11067_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/offregn/arkiv
11067
Tjener på høye energipriser
statistikk
2006-08-18T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
offregn, Offentlige foretak, regnskap, statlige foretak, kommunale foretak, statens forretningsdrift, resultatregnskap, balanseregnskap, næringsfordelt regnskapStatlige finanser, Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Offentlige foretak, regnskap1999-2004

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Tjener på høye energipriser

Staten og kommunene har betydelige eierinteresser i norsk næringsliv, også blant de største selskapene på Oslo Børs. Offentlig eide foretak kan i helhet vise til gode regnskapstall for 2004. Det er i første rekke statlige foretak innen næringen olje, gass og bergverk, som trekker opp med svært store overskudd. I tillegg leverte flere foretak innen kraft- og vannforsyning, transport og telekommunikasjon gode tall for 2004.

Til sammen var det nesten 2 300 offentlig eide selskaper ved utgangen av 2004. Dette er om lag 300 flere foretak enn i 2003. Økningen skyldes hovedsakelig forbedrede innsamlingsrutiner i Statistisk sentralbyrå, men også reelle endringer som følge av omorganiseringer i offentlig sektor. Dette gjør at totaltall for enkeltårgang ikke er direkte sammenlignbare.

Det offentlige eierskapet omfatter en uensartet gruppe selskaper, både når det gjelder virksomhetsområde, betydning for norsk økonomi og sysselsetting. Virksomhetene omfatter for eksempel olje- og gassutvinning, kraftforsyning, transport, eiendomsdrift og attføringsforetak. Økonomisk dominerer olje- og gassutvinning, med bl.a. SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten) og Statoil. Når det gjelder sysselsetting er transport og telekommunikasjoner klart størst med over 68 000 sysselsatte. I denne gruppen finner vi blant annet Posten, Telenor og NSB.

Positiv resultatutvikling for offentlig eide foretak

Offentlig eide foretak hadde et resultat før skatt på i overkant av 199 milliarder kroner for 2004. Dette tilsvarer en resultatgrad på 29,7 prosent. Tilsvarende tall for 2003 var henholdsvis 146 milliarder kroner og 25,9 prosent. Hovedinntrykket står seg, i og med at det i hovedsak er små foretak som er kommet til ved forbedringen av innsamlingsrutinene.

Statlig eide foretak og statens forretningsdrift sto for omtrent 93 prosent av det samlede resultatet før skatt, eller om lag 186 milliarder kroner. Utvinning av råolje og naturgass utgjorde alene hele 151 milliarder kroner eller 75,8 prosent av totalen. Utvinning av råolje og naturgass hadde et årsresultat i 2004 på 105 milliarder kroner, en økning på 19,8 milliarer kroner i forhold til 2003, og overskuddet utgjør 73,4 prosent av offentlig eide foretaks overskudd for 2004.

Det høye overskuddet kan i stor grad tilskrives SDØE og Statoil. SDØE bidro i 2004 alene med et overskudd som var om lag 20,9 prosent bedre enn året før. Samlet salgsvolum i 2004 var tilsvarende som i 2003, slik at årsaken til økt overskudd finnes i høyere priser på olje- og gass.( 1 ) Gjennomsnittlig pris for nordsjøolje (Brent blend) i 2004 var 38,3 USD per fat, og dette er en økning på 9,4 USD i forhold til året før. I tillegg svekket dollaren seg i forhold til norske kroner med om lag 5,1 prosent fra 2003 til 2004.

Staten eide per 31.12.2004 76,33 prosent av aksjene i Statoil. Fra 2003 til 2004 økte Statoilkonsernets resultat før skatt med om lag 60 prosent og årsoverskuddet med om lag 51 prosent. Det gode resultatet er hovedsakelig et resultat av en høy olje- og gassproduksjon, samt høye energipriser.( 2 )

Tjener mer på strøm

Kraftmarkedet var preget av stabilitet i 2004, med noe fallende priser på slutten av året. Den gjennomsnittlige spotprisen var 24,2 øre/kWh, noe som var nær 5 øre/kWh lavere enn året før, men 4,1 øre/kWh høyere enn i 2002. Kraft- og vannforsyningsnæringen som helhet oppnådde et resultat før skatt på 20,5 milliarder kroner og et overskudd på 15,2 milliarder kroner. Dette er en økning på hhv. 5 milliarder og 4,7 milliarder kroner i forhold til året før. Overskuddet stammer hovedsakelig fra en økning i produksjonen på 2,6 prosent og et økt forbruk på 5,5 prosent. Statkraft SF som er den største aktøren i denne næringen, leverte et årsoverskudd for 2004 som var hele 48,5 prosent bedre enn for 2003.( 3 )

Transport- og telekommunikasjonsnæringen oppnådde i 2004 et resultat før skatt på 19,7 milliarder kroner og et overskudd på 15,7 milliarder kroner. Dette er en økning på 7,9 milliarder og 5,9 milliarder kroner i forhold til 2003. Telenor er en betydelig aktør innen denne næringen med sine 21 750 ansatte. Telenorkonsernet kan for 2004 vise til et resultat før skatt som var om lag 19 prosent bedre enn året før, og et overskudd som økte med om lag 32 prosent i forhold til 2003. Resultatene er imidlertid henholdsvis 272 og 242 prosent bedre enn i 2002, da foretaket gikk med store underskudd. Hovedårsaken til det gode resultatet for 2004 ligger i foretakets store oppkjøp i utlandet, som totalt har gitt 17,9 millioner flere abonnenter i selskaper der Telenor har eierandeler.( 4 )

Offentlig eide foretak eksklusive SDØE, kan vise til et resultat før skatt på om lag 117 milliarder kroner. Dette gir en resultatgrad på 20,6 prosent. Tilsvarende tall for 2003 var henholdsvis 78,2 milliarder kroner og 16,8 prosent.

