Livslang læring

I valg av sentrale begreper og definisjoner i AKU har Statistisk sentralbyrå (SSB) lagt vekt på å følge de anbefalingene som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har gitt for utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk. Dessuten deltar Norge i EUs statistikksamarbeid, og er forpliktet til å oppfylle de krav som Eurostat (EUs statistikkbyrå) setter til innholdet i AKU. Ifølge de internasjonale anbefalingene skal personer over en viss alder klassifiseres etter sin tilknytning til arbeidsmarkedet i løpet av en spesifisert, kort periode, enten en uke eller en dag. For den norske AKU har SSB valgt tidsperioden en uke (referanseuka) som referanse for opplysninger om de personene som inngår i utvalget.

Sysselsatte er personer i alderen 15-74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, og personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte, til forskjell fra personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak), hvor det bare utbetales en kursstønad e.l.

Livslang læring defineres i denne statistikken som all organisert læring gjennom livet, og inkluderer formell utdanning så vel som annen organisert læring gjennom arbeid og andre aktiviteter.

Utdanning refererer til formell utdanning som definert nedenfor.

Formell utdanning omfatter all offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse. Dette inkluderer grunnskole, moduler, årskurs, fagbrev eller studiekompetanse på videregående skolenivå (inkludert lærlingpraksis og praksiskandidatkurs), offentlig godkjent fagskoleutdanning, utdanning som gir studiepoeng ved høgskole eller universitet og godkjent videreutdanning som gir spesialisering for profesjoner (for eksempel spesialisering innen medisin).

Ikke-formell opplæring omfatter kurs, seminarer og konferanser der opplæring er hovedformålet med deltagelse, samt privattimer og forelesninger/foredrag som ikke inngår i en formell utdanning

Opplæring brukes synonymt med definisjonen av ikke-formell opplæring.

Uformell læring  brukes om den kunnskapen man tilegner seg på egen hånd, utenom organiserte utdannings- og opplæringsopplegg. Denne læringen må være planlagt, i så måte at man må ha et bevisst ønske om læring og mål for seg selv når det gjelder innsats og/eller utbytte. Dette skiller uformell læring fra tilfeldig læring, den typen kunnskap vi tilegner oss hver dag, uten kanskje å tenke så mye over det.

Nærmere diskusjon og eksempler på skillet mellom formell, ikke-formell og uformell læring finnes i Eurostats Classification of Learning activities - Manual.

Tilbydere av kurs og annen opplæring er dem som står for selve undervisningen/instruksjonen i opplæringen. Dersom for eksempel en virksomhet arrangerer et kurs på arbeidsplassen der man hyrer inn en ekstern kursleverandør til å stå for selve undervisningen/instruksjonen, er det den eksterne kursleverandøren som regnes som tilbyder.

Næringer er kodet etter Standard for næringsgruppering 2002 (SN2002) til og med 2007, og SN2007 fra og med 2008, som bygger på EU sin standard for næringsgruppering NACE rev.1.1. Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering 2008, som bygger på den internasjonale standarden ISCO08.

Personers høyeste fullførte utdanning er hentet fra registerinformasjon i norsk utdanningsdatabase NUDB. Definisjonene av de ulike utdanningsnivåene som brukes i statistikken om befolkningens utdanningsnivå ble endret i 2006. 

Statistikken gir tall på nasjonalt nivå.

Lærevilkårsmonitoren (LVM) er en årlig tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) som publiseres årlig i juni. Intervjuene foretas i første kvartal hvert år og referanseperioden er de siste 12 måneder før intervjutidspunktet.

Ikke relevant

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med data som har gått igjennom koplings-, omkodings- og estimeringsprogram blir lagret. Data fra Lærevilkårsmonitoren (LVM) oversendes NSD.

Formålet med AKU er å gi informasjon om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet, og om ulike befolkningsgruppers tilknytning til arbeidsmarkedet. AKU startet i 1972. Mer utførlig dokumentasjon er gitt i Arbeidskraftundersøkelsen 2001 (NOS C748).

I Norge har blant annet Lærevilkårsmonitoren (LVM) de senere år gitt en viktig kartlegging av lærevilkår og deltakelse i ulike former for læring blant voksne. LVM er utviklet av forskningsstiftelsen Fafo og er støttet av Kunnskapsdepartementet. Lærevilkårsmonitoren er gjennomført som tilleggsundersøkelse til Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelser (AKU) én gang hvert år fra 2003-2006, og fra og med 2008. Utvalgsstørrelsen i AKU er på rundt 20 000 respondenter (noe varierende fra år til år). For mer informasjon om Lærevilkårsmonitoren, se www.fafo.no.

Ved å gi relevante myndigheter og andre interesserte informasjon om både etter- og videreutdanning samt voksnes læring i videre forstand er Lærevilkårsmonitoren med å bidra til kunnskapsgrunnlaget for utforming av kompetansepolitikk i Norge, så vel som på europeisk nivå.

Viktige brukere er Kunnskapsdepartementet, Arbeidsdepartementet, fagforeninger, forskere og media.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikken før den er publisert samtidig for alle kl. 10.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Denne statistikken inngår i statistikken over voksenopplæringen og annen undervisning i Norge. Statistikken kan med fordel sees i sammenheng med Adult Education Survey (www.ssb.no/vol).

Statistikkloven §§2-1, 2-2, 2-3.

AKU: Rådsforordning (EF) nr 577/98, 1991/2002 og 2257/2003, samt Kommisjonsforordninger nr. 1575/2000, 1897/2000, 2104/2002, 430/2005 og 377/2008.

AKU dekker alle personer i alderen 15-74 år registrert bosatt i Norge. Før 2006 var aldersgruppa 16-74 år, definert som alder ved utgangen av året. Fra 2006 er alder definert som fylte år på referansetidspunktet for undersøkelsen. Samtidig ble aldersgrensen for å bli med i utvalget senket til 15 år. Undersøkelsen omfatter ikke sysselsatte i Norge som pendler inn fra utlandet, eller sysselsatte i Norge med opphold i landet på mindre enn et halvt år. Observasjonsenhet er person.

Datakilden for Arbeidskraftsundersøkelsen er kvartalsvise, representative utvalgsundersøkelser basert på intervju per telefon.Bosatte i alle landets kommuner inngår i trekkegrunnlaget for AKU. På grunnlag av adresseregisteret trekkes det tilfeldig ut et antall familieenheter bestående av til sammen 24 000 personer (per kvartal) i den aktuelle aldersgruppa. Hvert familiemedlem i denne alderen intervjues om sin tilknytning til arbeidsmarkedet i en nærmere spesifisert referanseuke. Historikken er nærmere beskrevet i Arbeidskraftundersøkelsen 2001 (NOS C748). Tilleggsundersøkelsen Lærevilkårsmonitoren (LVM) gjennomføres imidlertid bare i første kvartal hvert år og spørsmålene stilles til et utvalg av AKU-respondenter.

Datainnsamling: I AKU skjer intervju per telefon. En del opplysninger gitt i tidligere intervju brukes ved etterfølgende intervju. For koding av næring brukes informasjon også fra Arbeidstakerregisteret og Det sentrale Bedrifts- og Foretaksregisteret (på individnivå). For øvrig innhentes demografiske data fra personregisteret og utdanningsdata fra SSBs register over befolkningens høyeste utdanning, i kombinasjon med spørsmål for å få medregnet utdanning som ennå ikke er blitt registrert. Oppgavegiver er i utgangspunktet den samme som observasjonsenheten, men i 14-15 prosent av tilfellene er data samlet inn gjennom indirekte intervju, dvs. ved svar fra nære familiemedlemmer. Spørsmålene i Lærevilkårsmonitoren stilles bare ved direkte intervju. Fra 1. kvartal 1996 gikk en over til løpende referanseuker i AKU, dvs. at alle årets uker blir kartlagt. I perioden 2. kvartal 1988 - 4. kvartal 1995 var det én referanseuke pr. måned, mens det i årene før var én referanseuke i kvartalet. AKU gjennomføres med hjemmel i Statistikkloven av 16. juni 1989. Ifølge denne loven har alle uttrukne intervjuobjekter plikt til å gi opplysninger om seg selv. Tvangsmulkt praktiseres ikke.

