230673_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/arealstat/aar
230673
2 prosent av landarealet er bebygd
statistikk
2015-09-11T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Svalbard
no
arealstat, Arealbruk og arealressurser, arealNatur og miljø, Areal, Natur og miljø, Svalbard
false
Arealstatistikk som viser hvordan Norges landareal er fordelt mellom bebygde og ubebygde områder.

Arealbruk og arealressurser1. januar 2015

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

2 prosent av landarealet er bebygd

Omtrent 5 450 kvadratkilometer, eller nesten 2 prosent, av Norges landareal er bebygd. Hedmark har mest bebygd areal, mens Oslo har størst andel bebygd areal. Av det bebygde arealet er det veg som utgjør mest.

Bebygd arealbruk i Norge. Kvadratkilometer
2015
Bebygde områder i alt5 446
Boligbebyggelse1 260
Fritidsbebyggelse436
Næring, offentlig og privat tjenesteyting436
Transport, telekommunikasjon og teknisk infrastruktur2 265
Bebygd område for landbruk og fiske541
Andre bebygde områder507

En beregning av arealbruk og arealressurser, basert på de nyeste datasett som er tilgjengelige, viser at det er vegareal som dominerer med 39 prosent av det bebygde arealet. Det er rundt 2 100 kvadratkilometer vegareal i Norge, og dette tilsvarer nesten arealet til Vestfold fylke. Boligbebyggelse utgjør 23 prosent av det bebygde arealet, mens fritidsbebyggelse dekker 8 prosent.

Høyest andel bebygd areal i Oslo

Hedmark er det fylket som har mest bebygd areal, mens Oslo har minst. Mye vegareal og landbruksbebyggelse gjør at Hedmark topper lista. Av det totale arealet i fylket har imidlertid Oslo høyest andel bebygd areal. Akershus og Hordaland har klart mest boligareal med henholdsvis 135 og 116 kvadratkilometer. Sogn og Fjordane og Finnmark har minst boligareal, med henholdsvis 29 og 24 kvadratkilometer. Oppland har mest fritidsbebyggelse med om lag 52 kvadratkilometer, etterfulgt av Buskerud som har 47.

Skog, fjell og vidde dominerer

I de ubebygde områdene er det åpen fastmark og skog som dominerer. Åpen fastmark utgjorde 38 prosent, eller 122 000 kvadratkilometer, av det totale landarealet. Skog utgjør 37 prosent, eller 121 000 kvadratkilometer. Jordbruk legger beslag på i overkant av 3 prosent, eller 11 000 kvadratkilometer.

Fysisk nedbygd areal øker

Arealet som er fysisk dekket av bygninger er 527 kvadratkilometer. Arealet har økt med 37 kvadratkilometer siden 2011, det vil si en økning på litt over 9 kvadratkilometer i året.

Areal som er dekket av vegbane (ikke medregnet vegskulder, grøfter og utfyllinger) utgjør cirka 1 160 kvadratkilometer. For veger er tidligere årganger ikke direkte sammenlignbare fordi kartgrunnlagene har gjennomgått oppdateringer siden 2011.

Endringer i datagrunnlag påvirker sammenlignbarheten.Åpne og lesLukk

Tallene for arealbruk og arealressurser er basert på sammensetning av en rekke digitale kartgrunnlag. Noen av disse kartgrunnlagene har vært under oppbygging i den perioden statistikken har blitt produsert, det er da vanskelig å vite om objekter som endres eller kommer inn i en ny årgang virkelig er nye, eller om de bare er nyregistrerte. Tallene som gis ut her kan derfor ikke brukes til å sammenligne årganger. Det vil bli gitt ut en egen analyse som tar for seg endringer over tid, sannsynligvis i 2016.