54201_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/offregn/aar
54201
Gode resultater for offentlig eide foretak
statistikk
2011-03-14T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
offregn, Offentlige foretak, regnskap, statlige foretak, kommunale foretak, statens forretningsdrift, resultatregnskap, balanseregnskap, næringsfordelt regnskapStatlige finanser, Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Offentlige foretak, regnskap, 2004-2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Gode resultater for offentlig eide foretak

Offentlig eide ikke-finansielle foretak leverte gode resultater for 2009, spesielt i næringene bergverksdrift og utvinning. Også foretak innenfor elektrisitets-, gass-, damp-, og varmtvannsforsyning viste gode tall.

Resultat før skatt. Offentlig eide ikke-finansielle foretak. 2004-2009. Millioner kroner

Offentlig eide ikke-finansielle foretak hadde i 2009 et resultat før skatt på vel 357 milliarder kroner. Det tilsvarer 34 prosent av driftsinntektene. Tilsvarende tall for 2008 var henholdsvis 469 milliarder kroner og 36,6 prosent.

Bergverksdrift og utvinning bak mye av overskuddet

Det høye overskuddet kan i stor grad tilskrives bergverksdrift og utvinning. Disse næringene bidro til sammen med et resultat før skatt på hele 283 milliarder kroner eller i overkant av 79 prosent av totalen. Næringsområdene domineres av SDØE og Statoil ASA.

2009 var et godt år for elektrisitets-, gass-, damp-, og varmtvannsforsyningssektoren, med et resultat før skatt på vel 49,3 milliarder kroner og et overskudd på 33,9 milliarder kroner.

Næringene innenfor transport, lagring, informasjon og kommunikasjon oppnådde et resultat før skatt på over 21 milliarder kroner i 2009. De hadde et overskudd på litt under 16 milliarder kroner. Viktige foretak i denne næringsgruppen er Telenor ASA, Posten Norge AS og Norges Statsbaner AS.

Mest overskudd fra statlige foretak

Statlig eide foretak og statens forretningsdrift sto for omtrent 92,5 prosent av det samlede resultatet før skatt, eller om lag 330 milliarder kroner. SDØE bidro alene med litt i overkant av 100 milliarder kroner1. Andre viktige bidragsytere var Statoil ASA, Statkraft SF og Telenor ASA.

For de kommunalt eide foretakene var elektrisitets-, gass-, damp-, og varmtvannsforsyning den klart viktigste næringen og bidro med hoveddelen av overskuddet. Overskuddet for de kommunalt eide foretakene var i underkant av 18 milliarder kroner.

Resultat før skattekostnad, sektorfordelt. 2009. Prosent

Økning av eiendelene

De offentlige eide ikke-finansielle foretakenes samlede eiendeler ble verdsatt til 2 494 milliarder kroner ved utgangen av 2009. Dette var en økning på om lag 103 milliarder fra året før. Verdien av foretakenes langsiktige eiendeler økte med omtrent 7,1 prosent, mens verdien av foretakenes kortsiktige eiendeler knyttet til omsetning av varer og tjenester ble redusert med 5,9 prosent.

Kapitalen er konsentrert i et fåtall av foretakene. Vel femti foretak står samlet for om lag 75 prosent av de samlede eiendelene. Hvert av disse foretakene har mer enn 6 milliarder kroner i eiendeler. Tolv av disse kapitalintensive foretakene er kommunalt eide hvorav elleve tilhører sektoren for elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning, og ett befinner seg innenfor eiendomsdrift.

Stadig lav likviditet

Offentlig eide ikke-finansielle foretak har hatt en relativt stabil finansieringsstruktur i perioden 2004-2009. Egenkapitalandelen har ligget på rundt 41 prosent i perioden frem til 2008, mens den har gått opp til omtrent 44 prosent i 2009.

Finansieringsgraden har holdt seg stabil omkring en i perioden 2004-2009. Dette betyr at anleggsmidlene i all hovedsak har vært finansiert med langsiktig kapital, altså med egenkapital og langsiktig gjeld.

Regnskapene viser at likviditetsgraden gikk fra 0,76 i 2008 til 0,89 i 2009. Det vil si at omløpsmidler var lavere enn kortsiktig gjeld, noe som kan indikere dårligere likviditet. Dette tallet alene trenger imidlertid ikke gi noe riktig bilde av foretakenes likvide situasjon. En må derfor tolke disse tallene med forsiktighet.

Statens forretningsdrift (foretak som er en del av staten som juridisk person) er her holdt utenfor, fordi egenkapitalen i disse foretakene ikke kan sammenlignes med andre offentlig eide foretak.

Redusert sysselsetting

Om lag 137 000 personer var sysselsatt i offentlig eide ikke-finansielle foretak ved utgangen av 2009. Det er en reduksjon på omkring 620 ansatte fra året før.

De statlige eide foretakene hadde flest sysselsatte med om lag 80 000 ansatte ved utgangen av 2009. Dette var likevel en nedgang fra 2008. Statoil ASA og Posten Norge har desidert flest ansatte.

Statens forretningsdrift hadde en liten økning fra foregående år, og hadde om lag 1 770 sysselsatte i 2009.

Sysselsettingen i kommunalt eide foretak har vært stigende, og var på om lag 56 000 i 2009.

Sysselsetting i offentlig eide ikke-finansielle foretak, sektorfordelt. 2009. Prosent

Offentlige eierskap

Staten og kommunene er store eiere i norsk næringsliv. Det offentlige eierskapet er mangfoldig og har stor betydning for norsk økonomi og sysselsetting. Eierskapet varierer fra eierposter i store børsnoterte selskaper til små heleide sektorpolitiske selskaper. De offentlige selskapenes virksomhetsområder har stor spennvidde og opererer blant annet innenfor bergverk og utvinning, kraftforsyning, transport, eiendomsdrift og attføringsforetak. Økonomisk dominerer bergverksdrift og utvinning, med SDØE og Statoil som de største aktørene. Når det gjelder sysselsetting er transport og lagring størst. I denne gruppen finnes blant annet Posten Norge AS og Norges Statsbaner AS.

Utviklingstrekk

Til sammen var det vel 3 400 offentlig eide ikke-finansielle foretak ved utgangen av 2009. I tillegg var det om lag 100 foretak som Statistisk sentralbyrå ikke har regnskapstall for. Disse er i hovedsak små foretak. Antall foretak har økt kraftig i perioden fra 2004. Økningen skyldes reelle endringer som følge av at store foretak omorganiserer sin konsernstruktur, og at de kjøper og selger selskaper. Deler av økningen skyldes også forbedrede innsamlingsrutiner i Statistisk sentralbyrå. Antallet foretak vil avvike noe fra strukturstatistikken på grunn av foretak som i etterkant er omkodet til forvaltning. Disse endringene vil få virkning i regnskapsstatistikken ved publisering for 2010.

Om statistikken

Statistikken omfatter alle markedsrettede, ikke-finansielle selskaper der staten eller kommunene/fylkeskommunene direkte eller indirekte eier mer enn 50 prosent av aksjekapitalen, inkludert alle særlovsselskapene og forvaltningsbedriftene.

Selskapsformer

Staten og kommunene er i hovedsak involvert i følgende typer selskaper:

- aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, herunder også statsaksjeselskaper

- kommunal og statlig forretningsdrift (forvaltningsbedriftene)

- særlovsselskaper som statsforetak, kommunale og fylkeskommunale foretak og interkommunale selskaper med videre.

1  Regnskapsinformasjonen er hentet fra Petoro AS’ årsberetning over SDØEs virksomhet for 2009.

Tabeller: