281181
/utenriksokonomi/statistikker/muh/maaned
281181
statistikk
2017-05-15T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
true

Utenrikshandel med varer

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

22,2

milliarder kroner var handelsbalansen i april 2017

Utenrikshandel med varer1
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent - hittil i år
April 2017Mars 2017 - April 2017April 2016 - April 2017April 2017April 2016 - April 2017
1Alle tallene er markert med tegnet *. Dette er SSBs standardtegn for foreløpige tall.
2Tallene for skip og oljeplattformer er, grunnet metoden for datainnsamling, ikke fullstendige ved publisering av månedstall. I ettertid vil derfor handelen med disse varene i noen tilfeller kunne medføre større endringer av tallene. For å se betydningen skip og oljeplattformer har for handelen, se tabell 1-3.
Eksport66 159-14,27,5287 82917,7
Råolje19 2275,630,377 92651,9
Naturgass14 447-21,611,566 4628,0
Naturlige gasskondensater426-13,737,41 94444,3
Skip og oljeplattformer210-99,2-98,47 008431,3
Fastlandseksport32 049-17,3-2,5134 4884,3
Fisk6 708-24,0-6,330 4348,7
 
Import43 911-23,2-12,8201 3833,8
Skip og oljeplattformer217-98,7-97,46 251107,6
 
Handelsbalansen22 24911,899,386 44671,5
Handelsbalansen fastland-11 84430,929,6-60 6442,3

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total importVarer utenom skip og oljeplattformerSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2012507 601499 178.8 422-
2013527 722516 826.10 896-
2014562 455549 943.6 1786 334
2015615 485588 519.8 71518 251
2016609 516590 128.19 388-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
April 201564 32646 69749 61786516 764
Mai 201546 19445 31748 109877-
Juni 201554 06453 00449 9581 060-
Juli 201544 60943 71744 702892-
August 201547 09346 28549 396808-
September 201553 28852 92349 577365-
Oktober 201553 64953 20949 381440-
November 201554 21252 69951 3401 512-
Desember 201550 99750 87750 338121-
Januar 201643 65743 41648 763241-
Februar 201649 54249 15749 753385-
Mars 201650 53248 81448 9451 718-
April 201650 35049 68447 989666-
Mai 201649 66449 27949 463385-
Juni 201653 79551 00048 8572 796-
Juli 201645 89745 07449 742823-
August 201652 87350 93849 8621 935-
September 201654 25651 21448 7413 042-
Oktober 201652 70751 10849 2951 599-
November 201656 94651 98347 9634 963-
Desember 201649 29548 46050 421835-
Januar 201751 43048 10651 1163 323-
Februar 201748 86247 23349 8691 628-
Mars 201757 18155 89950 0151 282-
April 201743 91143 89450 22217-

Tabell 2 
Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total eksportVarer utenom skip og oljeplattformerFastlandseksportSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2012935 292929 563.359 705.5 729-
2013916 532909 538.364 367.6 993-
2014909 036901 683.387 295.7 353-
2015835 267826 330.403 973.5 6113 326
2016751 399739 198.386 998.12 201-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
April 201565 80164 85267 50932 02533 683949-
Mai 201567 37567 34569 83332 20933 31830-
Juni 201570 45370 30473 83835 57033 583149-
Juli 201569 71968 75670 45233 66134 538964-
August 201567 65663 88467 43129 45532 6974473 326
September 201568 33668 33470 55735 61733 6443-
Oktober 201573 82373 64868 79935 76834 129175-
November 201567 22966 89263 51533 51233 333338-
Desember 201566 84165 93663 18334 42034 337905-
Januar 201660 66560 17959 67930 81531 997486-
Februar 201660 39460 26359 82232 28232 914130-
Mars 201661 91261 84957 84033 01731 89263-
April 201661 51760 87763 39632 86131 733640-
Mai 201658 22558 10460 40330 56031 295121-
Juni 201660 35958 80161 51334 77032 9481 558-
Juli 201659 27458 63759 85230 14932 531637-
August 201660 00359 20962 50831 36332 533795-
September 201657 47957 25558 85334 92633 061224-
Oktober 201668 88065 70261 34230 84830 9273 178-
November 201670 46668 80065 49333 20331 4001 665-
Desember 201672 22469 52066 44632 20632 8542 704-
Januar 201774 82171 10470 85831 87232 7673 716-
Februar 201769 76267 69069 84731 82033 4332 072-
Mars 201777 08775 87770 81138 74734 2441 210-
April 201766 15966 14968 91132 04935 11610-

Tabell 3 
Handelsbalansen. Millioner kroner

Handelsbalansen. Millioner kroner
Eksport-importEksport-import (begge utenom skip og oljeplattformer)Fastlandseksport - import utenom skip og oljeplattformer
Årstall
2012427 691430 385-139 473
2013388 809392 712-152 459
2014346 581351 740-162 649
2015219 782237 811-184 546
2016141 882149 070-203 130
 
Månedstall (siste 25 måneder)
April 20151 47518 155-14 672
Mai 201521 18122 029-13 107
Juni 201516 38917 300-17 434
Juli 201525 11125 039-10 056
August 201520 56317 599-16 831
September 201515 04915 411-17 306
Oktober 201520 17420 439-17 441
November 201513 01814 192-19 187
Desember 201515 84315 059-16 457
Januar 201617 00816 764-12 601
Februar 201610 85211 107-16 875
Mars 201611 38013 035-15 797
April 201611 16611 193-16 823
Mai 20168 5618 825-18 719
Juni 20166 5637 801-16 230
Juli 201613 37713 563-14 926
August 20167 1308 270-19 575
September 20163 2236 042-16 288
Oktober 201616 17314 594-20 261
November 201613 51916 817-18 780
Desember 201622 92921 060-16 255
Januar 201723 39122 998-16 235
Februar 201720 90020 457-15 413
Mars 201719 90619 978-17 151
April 201722 24922 256-11 844

Tabell 4 
Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner

Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner
Råolje, naturgass og naturlige gasskondensater totaltRåoljeNaturgassNaturlige gasskondensater
UjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
Årstall
2012569 858.306 825.252 253.10 779
2013545 171.288 126.248 778.8 268
2014514 388.282 663.223 625.8 100
2015422 356.197 116.220 676.4 565
2016352 199.187 595.160 787.3 817
 
Månedstall (siste 25 måneder)
April 201532 82834 03918 59318 09114 09915 091135
Mai 201535 13637 07218 36417 97415 92817 868844
Juni 201534 73439 80819 28621 18315 01518 821433
Juli 201535 09535 91416 77515 25118 17420 805146
August 201534 42936 45216 32114 86817 72222 965386
September 201532 71736 60814 72716 27117 74223 350247
Oktober 201537 88034 76918 09016 37719 33517 755455
November 201533 37931 26913 86514 09819 03516 061480
Desember 201531 51629 01511 91212 31219 49115 794113
Januar 201629 36427 16212 13512 48416 66214 342567
Februar 201627 98227 98712 24313 26515 65914 30680
Mars 201628 83227 08712 18712 69116 25613 442389
April 201628 01628 98314 75114 25712 95513 893310
Mai 201627 54429 10515 56315 21511 85913 321123
Juni 201624 03127 37513 44914 64810 02512 660557
Juli 201628 48929 15117 34415 64410 73012 291415
August 201627 84629 47118 10716 4709 59612 413144
September 201622 32924 68214 14715 4617 87310 289309
Oktober 201634 85431 79918 20316 39016 22014 879432
November 201635 59733 38018 74319 14316 48413 847371
Desember 201637 31534 50420 72421 53616 47013 352121
Januar 201739 23336 47421 88222 48816 91614 642434
Februar 201735 87035 98218 60020 37716 68015 175590
Mars 201737 13035 10318 21619 15118 42015 277493
April 201734 10035 12119 22718 46214 44715 515426

