiglitzkommisjonen har også beregnet ulønnet husholdsarbeid som andel av BNP for en rekke land, men da som et gjennomsnitt for perioden 1995-2006. Husholdningenes ulønnede husholdsarbeid ble anslått til å utgjøre rundt 35 prosent i Frankrike, 32 prosent i Finland og 30 prosent i USA. Den relativt lavere andelen som vi har beregnet for Norge, er påvirket både av at Norge har et høyt BNP per innbygger og høy yrkesdeltaking for kvinner.

Referanser

Bjerkholt, Olav og Tor Skoglund (2012): Anders Nicolai Kiær - en pioner i nasjonalinntektsberegninger , Sosiale og økonomiske studier 114, Statistisk sentralbyrå.

Brathaug, Ann Lisbet (1990): «Verdiskaping i husholdningene», Økonomiske analyser 3, 1990 , Statistisk sentralbyrå.

Dahle, Anne Berit (1993): «Verdien av ulønnet arbeid i husholdningene», i Sosialt utsyn 1993 , Statistiske analyser nr.1, Statistisk sentralbyrå.

Halvorsen, Tore, Liv Hobbelstad Simpson og Tor Skoglund (2011): Nasjonalregnskapets historie i Norge, Fra fri forskning til lovregulert statistikk , Sosiale og økonomiske studier 112, Statistisk sentralbyrå.

Handelsdepartementet (1949): Nasjonalbudsjettet 1949 , St. meld. nr. 1. (1949).

Koren, Charlotte (2006): «Husholdsarbeid», RØST: Kvinner og Cash nr. 1 , Radikalt økonominettverk.

OECD (2011): Society at a Glance 2011 - OECD Social Indicators , Nedlastet 19.6.2012. (www.oecd.org/els/social/indicators/SAG)

Reiakvam, Janne og Tor Skoglund (2009): «Nasjonalregnskap og ulønnet arbeid i husholdningene - Ulønnet arbeid skaper store verdier», Samfunnsspeilet 2, 2009 , Statistisk sentralbyrå.

Stiglitz, Joseph, Amartya Sen og Jean-Paul Fitoussi (2009): Report by the Commission on the Measurement of Economic Performance and Social Progress , Nedlastet 7.6.2012.

Vaage, Odd Frank (2012): Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 , Statistiske analyser 125, Statistisk sentralbyrå.

Tabeller:

• Tabell 1 Anslag på verdien av ulønnet husholdsarbeid. 2010. Milliarder kroner og prosent