6. februar 2025 ble Statistikken oppdatert med nye statistikkbanktabeller (14494, 14475, 14494, 14495) om stemmeberettigede ved Sametingsvalget 2009-2021.
Statistikk innhold
Statistikk om
Sametingsvalget
Statistikken viser personer med stemmerett, valgdeltakelse og stemmer etter parti/valglister fra sametingsvalg. Tidsserier tilbake til 2005.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Sametingsvalet. Godkjende røyster, vraka røyster og blanke røyster, etter valkrinsLast ned tabell som ...Sametingsvalet. Godkjende røyster, vraka røyster og blanke røyster, etter valkrins
2021 Godkjende røyster Vraka røyster Blanke røyster I alt 13 834 46 250 Østre valkrins 1 895 3 35 Ávjovári valkrins 2 851 3 37 Nordre valkrins 2 134 9 40 Gáisi valkrins 1 993 4 38 Vesthavet valkrins 1 412 4 19 Sørsamisk valkrins 977 10 21 Sør-Noreg valkrins 2 572 13 60 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Sametingsvalet. Godkjende røyster, vraka og blanke røyster, etter valkrinsLast ned tabell som ...Sametingsvalet. Godkjende røyster, vraka og blanke røyster, etter valkrins
2021 Godkjende røyster Godkjende røyster valting Godkjende røyster, førehand Vraka røyster Vraka røyster på valting Vraka røyster på førehand Blanke røyster Blanke røyster på valting Blanke røyster på førehand Heile landet 13 834 4 673 9 161 46 8 38 250 101 149 Østre valkrins 1 895 778 1 117 3 2 1 35 15 20 Ávjovári valkrins 2 851 1 189 1 662 3 3 0 37 18 19 Nordre valkrins 2 134 648 1 486 9 2 7 40 14 26 Gáisi valkrins 1 993 944 1 049 4 0 4 38 23 15 Vesthavet valkrins 1 412 479 933 4 0 4 19 10 9 Sørsamisk valkrins 977 196 781 10 0 10 21 6 15 Sør-Noreg valkrins 2 572 439 2 133 13 1 12 60 15 45 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Sametingsvalet. Godkjente røyster, etter parti/valliste og valkrinsLast ned tabell som ...Sametingsvalet. Godkjente røyster, etter parti/valliste og valkrins
2021 Godkjende røyster Heile landet Østre valkrins Ávjovári valkrins Nordre valkrins Gáisi valkrins Vesthavet valkrins Sørsamisk valkrins Sør-Noreg valkrins Heile landet 13 834 1 895 2 851 2 134 1 993 1 412 977 2 572 Arbeiderpartiet 2 081 428 282 315 270 192 202 392 Fremskrittspartiet 660 70 51 208 129 49 30 123 Høyre 596 76 88 86 61 122 48 115 Senterpartiet 1 326 237 331 157 190 161 79 171 Sosialistisk Venstreparti 0 0 0 0 0 0 0 0 Árja 738 183 182 75 109 0 0 189 Nordkalottfolket 2 529 264 498 778 341 176 93 379 Norske Samers Riksforbund 4 414 491 712 441 749 588 525 908 Sámeálbmot Bellodat Samefolkets parti 772 79 189 74 68 67 0 295 Samenes Folkeforbund (tidl Samenes Valgforbund) 200 67 0 0 76 57 0 0 Siella 0 0 0 0 0 0 0 0 Fastboende Liste / Guovdageainnu Dálon searvi 0 0 0 0 0 0 0 0 Fastboendes Liste på Sametinget 0 0 0 0 0 0 0 0 Johttisápmelaccaid listu 0 0 0 0 0 0 0 0 Jiehkkevárri 0 0 0 0 0 0 0 0 Norske Samers Riksforbund og Samefolkets Partis fellesliste 0 0 0 0 0 0 0 0 Sámieana 0 0 0 0 0 0 0 0 Samedemokratene og Siella 0 0 0 0 0 0 0 0 Åarjel-Saemiej Gielh 0 0 0 0 0 0 0 0 Ávjovári Daloniid Listu 189 0 189 0 0 0 0 0 Ávjovári Johttisápmelaccaid Listu 329 0 329 0 0 0 0 0 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Sametingsvalet. Personar med røysterett, godkjende røystegjevingar, og valdeltaking, etter valkrinsLast ned tabell som ...Sametingsvalet. Personar med røysterett, godkjende røystegjevingar, og valdeltaking, etter valkrins
2021 Personar med røysterett Godkjende røystegjevingar i alt Godkjende røystegjevingar på valting Godkjende røystegjevingar på førehand Valdeltaking (prosent) Heile landet 20 541 13 874 4 677 9 197 68,6 Østre valkrins 2 556 1 928 798 1 130 75,5 Ávjovári valkrins 3 768 2 913 1 230 1 683 77,3 Nordre valkrins 3 114 2 005 523 1 482 69,8 Gáisi valkrins 3 136 2 001 930 1 071 64,8 Vesthavet valkrins 2 171 1 405 554 851 65,9 Sørsamisk valkrins 1 520 1 011 205 806 66,5 Sør-Noreg valkrins 4 276 2 611 437 2 174 61,6 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Sametingsvalet. Representantar og godkjente røyster per representant, etter valdistriktLast ned tabell som ...Sametingsvalet. Representantar og godkjente røyster per representant, etter valdistrikt
2021 Representantar Godkjende røyster pr. representant I alt 39 355 Østre valkrins 5 379 Ávjovári valkrins 7 407 Nordre valkrins 6 356 Gáisi valkrins 6 332 Vesthavet valkrins 5 282 Sørsamisk valkrins 4 244 Sør-Noreg valkrins 6 429 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Sametingsvalet. Valde Representantar, etter parti/valliste, kjønn og valkrinsLast ned tabell som ...Sametingsvalet. Valde Representantar, etter parti/valliste, kjønn og valkrins
2021 Østre valkrins Ávjovári valkrins Nordre valkrins Gáisi valkrins Vesthavet valkrins Sørsamisk valkrins Sør-Noreg valkrins Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Arbeiderpartiet 1 0 0 1 1 0 1 0 1 0 1 0 1 0 Fremskrittspartiet 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Nordkalottfolket 0 1 2 0 1 2 0 1 0 1 0 0 1 0 Norske Samers Riksforbund 2 0 1 1 0 1 2 1 2 1 1 2 2 1 Sámeálbmot Bellodat Samefolkets parti 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 Senterpartiet 0 1 1 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 Ávjovári Johttisápmelaccaid Listu 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 7. februar 2025.
Hvem kan stemme ved sametingsvalget? For å kunne stemme ved sametingsvalget, må en registrere seg i Sametingets valgmanntall. Alle samer fra Norge som er over 18 år eller fyller 18 år i valgåret, har rett til å registrere seg i Sametinget sitt valgmanntall. Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten a) har samisk som hjemmespråk, eller b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller c) er barn av person som står eller har stått i manntallet kan kreve seg innført i samemanntallet. Samer som er statsborgere i andre nordiske land kan registrere seg i samemanntallet dersom de 30. juni i valgåret står innført i folkeregisteret som bosatt i Norge. Samer som ikke er fra et nordisk land, kan registrere seg i Sametingets valgmanntall dersom de har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen. Sametingets valgmanntall er knytt opp mot folkeregisteret. Det er den folkeregistrerte adressen 30. juni i valgåret som blir registrert i Sametingets valgmanntall, og som blir benyttet ved sametingsvalget.
Ved sametingsvalg er landet delt inn i 7 valgkretser. Det er valgt inn totalt 39 representanter fra de 7 ulike valgkretsene.
Valgkretser ved sametingsvalg er fra 2009 gruppert på følgende måte (kommuner/fylker per 2024):
- Østre valgkrets. Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Lebesby og Gamvik i Finnmark fylke
- Ávjovári valgkrets. Karasjok, Kautokeino og Porsanger i Finnmark fylke
- Nordre valgkrets. Nordkapp, Måsøy, Hammerfest, Alta, Hasvik, Loppa, Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa i Troms og Finnmark fylker
- Gáisi valgkrets. Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Målselv, Bardu, Senja, Tranøy og Sørreisa i Troms fylke
- Vesthavet valgkrets. Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Ibestad, Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord i Troms fylke og kommunene fra og med Saltdal, Beiarn og Meløy og nordover i Nordland fylke
- Sørsamisk valgkrets. Kommunene fra og med Rana og Rødøy og sørover i Nordland fylke, Trøndelag fylke, kommunene Surnadal og Sunndal i Møre og Romsdal fylke og kommunene Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal i Innlandet fylke
- Sør-Norge valgkrets. De kommunene i Møre og Romsdal og Innlandet fylker som ikke tilhører valgkrets 6, samt fylkene Vestland, Rogaland, Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Akershus, Østfold og Oslo.
Ved valget i 2005 var det følgende valgkretser
- Varanger
- Tana
- Karasjok
- Kautokeino
- Porsanger
- Alta/Kvalsund
- Nord-Troms
- Midt-Troms
- Sør-Troms
- Nordre Nordland
- Midtre Nordland
- Sørsameområdet
- Sør-Norge
Namn: sametingsvalg
Emne: Valg
Seksjon for befolkningsstatistikk
Statistikken er i hovedsak fordelt på de syv valgkretsene til Sametinget. Noen tall kan publiseres i utvalgte kommuner. Men omfang må vurderes individuelt av kvalitets- og konfidensialitetshensyn
Hvert fjerde år (valgår)
Ingen
Statistikkfilen blir langtidslagret i SSB
Oppgavene kvalitetssikres mot annen relevant valg og befolkningsstatistikk
Formålet er å lage offisiell statistikk fra sametingsvalget. Den første offisielle statistikken over sametingsvalg ble publisert i 2005.
De politiske partiene er flittige brukere av statistikken, likeså journalister. Statistikken blir også benyttet av Sametinget, departementer, kommuner og fylkeskommuner. Andre brukergrupper er studenter, særlig innenfor statsvitenskap, og valgforskere. Statistikk fra sametingsvalg er også etterspurt av journalister, forskere og studenter i andre land.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukere.
Valgstatistikk for sametingsvalget kan sees i sammenheng med annen valgstatistikk. Spesielt stortingsvalget (som gjennomføres samtidig), men også kommunestyre- og fylkestingsvalgene som gjennomføres midt mellom hvert sametingsvalg.
Statistikkloven § 10 og Forskrift om valg til Sametinget § 85.
Ikke relevant
Hvert fjerde år
Statistikken omfatter resultat fra valget i alle kommuner som har registrert personer som står oppført i Sametingets valgmanntall. Det blir hentet data over personer med stemmerett, hvor mange som har stemt både på forhånd (for kommuner som har under 30 stemmeberettigede, er det bare forhåndsstemmegivning) og valgting, forkasta stemmer og hvor mange godkjente stemmer som ble avgitt på de ulike partiene. Fordeling av mandat etter parti og valgkrets.
Fra og med valget i 2017, har datagrunnlaget blitt levert av Valgdirektoratet. For sametingsvalget i 2009 og 2013 ble internett-skjema sendt inn fra de 7 samiske valgkretsene direkte til SSB. Ved valget i 2005 fikk SSB datagrunnlaget fra Ergo Group.
Totaltelling. Registerbassert fra Valgdirektoratet.
Ikke relevant
Taes hensyn til små kommuner. Detaljert statistikk publiseres også av Valgdirektoratet og Sametinget.
SSB publiserte statistikk for sametingsvalget for første gang i 2005.
Antall avgitte og forkastede stemmer kan i enkelte kommuner være usikre. Dette skyldes unøyaktighet ved føring av valgbok og feil i avkryssingsmanntallene. Misforståelser vedrørende begrepet forkastede stemmegivninger/forkastede stemmer forekommer. En forkastet stemmegivning framkommer ved at en person møter opp, men av ulike årsaker ikke får stemmegivningen godkjent. Da skal det heller ikke krysses av i manntallet og antallet slike stemmer skal normalt ikke telles med i statistikken. Det blir til og med protokollert og i noen tilfeller på feil plass under forkastede stemmer (stemmesedler). Ved revidering må avgitte og forkastede stemmer i noen tilfeller bli justert/rettet etter skjønn der kommunene ikke klarer å finne ut av feilene.
Offseielle valgresultater er rettningsgivende
Kontakt
Relatert innhold
Analyser, artikler og publikasjoner
Artikkel / 6. februar 2025Høyere utdanningsnivå blant dem som kan stemme ved sametingsvalget20 500 personer hadde stemmerett ved sametingsvalget i 2021. 44 prosent av de stemmeberettigede hadde høyere fullført utdanning. Dette er vesentlig høyere sammenlignet med stortingsvalget.- Artikkel / 27. oktober 2021Fleire stemmer, lågare oppslutningSjølv med 18 prosent fleire stemmer gjekk deltakinga ved årets sametingsval ned med 1,7 prosentpoeng.
- Artikkel / 27. oktober 2021Eanet jienat, unnit searvanVaikko ledje ge 18 proseantta eanet jienat dán jagi sámediggeválggas de njiejai searvan 1,7 proseantačuoggáin.