Tabell 5 
Import av varer, varegrupper etter SITC

Import av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
April 2016April 2017April 2016 - April 2017Hittil i årApril 2016 - April 2017
April 2016April 2017
I alt50 35043 911-12,8194 082201 3833,8
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)66617-97,43 0116 251107,6
Import utenom skip og oljeplattformer49 68443 894-11,7191 071195 1322,1
 
0 Matvarer og levende dyr3 6383 046-16,314 29413 629-4,7
00 Levende dyr, utenom gruppe 031337197,0407995,6
01 Kjøtt og kjøttvarer165106-35,5627476-24,0
02 Meierivarer og egg111100-9,9415380-8,5
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr338233-31,01 7121 607-6,1
04 Korn og kornvarer431370-14,11 7211 614-6,3
05 Grønnsaker og frukt1 1601 013-12,74 3514 270-1,8
06 Sukker, sukkervarer og honning149110-25,8571515-9,7
07 Kaffe, te, kakao, krydderier322290-9,91 3191 282-2,9
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)476433-9,11 7451 7822,1
09 Forskjellige matvarer474353-25,41 7931 624-9,5
 
1 Drikkevarer og tobakk725674-7,02 6442 597-1,8
11 Drikkevarer515436-15,31 8251 709-6,3
12 Tobakk og tobakksvarer21023813,58208888,4
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer2 5242 442-3,210 48011 87913,3
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå21-44,7107-33,7
22 Oljefrø og oljeholdige frukter1471545,265881824,3
23 Rågummi1413-1,44137-9,4
24 Tømmer, trelast og kork431346-19,71 4481 4812,2
25 Papirmasse og papiravfall4531-30,9190175-7,9
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd126-46,341422,4
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler22726114,61 1181 039-7,1
28 Malmer og avfall av metall1 3491 339-0,75 9567 27822,2
29 Animalske og vegetabilske råvarer298291-2,41 0181 003-1,5
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm1 6711 89413,36 11210 08465,0
32 Kull, koks og briketter12315525,858264811,3
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter1 3411 48110,44 5768 35782,6
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte1 0381 1248,33 4786 27580,4
34 Gass, naturlig og tilvirket6042-30,3394212-46,3
342 Flytende propan og butan5138-26,3370168-54,6
35 Elektrisk strøm14821746,756086754,9
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks493378-23,41 8431 9073,5
41 Dyrefett og -oljer26997-64,1870747-14,1
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert21226725,89281 10619,2
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet121419,3455420,1
 
5 Kjemiske produkter5 5215 106-7,520 49321 8706,7
51 Organiske kjemiske produkter914657-28,12 6203 15820,6
52 Uorganiske kjemiske produkter409400-2,11 6891 531-9,3
53 Farge- og garvestoffer289226-21,71 0631 052-1,0
54 Medisiner, farmasøytiske produkter1 3101 47912,95 0335 87416,7
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter584514-12,02 3522 287-2,8
56 Kunstgjødsel2192399,31 103855-22,5
57 Plastråstoffer396355-10,31 5411 5722,0
58 Plast, halvfabrikata574461-19,61 8921 794-5,2
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt828775-6,43 2013 74717,0
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale7 5856 467-14,728 79028 097-2,4
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn4944-10,6219185-15,3
62 Varer av gummi, i.e.n.428366-14,51 6511 557-5,7
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)607564-7,12 3412 5016,8
64 Papir, papp og varer648518-20,12 5682 394-6,8
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer654595-9,02 4452 4460,0
66 Varer av ikke-metalliske mineraler781634-18,92 9262 862-2,2
67 Jern og stål1 271974-23,44 7124 166-11,6
68 Metaller, unntatt jern og stål817791-3,12 8223 0508,1
69 Varer av metaller, i.e.n.2 3291 981-14,99 1068 937-1,9
 
7 Maskiner og transportmidler20 16217 020-15,675 55579 2424,9
71 Kraftmaskiner og -utstyr976827-15,33 4664 64233,9
72 Maskiner for spesielle industrier2 3032 096-9,08 3047 813-5,9
73 Metallbearbeidingsmaskiner129111-13,4463438-5,3
74 Andre industrimaskiner og -utstyr2 9402 326-20,911 0729 701-12,4
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr1 2981 072-17,45 1265 067-1,2
76 Telekommunikasjonsapparater1 6081 81012,56 6947 40210,6
77 Elektriske maskiner og apparater2 5522 291-10,210 25410 006-2,4
78 Kjøretøyer for veg6 1335 491-10,521 98923 9188,8
781 Biler og andre motorkjøretøyer hovedsakelig konstruert for transport av personer3 4513 305-4,213 37114 3777,5
79 Andre transportmidler2 223997-55,18 18610 25425,3
 
8 Forskjellige ferdigvarer7 9416 767-14,833 55231 728-5,4
81 Prefabrikerte bygninger694573-17,42 7702 705-2,3
82 Møbler og deler1 2541 126-10,25 1565 1650,2
83 Reiseeffekter, vesker og liknende116101-12,4526521-1,1
84 Klær og tilbehør til klær1 4851 263-14,96 8246 563-3,8
85 Fottøy420387-7,92 0241 958-3,3
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 3111 238-5,55 6075 354-4,5
88 Fotografiske og optiske artikler, ur233208-10,9923913-1,0
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.2 4281 871-23,09 7218 548-12,1
 
9 Andre varer og transaksjoner9011628,431835010,2
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.0-.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art3532-7,4123106-13,4
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler0087,073-55,4
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)558450,618824128,0

Tabell 6 
Eksport av varer, varegrupper etter SITC

Eksport av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
April 2016April 2017April 2016 - April 2017Hittil i årApril 2016 - April 2017
April 2016April 2017
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt61 51766 1597,5244 488287 82917,7
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)14 75119 22730,351 31677 92651,9
Naturgass (SITC 343)12 95514 44711,561 53166 4628,0
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)31042637,41 3471 94444,3
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)64010-98,41 3197 008431,3
Fastlandseksport32 86132 049-2,5128 975134 4884,3
 
0 Matvarer og levende dyr7 6757 172-6,629 92732 3568,1
00 Levende dyr, utenom gruppe 0342-62,32013-33,6
01 Kjøtt og kjøttvarer2317-27,072732,6
02 Meierivarer og egg71732,624427211,9
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr7 1596 708-6,327 99430 4348,7
04 Korn og kornvarer2722-21,11041072,6
05 Grønnsaker og frukt2111-47,810147-53,6
06 Sukker, sukkervarer og honning551,92514-42,8
07 Kaffe, te, kakao, krydderier2820-27,010512014,7
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)1841924,37027466,1
09 Forskjellige matvarer152122-19,6561529-5,7
 