For de statlig eide foretakene økte egenkapitalrentabiliteten fra om lag 0,5 prosent i 2002 til vel 13 prosent for 2003 og 2004. Også her er det olje-, gass- og bergverksnæringen som trekker opp, med en avkastning på egenkapitalen nær 40 prosent i 2003 og 2004. Offentlig eide foretak eksklusive olje, gass og bergverk, hadde i 2004 en egenkapitalrentabilitet nær 8 prosent. Dette er en økning på 1,2 prosentpoeng i forhold til 2003 og hele 10,5 prosentpoeng bedre enn i 2002.

Verdien av eiendelene øker

De offentlige eide foretakenes samlede eiendeler ble verdsatt til 1 565 milliarder kroner ved utgangen av 2004. Dette er 299 milliarder kroner høyere enn ved utgangen av 2003, tilsvarende en økning på om lag 20 prosent. Verdien av foretakenes langsiktige eiendeler økte med 24,3 prosent, mens verdien av foretakenes kortsiktige eiendeler knyttet til omsetning av varer og tjenester økte med 20,6 prosent. Hovedårsaken til verdiøkningen av eiendelene, er økningen i antall offentlig eide foretak som til dels ikke utgjør reelle endringer, jf. innledningen. Den største verdiøkningen har vi i kraft- og vannforsyningsnæringen. Her økte eiendelene med hele 170 milliarder kroner fra 2003 til 2004. Den store eiendelsøkningen skyldes etableringen av Statkraft AS og Statkraft Energi AS, samt at Hafslundkonsernet først ble innlemmet i regnskapsstatistikken for offentlig eide foretak fra og med 2004.

Finansielle anleggsmidler har hatt en betydelig vekst i perioden 1999 til 2004, fra om lag 367 milliarder kroner, eller 30,4 prosent av de totale eiendelene i 1999 til 678 milliarder kroner, eller 43,3 prosent av de totale eiendelene i 2004. Dette utgjør en økning på 84,6 prosent for perioden. De akkumulerte overskuddene i SDØE inngår ikke her, men overføres til Petroleumsfondet. Fra 2003 til 2004 økte de finansielle anleggsmidlene fra 474 milliarder kroner til 678 milliarder kroner, noe som tilsvarer en andelsøkning på 5,9 prosentpoeng. Denne trenden står seg også når vi kontrollerer for at antall foretak har økt i perioden.

Kapitalen er konsentrert i et fåtall av selskapene. Vel 44 selskaper står samlet for ca. 1 000 milliarder kroner i eiendeler, dersom vi ser bort fra SDØE. På den annen side var det vel 1 900 selskaper som hver hadde under 100 millioner kroner i eiendeler.

Den finansielle situasjonen

Offentlig eide foretak (eksklusive statens forretningsdrift, dvs. næringsvirksomhet som er en del av staten som juridisk person) har hatt en relativt stabil finansieringsstruktur i perioden 1999 til 2004. Ser vi bort ifra 2002, har egenkapitalandelen ligget på rundt 40 prosent. Samtidig har anleggsmidlene i all hovedsak vært finansiert med langsiktig kapital.

Likviditetsgraden har i perioden hatt en svak nedgang, fra 1,03 i 1999 til 0,88 i 2004, mens finansieringsgraden har holdt seg relativt stabil omkring 1. Gjeldsgraden har gått noe ned i siste del av perioden fra 1,75 i 2002 til 1,43 i 2004.

Når vi har valgt å holde statens forretningsdrift utenfor, er det fordi egenkapitalen i disse foretakene ikke kan sammenlignes med andre offentlig eide foretak. Statens forretningsdrift omfatter SDØE, Statens kartverk, Statsbygg og Forsvarsbygg i tillegg til fire sykehusapotek. Disse foretakene er i sin helhet eiet av staten.

Sysselsettingen i offentlig eide foretak

Vel 149 000 personer var ved utgangen av 2004 sysselsatt i offentlig eide ikke-finansielle foretak. Dette er en nedgang i forhold til 1999 med vel 8 000 personer, eller 5,2 prosent. Nedgangen er i all hovedsak knyttet til en reduksjon av antall ansatte i statlig eide foretak. Videre har flere store enheter, som f.eks. Norsk Hydro AS, SAS Norge AS, Navion AS og Norsk Medisinaldepot ASA, i perioden gått ut av sektoren statlig eide foretak, da eierandelen ikke lenger overstiger 50 prosent.

Selskapsformer

Staten og kommunene er i hovedsak involvert i følgende typer selskaper:

- aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, herunder også statsaksjeselskaper

- kommunal og statlig forretningsdrift (forvaltningsbedriftene)

- særlovsselskaper som statsforetak, kommunale og fylkeskommunale foretak og interkommunale selskaper mv.

Om statistikken

Statistikken omfatter alle markedsrettede, ikke-finansielle selskaper der staten eller kommunene/fylkeskommunene direkte eller indirekte eier mer enn 50 prosent av aksjekapitalen, inkludert alle særlovs-selskapene og forvaltningsbedriftene.


(1) Regnskapsinformasjonen er hentet Petoro AS sin årsberetning over SDØEs virksomhet for 2004.

(2) Tall og kommentarer er hentet fra konsernets egne årsberetning som finnes på www.statoil.com

(3) Tall og kommentarer er hentet fra konsernets egne årsberetning som finnes på www.statkraft.no

(4) Tall og kommentarer er hentet fra konsernets egne årsberetning som finnes på www.telenor.no


Tabeller: