Elevar i grunnskolen

Definisjonar av omgrep som nyttast i statistikken i tillegg til definisjonane nedanfor finst i Grunnskolens informasjonssystem (GSI).

Opplæringslova

Opplæringslova er ein felles lov for grunnskole og vidaregåande opplæring, og for opplæring av vaksne i grunnskolen og vidaregåande skolen. Lova omfattar opplæring på desse områda. Ny opplæringslov tredde i kraft 1. august 2024.

Grunnskoleopplæring

Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til offentleg grunnskoleopplæring.

Etter § 28-1 i opplæringslova er kommunen ansvarleg for at barn og ungdom opp til 16 år i kommunen får grunnskoleopplæring. For barn i fylkeskommunale sosiale og medisinske institusjonar er fylkeskommunen ansvarleg for opplæringa. Staten og fylkeskommunen kan ta over ansvaret til kommunen. Grunnskoleopplæringa skal vanlegvis begynne det kalenderåret barnet fyller 6 år og avsluttast etter at eleven har fullført det tiande skoleåret. Grunnskoleopplæring omfattar også opplæring på området for grunnskolen av personar over grunnskolealder. Kommunane har ansvar for førebuande opplæring for vaksne (tidlegare kalt grunnskoleopplæring for vaksne).

Skoleåret

Den årlege undervisningstida (minstetimetalet) skal fordelast på minst 38 veker innanfor ei ramme på 45 samanhengande veker, jf. § 14-1 i opplæringslova. Denne ramma kallast skoleåret og startar vanlegvis 1. august kvart år.

Elev i grunnskole

Barn og unge som etter § 2-1 og § 2-2 i opplæringslova har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Det gjeld for det meste barn og unge i alderen 6 til 15 år. Vidare gjeld det også personar over grunnskolealder som får undervisning på området for grunnskolen.

Årstrinn

Årstrinna i grunnskolen er frå 1 til 10 (1.-10. årstrinn). Alle elevar flyttast opp eit årstrinn kvart år.

Barnesteg/ungdomssteg

Barnesteget omfattar 1.-7. årstrinn og ungdomssteget 8.-10. årstrinn.

Grunnskolar

Grunnskolar er kommunale, fylkeskommunale eller statlege skolar for grunnskoleopplæring eller private grunnskolar godkjende etter § 22-1 i opplæringslova eller etter privatskolelova.

Barneskolar

Skolar som normalt har 1. til 7. årstrinn.

Ungdomsskolar

Skolar som normalt har 8. til 10. årstrinn.

Kombinerte skolar

Skolar som normalt har 1. til 10. årstrinn.

Målform

Den opplæringsmålforma (bokmål, nynorsk eller samisk) som kommunen har vedteke for skolen.

Språklege minoritetar

Personar som har andre morsmål (førstespråk) enn norsk og samisk. Med morsmål meiner ein her språk som nyttast i dagleg tale i heimen til personen.

Morsmålsopplæring

Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet til elevar frå språklege minoritetar. Opplæringslova gir i § 2-8 heimel til å gi forskrifter om plikt for kommunane til å gi særskild opplæring i morsmål for elevar frå språklege minoritetar, jf. kapittel 24 i forskrift til opplæringslova. Vaksne frå språklege minoritetar som tek opplæring i grunnskolen, er ikkje med i ordninga med morsmålsopplæring.

Særskild norskopplæring

Særskild norskopplæring for språklege minoritetar er anten ei tilleggsopplæring i norsk eller opplæring i faget norsk for elevar frå språklege minoritetar (norsk 2) som er eit eige fag i læreplanen, eller ein kombinasjon av desse.

Individuelt tilrettelagd opplæring/Spesialundervisning

Viser til § 11-6 i opplæringslova om "Elevar har rett til individuelt tilrettelagd opplæring dersom dei treng det for å få tilfredsstillande utbytte av opplæringa."

Omgrepet spesialundervisning frå tidlegare opplæringslov er no delt i tre: individuelt tilrettelagd opplæring, personleg assistanse og fysisk tilrettelegging.

Standard for fylkesinndeling

Standard for kommuneinndeling

Kodeliste for KOSTRA-kommuner med tilhørende regionsgrupperinger