Samfunnsspeilet, 1/2016

Innvandrernes levekår

Bedre integrert enn mor og far

Publisert:

Integreringen av innvandrere i Norge går rimelig bra. Norskfødte med innvandrerforeldre gjør det langt bedre enn foreldregenerasjonen. Det er likevel store forskjeller i for eksempel yrkesdeltaking og inntektsnivå mellom innvandrere fra ulike land.

SSB skrev i vinter et «bakteppe» for integreringsmeldingen som Justisdepartementet planlegger å legge fram 11. mai 2016. Bakteppet tok særlig for seg innvandringens demografi og innvandrernes levekår i Norge. I to artikler, om demografi og om levekår, presenterer vi en veldokumentert og litt mer omfattende versjon av dette bakteppet. Artiklene bør ses i sammenheng.

Tidligere beskrivelser av innvandring og integrering

Disse to artiklene føyer seg inn i en tradisjon av brede beskrivelser som SSB har utgitt om innvandring og innvandrere. Den startet med Vassenden (red.) 1997, og det kom publikasjoner i serien Statistiske Analyser fram til 2010 (Henriksen et al. (red.) 2010). Spesialnumre av Samfunnsspeilet (2001/2; 2006/4; 2013/5) følger den samme tradisjonen, likeens Østby (2004; 2014, innledning til Høydahl (red.) 2014).

Hvem regnes som innvandrere?

Befolkningsstatistikken baserer seg på den befolkningen som til enhver tid er registrert som bosatt i Det sentrale folkeregister (DSF). Her er det bare personer med lovlig opphold i Norge, og med intensjon om å bli boende her i minst seks måneder, som skal registreres (Skattedirektoratet 2007). Asylsøkere som venter på en avgjørelse, er derfor ikke med.

Hva kjennetegner vellykket og mislykket integrering?

Kunnskap om [levekårene] til innvandrerne og deres norskfødte barn er et nødvendig grunnlag for å vurdere resultatene av den integreringspolitikk som føres, og for eventuelt å endre denne politikken. Informasjonen må legges til rette, slik at den viser reelle endringer i levekårene over tid og mellom grupper. Endringene skal ikke bare være resultat av at gruppene er ulikt sammensatt. Forskjellene i levekår mellom innvandrere, norskfødte barn med innvandrerforeldre og resten av befolkningen, innenfor relevante grupper, sier mye om hvor vellykket eller mislykket integreringen i Norge er.

Integrasjonen defineres som vellykket dersom urimelige og ikke selvvalgte forskjeller mellom minoritet og majoritet minker, over tid og mellom generasjoner. Det er altså observerte forskjeller i levekår det legges vekt på, eller sagt på en annen måte: Vi legger vekt på resultatulikhet, mer enn ulikhet i muligheter. Integrasjonen er mislykket om forskjellene på viktige områder øker, om innvandrerne og deres norskfødte barn vil utgjøre en økende permanent underklasse, og om det utvikler seg såkalte parallellsamfunn.

Fortsatt mange med uoppgitt utdanning blant innvandrerne

Utdanning er et viktig mål på integrering. Gjennom deltakelse i utdanningssystemet skapes forutsetningene for arbeid og inntekt. Mange innvandrere som kommer til Norge, har med seg en utdanning. Noen innvandrere kommer for å ta utdanning, andre (mange flyktninger) har behov for å ta mer utdanning i Norge, mens atter andre kommer som så unge at hele eller deler av deres utdanningsløp må tas i Norge. Kartleggingen av den utdanningen som innvandrerne har med seg, er mangelfull. Men det er tydelig at andelen med høyere utdanning er mindre i de fleste innvandrergrupper enn den er i den øvrige befolkningen (SSB 2015 b). Innvandrerne deltar også sjeldnere i høyere utdanning enn andre i tilsvarende aldersgrupper (SSB 2015 c). Dette er som vi kan vente siden mange innvandrere, også i den alder da det er vanlig å ta høyere utdanning, kommer hit for å jobbe. Av 61 500 utenlandske statsborgere som innvandret i 2014, var to tredeler over 23 år (SSB 2015 a).