1 Drikkevarer og tobakk7357-22,2315242-23,3
11 Drikkevarer7356-22,8311238-23,3
12 Tobakk og tobakksvarer0186,643-19,0
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer1 3301 155-13,14 9244 9801,1
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå4235-17,3343322-6,1
22 Oljefrø og oljeholdige frukter00437,31290,1
23 Rågummi44-14,22119-10,0
24 Tømmer, trelast og kork293259-11,51 0711 009-5,8
25 Papirmasse og papiravfall235210-10,98599156,5
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd2719-30,48277-6,1
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler349243-30,31 2381 047-15,4
28 Malmer og avfall av metall3533622,51 1921 46022,4
29 Animalske og vegetabilske råvarer2624-10,211712910,6
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm31 63840 16727,0129 376167 99329,8
32 Kull, koks og briketter80-98,8230-98,4
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter17 44723 89937,061 96593 30450,6
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte2 3234 20180,89 08813 24745,8
34 Gass, naturlig og tilvirket13 89815 92614,665 78373 15811,2
342 Flytende propan og butan8041 23353,43 6365 79259,3
35 Elektrisk strøm28534219,91 6051 530-4,7
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks177164-7,4728689-5,4
41 Dyrefett og -oljer9074-17,9335317-5,3
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert4442-4,81791864,0
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet434811,7214185-13,4
 
5 Kjemiske produkter4 4264 145-6,417 54617 467-0,4
51 Organiske kjemiske produkter1 3011 3241,74 8635 1155,2
52 Uorganiske kjemiske produkter644604-6,32 7052 605-3,7
53 Farge- og garvestoffer144132-8,55535947,5
54 Medisiner, farmasøytiske produkter572397-30,61 9821 795-9,5
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter10482-21,24414450,9
56 Kunstgjødsel1::::::
57 Plastråstoffer429396-7,71 7531 7882,0
58 Plast, halvfabrikata11016549,438448225,6
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 1221 046-6,84 8654 643-4,5
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale6 3575 611-11,724 29226 3018,3
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn73-49,43124-22,1
62 Varer av gummi, i.e.n.6255-10,222026319,2
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)13098-24,74985051,3
64 Papir, papp og varer424336-20,81 7841 620-9,2
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer136114-16,4550529-3,9
66 Varer av ikke-metalliske mineraler132131-0,747456318,6
67 Jern og stål1 134910-19,84 1754 75814,0
68 Metaller, unntatt jern og stål3 4553 288-4,813 29515 12013,7
69 Varer av metaller, i.e.n.876675-23,03 2652 921-10,5
 
7 Maskiner og transportmidler7 3005 952-18,528 13129 8206,0
71 Kraftmaskiner og -utstyr658457-30,62 3752 073-12,7
72 Maskiner for spesielle industrier1 239755-39,14 6733 304-29,3
73 Metallbearbeidingsmaskiner6624-64,42162285,6
74 Andre industrimaskiner og -utstyr1 5211 200-21,16 7705 406-20,2
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr262186-28,8809766-5,4
76 Telekommunikasjonsapparater461413-10,31 6141 82212,9
77 Elektriske maskiner og apparater1 275818-35,85 0043 805-24,0
78 Kjøretøyer for veg681578-15,12 4402 385-2,3
79 Andre transportmidler1 1371 52233,84 23010 031137,1
 
8 Forskjellige ferdigvarer2 4791 697-31,68 9947 729-14,1
81 Prefabrikerte bygninger145118-18,545151313,6
82 Møbler og deler287175-38,91 045941-10,0
83 Reiseeffekter, vesker og liknende97-14,83429-15,0
84 Klær og tilbehør til klær6248-22,622025214,2
85 Fottøy119-20,5424611,0
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 195757-36,74 7493 356-29,3
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2216-24,88171-12,9
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.749566-24,42 3712 5226,4
 
9 Andre varer og transaksjoner6240-34,7254252-0,9
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art00.002 600,0
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler20-98,061-91,1
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)6040-33,02482511,3

Tabell 7 
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.
ImportEksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
April 2016April 2017April 2016April 2017
I alt194 082201 3833,8244 488287 82917,7
 
Handelsområder
Norden39 37442 4617,828 65437 99532,6
EFTA3 0642 663-13,12 2632 4046,2
EU122 638129 5705,7192 871233 07820,8
OECD147 365155 4445,5214 125258 16020,6
Utviklingsland37 72537 138-1,620 46820 278-0,9
MUL - minst utviklede land1 1341 1723,49331 39749,7
 
Verdensdeler og land
Europa131 703138 4765,1197 657240 36521,6
Belgia3 0903 1381,612 40412 9524,4
Danmark10 33012 44620,59 03513 77752,5
Estland1 4871 74417,337747526,0
Finland4 8544 704-3,13 1334 25135,7
Frankrike7 2206 213-13,917 50016 132-7,8
Hellas233183-21,5490450-8,2
Irland1 4071 71521,93 2553 75815,5
Island583430-26,21 1361 47830,1
Italia6 4068 00324,92 7583 55028,7
Litauen2 0842 2618,51 8621 9977,3
Nederland7 1148 62721,324 82330 01420,9
Polen6 4527 28512,95 3666 19215,4
Portugal823807-1,91 6001 6020,1
Romania1 083931-14,0253242-4,3
Russland3 1533 4479,344968151,7
Slovakia88998410,710513124,8
Spania5 1584 397-14,84 5946 96951,7
Storbritannia10 88310 824-0,550 12369 57338,8
Sveits2 4592 213-10,01 125915-18,7
Sverige23 37224 6435,415 02717 99619,8
Tsjekkia2 2222 3304,957770622,4
Tyrkia2 0162 0622,31 2662 702113,4
Tyskland23 21024 2374,437 72540 3116,9
Ungarn899846-5,927831613,7
Østerrike1 4961 492-0,35775932,8
Andre land i Europa2 7802 514-9,61 8192 60243,0
 
Asia38 01639 0552,724 95422 688-9,1
Hong Kong25329516,6513436-15,0
India1 2231 2734,18508924,9
Japan5 0664 802-5,23 1983 2481,6
Kina20 96719 453-7,26 7865 516-18,7
Malaysia7618298,960777227,2
Singapore1 142901-21,13 8072 973-21,9
Sør-Korea2 2744 30889,43 7282 656-28,8
Taiwan1 4101 4150,463881327,4
Thailand1 0241 18215,461684236,7
Vietnam1 2071 77046,68271 07029,4
Andre land i Asia2 6892 8275,13 3843 4702,5
 
Nord- og Mellom-Amerika16 98316 807-1,014 74818 50125,4
Canada3 8394 64721,02 5864 33767,7
USA12 02910 868-9,710 20512 19919,5
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika1 1151 29215,91 9571 965-65,7
 
Sør-Amerika4 3504 3770,61 9321 893-2,0
Brasil2 7492 9958,91 2341 42315,3
Chile462353-23,6402177-56,0
Peru544378-30,54224-42,9
Andre land i Sør-Amerika5956519,42542695,9
 
