I dag publiserte SSB rapporten «Innvandrere i by og land - Valg og gjennomføring i videregående opplæring blant innvandrere». Rapporten viser forskjeller i valg og gjennomføring av videregående blant innvandrerelever basert på hvor de bodde ved 16 års alder.  

Statistisk sentralbyrås (SSB) sentralitetsindeks er et mål på hvor sentrale norske kommuner er. Sentralitet beregnes basert på reisetid til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Verdiene går fra 1 til 6, fra det mest sentrale til det minst sentrale. En oversikt over alle norske kommuners sentralitetsverdi finnes i Standard for sentralitet.


Vi ser til hvilken kommune den enkelte eleven bodde i ved oppstart i videregående i 2016, og påfører sentralitetsverdi på hver enkelt kommune. Personer som mangler bostedskommune holdes utenfor analysen. Dette fører til at datagrunnlaget vil ha noen færre observasjoner enn i opprinnelige statistikkbanktabeller

  1. Oslo og omkringliggende kommuner. Inkluderer Oslo, Nordre Follo, Bærum, Rælingen, Lørenskog og Lillestrøm
  2. Store bykommuner og kommuner på det sentrale Østlandet. Inkluderer for eksempel Bergen, Trondheim, Stavanger, Asker og Drammen
  3. Mellomstore kommuner og tilhørende områder. Inkluderer for eksempel Bodø, Kristiansand, Stjørdal, Sandefjord, Kongsvinger og Ålesund
  4. Mindre kommuner og tilhørende områder. Inkluderer for eksempel Vennesla, Sør-Odal, Sula, Verdal og Karmøy
  5. Distriktskommuner, tettsteder. Inkluderer for eksempel Vestnes, Hemsedal, Åsnes, Sirdal og Sørreisa
  6. Distriktskommuner, mindre steder. Inkluderer for eksempel Utsira, Lødingen, Askvoll og Tysnes

I denne artikkelen benytter vi sentralitetsindeksen i en tredeling:

  • Sentrale kommuner: Sentralitet 1 og 2
  • Mellomsentrale kommuner: Sentralitet 3 og 4
  • Distriktskommuner: Sentralitet 5 og 6
 

En av fire innvandrere i distriktskommunene slutter underveis

Rapporten følger elevkullet som startet i videregående (Vg1) i skoleåret 2016/2017 for første gang. Den viser at en av fire innvandrerelever i distriktskommunene sluttet underveis i opplæringen. Dette er høyere enn både innvandrerelever i mer sentrale kommune og elever ellers.

Totalt fullførte 44 prosent av innvandrerne i distriktskommunene på Normert tid refererer til forventet varighet på en utdanning. Normert tid i videregående opplæring er som oftest tre år i studieforberedende retning og fire år i yrkesfaglig retning.. Til sammenligning fullførte 52 prosent blant innvandrere i sentrale kommuner på normert tid.

Når man ser på fullføringsgrad samlet, det vil si både normert tid og normert tid pluss to år, er det fortsatt slik at innvandrerelevene fra distriktene har lavest andel som fullfører (63 prosent) sammenlignet med innvandrerelever fra sentrale kommuner (66 prosent)

Figur 1. Gjennomføring i videregående opplæring i løpet av fem/seks år blant innvandrerelever, etter sentralitet. Innvandrere som begynte i videregående opplæring Vg1 i 2016/2017.

Høy andel i yrkesfaglige utdanningsprogram trakk ned fullføringsgrad

Lav fullføringsandel henger tett sammen med fordelingen av elever i ulike utdanningsprogram.

– Elever i studieforberedende program fullfører i gjennomsnitt i større grad enn de i yrkesfaglige programmene. Det at flertallet av innvandrerelevene i distriktskommunene velger yrkesfaglige utdanningsprogram, og at fullføringsgraden er lavere i yrkesfagene, er med på å trekke ned den totale fullføringsgraden for innvandrere når vi ser på videregående opplæring samlet, sier førstekonsulent Jiaying Ye.

Figur 2. Elever i studieforberedende og yrkesfaglige program (vg1), etter innvandringskategori og sentralitet. Innvandrere som begynte i videregående opplæring Vg1 i 2016/2017.

Bildet endrer seg imidlertid når vi ser på andelen som fullførte blant innvandrere i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram hver for seg (figur 3). En litt høyere andel av innvandrerelevene fra distriktskommunene som gikk yrkesfag har fullført (56 prosent) sammenlignet med de mer sentrale kommunene (55 prosent).

Figur 3. Andel innvandrere som fullførte videregående med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem/seks år, etter utdanningsprogram (todelt). Innvandrere som begynte i videregående opplæring Vg1 i 2016/2017.

Ulikt utgangspunkt

Elevers valg av utdanningsprogram og gjennomføring i videregående har sammenheng med flere faktorer. Blant annet er gjennomføring i snitt lavere for elever som ikke har foreldre med høyere utdanning, lavere grunnskolepoeng eller høyere alder ved oppstart i videregående. Innvandrerelevene er i snitt både eldre, har lavere grunnskolepoeng og foreldre med mindre utdanning enn øvrige elever. Blant innvandrerelevene har botid også en klar sammenheng med gjennomføring. Jo kortere botid, jo svakere gjennomføring i videregående innen 5/6 år.

– Flere av faktorene som bidrar til lavere gjennomføring, slik som høyere alder, kort botid og foreldre uten høyere utdanning er vanligere blant innvandrerelever i distriktskommuner enn innvandrerelever ellers i landet, sier førstekonsulent Jiaying Ye.