Statistikk innhold
Statistikk om
Sammenlikning av prisnivå i Europa
Statistikken belyser det relative prisnivået mellom land ved bruk av kjøpekraftspariteter (PPP). PPP forteller oss hvor mange valutaenheter en gitt mengde varer og tjenester koster i forskjellige land. PPP brukes for å omregne landenes BNP til sammenlignbare tall, til analyser av utgiftsnivået, samt til å lage prisnivåindekser.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Prisnivåindeks for konsum i husholdningene. Utvalgte land. EU27=100.Last ned tabell som ...Prisnivåindeks for konsum i husholdningene. Utvalgte land. EU27=100.1 2 3 4
2023 Sveits 174 Island 158 Norge 124 Danmark 145 Irland 137 Sverige 114 Finland 124 Tyskland 109 Spania 91 Hellas 86 Polen 67 Bulgaria 59 Tyrkia 43 1Kilde: Eurostat 2En prisnivåindeks sammenligner prisnivå mellom land, ved at gjennomsnittet for EU (EU27) settes lik 100. 3Konsum i husholdningene inkluderer varer og tjenester som betales og forbrukes av husholdningene. 4Tall som publiseres i juni er foreløpige tall. Endelige tall publiseres i desember. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Prisnivåindeks for noen vare- og tjenestegrupper. EU27=100.Last ned tabell som ...Prisnivåindeks for noen vare- og tjenestegrupper. EU27=100.1 2 3
2023 Prisnivåindekser (EU27=100) Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Alkoholholdige drikkevarer og tobakk Klær og skotøy Bolig, lys og brensel Transport Kultur og fritid Norge 130 210 110 102 118 137 Island 140 218 135 154 134 151 Sverige 107 121 112 109 114 118 Danmark 123 127 130 189 126 137 Finland 112 176 115 129 114 125 Albania 94 76 96 48 81 65 Belgia 104 122 103 134 108 106 Bosnia-Hercegovina 86 65 80 28 74 65 Bulgaria 89 69 82 38 71 68 Estland 107 106 119 101 94 101 Frankrike 110 137 105 121 110 106 Hellas 103 99 98 71 89 86 Irland 114 208 99 186 107 114 Italia 102 90 102 94 96 94 Kroatia 102 88 100 44 83 84 Kypros 104 92 92 94 88 89 Latvia 106 103 105 56 83 91 Litauen 104 98 103 64 82 82 Luxembourg 125 95 108 182 97 118 Nord-Makedonia 73 58 79 38 67 61 Malta 110 102 102 78 81 95 Montenegro (2007-) 84 71 100 38 77 73 Nederland 99 115 105 134 111 112 Polen 82 77 95 46 76 66 Portugal 103 97 98 77 89 87 Romania 75 86 92 49 76 64 Serbia (2007-) 95 72 100 37 81 73 Slovakia 82 83 101 80 86 85 Slovenia 100 88 97 77 87 95 Spania 95 87 84 98 88 94 Storbritannia . . . . . . Sveits 158 143 141 210 126 159 Tsjekkia 97 96 122 104 85 87 Tyrkia 72 55 30 19 70 48 Tyskland 103 99 99 114 109 107 Ungarn 99 88 88 60 82 72 Østerrike 110 91 103 113 108 116 1En prisnivåindeks sammenligner prisnivå i land, ved at EU27 settes lik 100. 2Kilde: Eurostat 3Tall som publiseres i juni er foreløpige tall. Endelige tall publiseres i desember. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Prisnivåjustert bruttonasjonalprodukt (BNP) og personlig konsum per innbygger. Relativt prisnivå for personlig konsum. EU27=100.Last ned tabell som ...Prisnivåjustert bruttonasjonalprodukt (BNP) og personlig konsum per innbygger. Relativt prisnivå for personlig konsum. EU27=100.1 2 3
2023 Bruttonasjonalprodukt Personlig konsum Volumindekser for prisnivåjustert utgift per innbygger (EU27=100) Volumindekser for prisnivåjustert utgift per innbygger (EU27=100) Prisnivåindekser (EU27=100) Norge 171 124 134 Island 135 119 168 Sverige 114 106 122 Danmark 125 108 144 Finland 105 105 128 Albania 36 41 58 Belgia 118 113 120 Bosnia-Hercegovina 36 42 55 Bulgaria 64 70 56 Estland 80 75 97 Frankrike 99 106 109 Hellas 69 80 83 Irland 213 99 141 Italia 98 100 98 Kroatia 76 76 71 Kypros 97 100 95 Latvia 70 74 77 Litauen 87 88 78 Luxembourg 237 136 151 Nord-Makedonia 41 49 49 Malta 107 90 92 Montenegro (2007-) 51 64 57 Nederland 133 119 121 Polen 77 83 65 Portugal 81 85 85 Romania 78 86 55 Serbia (2007-) 49 55 59 Slovakia 74 77 80 Slovenia 92 85 90 Spania 91 91 91 Storbritannia . . . Sveits 154 116 184 Tsjekkia 90 81 84 Tyrkia 72 84 39 Tyskland 116 119 109 Ungarn 77 70 68 Østerrike 120 114 118 USA 136 .. 149 Japan 84 .. 99 1Personlig konsum inkluderer både varer og tjenester som betales og forbrukes av husholdningene, samt offentlige tjenester som konsumeres individuelt (for eksempel helse- og utdanningstjenester) og tjenester fra frivillige organisasjoner. 2Kilde: Eurostat 3Tall som publiseres i juni er foreløpige tall. Endelige tall publiseres i desember. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 1. oktober 2024.
Kjøpekraftsparitet
Kjøpekraftspariteter er prisnivåindikatorer som uttrykker prisnivået i et gitt land på et gitt tidspunkt, relativt til prisnivået i ett eller flere andre land. En kjøpekraftsparitet mellom to land, A og B, uttrykker hvor mange enheter av land Bs valuta man vil trenge i land B for å opprettholde kjøpekraften av en enhet av land As valuta i land A. Hvis et gitt produkt koster 100 norske kroner i Norge og 10 euro i Tyskland, er kjøpekraftspariteten mellom de to landene, for dette produktet, lik 10/100=0,10 med Norge som basis, eller 100/10=10 med Tyskland som basis. Dette betyr at vi trenger 0,10 euro i Tyskland for å opprettholde kjøpekraften av en krone i Norge, eller 10 kroner i Norge for å opprettholde kjøpekraften av 1 euro i Tyskland. Kjøpekraftspariteter kan beregnes for enkeltprodukter eller for aggregater, som for eksempel bruttonasjonalprodukt eller personlig konsum. Ved beregning av kjøpekraftspariteter for aggregater vektes paritetene med utgiftsandeler fra nasjonalregnskapet.
En kjøpekraftsparitet kan tolkes som kursen på den beregningstekniske valutaen kjøpekraftsstandard (PPS), se nedenfor.
Prisnivåjustering
Med prisnivåjustering forstås i vår sammenheng omregning av verditall (for eksempel BNP i nasjonal valuta) for to eller flere land til et felles prisnivå og en felles, beregningsteknisk valuta (kjøpekraftsstandard) ved hjelp av kjøpekraftspariteter.
Kjøpekraftsstandard (PPS)
Kjøpekraftsstandard ("purchasing power standard", PPS) er betegnelsen på den beregningstekniske valuta som ulike lands verditall, omregnet til en felles valuta og et felles prisnivå ved hjelp av kjøpekraftspariteter, er uttrykt i. Publiserte tall uttrykt i PPS er sammenliknbare volumtall fordi priskomponenten i hvert enkelt lands verditall er den samme for alle land (verdi = pris x mengde).
Begrepet kjøpekraftsstandard brukes bare av Eurostat, ikke av OECD eller Verdensbanken. De sistnevnte bruker i stedet betegnelsen ”internasjonal dollar” på den beregningstekniske valutaen som de prisnivåjusterte tallene er benevnt i.
Relativt prisnivå og prisnivåindeks
Med relativt prisnivå forstås prisnivået i et land relativt til prisnivået i ett eller flere andre land på et gitt tidspunkt. Relativt prisnivå uttrykkes som oftest ved hjelp av prisnivåindekser. Disse fremkommer gjennom å dividere kjøpekraftspariteten med nominell valutakurs, og deretter multiplisere med 100.