Afrika2 6972 350-12,94 1103 885-5,5
Angola86-25,07027202,6
Botswana60736-94,1--.
Sør-Afrika43676976,42022135,4
Andre land i Afrika1 6461 539-6,53 2062 952-7,9
 
Oseania332318-4,21 088497-54,3
Australia2242323,6607435-28,3
New Zealand10586-18,16047-21,7
Andre land i Oseania30-100,042115-96,4

Tabell 8 
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.
Import utenom skip og oljeplattformerFastlandseksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
April 2016April 2017April 2016April 2017
I alt191 071195 1322,1128 975134 4884,3
 
Handelsområder
Norden39 32142 4508,023 22426 03312,1
EFTA3 0382 655-12,62 2422 4047,2
EU121 763126 6924,082 66287 3805,7
OECD145 902149 6662,6101 873107 7395,8
Utviklingsland36 13636 4831,019 11019 000-0,6
MUL - minst utviklede land1 1341 1723,49031 39754,7
 
Verdensdeler og land
Europa130 593135 3953,787 67893 6726,8
Belgia3 0903 1381,64 1434 5239,2
Danmark10 32212 44420,67 2417 7126,5
Estland1 4871 74417,337747526,0
Finland4 8544 704-3,12 5292 451-3,1
Frankrike7 1876 213-13,65 8994 546-22,9
Hellas233183-21,54004000,0
Irland1 4031 71522,21 6311 137-30,3
Island556422-24,11 1151 47832,6
Italia6 4025 688-11,22 7583 0028,8
Litauen2 0842 2618,51 1441 38921,4
Nederland7 0568 62722,311 79913 41313,7
Polen6 4487 28513,05 3665 4922,3
Portugal823807-1,91 6001 6020,1
Romania1 083931-14,0253242-4,3
Russland3 1533 4479,344967951,2
Slovakia88998410,710513124,8
Spania4 4344 380-1,23 3413 4673,8
Storbritannia10 85310 705-1,49 86211 17513,3
Sveits2 4592 213-10,01 125915-18,7
Sverige23 36324 6425,512 04614 13417,3
Tsjekkia2 2222 3304,957770622,4
Tyrkia1 8161 8672,81 2301 85450,7
Tyskland23 21023 8132,610 1009 869-2,3
Ungarn899846-5,927831613,7
Østerrike1 4961 492-0,35775932,8
Andre land i Europa2 7712 514-9,31 7331 97113,7
 
Asia36 26635 921-1,024 64022 487-8,7
Hong Kong25329516,6513436-15,0
India1 2231 2734,161876523,8
Japan5 0664 302-15,13 1983 2481,6
Kina19 57819 453-0,66 7755 441-19,7
Malaysia7618298,960777227,2
Singapore1 142888-22,23 7352 973-20,4
Sør-Korea1 9132 11110,43 7282 656-28,8
Taiwan1 4101 4150,463881327,4
Thailand1 0241 18215,461684236,7
Vietnam1 2071 34511,48271 07029,4
Andre land i Asia2 6892 8285,23 3853 4712,5
 
Nord- og Mellom-Amerika16 83216 772-0,410 56312 28316,3
Canada3 8394 64721,08831 35453,3
USA12 02910 868-9,78 83210 21015,6
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika9641 25730,4848719-15,2
 
Sør-Amerika4 3504 3770,61 5441 89322,6
Brasil2 7492 9958,91 0901 42330,6
Chile462353-23,615917711,3
Peru544378-30,54224-42,9
Andre land i Sør-Amerika5956519,42532696,3
 
Afrika2 6972 350-12,93 8713 666-5,3
Angola86-25,07027202,6
Botswana60736-94,1--.
Sør-Afrika43676976,42022135,4
Andre land i Afrika1 6461 539-6,52 9672 733-7,9
 
Oseania332318-4,2679487-28,3
Australia2242323,6607435-28,3
New Zealand10586-18,16047-21,7
Andre land i Oseania30-100,0125-58,3

Tabell 9 
Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
April 2017
Total importMatvarer og levende dyr  (SITC 0)Drikkevarer og tobakk (SITC 1)Råvarer, ikke spiselige ekskl. brenselsstoffer (SITC 2)Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm (SITC 3)Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks (SITC 4)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)Andre varer og transaksjoner (SITC 9)
I alt201 38313 6292 59711 87910 0841 90721 87028 09779 24231 728350
 
EU (inkl. Norden)129 5708 7632 3264 8048 42491616 05120 38850 89816 660341
Norden42 4612 8377172 2365 6095574 6167 96911 6265 979317
Utviklingsland37 1383 314853 5442483451 2313 88412 70711 7737
Russland3 44728751847184612981 4102956-
India1 273261010011073471294170
Japan4 8022112101856293 659305-
Kina19 453312088154812 3918 8987 2742
Singapore90151364404803824695128
Sør-Korea4 3081417281342833 757102-
USA10 86833565825081262 0045405 4291 7781
Canada4 64710643 10316605221425011040
Brasil2 99566902 14900338738153
Sør-Afrika769199163600073514840

Tabell 10 
Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
April 2017
Total eksportMatvarer og levende dyr (SITC 0)Drikkevarer og tobakk (SITC 1)Råvarer, ikke spiselige ekskl. brenselsstoffer (SITC 2)Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm (SITC 3)Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks (SITC 4)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)Andre varer og transaksjoner (SITC 9)
I alt287 82932 3562424 980167 99368917 46726 30129 8207 729252
 
EU (inkl. Norden)233 07820 6301424 087154 71644210 54221 12117 0104 35137
Norden37 9955 450831 36014 6121772 7984 9766 7171 80417
Utviklingsland20 2784 91165983 402834 2511 9254 1001 0020
Russland6812005700822422314693
India892906727602132245944-
Japan3 2481 296174211437344274997-
Kina5 5169843389139112 0773641 3062440
Singapore2 973280131 690234183448126-
Sør-Korea2 656727023271983869813320
USA12 1992 31854292 8271251 0561 3843 5158910
Canada4 3372552102 98359599761126-
Brasil1 4233711402343168359175-
Sør-Afrika21311201022619467-

Tabell 11 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke.

Fastlandseksport etter produksjonsfylke.1
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
April 2016April 2017April 2016 - April 2017Hittil i årApril 2016 - April 2017
April 2016April 2017
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet32 86132 049-2,5128 975134 4884,3
 
Produksjonsfylke1
Østfold1 4131 016-28,15 5674 945-11,2
Akershus638318-50,22 4651 707-30,8
Oslo747534-28,53 0172 726-9,6
Hedmark346264-23,71 2971 218-6,1
Oppland592454-23,32 0572 1474,4
Buskerud1 1021 051-4,64 2384 4505,0
Vestfold1 3811 77328,45 1457 40343,9
Telemark2 0731 703-17,87 5086 696-10,8
Aust-Agder332298-10,21 2321 077-12,6
Vest-Agder2 2352 056-8,08 8599 5127,4
Rogaland2 4712 6868,710 57312 83321,4
Hordaland4 6185 69423,318 03220 35012,9
Sogn og Fjordane1 015962-5,24 0944 4157,8
Møre og Romsdal3 0402 729-10,213 42212 594-6,2
Sør-Trøndelag1 5511 379-11,15 4166 43318,8
Nord-Trøndelag491362-26,31 7691 8444,2
Nordland1 8952 0407,77 8468 93213,8
Troms - Romsa679572-15,82 6822 537-5,4
Finnmark - Finnmárku604485-19,72 2052 2682,9
Svalbard80-100,0230-100,0
Jan Mayen--.--.
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 2121 2190,64 5294 9338,9
Reeksport av varer produsert i utlandet3 7453 8402,514 58013 110-10,1
Uoppgitt fylke675614-9,02 4202 358-2,6

Tabell 12 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
April 2017
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe av matvarer, SITC 03)Råvarer unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer ( SITC 3)Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer og tobakk ( SITC 5-9)
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
2Teksten er endret fra og med publiseringen av tall for mars 2017. Direkte transitt var feil å ha med.
Hele landet32 0497 2286 7081 3196 06717 434
 
Produksjonsfylke1
Østfold1 0167621814756
Akershus318280121277
Oslo534171220496
Hedmark264701330124
Oppland4542-190432
Buskerud1 051203601 012
Vestfold1 77362-511 122538
Telemark1 70311-48321 611
Aust-Agder29812-18-268
Vest-Agder2 0561285301 991
Rogaland2 6862982371271 0561 206
Hordaland5 6941 2201 193873 388999
Sogn og Fjordane96239839834-530
Møre og Romsdal2 7291 3031 26110011 325
Sør-Trøndelag1 3791 0391 02611-330
Nord-Trøndelag36219218736-134
Nordland2 0401 0151 00778-947
Troms - Romsa57252550410-38
Finnmark - Finnmárku48539439225588
Svalbard00----
Jan Mayen------
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 219502429168342208
Reeksport av varer produsert i utlandet23 840551324623 699
Uoppgitt fylke6146151461505

Tabell 13 
Revisjon av foreløpige månedstall for import av varer, varegrupper etter SITC

Revisjon av foreløpige månedstall for import av varer, varegrupper etter SITC
Nye tallEndring fra forrige publiseringEndring fra første gangs publisering
Millioner kronerProsentProsent
Måleperiode
Januar 2017 - Mars 2017
I alt157 4720,12,6
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793) publisering6 2330,2177,3
Import utenom skip og oljeplattformer publisering151 2390,10,0
 
0 Matvarer og levende dyr10 5830,00,0
00 Levende dyr, utenom gruppe 03420,00,0
01 Kjøtt og kjøttvarer3700,00,0
02 Meierivarer og egg2800,00,0
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr1 3740,00,1
04 Korn og kornvarer1 2440,00,0
05 Grønnsaker og frukt3 2580,00,0
06 Sukker, sukkervarer og honning4050,90,9
07 Kaffe, te, kakao, krydderier992-0,1-0,1
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)1 3490,00,0
09 Forskjellige matvarer1 270-0,3-0,2
 
1 Drikkevarer og tobakk1 9230,00,0
11 Drikkevarer1 2730,00,0
12 Tobakk og tobakksvarer6500,00,0
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer9 4360,00,0
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå5-1,8-1,8
22 Oljefrø og oljeholdige frukter6640,00,0
23 Rågummi240,0-0,7
24 Tømmer, trelast og kork1 1350,0-0,3
25 Papirmasse og papiravfall1440,0-0,1
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd350,0-0,3
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler7780,00,5
28 Malmer og avfall av metall5 9390,00,0
29 Animalske og vegetabilske råvarer7120,00,0
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm8 1902,93,7
32 Kull, koks og briketter4930,00,0
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter6 8763,54,4
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte5 1520,30,3
34 Gass, naturlig og tilvirket1700,00,0
342 Flytende propan og butan1300,00,0
35 Elektrisk strøm6510,00,0
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks1 5290,00,0
41 Dyrefett og -oljer6510,00,0
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert8390,10,0
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet39-0,6-0,6
 
5 Kjemiske produkter16 7630,0-0,1
51 Organiske kjemiske produkter2 5010,00,0
52 Uorganiske kjemiske produkter1 1310,0-0,1
53 Farge- og garvestoffer8260,0-0,2
54 Medisiner, farmasøytiske produkter4 3940,00,0
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter1 773-0,1-0,1
56 Kunstgjødsel6160,0-0,2
57 Plastråstoffer1 2170,0-0,2
58 Plast, halvfabrikata1 3330,00,0
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt2 972-0,1-0,2
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale21 630-0,1-0,2
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn1420,00,0
62 Varer av gummi, i.e.n.1 190-0,1-0,2
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)1 9370,00,0
64 Papir, papp og varer1 8750,0-0,1
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer1 8510,0-0,3
66 Varer av ikke-metalliske mineraler2 2280,0-0,1
67 Jern og stål3 192-0,3-0,4
68 Metaller, unntatt jern og stål2 259-0,2-0,3
69 Varer av metaller, i.e.n.6 955-0,1-0,2
 
7 Maskiner og transportmidler62 2220,06,6
71 Kraftmaskiner og -utstyr3 815-0,3-0,8
72 Maskiner for spesielle industrier5 717-0,1-0,1
73 Metallbearbeidingsmaskiner3270,0-0,3
74 Andre industrimaskiner og -utstyr7 375-0,1-0,2
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr3 9960,0-0,3
76 Telekommunikasjonsapparater5 5930,0-0,2
77 Elektriske maskiner og apparater7 7150,00,0
78 Kjøretøyer for veg18 427-0,1-0,2
79 Andre transportmidler9 2570,174,4
 
8 Forskjellige ferdigvarer24 961-0,1-0,2
81 Prefabrikerte bygninger2 1320,0-0,1
82 Møbler og deler4 040-0,1-0,2
83 Reiseeffekter, vesker og liknende419-0,20,2
84 Klær og tilbehør til klær5 3000,0-0,4
85 Fottøy1 5710,0-0,1
87 Vitenskapelige og tekniske instrument4 116-0,1-0,4
88 Fotografiske og optiske artikler, ur706-0,1-0,3
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.6 677-0,1-0,2
 
9 Andre varer og transaksjoner2340,00,0
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00,00,0
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art740,00,0
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler31,61,6
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)1570,00,0

Tabell 14 
Revisjon av foreløpige månedstall for eksport av varer, varegrupper etter SITC

Revisjon av foreløpige månedstall for eksport av varer, varegrupper etter SITC
Nye tallEndring fra forrige publiseringEndring fra første gangs publisering
Millioner kronerProsentProsent
Måleperiode
Januar 2017 - Mars 2017
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt221 670-3,1-1,4
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)58 6990,00,0
Naturgass (SITC 343)52 016-12,5-12,6
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)1 5180,00,0
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)6 9986,4179,2
Fastlandseksport102 4390,0-0,1
 
0 Matvarer og levende dyr25 1840,0-0,1
00 Levende dyr, utenom gruppe 03120,00,0
01 Kjøtt og kjøttvarer570,0-0,6
02 Meierivarer og egg1990,20,3
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr23 7270,0-0,1
04 Korn og kornvarer850,0-0,2
05 Grønnsaker og frukt360,0-0,1
06 Sukker, sukkervarer og honning90,00,0
07 Kaffe, te, kakao, krydderier1000,00,0
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)5540,0-0,4
09 Forskjellige matvarer406-0,1-0,3
 
