Fylkesfordelt satellittregnskap for turisme

Oslo og Akershus de største reiselivsfylkene

Publisert:

Turister bruker over 110 milliarder kroner i Norge. Nærmere 3 av 10 kroner legges igjen i Oslo og Akershus.

Ifølge fylkesfordelt satellittregnskap for turisme for 2007 varier omfanget og betydningen av turistkonsumet samt produksjonen, sysselsettingen og verdiskapingen i reiselivsnæringene fra fylke til fylke. Akershus og Oslo har totalt sett mest turisme, mens i Finnmark, som er blant fylkene med lavest turistproduksjon og -forbruk, har turismen mye å si sammenliknet med annen næringsvirksomhet i fylket. Østfold er fylket der turismen bidrar minst til verdiskapingen.

En turist er en person som reiser til eller oppholder seg på et sted som ligger utenfor det området personen normalt ferdes i. Reisen skal ikke være av rutinemessig karakter, og oppholdet må ikke vare over et år. Reisene kan være private reiser og forretningsreiser.

Turistkonsum i Norge er her definert som norske og utenlandske turisters samlede turistrelaterte utgifter i Fastlands-Norge. Det inkluderer varer og tjenester som kjøpes av turister, enten de reiser med formål ferie- og fritidsreiser eller på oppdrag for arbeidsgiver med formål forretningsreiser, kurs, konferanser eller lignende.

Figur 1. Turistkonsum, etter fylke. 2007. Millioner kroner

Norske turister legger igjen mest penger

I samtlige fylker var det de norske turistene, inklusive forretningsreisende, som konsumerte mest i 2007. 3 av 4 kroner ble brukt av nordmennene på reise. Deres ferie- og fritidsreiser bidro med tre firedeler av dette igjen, og utgjorde dermed over halvparten av det totale turistkonsumet

Norske forretningsreisende la igjen mest penger i Rogaland, Oslo og Akershus. De forretningsreisendes andel av fylkenes samlede turistkonsum var over 25 prosent i alle disse fylkene. I Rogaland la forretningsreisende også igjen mer penger enn de utenlandske turistene.

Aust-Agder og Oppland mottok klart mest fra husholdningene, med andeler på over 90 prosent av de norske turistenes turistkonsum.

Utenlandske turister har størst andel av turistkonsumet i Sogn og Fjordane

De utenlandske turistenes betydning i forhold til de norske varierte fra om lag 10 til 40 prosent mellom fylkene. Sogn og Fjordane var det fylket der utenlandske turister relativt sett hadde det største konsumet, mens Nord-Trøndelag var det fylket der utlendingene hadde minst andel av samlet turistkonsum.

Hva bruker turistene penger på?

Turistkonsumet fordeles på tre grupper av varer og tjenester. Konsumet av overnattings- og serveringstjenester er den minste posten og er beregnet til 27 milliarder kroner i 2007. Dette fordelte seg temmelig likt på norske husholdninger, norske næringer og utenlandske turister. Fordelingen etter fylke varierte derimot kraftig.

Figur 2. Nordmenns andel av turistkonsumet, etter produkt og fylke. 2007. Prosent

Forbruket av andre varer og tjenester er beregnet til vel 33 milliarder kroner. Andre varer og tjenester inkluderer dagligvarer, klær, suvenirer, boligtjenester i forbindelse med egen og leid feriebolig, med videre.

På landsbasis sto norske ferieturister for to tredeler av konsumet av andre varer og tjenester. Oslo var fylket der nordmennene sto for den laveste andelen, med kun 30 prosent. Høyest var andelen i Vestfold hvor nordmennene sto for 85 prosent av turistkonsumet av andre varer og tjenester.

Den helt klart største utgiftsposten for turister i Norge er transport. Nesten halvparten av turistkonsumet ble brukt på varene og tjenestene i denne produktgruppen. Transportutgifter omfatter utgifter til passasjertransport, reisebyrågebyr, bompenger, drivstoff og lignende.

Konsumet av transporttjenester var klart størst i Oslo og Akershus. Inkludert i denne posten er også transport til og fra utlandet, og nærmere halvparten av norske turisters transportutgifter i Norge gikk med til dette.

Figur 3. Produksjon i reiselivsnæringene av all produksjon. 2007. Prosent

Hvor store er reiselivsnæringene?