Vanligst med utdanning blant norskfødte barn av innvandrere

Den største andelen som deltar i høyere utdanning, finner vi blant norskfødte med innvandrerforeldre. Ser vi på jenter født i Norge med innvandrerforeldre, studerer 48 prosent av dem mellom 19 og 24 år. Det samme gjelder 36 prosent av guttene. Dette er 7 prosentpoeng høyere enn for jenter uten innvandrerbakgrunn. For guttenes del er forskjellen 8 prosentpoeng. Denne forskjellen mellom dem med og dem uten innvandrerbakgrunn gjelder praktisk talt uansett hvilket land foreldrene kommer fra. (SSB 2015 c).

Det er også store forskjeller i valg av fag. Blant farmasistudenter har nesten halvparten innvandrerbakgrunn. Som figur 1 viser, er dette bare tilfellet for under 5 prosent av lærerstudentene (SSB 2015 c). Det er en sterk kjønnssegregering innen utdanning og arbeid i Norge. Det kan synes som om jenter med innvandrerbakgrunn har en tendens til å velge mindre tradisjonelle retninger og dermed bidrar noe til å myke opp denne segregasjonen (Egge-Hoveid og Sandnes 2015).

Figur 1.

Figur 1. Andel med bakgrunn fra Asia, Afrika etc. av alle studenter på noen fag i høyere utdanning. 19-24 år

Innvandrere og deres norskfødte barn har dårligere skoleresultater

Utbyttet av grunnutdanningen er dårligere for norskfødte med innvandrerforeldre enn for den øvrige befolkningen, og dårligst for innvandrerne selv. Dette gjelder enten vi ser på resultater ved de nasjonale prøvene eller vi sammenligner grunnskolepoeng. Innvandrere som kom til Norge før skolealder, får bare litt færre grunnskolepoeng enn norskfødte barn med innvandrerforeldre (Dzamarija 2016). Resultatene avhenger mye av foreldrenes utdanningsnivå, men selv når vi har tatt hensyn til dette, er det betydelige forskjeller i prestasjonsnivå. Norskfødte med innvandrerforeldre har prestasjoner i grunnskolen som målt på ulike måter ofte likner mer på innvandrernes resultater enn på den øvrige befolkningens, og tar vi høyde for foreldrenes utdanningsnivå blir forskjellene mellom de norskfødte og den øvrige befolkningens resultater noe mindre (SSB 2016 a).

Frafallet i den videregående skolen er større, til dels mye større, for gutter enn for jenter i alle grupper, og større på yrkesfaglige enn på studieforberedende utdanningsprogrammer (SSB 2015 d). Frafallet er aller størst for innvandrergutter. For norskfødte jenter med innvandrerforeldre fra Afrika, Asia etc, er frafallet som gjennomsnittet for jenter i befolkningen. For både gutter og jenter med foreldre fra EU etc. er frafallet derimot mindre enn for gjennomsnittet i Norge, slik figur 2 viser.

Figur 2.

Figur 2. Andel ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av 5 år av dem som startet i 2009

Sysselsettingen varierer mye med opprinnelsesland

Sysselsettingen er lavere blant innvandrerne enn ellers i befolkningen. 71 prosent av menn i Norge mellom 15 og 74 år var sysselsatt ved slutten av 2014. Tilsvarende andel for kvinner var 66 prosent. Blant innvandrerne var tallene respektive 68 og 58 prosent. Det er altså store forskjeller mellom kjønnene, og slike forskjeller ser vi blant innvandrere fra de fleste land. Innvandrermenn fra land som Sverige, Polen, India, Sri Lanka og Litauen har høyere sysselsetting enn gjennomsnittet for menn i Norge. Blant innvandrerkvinner fra Afrika, Asia etc., er det bare dem fra Filippinene og Thailand som når gjennomsnittet. Som figur 3 viser, er sysselsettingen lavest blant innvandrere fra Somalia og Eritrea, begge grupper har kort botid. Tar vi for oss bare kvinnene, er sysselsettingen også lav blant dem fra Irak, Afghanistan og Pakistan. For de to sistnevnte landene er kjønnsforskjellen i sysselsetting svært stor, mens sysselsettingen er helt lik for kvinner og menn fra Eritrea (SSB 2015 e). Forskjeller i innvandringsgrunn, botid og utdanning betyr mye for forskjeller i sysselsetting, men også tradisjoner fra det landet de forlot, synes å spille en rolle for mange.

Figur 3.

Figur 3. Registrert sysselsatte for utvalgte land. Prosent av menn og kvinner 15-74 år. 4. kvartal 2014

Sysselsettingen øker med botiden for alle grupper, men for innvandrere fra Afrika og Asia kulminerer den rundt henholdsvis 50 og 60 prosent etter 5-6 år i Norge (SSB 2015 e). Flyktningers sysselsetting er 20 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i Norge, slik figur 4 viser, og selv om sysselsettingen øker med botiden, kommer den aldri særlig over 50 prosent for noen grupper (Østby 2015).

Figur 4. Registrert sysselsatte etter innvandringsgrunn. Prosent av personer 15-74 år. 4. kvartal

Arbeid Familie Flyktning Utdanning Hele befolkningen
2002 79.2 47.4 47.6 48.5 70.1
2004 79.2 48.1 45.4 51.3 69.3
2006 75.9 54.2 54.2 58.5 70
2008 81.1 57 57.9 55.2 71.6
2010 78.3 54 48.6 52.7 69.1
2012 79.7 54.1 47.8 54.4 69.1
2014 79.8 55 47.1 58.8 68.5

Introduksjonsordningen gir gode resultater for mange

Nyankomne flyktninger skal gjennom en obligatorisk introduksjonsordning. Det viktigste i ordningen er et introduksjonsprogram som er individuelt tilpasset i innhold og omfang. Programmet kan vare inntil to år, i særlige tilfeller inntil tre (IMDi 2015). Studerer vi dem som avsluttet programmet i 2013, var 72 prosent av mennene og 50 prosent av kvinnene i arbeid eller utdanning ett år senere (Enes 2015). Den politiske målsettingen for resultatet er at minst 70 prosent skal være i arbeid eller utdanning på det tidspunktet. Denne målsettingen er nådd for menn, og for deltakere i 20-årene, men ikke for de eldre. Under halvparten av deltakerne mellom 45 og 50 år var i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet kurs. Blant deltakere fra Eritrea, Afghanistan, Etiopia og Iran som gikk ut av programmet i 2014, var 69-70 prosent i arbeid (Wiggen 2015). Om dette nivået holder seg i det lange løp, vil det føre til høyere sysselsetting for flyktningene enn det vi har i dag. Blant flyktninger som er kommet som enslige mindreårige i 2009 og 2010, var tre av fire i aldersgruppen 18-29 år i arbeid eller utdanning i 2013, mens det samme var tilfellet for sju av åtte i befolkningen generelt (Wiggen 2016, se også Dalgard 2016).

Blom og Enes (2015) har gjort en analyse av introduksjonsordningens resultater. Alder, kjønn og landbakgrunn er blant de viktigste individvariablene, og de med utdanning på videregående eller høyere nivå har større sjanse enn andre for å være i arbeid eller utdanning. Den generelle arbeidsledigheten i kommunen har mye å si for introduksjonsdeltakernes aktivitetsnivå.

Norskfødte med innvandrerforeldre har høyere sysselsetting enn innvandrerne

De «egentlige» forskjellene i sysselsetting mellom innvandrere og andre blir noe kamuflert fordi innvandrerne har en større andel i de mest yrkesaktive aldersgrupper enn det vi finner i befolkningen ellers. To betingelser må være til stede hvis sysselsettingen blant norskfødte med innvandrerforeldre skal kunne analyseres:

- Det må være mange nok i aldersgruppen som undersøkes.

- Personene må være så gamle at de er ferdige med utdanningen og klare for arbeidsmarkedet.