1 Drikkevarer og tobakk1850,0-0,2
11 Drikkevarer1820,0-0,2
12 Tobakk og tobakksvarer30,00,0
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer3 8250,0-0,2
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå2870,00,4
22 Oljefrø og oljeholdige frukter10,00,0
23 Rågummi15-0,5-0,5
24 Tømmer, trelast og kork7500,0-1,8
25 Papirmasse og papiravfall7050,00,0
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd580,00,0
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler8040,0-0,1
28 Malmer og avfall av metall1 0980,10,6
29 Animalske og vegetabilske råvarer1060,00,2
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm127 826-5,5-5,5
32 Kull, koks og briketter06,96,9
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter69 4050,00,0
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte9 046-0,10,0
34 Gass, naturlig og tilvirket57 232-11,5-11,6
342 Flytende propan og butan4 5590,00,1
35 Elektrisk strøm1 1880,00,0
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks5250,10,1
41 Dyrefett og -oljer2440,20,4
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert144-0,1-0,4
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet1370,00,0
 
5 Kjemiske produkter13 3230,0-0,1
51 Organiske kjemiske produkter3 7920,00,0
52 Uorganiske kjemiske produkter2 0010,00,0
53 Farge- og garvestoffer4630,00,0
54 Medisiner, farmasøytiske produkter1 3970,00,0
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter363-0,1-0,1
56 Kunstgjødsel1:::
57 Plastråstoffer1 3920,0-0,2
58 Plast, halvfabrikata3170,2-0,3
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt3 5970,0-0,2
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale20 691-0,1-0,1
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn200,00,0
62 Varer av gummi, i.e.n.2070,0-0,2
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)4070,0-0,1
64 Papir, papp og varer1 2840,0-0,1
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer415-0,2-0,2
66 Varer av ikke-metalliske mineraler4320,00,0
67 Jern og stål3 848-0,3-0,2
68 Metaller, unntatt jern og stål11 8320,00,0
69 Varer av metaller, i.e.n.2 246-0,4-0,4
 
7 Maskiner og transportmidler23 8681,823,1
71 Kraftmaskiner og -utstyr1 6171,2-2,9
72 Maskiner for spesielle industrier2 550-0,2-0,2
73 Metallbearbeidingsmaskiner2040,00,0
74 Andre industrimaskiner og -utstyr4 2060,0-0,1
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr5790,0-0,1
76 Telekommunikasjonsapparater1 4090,10,2
77 Elektriske maskiner og apparater2 987-0,1-0,3
78 Kjøretøyer for veg1 807-0,3-0,5
79 Andre transportmidler8 5095,1115,2
 
8 Forskjellige ferdigvarer6 0320,0-0,4
81 Prefabrikerte bygninger3950,0-0,1
82 Møbler og deler7660,0-0,9
83 Reiseeffekter, vesker og liknende21-0,9-0,9
84 Klær og tilbehør til klær2040,0-0,4
85 Fottøy37-1,3-1,3
87 Vitenskapelige og tekniske instrument2 5990,0-0,3
88 Fotografiske og optiske artikler, ur55-0,2-0,2
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.1 9560,0-0,5
 
9 Andre varer og transaksjoner2120,00,0
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00,00,0
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art00,00,0
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler10,00,0
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)2110,00,0

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges handel med utlandet, målt i verdi og mengdetall. Den gir informasjon om totaltall for import og eksport samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandsk produserte varer som kommer inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer. Eksport består av innenlandsk produserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i omfanget av statistikken. Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandsk produserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Om det har forekommet import eller eksport av en slik vare bestemmes derfor ut i fra om det har skjedd en endring i økonomisk eierskap, jf. også beskrivelsen av omfanget av statistikken. Med økonomisk eierskap menes nasjonaliteten til det selskapet som er registrert som eier, og som har rett til å gjøre krav på den økonomiske gevinst samtidig som de har juridisk ansvar for risikoen for varen.

Fastlandseksport
I statistikk over utenrikshandel med varer brukes fra og med publiseringen i mars 2013 betegnelsen fastlandseksport om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. Tidligere brukte vi også begrepet tradisjonelle varer om denne eksporten, og tilsvarende om import utenom skip og oljeplattformer. (I utenriksregnskapet og ved forskningsavdelingen benyttes fremdeles begrepet tradisjonelle varer. Utenriksregnskapet inkluderer også varer som nafta, propan og butan i sitt samlebegrep råolje og naturgass, det gjør ikke utenrikshandelsstatistikken).

Vare
Med vare menes et fysisk objekt. Handelen med varer både henger sammen med og avgrenses mot handelen med tjenester. Tjenester er mer uhåndgripelig av natur enn varer. Produksjon og konsum av en vare foregår ofte uavhengig av hverandre, mens en tjeneste vanskelig kan skille på denne måten. Noen ganger er det vanskelig å avgjøre om noe er en vare eller tjeneste, slik som for eksempel en programvare. Programvare kan defineres som en tjeneste selv om den er lagret i et fysisk produkt, og produksjon og konsum foregår uavhengig av hverandre. Innholdet, den utviklede programvaren, er i stor grad en tjeneste.

Land
Ved import benyttes opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland.

Med opprinnelsesland menes for råvarer det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) varer det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente landet som varen er bestemt for.

For noen varer gjelder mer spesielle regler i forhold til opprinnelsesland. For skip, fly og oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Angående norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, skal som opprinnelsesland oppgis det land som varene er returnert fra.

Transportmåte
Med transportmåte menes transportmiddelet når varen krysser landets grense, enten ved import eller eksport (i standard databasen finnes nærmere beskrivelse av transportmåtene ).

Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. Men for mange varer er i tillegg kvantum i annen mengdeenhet tilgjengelig informasjon - som stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc.

Statistisk verdi
Statistisk verdi er verdien ved passering norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight) verdi. Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksportens vedkommende er det på samme måte varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit, også kalt FOB-type (Free On Board) verdi. CIF og FOB er to typer av leveringsbetingelser kalt Incoterms. Disse leveringsbetingelsene er en avtale mellom kjøper og selger om hvem som bærer risiko, ansvar og kostnad knyttet til transport av varen til avtalt sted. I standard databasen finnes en oversikt over de ulike leveringsbetingelsene .

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved avgang fra installasjonen. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som eksport av tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke
Med produksjonsfylke menes det fylket der verdiskapningen er størst.

Standard klassifikasjoner

Varegrupperinger
Varegrupperingen etter HS (den internasjonale toll- og statistikknomenklaturen, det Harmoniserte system) er en 6-sifret gruppering organisert i hovedsak etter varens vesentlige karakter, slik varen fremstår ved passering av landets grense. Bare i helt spesielle tilfeller er det varens senere bruk som har betydning. Det er Verdens tollorganisasjon (World Customs Organization -WCO) som har ansvaret for nomenklaturen.