Pris
Deltakerlandene er pålagt å rapportere priser for konsumvarer- og tjenester, investeringsvarer og investeringer i bygg og anlegg, samt for offentlige tjenester.
Konsumvarer- og tjenester: Det rapporteres pris til forbruker for et utvalg konsumprodukter. Prisene er inklusive merverdiavgift, eventuelle subsidier, og ikke-refunderbare avgifter. Fra og med 2016 inkluderes eventuelle tilbudspriser på lik linje med normalpriser i prismaterialet for undersøkelsen. Unntaket er spesielle rabatter som ikke er tilgjengelige for alle konsumenter. Disse inkluderes i hovedsak ikke.
For boligtjenester tas det utgangspunkt i Leiemarkedsundersøkelsen (LMU). Prisen på selveiernes boligkonsum estimeres også på basis av denne ut fra prinsippet om leieekvivalens.
Investeringsvarer og investeringer i bygg og anlegg: For investeringsvarer samles det inn priser hvert annet år. Prisene hentes fra enten produsent, importør, distributør eller fra det aktuelle utsalgssted som kan gi pris til bedriftskunde. Prisene som samles inn er eksklusive merverdiavgift, men det foretas et påslag for ikke-refunderbar merverdiavgift i etterkant. Eventuelle rabatter tas med i beregningene.
Prisundersøkelsen for investeringer i bygg og anlegg gjennomføres årlig i samarbeid med eksterne eksperter på bygge- og anleggsprosjekter. Priser kalkuleres for ulike typer standard boligbygg, næringsbygg og anlegg, og inkluderer i tillegg til de rene bygge-kostnadene også entreprenørenes fortjenestemarginer, kostnader til arkitekt og rådgivende ingeniører samt merverdiavgift.
Offentlig konsum: Siden det for offentlig tjenesteyting ikke finnes markedspriser, brukes produksjonskostnad for tjenestene som en tilnærming. Siden arbeidskraft er den viktigste komponenten i offentlig tjenesteyting, er undersøkelsen konsentrert om å prise denne. Lønnskostnader for et utvalg yrker i offentlig sektor hentes fra Statistisk sentralbyrås inntekts- og lønnsstatistikk.
Offentlige tjenester som konsumeres av private husholdninger mangler også markedspriser. Dette gjelder utdannings- og sykehustjenester, og prissammenlikninger for disse organiseres i egne undersøkelser. For utdanning estimerer Eurostat en enhetspris per elev eller student på basis av eksisterende utdanningsstatistikk. For sykehustjenester estimeres det kvasi-priser for et utvalg spesifiserte tjenester som for eksempel hjerteoperasjon, prostataoperasjon og keisersnittoperasjon.
Vekter og andre data
De enkelte produktene som prises innenfor rammen av kjøpekraftsundersøkelsen, aggregeres opp til stadig mer omfattende konsumgrupper. Fra det laveste aggregeringsnivået ("basisgruppenivå") og oppover vektes konsumgruppene med utgiftsandeler fra det enkelte lands nasjonalregnskap.
Deltakerlandene i kjøpekraftsundersøkelsen må altså rapportere både et prismateriale, justeringer av prisene til års- og landsgjennomsnitt, utgiftsandeler fra nasjonalregnskap (vekter), valutakurs, befolkningstall (årsgjennomsnitt), samt tall for BNP og dets underaggregater.
Sammenliknbarhet, representativitet og likerepresentativitet
Disse begrepene må ses i sammenheng. På den ene siden er det av sentral betydning at de varer og tjenester som sammenliknes på tvers av landegrensene, virkelig er sammenliknbare med hensyn til tekniske spesifikasjoner. Samtidig må varekurven være representativ for forbruksmønsteret i det enkelte land. Det vil ofte være nødvendig å foreta en avveining mellom sammenliknbarhet og representativitet: Internasjonale merkevarer kan for eksempel ofte være identiske på tvers av landegrensene og dermed i høy grad sammenliknbare, men samtidig lite representative for forbruksmønsteret.
