Karakterer og nasjonale prøver i grunnskolen, 2014

Faget med størst kjønnsforskjeller er norsk hovedmål, der jentene i gjennomsnitt fikk standpunktkarakteren 4,2 og guttene 3,5. Det er også stor forskjell på eksamenskarakterene i norsk hovedmål og sidemål, der jentene i gjennomsnitt fikk 0,6 karakterpoeng mer enn guttene. Det faget begge kjønn fikk lavest eksamenskarakter i, var matematikk skriftlig, der både gutter og jenter fikk karakteren 3 i gjennomsnitt.

Fylket med minst forskjell mellom kjønnene er Vest-Agder, der jentene har 3,1 flere grunnskolepoeng enn guttene. Størst forskjell er det i Finnmark, der har guttene 5,5 grunnskolepoeng mindre enn jentene.

Foreldres utdanningsnivå betyr mindre i Sogn og Fjordane

Akershus og Sogn og Fjordane er fylkene der elevene har de høyeste karakterene, gjennomsnittlig grunnskolepoeng er 41,5. Ser vi kun på elever med foreldre med grunnskole som høyeste utdanning, har Sogn og Fjordane elevene med flest grunnskolepoeng. Forskjellen mellom elever med høyt og lavt utdannede foreldre er dessuten mindre i Sogn og Fjordane enn i andre fylker.

På landsbasis har elever med foreldre med grunnskole som høyeste utdanning i gjennomsnitt 33,9 grunnskolepoeng, mens elever med foreldre med lang, høyere utdanning har 45,8 grunnskolepoeng – en differanse på nesten 12 grunnskolepoeng.

I Sogn og Fjordane, derimot, har elever med foreldre med lang høyere utdanning 9,7 grunnskolepoeng mer enn elever med foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. Til sammenligning er differansen mellom disse elevene 14,6 grunnskolepoeng i Hedmark.

Ser vi kun på elever med foreldre med lang høyere utdanning, er det tre fylker som utmerker seg med de høyeste karakterene - Oslo, Akershus og Nordland, hvor elevene har 46,2 i gjennomsnittlig grunnskolepoeng.

Vestfold med størst økning i gjennomsnittlig grunnskolepoeng

Det har vært små endringer i gjennomsnittlige grunnskolepoeng, standpunktkarakterer og eksamenskarakterer over tid. Det er likevel en liten økning fra år til år i antall grunnskolepoeng, særlig blant innvandrerelever. I alt har gjennomsnittlig grunnskolepoeng økt med nesten 1 poeng siden 2009, mens for innvandrere har den økt med 1,3 poeng. Fylkesvis ser vi at Vestfold har hatt den største økningen i gjennomsnittlig grunnskolepoeng, en økning på 2,1 poeng siden 2009.

Forskjell mellom private og offentlige skoler

I år, som tidligere, har elever ved private skoler litt bedre karaktersnitt enn elever ved offentlige skoler, både i standpunkt og eksamenskarakterer. Elever ved privatskoler har 0,3 poeng høyere karaktersnitt enn elever ved offentlige skoler når det gjelder standpunktkarakter i engelsk, matematikk og norsk hovedmål. Det samme gjelder for eksamenskarakter i engelsk, mens differansen mellom private og offentlige skoler er 0,2 karakterpoeng både for matematikk- og norsk hovedmålseksamen.

Forskjeller mellom standpunkt- og eksamenskarakter

Et mål på om læreren setter «riktige» standpunktkarakterer på elevene, kan være differansen mellom standpunkt- og eksamenskarakteren i samme fag. Som regel får elevene bedre standpunktkarakter enn det de får på skriftlig eksamen, og høyere karakter på muntlig enn på skriftlig eksamen. I matematikk får elevene i snitt en halv karakter høyere i standpunkt enn de får på skriftlig eksamen. I norsk hovedmål er differansen 0,4 karakterpoeng, mens i engelsk får elevene 0,3 karakterpoeng bedre i standpunkt enn på eksamen.

Noen forskjeller er det også mellom private og offentlige skoler. Differansen mellom standpunkt og eksamen i fagene matematikk og norsk hovedmål er litt større blant elever i privatskoler.

Resultater fra nasjonale prøver henger sammen med karakterer

Som for tidligere år ser vi at nær 80 prosent av elevene som oppnådde høyeste mestringsnivå i regning, lesing og engelsk på nasjonale prøver i 8.trinn, fikk karakteren 5 eller 6 i matematikk, engelsk og norsk hovedmåls standpunkt.

På den andre siden av mestringsnivåskalaene er det større variasjon i sammenhengen mellom nasjonale prøver og standpunkt etter fag. Over 80 prosent av elevene som oppnådde mestringsnivå 1 på nasjonale prøver, fikk standpunktkarakteren 1 eller 2 i matematikk. Mens en lavere andel av dem som oppnådde mestringsnivå 1 i lesing og engelsk fikk karakteren 1 eller 2 i standpunkt engelsk og norsk. De muntlige standpunktkarakterene viser seg særlig å være høyere, sammenlignet med det mestringsnivået de oppnådde på nasjonale prøver i lesing og regning.