Norsk tolltariff bygger på HS, men har i tillegg nasjonale koder i sjuende og åttende siffer. Det 7. siffer avspeiler vanligvis nasjonale tolloppdelinger/tollsatser (bundet i WTO - Verdens Handelsorganisasjon). Det 8. siffer benyttes til å dekke nasjonale, statistiske behov og dessuten blandt annet Statens Landbruksforvaltning og Utenriksdepartementets interesser når det gjelder inn- og utførselsregulering. I noen tilfeller blir det 8. siffer også benyttet for å skille ut avgifts- og/eller gebyrbelagte varer. Den norske versjonen publiseres årlig på vår web sammen med en detaljert varefortegnelse utarbeidet av SSB. Varefortegnelsen, som inneholder alle varenummer, gir også informasjon om gyldighetsperioden til det enkelte varenummer.

Som følge av bl.a. teknologisk utvikling og endringer i internasjonal handel gjennomføres oppdatering av HS-nomenklaturen normalt hvert 5. år – den seneste iverksatt fra 1. januar 2012. Utover dette foretas det årlig mindre endringer i den norske tolltariffen.

EU benytter også en nomenklatur basert på HS i sin publisering av utenrikshandelstall. Men deres utgave, den kombinerte nomenklaturen  (CN) som også er åttesifret, er mer detaljert enn den norske. Det er som nevnt tidligere bare de 6 første sifrene som er felles internasjonalt.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs Standard International Trade Classification – SITC. Her er varene gruppert etter bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). Fra 1988 til og med 2006 ble SITC-Rev.3 brukt, men fra og med 2007 er det SITC-Rev.4 som benyttes.

Varegrupperingen BEC (Broad Economic Categories) - FNs standard for gruppering av varer etter anvendelse, som er basert på SITC, benyttes også noe. Dette er en gruppering som ikke er ansett å være en ”standard klassifikasjon” på samme måte som for eksempel SITC, og det er offisielt anerkjent at land har sin egen versjon av denne grupperingen for å tilfredsstille nasjonale behov.I standard databasen finnes SSBs versjon av BEC .

På FNs nettsideoversikt over de ulike nomenklaturene finnes det også diverse korrespondansetabeller mellom HS, SITC og BEC.

Produktgrupperingen CPA inndeler varer etter næringsgrupper, og i utenrikshandel med varer benytter vi et utdrag av denne. CPA (Statistical Classifications of productivity by Activity in the European Community) er EU's sentrale produktklassifikasjon. Det er en produktgruppering som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring kan knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2.

Landgruppering
Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall forekommer også ofte disse landgrupperingene:
Norden - som i handelsstatistikken er Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
EFTA - som i handelsstatistikken er Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
EU – i SSBs standard database finnes en oversikt over aktuelle medlemsland til enhver tid 
OECD - for aktuelle medlemsland til enhver tid se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 følges OECDs DAC-liste  for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. I DAC-listen finnes i tillegg inndelingen MUL , Minst Utviklede Land (definert av FN), som vi også bruker i statistikken.
(Frem til 2006 ble disse landene definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia - Afrika unntatt Sør-Afrika - Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland - Oceania unntatt Australia og New Zealand).

Tidligere Comecon (kun europeiske Comecon-land i den norske handelsstatistikken): Armenia, Aserbajdsjan, Bulgaria, Estland, Georgia, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan, Latvia, Litauen, Moldova, Polen, Romania, Russland, Slovakia, Tsjekkia, Tadsjikistan, Turkmenistan, Ukraina, Ungarn, Usbekistan. (Denne landgrupperingen sluttet vi å gi tall for etter 2011).

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Utenrikshandel med varer
Emne: Utenriksøkonomi

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utenrikshandel

Regionalt nivå

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Eksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Hyppighet og aktualitet

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter observasjonsperioden (foregående måned), eller første påfølgende virkedag. Disse tallene er foreløpige. For inneværende år blir alle måneder oppdatert ved hver publisering.
Foreløpige årstall publiseres sammen med månedstall for desember. Endelige tall offentliggjøres to ganger. Første gang i mai påfølgende år. Deretter blir de korrigerte endelige tallene publisert i mai ett år senere.

Internasjonal rapportering

Det rapporteres til EUs statistiske kontor (Eurostat), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), Verdens Handelsorganisasjon (WTO), Det Internasjonale Pengefondet (IMF) og De forente nasjoner (FN).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er helt sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikken over utenrikshandel med varer er blitt publisert siden 1913, mens årsstatistikk kan finnes helt tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte system) som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur).

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Brukere og bruksområder

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes ved utarbeiding av nasjonalregnskapet og utenriksregnskapet i SSB. Den skal også så vidt mulig dekke næringslivets behov for data på dette området til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner. Internasjonale organisasjoner, som FNs statistiske kontor, OECD og Eurostat benytter også opplysningene som utenrikshandelsstatistikken gir.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Tallene for utenrikshandel med varer er en viktig del av kvartalsvis utenriksregnskap og nasjonalregnskap og det årlige  nasjonalregnskapet .

Driftsregnskapet (utenriksregnskapet består at et driftsregnskap og et kapitalregnskap) omfatter imidlertid flere poster både på eksport- og importsiden som ikke er med i statistikken over utenrikshandelen med varer. Dette gjelder i sin helhet eksport og import av tjenester. Utenrikshandelsstatistikken dekker kun ikke-finansiell sektor, mens utenriksregnskapet dekker alle institusjonelle sektorer (ikke-finansiell sektor produserer varer og ikke-finansielle tjenester, mens finansielle foretak hovedsakelig har med finansformidling og finansielle hjelpetjenester å gjøre).

I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

Utover dette inngår tallene også i mange av de andre statistikkene som SSB publiserer, som for eksempel:

Speilstatistikk

Når man i utenrikshandelsstatistikk-sammenheng snakker om speilstatistikk, dreier det seg om en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker. Eksport av en vare fra et land skal i prinsippet være lik import av samme vare i det andre landet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksporterende land benytter varens verdi ved dette landets grense. Men importerende land benytter samme vares verdi inkludert frakt og forsikring til importlandets grense. (Dette kalles FOB og CIF-verdi, og beskrives under definisjoner i punktet statistisk verdi.)
Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres, et eksempel er ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkens innhold. Landene kan også ha ulik metode for innsamling og behandling av data som kan skape skjevheter. Noen samler inn data fra tollvesenet, andre direkte fra bedrifter.
En annen vanlig feilkilde er at landene har forskjellig opplysninger om varenes bestemmelsesland. Ulik terskel for inkludering av data kan også skape skjevheter. For Norge er varedeklarasjoner under 1 000 kroner utelatt fra importen, men andre land kan ha andre grenser. Også ulik praktisering av konfidensialitetskrav og uklare definisjoner av enkelte varer kan medføre ulik klassifisering i forskjellige land, i tillegg til bevisst og ubevisst misbruk av varekoder.

Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og informasjon om opprinnelsesland tas ikke med videre. Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext ), også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics .

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Produksjon

Omfang

Statistisk område og økonomisk territorium
Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon. (Se punktet Relevant dokumentasjon for lenke til publikasjonen).