Med likerepresentativitet menes at det må tilstrebes at varekurven som prises i størst mulig grad er like representativ for alle deltakerlandene. I motsatt fall vil man kunne få skjevhet i resultatene, fordi en representativ varekurv kan antas å ha et lavere prisnivå enn en ikke-representativ.
ESA2010
Det europeiske nasjonalregnskapssystem ESA2010 (European System of National and Regional Accounts) er den internasjonale standarden som gjelder for utarbeidelse av nasjonalregnskapet i EØS-landene. I forbindelse med kjøpekraftsundersøkelsen legger ESA2010 rammen for klassifiseringen av konsum og investeringer.
Basisgruppe
En basisgruppe er betegnelsen på det laveste aggregeringsnivået i kjøpekraftsundersøkelsen. Under basisgruppenivået finner vi de konkrete produktene (varer og tjenester) som inngår i produktutvalget. I aggregeringen tilknyttes prismaterialet for de forskjellige basisgruppene vekter fra nasjonalregnskapet.
Transitivitet og multilateralitet
Den gjeldende beregningsmetoden justerer tallene slik at det skapes transitivitet i materialet. Transitivitet innebærer at en sammenlikning mellom to land kan foretas via et tredje land, med samme resultat som om sammenlikningen foretas direkte. Metoden resulterer i en matrise med multilaterale pariteter, noe som gjør at manglende prisdata fra ett eller flere land kan erstattes med beregnede størrelser. Multilateralitet innebærer også at enhver endring i datamaterialet for ett land vil ha innvirkning på resultatet for samtlige.
Analytiske kategorier
Analytiske kategorier er betegnelsen for de aggregatene det publiseres resultater for, som for eksempel personlig konsum, klær og skotøy, eller investeringer i bygg og anlegg. For konsumet følger de analytiske kategoriene i hovedsak nasjonalregnskapskonseptet ”personlig konsum”. I tillegg til varer og tjenester som kjøpes og betales av husholdningene, inkluderer personlig konsum offentlige tjenester som konsumeres individuelt (for eksempel helse- og utdanningstjenester), samt tjenester fra frivillige organisasjoner.
Kjøpekraftsundersøkelsen følger klassifiseringen av bruttonasjonalproduktets anvendelse i henhold til ESA2010. Det er utarbeidet en detaljert klassifisering basert på følgende hovedklassifiseringer:
Kontakt
Norway-ppp@ssb.no
norway-ppp@ssb.noRelatert innhold
Analyser, artikler og publikasjoner
Artikkel / 19. desember 2024Nordmenns konsum nest høyest i EuropaLuxembourg og Norge toppet den europeiske listen over konsum per innbygger i 2023. Norske husholdningers konsum var mellom 5 og 18 prosent over de andre nordiske landene, målt i volum.
Artikkel / 21. juni 2024Norge er blitt rimeligere for turisterNye tall fra den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen bekrefter at det er blitt mindre dyrt i Norge sammenliknet med resten av Europa. I 2022 var Norge Europas fjerde dyreste land, mens vi i 2023 falt to plasser til en sjetteplass.
Artikkel / 26. juni 2023Norge femte dyrest i EuropaNorge var i 2022 Europas femte dyreste land, når en ser på prisnivået for konsum i husholdningene. Til tross for det høye prisnivået, hadde nordmenn Europas nest høyeste konsum.
Artikkel / 20. november 2012Spørsmål og svar (ppp)Artikkelen tar for seg spørsmål og svar knyttet til blant annet kjøpekraftundesøkelsen og BNP.
Notat / 14. oktober 2013Kjøpekraftspariteter, prisnivåindekser og prisnivåjustering En brukerveiledningFormålet med dette notatet er å formidle en grunnleggende forståelse av begrepene kjøpekraftsparitet, prisnivåindeks og prisnivåjustering, og å gi en veiledning til relevante datakilder og noen gode råd om bruk av kjøpekraftspariteter i ulike analyser.
Artikkel / 16. desember 2019Hva er en indeks?Mye statistikk publiseres som indekser. De hjelper oss å tyde utvikling i tall over tid, samt sammenligne fenomener som måles på svært ulike måter. I denne artikkelen får du vite hva en indeks er, hva den måler, og hvordan den kan brukes.