Produksjonen i reiselivsnæringene utgjorde 5,1 prosent av all produksjon i Fastlands-Norge i 2007. Akershus er igjen et fylke som skiller seg ut med en andel på 7,9 prosent, mens Rogaland og Hordaland havnet under landsgjennomsnittet. Alle de nordligste fylkene hadde høye andeler på over 6 prosent. Reiselivsnæringene har med andre ord stor betydning for produksjonen i disse fylkene. Reiselivsnæringene hadde relativt sett minst å si i Østfold.

En annen måte å måle størrelsen på en næring er å se på antall sysselsatte. En sysselsatt er en person som er i et arbeidsforhold enten som lønnstaker eller som selvstendig næringsdrivende i innenlandsk produksjonsaktivitet uavhengig av stillingsprosenten.

I 2007 var det totalt 165 000 sysselsatte personer i reiselivsnæringene. 35 000 av disse arbeidet i Oslo, og Oslo er også fylket med nest høyest andel av sysselsatte personer i reiselivsnæringene, med 7,4 prosent av alle sysselsatte. Høyest var andelen i Nordland hvor 9 000 personer var sysselsatt i reiselivsnæringene i 2007, 8,3 prosent av alle sysselsatte i fylket.

For tre fylker, Akershus, Nord-Trøndelag og Troms, var andelen sysselsatte lavere enn andelen av produksjonen. For alle de andre fylkene var andelen sysselsatte høyere. Den største forskjellen var i Vest-Agder hvor andelen av produksjonen var 3,3 prosent, mens andelen av sysselsatte personer var 6,1 prosent.

Turisme er et etterspørselsbasert begrep som ofte best belyses av fordeling av konsumtall. Det skyldes at turistkonsumet består av en rekke varer og tjenester som både er importerte eller produsert og/eller videresolgt i Norge. De importerte varene og tjenestene er ikke med i en fordeling av produksjonen.

Videre konsumerer turistene varer og tjenester fra en rekke næringer, men i varierende grad. I de fleste tilfeller er det flere enn turistene som benytter seg av disse varene og tjenestene.

Noen næringer er mer relevante enn andre i denne sammenhengen, og man kan derfor velge å benytte produksjonstall for disse i en analyse av turismen. Disse næringene defineres som reiselivsnæringer. Især gjelder dette næringer som produserer tjenester som produseres, leveres og konsumeres på samme sted til samme tid. Eksempler på dette er hotell, restauranter og passasjertransport.

Statistisk sentralbyrå har på oppdrag for Forskningsrådet utarbeidet et fylkesfordelt satellittregnskap for turisme som dekker både tilgangs- og anvendelsessiden. Dette arbeidet er del av et større prosjekt, TOURIMPACT, hvor Statistisk sentralbyrå samarbeider med Transportøkonomisk institutt, som er konsortieleder, Center for regional og turismeforskning i Danmark.

Bakgrunnen for prosjektet er et ofte uttalt behov for mer informasjon om norsk reiseliv. I sammenheng med regjeringens reiselivsstrategi ble flere prosjekter igangsatt i 2007 for å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for reiselivspolitikken. TOURIMPACT er et av disse prosjektene. Forskningsrådet forvalter midlene på vegne av Nærings- og handelsdepartementet.

Det er andre gangen et komplett fylkesfordelt satellittregnskap for turisme utarbeides. Første gangen var for referanseåret 1997.

Resultatene vil i løpet av høsten bli publisert i Statistisk sentralbyrås rapportserie samt omtalt i Statistiske Analyser.

Det nasjonale satellittregnskapet for turisme publiseres. I den publiseringen finnes også tall for fylkesfordelt produksjon, bruttoprodukt og sysselsetting i reiselivsnæringene for noen av årgangene, jamfør tabell 6-8 her. Fylkesfordelt turistkonsum er derimot kun publisert en gang tidligere.

Turistkonsumet for landet totalt er imidlertid ikke summen av det fylkesfordelte konsumet slik det kommer fram i disse publiseringene. Det skyldes hovedsakelig at turoperatørtjenester i disse beregningene er nettoført og at norske husholdningers konsum av dagligvarer og andre varer og tjenester mens de er på tur, er inkludert. I det nasjonale satellittregnskapet anses det at slike dagligvarer er noe husholdningene ville ha brukt uavhengig om de var på reise eller ei, og dermed tas de ikke med som turistkonsum.

 

Tabeller:

Kontakt