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium . Et lands økonomiske territorium skal i tillegg til den geografiske dimensjonen også inkludere skip, fly, og flytende oljeplattformer eid av nasjonale foretak. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel ses på som en del av landets materielle ressurser. For denne type varer skal handelen måles etter skifte i økonomisk eierskap.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel . FN anbefaler generalhandel der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet . Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandel benyttes hvis det statistiske området dekker kun deler av det økonomiske territoriet. SSB følger i all hovedsak generalhandelsprinsippet, men med noen unntak.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann
Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN skal enkelte varestrømmer utelates fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig fjernes også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer tollområdet, men med noen unntak, jf. behandlingen av tollager:

Det finnes fire forskjellige typer tollager. På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet da handelstransaksjonen registreres i statistikken, selv om varen allerede ankom det økonomiske territoriet ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse data følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager, er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen
Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen skal tolldeklareres. Eksport av kull som fraktes direkte fra Svalbard til utlandet innhentes direkte fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen
Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen tolldeklareres.
Eksport av råolje og gass levert direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer
Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes direkte fra norske skipsregister og oppgavegivere. Eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor tollområdet og direktelandet i utlandet innhentes fra Fiskeridirektoratet.

 

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

  • Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette  området
  • Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land
  • Varer som fysisk krysser grensen, men likevel defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)
  • Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.), defineres som en ren tjeneste
  • Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull
  • Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi
  • Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon
  • Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) og returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)
  • Varer til midlertidig bruk, dvs. som returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr etc.)
  • Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva
  • Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium
  • Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap
  • Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)
  • Avfall og skrap uten kommersiell verdi

SSB har av praktiske hensyn valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken, disse varene utgjør under en prosent av importen og ca 0,04 prosent av eksporten. Import av varer under 200 kroner og eksport av varer under 5 000 (unntatt avgifts- og restriksjonsbelagte varer) er ikke underlagt deklareringsplikt hos Tollvesenet.

Datakilder og utvalg

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), som er et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, informasjon om dette finnes i avsnittet om datainnsamling.

Utvalg er ikke relevant da utenrikshandel med varer er en fulltelling av de varene som er med i omfanget.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes som nevnt via tollvesenets TVINN-register, og overføres elektronisk til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform
Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av både råolje og naturgass i gassform hentes inn via månedlige rapporter fra operatør og fra Oljedirektoratet. Prisene derimot innhentes via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 blir utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen, mens nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra journalen World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser er fortsatt basert på oppgaver fra operatør

For råolje, endelige priser: kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

For naturgass, endelige priser: en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

Grunnet mangelfull landinformasjon har vi endret publiseringen av landfordelte tall for eksport av naturgass. Fra og med 2013 publiserer SSB derfor en landfordeling basert på rørledningenes landingspunkt.

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør da denne informasjonen ikke kan finnes i de nevnte registre.

Når det gjelder flytende oljeplattformer, innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm
Månedlige oppgaver ble tidligere innhentet fra den nordiske kraftbørsen Nord Pool. Fra og med 2016 hentes disse opplysningene via TVINN.

Import og eksport av fly
For noen fly innhentes månedlige rapporter fra Statistiska centralbyrån i Sverige, mens resten innhentes via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 har tallene blitt innhentet via Fiskeridirektoratet (FDIR), tidligere ble det innhentet via TVINN.

 

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontroller over beregnet pris, mengde og land er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

Kontrollene av data i SSB foregår på ulike nivå – noen skjer allerede ved innlasting (automatiske omkodinger av variable). Den manuelle delen av revisjonen består av ulike typer validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil som for eksempel manglende transportkode mens den andre kan være feil landkode eller urimelig høy mengde innenfor et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår også lignende kontroller.

 

 

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer ekskluderes, jfr. omfanget som er beskrevt over. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at vi kan publisere  informasjonen om utenrikshandel på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjustering

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdiserier og kvartalsvise volumserier, består av prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Den er utviklet av US Bureau of the Census, og er en av de mest kjente metodene internasjonalt som benyttes for sesongjustering. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen når vi eliminerer forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner. Det er to viktige korreksjoner: Den ene metoden er justering av verdiene for antall ukedager av forskjellige slag i hver måned . Det kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler. Vi regner med at både import og eksport påvirkes både i uka før påske, påskeuka og uka etter påske. Det gjøres ikke noen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

 

Konfidensialitet

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger. Kravene til konfidensialitet i utenrikshandel med varer praktiseres slik at det først er når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og de selv ber om dette, at vi undertrykker tallene ved publisering. Dette kalles ”passiv undertrykking” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land. Eksportør/importør kan kreve undertrykking når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent.

Siden Norge har en del store produsenter som er dominerende på enkelte vareområder, er det en del undertrykking av opplysninger på eksportsiden. Mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er berørt av undertrykking. Det er langt mindre på importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling, siden det må undertrykkes på svært aggregert nivå.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er gjenstand for revisjoner over tid på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1.januar 2012. Det er dessuten hvert år enkelte endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger finnes i den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen . For korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS, se FNs nettsider .

Når det gjelder inndelingen etter SITC, ble den nåværende SITC -Rev.4 innført i januar 2007 og erstattet dermed den foregående SITC-Rev.3 (1988-2006). Sammenhengen mellom tallene i årene før og etter 2007 kan være misvisende for noen av SITC-gruppene. Graden av påvirkning avhenger av verdien for de SITC-varenummerne som endret varegruppetilhørighet. For korrespondansetabeller mellom de to versjonene, se FNs nettsider .

For tabellene som benytter seg av CPA-nomenklaturen benyttes 2008-versjonen i hele serien.

Av andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at for import og eksport av skip og oljeplattformer ble statistikken i 1991 utvidet til også å omfatte transaksjoner som gjelder fartøy under utenlandsk flagg med norsk registrert eierselskap. Dessuten ble definisjonen av utviklingsland byttet i 2007, dette påvirker nivået på tallene noe.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

 

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at det ved tolldeklareringen er oppgitt feil verdier, manglende tilstrekkelige opplysninger eller at informasjonen feiltolkes. Eksempler på dette er feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengdeopplysninger.

 Når det gjelder andre typer feil  forekommer for eksempel forsinket oppdatering i enkelte tilfeller for handel med skip og oljeplattformer. Vi har heller ikke noe godt datagrunnlag for å beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge. Reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for eksporterte varer for inntil 5000 kroner per sending og tilsvarende for importerte varer inntil 200 kroner, fører til for lave tall totalt sett. Derfor må altså nasjonalregnskapet, som ønsker mest mulig opplysninger estimerer tall for denne mangelen separat.
Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter, som beskrevet i punktet om beregninger. Men utover dette gjøres det ikke noe spesielt, dermed kan det være naturlig å anta at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes mer forsiktig på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

 

Revisjon

Utenrikshandel med varer publiserer foreløpige tall månedlig. Kontrollarbeidet fortsetter imidlertid videre fram til april/mai året etter, da endelige tall publiseres. Korreksjoner i data gjør at månedstallene kan endres fram til publisering av de endelige tallene. Forskjellen mellom foreløpige tall ved frigivingen av månedsstatistikken og endelige tall er normalt små for fastlandseksporten. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje- og gasstall kan det foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregninger av olje og gasspriser. Vi foretar som nevnt over, under punktet hyppighet og aktualitet, også justeringer av de endelige tallene. Disse justeringene vil normalt være av mindre betydning, men noen ganger blir det avdekket relativt store mangler eller feil.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB