Samferdsel og naturpåvirkninger

Når vegtettheten øker, vil dyrs leveområder bli gradvis mer oppdelt. Fragmentering av arealer på grunn av utvidelser i transportnettverket og økende mengde trafikk utgjør en trussel mot biologisk mangfold som følge av direkte forstyrrelser, at arters leveområder blir fragmenterte og isolerte, og fordi transportnettverkene utgjør barrierer for spredning av dyr og planter (Evju et al. 2014).

Trafikkmengde og barrierevirkning

Veger kan danne barrierer for mange dyrearter. I hvilken grad en veg er en barriere for dyrelivet avhenger både av bredden på vegen, trafikktettheten og hvilke dyrearter som er berørt. For de fleste av de større pattedyrene vil veger kun utgjøre en barriere dersom det er brukt viltgjerder, støyskjerm eller midtrekkverk, eller hvis trafikkmengden er stor.

Veger med en årsdøgntrafikk (ÅDT) under 1 000 vil kunne krysses av de fleste ville arter i naturen. Dette er situasjonen for 80 prosent av det offentlige vegnettet i Norge.

For spesielt sårbare arter kan veger fungere som barrierer når trafikkbelastningen overstiger 1 000 kjøretøy i døgnet. Litt over 20 000 kilometer, eller om lag 20 prosent av det offentlige vegnettet i Norge, har en slik trafikkmengde. Ettersom ÅDT blir høyere virker vegene som barrierer for flere dyrearter, og dødeligheten blant dyr som prøver å krysse vegen er stor.

Veger med trafikktetthet på mer enn 10 000 kjøretøy per døgn blir oppfattet som en ugjennomtrengelig barriere for de fleste dyrearter. Omtrent 2 000 kilometer veg, eller 2 prosent av det offentlige norske vegnettet, har så stor trafikk. Det meste av dette er hovedveger på sør- og østlandet, samt hovedveger i og ved de største byene.

Tabell 1. Forholdet mellom barrierevirkning og trafikkmengde på veg. Lengde offentlig veg etter trafikkmengde (ÅDT). 2017

Til tabellen

Påkjørsler av dyr

I overkant av 4 300 rådyr ble drept av motorkjøretøy eller tog i løpet av jaktåret 2015/16. Det innebærer en økning på om lag 370 dyr fra året før. For hjort og elg var det derimot en nedgang på henholdsvis 140 og 80 trafikkdrepte dyr.

I sesongen 2016/2017 ble ingen bjørn, ulv eller jerv drept i trafikken. 5 gauper ble drept i bilpåkjørsler og 2 i togpåkjørsler.

Tabell 2. Store rovdyr. Registrert avgang etter påkjørsler av bil og tog. 1987/88-2016/17

Til tabellen

Oppdaterte tall for avgang av store rovdyr presenteres årlig av Statistisk sentralbyrå.

Fragmentering av habitater og økosystemer

Når nye veger anlegges gjennom naturområder, kan gjenværende fragmenter av brukbare leveområder bli så små og isolerte at lokale populasjoner av enkelte arter forsvinner. Den kritiske terskelen for vegtetthet og habitatstørrelse er artsspesifikk, og vil også avhenge av landskapet og infrastrukturens karakteristika.

Ifølge undersøkelser som er gjort med hensyn til arealstørrelser og artsrikdom (NIBR 1994) stiger antall arter trær raskt inntil 15 dekar, deretter flater kurven ut. For fugler skjer tilsvarende utflating ved 400 dekar. Generelt er det betydelig flere arter på et areal som er litt større enn 3 kvadratkilometer enn et som er litt mindre.

På bakgrunn av dette har vi undersøkt størrelsesfordeling av gjenværende, ufragmenterte områder i de ulike fylkene.

Alle fylker har ufragmenterte områder som er større enn 3 kvadratkilometer i utstrekning. Hedmark er det fylket som har flest slike områder (714), fulgt av Oppland (487), og Nordland (316). Oslo har færrest større områder, bare 20 av Oslos landfragmenter er over 3 kvadratkilometer. Også Finnmark har få områder i denne størrelsesgruppen (128), til gjengjeld er enkelte av områdene i Finnmark svært store. Flere er langt over 1 000 kvadratkilometer, eller på størrelse med sørnorske fylker.

Skogsveger

Per 1.januar 2017 var det registrert 49 361 kilometer med skogsbilveger. 412 kilometer med ombygde helårsbilveger og sommerbilveger ble ferdigstilt i 2016.

Motorferdsel i utmark

Rapporteringen i KOSTRA for 2016 viser at kommunene innvilget 15 700 nye dispensasjoner av 16 600 søknader, tilsvarende 95 prosent av søknadene. Dette kommer i tillegg til 11 600 dispensasjoner fra tidligere år som fortsatt var gyldige.

https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/miljo_kostra/aar

Kulturminner

Statlige sektorer har ansvar for å forvalte egne kulturminner og kulturmiljøer på en måte som ivaretar de kulturhistoriske kvalitetene. I løpet av perioden 2012 til 2015 har totalt 300 kulturminner gått tapt eller fått redusert kvalitet på grunn av nyanlegg innen vegprosjekter.

Tabell 3. Kulturminner som går tapt eller får redusert kvalitet på grunn av vegutbygging

Til tabellen