Samboere

Person

Utvalget som statistikken baserer seg på er trukket blant alle personer 16-79 år som ifølge Det sentrale folkeregister var bosatt i Norge per 1. januar. Hvem som skal regnes som bosatt i Norge og hvor de skal ha adresse, går frem av Lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 (med seinere endringer) og forskrifter til denne fra 1994.

Par

Som et par regnes to personer som bor i samme bolig og er gift med hverandre, er registrerte partnere eller er samboere, dvs. er i samliv uten å ha inngått ekteskap eller registrert partnerskap.

Navn: Samboere
Emne: Befolkning

Seksjon for befolkningsstatistikk

Landet.

Hvert 3. år.

Statistikken som er utvalgsbasert gir samlivsstatus basert på faktisk adresse for kvinner og menn i alderen 16-79 år i form av andeler samboende, gifte og ikke i samliv i ulike aldersgrupper. Statistikken gir en tidsserie tilbake til 1977, og har siden 1993 vært utarbeidet med tall for hvert år.

Statistikken har et vidt spekter av brukere og anvendelsesområder, som forskningsmiljøer innen demografi og levekår, offentlig forvaltning, massemedia og privatpersoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er ett av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukere.

Denne statistikken er basert på intervjudata, og om en person blir definert som samboer eller ikke avhenger av hva intervjupersonen selv oppgir på spørsmålet om en lever i samliv. I SSB sin registerbaserte familie- og husholdningsstatistikk må man være registrert i folkeregistret på samme adresse for å bli definert som samboere. Erfaringsmessig vil statistikk som er basert på register og formelt bosted gi noe færre samboerpar enn statistikk som er basert på intervjuundersøkelser og faktisk bosted. Se SSBs husholdningsstatistikk.

Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) §10.

Statistikken omfatter et utvalg av den norske befolkning i alderen 16-79 år.

Kildene er Statistisk sentralbyrås Reiseundersøkelse og folkeregisteropplysninger. Tidligere kilder har vært Fruktbarhetsundersøkelsen i 1977, Familie- og yrkesundersøkelsen i 1988 og Omnibusundersøkelser 1993-2004. Spørsmålsstillingen har vært den samme i undersøkelsene, og vi antar at det ikke har ført til brudd i tidsseriene.

Fra og med 2005 er undersøkelsen basert på et representativt årlig utvalg på 8 000 norske personer i alderen 16 - 79 år.

Utvalgstrekkingen skjer i henhold til SSBs standard utvalgsplan.

Datainnsamlingen foregår i all hovedsak ved telefonintervju.

Det benyttes PC under intervjuet. Intervjueren leser spørsmålene fra skjermen og registrerer svarene direkte. Slik reduseres blant annet mulighetene for å stille feil spørsmål til intervjuobjektet. Svarene lar seg dessuten lettere kontrollere i form av ferdig programmerte grenser for gyldige svar.

Andelen samboere i en aldersgruppe er beregnet ved å se på hvor mange i aldersgruppen som har svart at de er samboere i forhold alle som har svart på spørsmålene om samlivsstatus i denne aldersgruppen. Andelen som er gifte/ikke i samliv er regnet ut på tilsvarende måte.

Totalt antall samboere er anslått ved å multiplisere den beregnede andelen som er samboere i en aldersgruppe med middelfolkemengden i den samme aldersgruppen.

Fra 2005 har dataene blitt hentet fra SSBs Reiseundersøkelse. Tidligere kilder har vært Fruktbarhetsundersøkelsen i 1977, Familie-og yrkesundersøkelsen i 1988 og Omnibusundersøkelser 1993-2004. Spørsmålsstillingen er den samme, og man antar at bruk av data fra ulike undersøkelser ikke har medført brudd i tidsseriene.

Målefeil, (intervjuobjektet gir feil opplysninger) og bearbeidingsfeil (feil i forbindelse med koding av avgitte svar), er forsøkt unngått ved oppbygging av et kontrollsystem. En kan likevel ikke garantere at alle feil oppdages. Omfanget av innsamlings- og bearbeidingsfeil er ukjent.

Enhetsfrafallet har økt noe over tid er nå på drøyt 40 prosent. Produksjonsmetoden er slik at vi ikke har noen grunn til å tro at det foreligger systematiske skjevheter pga. frafallet i resultatet. Det partielle frafallet, det vil si at intervjuobjektet har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen, er minimalt.

Resultatene fra undersøkelsen bygger kun på svar fra de personer som gav oppgave (nettoutvalget). Frafallet skyldes hovedsakelig at intervjuobjektet nektet å svare eller ikke var å treffe. Vi kjenner ikke til hvilke grunner de som ikke var å treffe hadde for ikke å delta.

Fordi resultatene bygger på opplysninger fra et utvalg av den befolkningen som undersøkelsen dekker, er det knyttet en viss usikkerhet til dem. Denne usikkerheten kalles utvalgsvarians. I og med at utvalget er trukket etter reglene for tilfeldig utvalg, er det mulig å beregne hvor stor denne utvalgsvariansen kan ventes å bli.

Et hyppig mål på usikkerheten i resultatet for en variabel, er standardavviket til den observerte verdien av dette kjennemerket. Størrelsen på dette standardavviket avhenger av tallet på observasjoner i utvalget, måten utvalget er trukket på og av fordelingen til den aktuelle variabelen i befolkningen. Fordelingen i befolkningen kjenner vi ikke, men det er mulig å anslå standardavviket i utvalgsfordelingen ved hjelp av observasjonene i utvalget.

Det er ikke foretatt egne beregninger av slike anslag for denne undersøkelsen. For et utvalg som er trukket etter Statistisk sentralbyrås utvalgsplan, vil usikkerheten øker når antall observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 50.