I aldersgruppen 25-29 år er 65 prosent av innvandrerne, 73 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre og 78 prosent av alle i Norge sysselsatt. Når det gjelder innvandrergruppene med lav sysselsetting, bedrer situasjonen seg kraftig i neste generasjon, slik det kommer frem i figur 5: Størst er forskjellen for dem med bakgrunn fra Afrika, 38 mot 66 prosent (SSB 2015 e og Olsen 2016).

Figur 5.

Figur 5. Registrert sysselsatte innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Prosent av personer 25-29 år. 4. kvartal 2014

Selv om sysselsettingen er mye lavere for innvandrere enn andre i Norge, viser internasjonale sammenlikninger (OECD) at integreringen på arbeidsmarkedet i Norge er minst like god eller bedre enn i de fleste andre land når vi sammenlikner like grupper. Særlig synes de som er født av innvandrede foreldre å greie seg svært godt i Norge sammenliknet med andre OECD-land (OECD 2015, OECD/European Union 2015).

Mange innvandrere arbeidsledige eller utenfor arbeidsstyrken

Arbeidsledigheten blant innvandrerne beveger seg i takt med den generelle arbeidsledigheten i landet. Innvandrere fra Norden og Vest-Europa har - sammen med dem som ikke har innvandrerbakgrunn - lavest ledighet (2,5-3 prosent i 2014). Innvandrere fra Afrika har gjennomgående fem ganger høyere ledighet enn gjennomsnittet i Norge, de fra Asia tre ganger høyere. Som vist i figur 6 gikk arbeidsledigheten for innvandrere fra EUs nyeste medlemsland fra det vesteuropeiske til det asiatiske nivået ved finanskrisen i 2008 og har siden holdt seg der (SSB 2016 b).

Figur 6. Registrert helt arbeidsledige 15-74 år. Prosent av arbeidsstyrken. 4. kvartal

Hele befolkningen Alle innvandrere Norden Vest-Europa ellers EU-land i Øst-Europa Øst-Europa ellers Nord-Amerika og Oseania Asia Afrika Sør-og Mellom-Amerika
2002 3.3 8.6 3.6 4.2 9.7 4.3 11.5 15.7 9.1
2003 3.7 9.6 4.4 4.8 10.2 5.9 12.7 17.4 10.9
2004 3.5 9.4 4.2 4.4 5.3 11.2 4.8 12.4 17.6 10.2
2005 3 8.3 3.3 3.4 4.1 10.1 4.5 11.1 16.5 9
2006 2.1 6 2.2 2.3 2.7 6.9 2.5 8.2 13.2 6.1
2007 1.6 4.3 1.7 1.7 1.8 5.2 1.8 5.9 10 4.6
2008 1.8 4.7 2 2.1 3.8 5.3 1.9 6.2 10.3 4.4
2009 2.5 6.6 2.8 3.1 8 6.9 3.1 7.7 12.2 6.7
2010 2.7 7.1 2.9 3.2 8.5 7.2 2.8 8.3 13.4 7.2
2011 2.4 6.1 2.3 2.8 5.9 6.6 2.3 7.8 12.5 6.4
2012 2.3 6 2.4 2.7 6 6.4 2.4 7.6 12.4 6
2013 2.6 6.5 2.6 3 6.9 6.7 2.8 7.8 12.9 6.6
2014 2.6 6.7 2.8 3.4 7.3 6.7 3.2 7.7 12.9 6.8

Arbeidsledighet er ofte et tegn på å være på vei inn i arbeidsmarkedet. De største problemer finner vi trolig blant dem som verken er i arbeid, utdanning eller opplæring, de såkalte NEETs. Vi finner en mye større andel i denne gruppen blant innvandrerne enn blant dem uten innvandrerbakgrunn. Norskfødte med innvandrerforeldre ligger nær opp til andre unge i Norge. En viktig grunn til forskjellen er nok at mange innvandrerkvinner ikke er yrkesaktive, og at norskfødte kvinner med innvandrerforeldre er noe lenger hjemme med barna etter fødselen enn mødre uten innvandrerbakgrunn (Olsen 2016).

Også bruken av kontantstøtte antyder at mange med innvandrerbakgrunn er hjemme mens barna er små. Blant barna mellom 13 og 23 måneder var 17 prosent av dem uten innvandrerbakgrunn brukere av slik støtte, og 44 prosent blant barn med innvandrerbakgrunn. Det er store forskjeller mellom landene, fra Pakistan og Marokko med 71 prosent mottakere til Eritrea og Sverige med 15 prosent. Andelen blant barn med somalisk bakgrunn var 52 prosent (Egge-Hoveid 2015).

Store inntektsforskjeller

Hele befolkningen hadde i 2014 en medianinntekt etter skatt per forbruksenhet på nesten 350 000 kroner. Innvandrernes inntekter lå på 77 prosent av dette nivået, men det varierte mye mellom ulike landgrupper. Lavest inntekt hadde mange innvandrergrupper fra Afrika og Asia, som Somalia med 50 prosent av medianen for Norge, Pakistan med 70 prosent og Vietnam med 82 prosent (SSB 2016 c). Inntektens sammensetning varierte også mye. Yrkesinntekten utgjorde 69 prosent og overføringer 25 prosent av inntektene til alle husholdninger i Norge. Også for innvandrere fra Afrika, Asia etc. utgjorde yrkesinntekter 69 prosent, men her er variasjonene store: For somaliere utgjorde yrkesinntekten bare 42 prosent, for irakere 57 prosent og vietnamesere 71 prosent. Arbeidsinnvandrere som hadde vært her kort tid, hadde minst andel overføringer (SSB 2016 d).

Mens alderspensjon utgjorde den største delen av overføringene for befolkningen under ett, hadde innvandrerne overføringer av nesten alle typer. Sosialhjelp utgjorde 5 prosent av hele inntekten for innvandrere fra Afrika og Asia, varierende fra 21 prosent for somaliere ned til 2 prosent for dem fra Pakistan og Vietnam. For hele befolkningen utgjorde sosialhjelp bare 1 prosent av inntekten. 9 prosent av alle innvandrere mellom 20 og 66 år mottok sosialhjelp i 2014. Slik stønad var dermed tre ganger så hyppig som blant dem uten innvandrerbakgrunn. (SSB Inntekts- og formueskatt for husholdninger, upubliserte tall). Botid betyr lite for omfanget av overføringene til innvandrere, men introduksjonsstønad og sosialhjelp betyr mye de første årene, deretter betyr andre ytelser, som uføretrygd og alderspensjon, stadig mer (SSB 2016 e).

Inntekten øker med økende botid

Uansett oppholdsgrunn øker inntekten mye med botid. Selv etter mer enn ti års botid var flyktningenes inntekter likevel bare halvparten av arbeidsinnvandrernes (SSB Inntekts- og formueskatt for husholdninger, upubliserte tall).

Norskfødte med innvandrerforeldre har klart høyere inntekt etter skatt per forbruksenhet enn det innvandrerne selv har. I aldersgruppen 25-39 år har innvandrerne 79 prosent av inntektsnivået for Norge i 2014, mens deres norskfødte barn har 95 prosent. Norskfødte med bakgrunn fra for eksempel Norden, Polen, India, Sri Lanka og Vietnam har inntekt godt over gjennomsnittet for aldersgruppen i Norge, slik det også fremgår av figur 7. De med bakgrunn i Tyrkia og Pakistan når 85-90 prosent av nivået i Norge, mens innvandrerne i samme alder fra disse landene når knapt 75 prosent. (Dette avsnittet bygger på upubliserte tall for 2014 fra Statistisk sentralbyrås Inntektsstatistikk).

Figur 7.

Figur 7. Inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 25-39 år. Median. 2014. Prosent av befolkningen 25-39 år

Stor risiko for lavinntekt blant innvandrerbarn

Når innvandrerne har så lave inntekter, blir deres materielle levestandard i gjennomsnitt lavere enn andres, og de er mer utsatt for lavinntekt. Særlig gjelder dette barnefamilier. Innvandrerbarn utgjorde over halvparten av barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt i perioden 2012-2014. I samme periode utgjorde innvandrerbarn bare vel 13 prosent av totalt antall barn i Norge. Når det gjelder barn med bakgrunn fra Somalia, er 75 prosent i lavinntektsgruppen, og fra Irak, Syria, Afghanistan og Eritrea er det over 50 prosent (Epland og Kirkeberg 2016).