Editering: Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Under selve intervjuet, som foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema, er det lagt inn flere maskinelle rutiner for å forebygge feil svar og/eller feil registrering av svar, f.eks. når det gjelder antall arbeidstimer i løpet av uka. I noen tilfeller får intervjueren "advarsler" ved registrering av svar, mens det i andre tilfeller er lagt inn maksimums- eller minimumsverdier.

Beregninger: Analyseenhet er person. Beregningene i AKU justeres ved hjelp av demografiske data og registeropplysninger om tilknytningen til arbeidsmarkedet (etterstatifisering). Denne etterstratifiseringen gjøres i flere trinn:

• først justeres det etter befolkningstallet i hvert fylke 
• deretter etter 12 aldersgrupper, kjønn og registersysselsetting i næringshovedgruppene primær, sekundær og tertiær, samt ikke-registersysselsatt (de eldste og de yngste deles kun i sysselsatt/ikke-sysselsatt). 
• til slutt finjustering av marginene etter fylke, 12 aldersgrupper og registersysselsetting.

Med "registersysselsetting" menes at det undersøkes om personen er sysselsatt ifølge registerdata (som et ledd i justeringen av tallene, ikke for å definere om den enkelte er sysselsatt ifølge AKU).  

Ved sesongjustering benyttes X12ARIMA. Se sesongjustering av AKU for mer informasjon.

Ikke relevant

LVM gir stort sett sammenlignbare tidsserier over tid. I noen tilfeller kan man for internasjonale sammenligninger bruke Adult Education Survey.

Fra og med 2014 er aldersgruppen 15-21 år tatt med i publiseringen.

Generelt vil det kunne oppstå feil både under intervjuet og i kodingen av variablene i etterhånd. I Notater 2002/24 Dokumentasjon av arbeidskraftundersøkelsen er det redegjort for måle- og kodefeil for en del av variablene.

Svarprosenten er om lag 85 prosent for AKU. Det justeres for totalfrafallet ved estimering. Partielle frafall, dvs. enkeltspørsmål som ikke er besvart, imputeres for enkelte sentrale kjennemerke etter et sett med regler (maskinell imputering). For en nærmere dokumentasjon, se Notater 1993/34.

Andelen personer som står igjen etter at avganger er fjernet kalles bruttoutvalg. Bruttoutvalget er det utvalget som forsøkes intervjuet. Andelen personer vi oppnådde intervju med kalles nettoutvalget. Den andelen som består av differansen mellom brutto- og nettoutvalget kalles frafall. Frafall kan føre til skjevhet mellom bruttoutvalget og nettoutvalget når fordelingen av et bestemt kjennemerke er annerledes blant de som svarte, enn blant de som ble forsøkt intervjuet. Skjevhet innebærer at nettoutvalget ikke er statistisk representativt for målgruppen. Skjevhet i forhold til ett kjennemerke medfører ikke nødvendigvis at nettoutvalget er skjevt i forhold til andre kjennemerker. På den annen side gir godt samsvar mellom fordelingene i nettoutvalget og bruttoutvalget for ett eller flere kjennemerker ingen garanti for at utvalget ikke er skjevt på andre kjennemerker.

Utvalgsusikkerhet er et uttrykk for den usikkerhet en får i resultatene fordi disse bygger på opplysninger om bare en del (et utvalg) av alle personer i populasjonen. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for hvor stor utvalgsusikkerheten er. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på, men det er laget en tabell som kan tolkes som gjennomsnittlige standardavvik.

Hvis standardavviket var kjent, kunne en finne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdien av en estimert størrelse (den verdien en ville ha fått om en hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Dette intervallet kalles konfidensintervallet. Kaller en den estimerte verdien M, vil f.eks. intervallet med yttergrensene M ± 2 standardavvik med 95 prosent sannsynlighet inneholde den sanne verdien av estimatet.

Se SSBs prinsipper for revisjon.