260229_om_not-searchable
/priser-og-prisindekser/statistikker/nybolig/kvartal
260229_om
statistikk
2020-03-13T08:00:00.000Z
Priser og prisindekser;Bygg, bolig og eiendom
no
false

Prisindeks for nye boliger4. kvartal 2019

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Prisindeks for nye boliger
Emne: Priser og prisindekser

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Arealbegrepet som benyttes er boligens bruksareal, dvs. areal innenfor omsluttende vegger, i henhold til Norsk standard NS 3940 Areal og volumberegninger av bygninger.

Flerboliger:

Prisen er salgspris til sluttbruker, inkludert tomteverdi, salgsomkostninger, offentlige avgifter og gebyrer. For borettslagsboliger legges andelen av fellesgjelden til prisen.

Måletidspunktet er ved kontraktsinngåelse.

 

Eneboliger:

Prisen er det kjøper må betale for ny enebolig, eksklusiv tomtekostnader, kommunale tilknytningsavgifter, gebyrer og byggelånsrenter. Merverdiavgiften er inkludert i prisen.

Måletidspunktet er det kvartalet eneboligen er registrert fullført i Matrikkelen.

Landets kommuner er delt inn i 4 prissoner etter kostnadsnivå basert på priser observert i perioden 2004-2013.

Standard klassifikasjoner

Flerbolig er fordelt på to boligtyper:

  • Småhus som omfatter rekkehus, kjedehus, atriumhus, tomannsbolig, terrassehus og andre småhus og toetasjes boligblokker.
  • Blokkleiligheter er boliger i boligblokker med to etasjer eller mer.

Enebolig omfatter enebolig, enebolig med hybel- eller sokkelleilighet og våningshus.

Bygningstype følger klassifiseringen i Matrikkelen.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Frekvens: Kvartalsvis.

Aktualitet: Statistikken publiseres om lag 80 dager etter kvartalets utløp. Referansetidspunkt: 2015=100

Internasjonal rapportering

Prisindeksene for nye flerboliger og nye eneboliger vektes sammen til en prisindeks for nye boliger. Denne rapporteres til Eurostat i tråd med forordning vedrørende etablering av boligprisindekser. Prisindeks for nye boliger og prisindeks for brukte boliger vektes videre sammen til en total boligprisindeks som også rapporteres til Eurostat.

 

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnlagsmaterialet lagres og forskere ved godkjente institusjoner kan søke om tilgang.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å måle prisutviklingen på nye boliger. Prisindeks for nye boliger består av to separate prisindekser; en for nye flerboliger og en for nye eneboliger.

Prisindeks for nye flerboliger ble første gang publisert i 2015, med en tidsserie tilbake til 1. kvartal 2011. Prisindeks for nye eneboliger har tall tilbake til 1. kvartal 1989 og lages på oppdrag for Finans Norge.

Brukere og bruksområder

Prisindeksene er viktige indikatorer for boligprodusenter, finansinstitusjoner, myndigheter, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, byggenæringen, media og andre som ønsker å følge prisutviklingen på nye boliger. I europeisk sammenheng er Eurostat en pådriver for å få på plass boligprisindekser for internasjonal sammenligning.

Forsikringsselskapene benytter prisindeks for nye eneboliger til å justere beregningsgrunnlaget for boligforsikring.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne. Se også likebehandlingsprinsippet .

Sammenheng med annen statistikk

Prisindeksen for nye flerboliger er ikke helt sammenlignbar med prisindeks for nye eneboliger, ettersom nye eneboliger måler prisen på ferdigstillelsestidspunktet, mens nye flerboliger måler prisen på salgstidspunktet. Salgstidspunktet kan være når som helst i byggeprosessen, ofte før byggingen starter.

Prisindeksene for nye boliger skiller seg fra Byggekostnadsindeksen ved at den tar hensyn til produktivitetsendringer og fortjenestemarginer.

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-2, § 2-3 og § 3-2

EØS-referanse

Rådsforordning 2494/95 (harmonisert konsumprisindeks) og kommisjonsforordning 93/2013 vedrørende etablering av boligprisindekser.

 

Produksjon

Omfang

Flerboliger:

Populasjonen er alle nye flerboliger (tomannsboliger, rekkehus, blokkleiligheter mm) som selges til sluttbruker det aktuelle kvartalet.

Eneboliger:

Populasjonen er alle eneboliger registrert fullført i Matrikkelen. Statistikkenheten er bygningstypen enebolig slik den er definert i Matrikkelen.

Datakilder og utvalg

Flerboliger:

Data innhentes fra boligprodusenter og eiendomsutviklere som antas å ha informasjon om transaksjoner av nye boliger. Det er først og fremst de største virksomhetene som er med, målt i omsetning.

Eneboliger:

Data innhentes fra Matrikkelen og en spørreundersøkelse direkte til boligkjøper. Statistisk sentralbyrås kopi av Matrikkelen gir en oversikt over alle boligbygg som er registrert fullført samt opplysninger om boligens areal, beliggenhet og hvem som er byggherre eller kjøper av boligen. På skjemaet til byggherre ber vi om prisopplysninger og en rekke opplysninger om boligens standard. Undersøkelsen er en totaltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Flerboliger:  

Opplysningene leveres på en vedleggsfil i Altinn. For kommuner som mangler observasjoner, hentes observasjoner fra rapporter fra Eiendomsmeglerbransjen (Finn.no) dersom det finnes. De velges ut etter byggeår på boligen.  

Eneboliger:

Spørreskjema sendes til byggherre/boligkjøper innen 10 dager etter kvartalets utløp og gjøres samtidig tilgjengelig i Altinn. Frist for innsending er knapt tre uker etter utsending.

Ingen re-kontakt med oppgavegiver.

Flerboliger og eneboliger:

For begge undersøkelsene sjekkes ekstremverdier og fjernes eventuelt.

Prisindeksene beregnes ved hjelp av hedonisk metode og med bruk av multivariabel regresjonsanalyse. Den avhengige variabelen i regresjonsanalysen er pris og forklaringsvariablene er for:

flerbolig: størrelse på boligen, geografisk beliggenhet, boligtype, boligens eieform, om garasje er inkludert i prisen, hvilken etasje leiligheten ligger i (for blokkleiligheter)

enebolig: De viktigste karakteristikkene er størrelse på boligen, geografisk beliggenhet, oppvarmingskilde og ulike typer egeninnsats.

Priskoeffisientene revideres hvert år med regresjonsanalyser basert på de to siste årenes datagrunnlag. Det gir et bredere datagrunnlag til å beregne priskoeffisientene og det antas at regresjonskoeffisientene er konstante over denne perioden.

Prisindeks for nye boliger i alt er et aggregat som er vektet sammen av prisindeks for nye eneboliger og prisindeks for nye flerboliger.

Indeksene beregnes som en kjedet indeks med årlige lenker. Basis skiftes i 2. kvartal, med foregående år som nytt basisår.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Det er ikke mulig å identifisere sensitiv informasjon ut fra statistikken. Enkeltenheter kan ikke identifiseres i statistikkpubliseringen.

Bruk av innsamlede data fra oppgavegivere skjer i samsvar med statistikklovens bestemmelser.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Flerboliger:

Indeksserien går tilbake til 1. kvartal 2011 og det er benyttet samme beregningsmetode hele perioden. Det finnes også en tidsserie for prisindeks for nye flerbolighus fra og med 1. halvår 2000 til og med 1. halvår 2008. Denne baserte seg på boligprodusentenes lånesøknader til Husbanken i forbindelse med oppføring av nye flerbolighus. Indeksen opphørte pga. betydelig nedgang i antallet lånesøknader.

Eneboliger:

Indeksserien går tilbake til 1989. Det har ikke vært noen vesentlige endringer i statistikken bakover i tid.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Flerboliger:

Virksomheter som har prisinformasjon for salg av nye flerboliger i Norge kan forekomme innen flere næringer. Det kan være samarbeid på tvers av virksomheter, og det kan være virksomheter som opprettes i forbindelse med et byggeprosjekt. Ettersom boligene på et tidlig tidspunkt i byggeprosessen ikke alltid har et unikt bolignummer, kan ikke dobbelttellinger utelukkes.

Virksomheten kan oppgi feil opplysninger, og det kan forekomme feil i forbindelse med den videre bearbeidingen av grunnlagsdataene. Observasjoner med usannsynlige ekstremverdier blir imidlertid gjennomgått.

I skjemabaserte undersøkelser vil det være et visst frafall. Det totale frafallet i denne undersøkelsen er som regel på under 5 prosent. Konsekvensene av dette frafallet vurderes som ubetydelig. Det kan også forekomme partielt frafall, dvs. at noen av opplysningene ikke fylles inn. Som regel kontaktes da virksomheten.

Andelen av den totale populasjonen som dekkes av utvalget anslås til å variere fra mellom 22 prosent til 36 prosent i perioden 2011 til 2014. Dette er imidlertid et usikkert tall ettersom vi ikke vet eksakt hvor mange nye boliger som omsettes per kvartal.

Eneboliger:

Observasjoner med usannsynlige ekstremverdier blir gjennomgått.

På grunn av registreringsforsinkelse i Matrikkelen vil ikke alle eneboligene, som er fullført i statistikkvartalet, komme med i statistikken. Er registreringsforsinkelsen mer enn et halvt år blir ikke boligen tatt med. I 2014 var gjennomsnittlig registreringsforsinkelse 0,7 måneder.

Kommunene kan gjøre feil ved innregistrering av data til Matrikkelen. Enkelte kommuner følger ikke alltid gjeldende regler for registrering til Matrikkelen. Det kan forekomme at bygninger er feilklassifisert, dvs. at en enebolig har fått tildelt en annen bygningstype i registeret. Disse eneboligene vil vi ikke få med i beregningene. Det kan også forekomme at andre bygninger blir feilklassifisert som eneboliger. Som oftest melder da oppgavegiver fra om at dette ikke er en enebolig.

Svarprosenten (dvs. innkomne skjema som er tilfredsstillende utfylt) er om lag 75 prosent. Standardavviket på grunn av frafall er beregnet til å være mellom 0,5 og 0,7 prosentpoeng,

(Jensen 1999)

Revisjon

Ikke relevant