Gjennomføring ved universiteter og høgskoler

Igangværende utdanning: Studenter som er registrert ved en norsk utdanningsinstitusjon.

Fullført utdanning: Utdanninger som er fullført med bestått karakter.

Antall år er beregnet på følgende måte:

1 år = Opp til 16 mnd.

2 år = 17-28 mnd.

3 år = 29-40 mnd.

4 år = 41-52 mnd.

5 år = 53-64 mnd.

6 år = 65-76 mnd.

7 år = 77-88 mnd.

8 år = 89-100 mnd.

9 år = 101-112 mnd..

10 år = 113-124 mnd.

11 år = 125-136 mnd.

12 år = 137-148 mnd.

13 år = 149 mnd. og over

Foreldrenes utdanningsnivå: Foreldrenes utdanningsnivå er delt inn i følgende fire kategorier: (1) Utdanning på grunnskolenivå, (2) Videregående utdanning, (3) Kort høyere utdanning (f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år) og (4) Lang høyere utdanning (mer enn 4 år). Foreldrenes utdanningsnivå er definert ved den av foreldrene som har det høyeste utdanningsnivået. Dersom foreldrenes utdanningsnivå eksempelvis er 'kort høyere utdanning' betyr dette at minst en av foreldrene har utdanning på dette nivået. Tilfeller hvor det ikke foreligger informasjon om utdanningsnivået til noen av foreldrene havner i gruppen Uoppgitt. Se også definisjoner av utdanningsnivået. 

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble utarbeidet av SSB i 1970, og sist revidert i 2000 (NUS2000).

Til internasjonale statistikkformål benyttes ISCED 2011 - the International Standard Classification of Education.

Statistikken er presentert på nasjonalt nivå og på lærested. Grunnlagsdataene inneholder opplysninger som gjør det mulig å gi tall på ulike andre regionale inndelinger. 

Statistikken publiseres årlig i juni.

Data rapporteres til OECD, UNESCO og Eurostat.

All utdanningsstatistikk i SSB er langtidslagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Spesialtabeller I tillegg til de tabellene som er publisert er det mulig å få ved å henvende seg til Statistisk sentralbyrå, tlf. 62 88 55 00, seksjon for utdanningsstatistikk. Prisen vil avhenge av omfanget av bestillingen.

Det er et stort behov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk, og formålet med statistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter fra og med avsluttet grunnskole til og med avlagte doktorgrader. Statistikken er individbasert og bygger på data om den enkelte elev og student. Den delen av voksenopplæringen som er individbasert inngår også.

De årlige filene over igangværende studenter og avsluttet utdanning ligger til grunn for statistikk om gjennomføring ved universiteter og høgskoler . Disse filene inngår i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB er bygget opp på grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken: data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger. Tidligere ble opplysninger om utdanningsnivå innhentet kun ved folketellingene. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet.

Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser av gjennomføring ved universiteter og høgskoler . Første år for publisering av gjennomstrømningsanalyser i høyere utdanning var 2004.

Statistikken finansieres via SSBs statsoppdrag.

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er Kunnskapsdepartementet, offentlige etater, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, internasjonale organisasjoner (EU, OECD, UNESCO), media, næringsliv og privatpersoner.

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Forskningsinstitusjonen NIFU justerer en del statistikk om gjennomføring ved universiteter og høgskoler . Instituttet baserer seg på data fra SSB.

Det publiseres ikke foreløpige tall fra SSBs side når det gjelder gjennomføringsanalyser.

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2 (Skjema/registre).

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Statistikken omfatter studenter ved utdanningsinstitusjoner som etter Standard for næringsgruppering er gruppert som universitet eller høgskole. I gjennomstrømningsanalyser tar man gjerne utgangspunkt i et studentkull som så følges gjennom utdanningssystemet, eller utgangspunkt i de som har fullført en utdanning på et visst nivå et gitt år - og ser hvordan de har beveget seg gjennom utdanningssystemet fram til fullført utdanning.

Innen høyere utdanning er universitetene og høgskolenes administrative systemer M-STAS (Mikromaskinbasert Studie Administrativt System) og FS (Felles Studentsystem) de mest sentrale datakildene. Enkelte læresteder benytter egne datasystemer. Opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift er med på å danne grunnlaget for statistikken. For utenlandsstudentene er Lånekassen den sentrale datakilden.

Statistikken er basert på fulltelling. Det benyttes ikke utvalg i denne statistikken.

Datainnsamling: Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsdata fra de ulike utdanningsinstitusjonene. SSB henter inn opplysninger direkte fra universitetene og høgskolene som benytter M-STAS (Mikromaskinbasert Studie Administrativt System) og FS (Felles Studentsystem). Enkelte læresteder benytter egne datasystemer. Data om igangværende og fullførte utdanninger i utlandet hentes inn direkte fra Lånekassen. Fullførte utdanninger i utlandet er dessuten også hentet inn i spesialundersøkelser.

Editering: Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Fra og med høsten 1999 er det blitt gjennomført maskinell mottakskontroll av utdanningsdataene. Ugyldige dubletter fjernes. Mottakskontrollen sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene, og sammenlikner med fjorårets data. Data gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier. I grovkontrollen sjekkes de prosentvise variasjonene i antallet fullførte utdanninger mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets data. Alle fødselsnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot BEBAS-navnebasen for å finne de korrekte fødselsnummer. Gyldighetskontrollen sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidelsen av data. Innrapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre som for eksempel bostedsopplysninger og innvandringsopplysninger. I tillegg omkodes enkelte variabler, som for eksempel alder ved utgangen av året.

Beregninger: Statistikken er basert på fulltelling av fullførte utdanninger og antallet registrerte studenter.

Ikke relevant

Hovedregelen er at en ikke kan offentliggjøre tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Startåret for innhenting av individbasert utdanningsstatistikk er 1974. De fleste variablene er sammenliknbare over tid mens andre har endret seg. Alle utdanninger i Nasjonal utdanningsdatabase er kodet i tråd med Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS 2000). Dette gjelder uansett årgang. Derfor benyttes hovedsaklig utdanningskodene når man foretar studier og analyser av gjennomstrømningen i utdanningssystemet. Andre koder som f.eks. næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke benyttes i samme grad.

Statistikk over gjennomføring  ved universiteter og høgskoler  var publisert for første gang i 2004. På grunn av Kvalitetsreformen i 2003, er dette en overgangsperiode fra gamle 4- og 6-årige utdanninger til henholdsvis 3-årige bachelorgrader og 5-årige mastergrader. En del studenter ville for eksempel ha, begynt på en 4-årig utdanning og byttet underveis til en 3-årig bachelorgrad. Gjennomføringsstatistikk blir derfor ikke helt sammenlignbar mellom årganger i perioden med overgang fra gammel til ny studieordning.

Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan oppstå ved innsamling av data ved utdanningsinstitusjoner eller ved kontroll- og revisjonsprosessen gjennomført av SSB. De fleste feil i utdanningsstatistikken kan føres tilbake til grunnlagsmaterialet for statistikken. Mulighetene for feil er særlig aktuell når datamaterialet bygger på opplysninger gitt av den enkelte student. For studenter ved enkelte læresteder omfatter statistikken studenter som har betalt semesteravgift. Tallet på registrerte studenter vil dermed avvike noe fra det reelle studenttallet, fordi en del av de personene som har betalt semesteravgift ikke er aktive studenter. Det foreligger ikke materiale som kan gi grunnlag for å anslå hvor stort avvik dette medfører. Generelt kan vi nok fastslå at problemet har vært størst de siste årene.

Når det gjelder registrering av fullførte utdanninger i studieårene 2004/05 og 2005/06, var det problemer med registrering av oppnådde cand.mag. grader. Dels skyldtes dette underrapportering fra flere læresteder, og dels galt tidspunkt for registrering av oppnådde grader. Årsaken til det er at i store deler av perioden har dette tidspunktet vært identisk med tidspunktet for utsteding av vitnemål som i tid kan ha vært lenge etter at cand.mag. graden faktisk var oppnådd.

Både feil registrering av igangværende studenter og forsinket registrering av fullførte utdanninger har betydning for gjennomstrømningsstatistikken. Begge feil kan føre til at det virker som om studenten har brukt lengre tid enn hva vedkommende faktisk brukte for å fullføre utdanningen. Dermed blir gjennomføring ved universiteter og høgskoler rapportert som dårligere enn hva den faktisk er.

Gjennomføring ved universiteter og høgskoler er definert som det antall år det er siden studenten første gang ble registrert i høyere utdanning. Det er ikke tatt hensyn til opphold underveis, bytte av studium eller deltidsstudier, i beregningen av statistikken. Statistikken sier med andre ord ingenting om det studiet studenten var registrert på først, var det samme som ble fullført.

Se SSBs prinsipper for revisjon.