Levekårsproblemer blant innsatte i norske fengsler

For mange av de mest sentrale levekårskomponentene kommer innsatte i norske fengsler langt dårligere ut enn befolkningen for øvrig. Hovedtyngden av innsatte er menn i alderen 25–44 år (65 prosent). I undersøkelsen rapporterer de innsatte om til dels store og sammensatte levekårsproblemer. Før fengsling var mange uten jobb og uten egen bolig. Bare halvparten hadde fullført udanning utover grunnskole, og en fjerdedel hadde ofte problemer med å dekke løpende utgifter. Nær en tredjedel rapporterer at de sliter med psykiske helseplager, og om lag like mange har ikke hatt besøk i fengselet de siste tre månedene (figur 1). Tre av fire rapporterer om problemer på to eller flere områder (figur 2).

Jo flere problemer i oppveksten, desto dårligere levekår som voksen

Det er en klar sammenheng mellom problemer i oppveksten og levekårsproblemer som voksen. Tre av ti var i kontakt med barnevernet før de fylte 16 år. En stor andel av utvalget har hatt en barndom preget av problemer med blant annet dårlig økonomi, ustabile boforhold, mishandling, sykdom og foreldre med rusproblemer. Mer enn to tredjedeler av de innsatte rapporterer om problemer på ett eller flere av disse områdene.

Motsatt utdanningsmønster enn i befolkningen for øvrig

Utdanningssituasjonen blant de innsatte er omtrent motsatt av hva den er i befolkningen for øvrig. Fire av ti har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, mens dette gjelder for færre enn en av ti ellers i befolkningen. Samtidig er det veldig få som har utdanning utover videregående skole. Med stadig høyere utdanningsnivå i befolkningen ellers, betyr det at denne gruppen stiller svakt på dagens arbeidsmarked.

Stort omfang av psykiske helseplager

Innsatte er i langt større grad enn befolkningen ellers rammet av psykiske plager. I befolkningen har om lag én av ti psykiske plager. Blant de innsatte er andelen over tre ganger så høy. Tre av ti rapporterte at de hadde hatt behov for behandling for psykiske plager før fengsling. Dette tilsier at problemene de har i dag, ikke bare skyldes forhold som kan relateres til soningen, men også vanskelige livsbetingelser før soningen. Likevel finner vi at de som soner atskilt fra fellesskapet har flere problemer enn de uten slike restriksjoner.

Undersøkelsen er gjennomført av SSB på oppdrag fra Forskningsstiftelsen Fafo, og er finansiert av Sosial- og helsedirektoratet og Justisdepartementet. Sammenlikninger med befolkningen for øvrig er i all hovedsak gjort med data fra SSBs samordnede levekårsundersøkelser.