Årsakene til de lave inntektene er flere. Primært er det svak yrkestilknytning og mange familiemedlemmer å forsørge, og i tillegg er andelen nyankomne flyktninger stor for noen av landene. På grunn av den store andelen innvandrerbarn i Oslo er andelen barn i lavinntekt større i hovedstaden enn i alle andre fylker. Sannsynligheten for å komme ut av situasjonen med lavinntekt er mindre for innvandrerne enn for andre (Bhuller og Brandsås 2013).

Disse beregningene er basert på andelen som faller under en gitt grense for medianinntekten et år eller en periode. Alternativt kan en benytte en «fast» lavinntektsgrense, basert på medianinntekten ett bestemt år, og deretter bare justere denne grensen for prisstigningen de påfølgende år. Benyttes en «fast» lavinntektsgrense, synker andelen barn med vedvarende lavinntekt fra 7 prosent i 2006 til 3,5 prosent i 2013. Samtidig har andelen barn i lavinnteksfamilier har gått opp fra 7 prosent i 2006 til 8,6 prosent i 2013. Barna nederst i inntektsfordelingen har tross alt opplevd en realvekst i husholdningsinntektene etter 2006 (Epland og Kirkeberg 2015).

Materiell levestandard er gjennomgående dårligst for innvandrerne

Innvandrernes husholdningsstørrelse og inntektsforhold preger også deres materielle levestandard. Andelen som leier og ikke eier sin bolig, er klart større, også når man tar hensyn til at mange innvandrere bor i Oslo hvor leie er vanligere enn andre steder i landet. Med lengre botid øker andelen eiere i alle grupper (Andersen 2014). Innvandrere fra Afrika og Asia bor gjennomgående trangere enn andre innvandrere, 30 prosent er trangbodde mot 15 prosent blant dem fra EU etc., og bare 5 prosent blant dem uten innvandrerbakgrunn.

To tredjedeler av innvandrere fra Afrika og Asia oppfatter boutgiftene som tyngende, mens dette bare gjelder en tredjedel av dem uten innvandrerbakgrunn (Sandvik 2015, publiseres i Omholt (red) 2016).

 

Litteraturliste

Andersen, Espen (2014): Folketilveksten er høy, men avtar noe. Samfunnsspeilet 5/2014. Statistisk sentralbyrå, Oslo-Kongsvinger. http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/folkeveksten-er-hoy-men-avtar-noe

Bhuller, Manudeep og Erik Eylands Bransås (2013): Fattigdomsdynamikk blant innvandrere. Rapporter 2013/40. Statistisk sentralbyrå, Oslo-Kongsvinger. http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/_attachment/138814?_ts=14134c8fc28 

Blom, Svein og Anette Walstad Enes (2015): Introduksjonsordningen – en resultatstudie. Rapporter 2015/36. Statistisk sentralbyrå, Oslo-Kongsvinger. http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/237747?_ts=14f68b95ab0

Dalgard, Anne Berit (2016): Enslige mindreårige flyktninger i arbeid og utdanning, 2014. Magasinartikkel, Statistisk sentralbyrå.  http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/90-prosent-fra-afghanistan-i-arbeid-og-utdanning-etter-fire-ar

Dzamarija, Minja Tea (2016): Barn og unge med innvandrerbakgrunn, Rapporter 2016/? Statistisk sentralbyrå, Oslo-Kongsvinger. Kommende

Egge-Hoveid, Kristin (2015): Kontantstøtte blant innvandrere 2014. Magasinartikkel, Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/kontantstottebruken-stabiliserer-seg

Egge-Hoveid, Kristin og Toril Sandnes (2015): Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i et kjønns- og likestillingsperspektiv. Rapporter 2015/26. Statistisk sentralbyrå, Oslo-Kongsvinger.   http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/231261?_ts=14f975e12e8

Enes, Anette Walstad (2015): Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Magasinartikkel, Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/introinnv/aar-tidligere-deltakere  

Epland, Jon og Mads Ivar Kirkeberg (2015): Utvikling i vedvarende lavinntekt. Magasinartikkel, Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/flere-okonomisk-utsatte-barn

Epland, Jon og Mads Ivar Kirkeberg (2016): Inntektsforskjellene øker blant barnefamiliene. Magasinartikkel, Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/inntektsforskjellene-oker-blant-barnefamiliene

IMDi (2015): Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Rundskriv Q-20/2015 Andre revisjon juli 2015. https://www.regjeringen.no/contentassets/6d2f6f4616974e69a13047cece5c8a86/rundskriv-q-20-2015.pdf

OECD (2015): International Migration Outlook 2015, OECD Publishing. http://dx.doi.org/10.1787/migr_outlook-2015-en               

OECD/European Union (2015): Indicators of Immigrant Integration 2015: Settling In, OECD Publishing, Paris. http://dx.doi.org/10.1787/9789264234024-en                 

Omholt, Elisabeth Løyland (red.) (2016): Økonomi og levekår i ulike lavinntektsgrupper 2016. Rapporter 2016/? Statistisk sentralbyrå, Oslo-Kongsvinger. Kommende.

Olsen, Bjørn (2016): Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning. Rapporter 2016/09. Statistisk sentralbyrå, Oslo-Kongsvinger. http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/258932?_ts=1533b74f8f8

Sandvik, Lene (2015): Økonomisk utsatthet for innvandrere. Upublisert oppdatering av Kaur (2013). Se også Omholt (red.) (2016)

SSB (2015 a): Flyttinger, 2014.  http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/flytting/aar/2015-04-23?fane=tabell&sort=nummer&tabell=220566

SSB (2015 b): Befolkningens utdanningsnivå, 1. oktober 2014. http://www.ssb.no/utdanning/statistikker/utniv/aar/2015-06-18#content 

SSB (2015 c): Studenter ved universitet og høgskoler, 1. oktober 2014.  http://www.ssb.no/utdanning/statistikker/utuvh/aar/2015-05-04?fane=tabell&sort=nummer&tabell=224448

SSB (2015 d): Gjennomstrømning I videregående opplæring, 2009-2014. https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/vgogjen

SSB (2015 e): Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, 2014, 4. kvartal. http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/innvregsys/aar/2015-06-18#content

SSB (2016 a): Nasjonale prøver, 2015. https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/nasjprov

SSB (2016 b): Arbeidsledighet blant innvandrere, registerbasert, 4. kvartal 2015. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/innvarbl

SSB (2016 c): Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, Statistikkbanken tabell 10489 https://i.ssb.no/statistikkbankeni/selectvarval/Define.asp?MainTable=InnvInntForbr&SubjectCode=if&planguage=0&nvl=True&mt=1&nyTmpVar=true&checked=true

SSB (2016 d): Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, Statistikkbanken tabell 10491   https://i.ssb.no/statistikkbankeni/selectvarval/Define.asp?MainTable=InnvSamlInnt&SubjectCode=if&planguage=0&nvl=True&mt=1&nyTmpVar=true&checked=true

SSB (2016 e): Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, Statistikkbanken tabell 10496  https://i.ssb.no/statistikkbankeni/selectvarval/Define.asp?MainTable=InnvOverfInnt&SubjectCode=if&planguage=0&nvl=True&mt=1&nyTmpVar=true&checked=true

Wiggen, Kjersti (2015): Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, 2014. Magasinartikkel, Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/utdanning/statistikker/introinnv

Wiggen, Kjersti (2016): Personer bosatt som enslige mindreårige flyktninger i perioden 1996-2013. Magasinartikkel, Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/tre-av-fire-i-arbeid-eller-utdanning

Østby, Lars (2015): Flyktninger i Norge. Magasinartikkel, Statistisk sentralbyrå http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/flyktninger-i-norge

Østby, Lars (2016): Innvandrernes demografi. Magasinartikkel, Statistisk sentralbyrå.

Kontakt