Hva er sesongjustering?

Publisert:

Sesongjustering brukes for å fjerne det vi kaller sesongvariasjoner, som for eksempel ferieavvikling eller julehandel, fra månedlige eller kvartalsvise statistiske tidsserier.

Svært mange samfunnsforhold påvirkes av årstider og sesongbetingede mønster, som værforhold, ferieavvikling og bevegelige helligdager.

Det gjelder for eksempel arbeidsledighet, vareomsetning og priser, sykefravær, alkoholkonsum, hotellovernattinger, boligbygging – og til og med fødsler, dødelighet og ekteskapsinngåelser.

SSB har mange statistikker hvor det publiseres nye tall hver måned eller hvert kvartal. For noen av disse statistikkene, primært de som beskriver økonomiske utviklingstrekk, er det nødvendig å bruke sesongjustering.

Vil se den underliggende trenden

La oss bruke Detaljomsetningsindeksen som eksempel på hvorfor sesongjustering er hensiktsmessig. Denne indeksen beskriver verdi- og volumutviklingen i detaljhandelen i Norge fra måned til måned, altså hvor mye mer eller mindre private virksomheter selger av varer til privatpersoner.  

Indeksen er en av mange såkalte nøkkeltall som kan gi indikasjoner på hvordan det går med norsk økonomi. Når vi handler mye, er det kanskje fordi vi har tro på at det vil gå bra fremover, slik at vi ikke behøver å spare så mye. Da vil vi se en oppgang i detaljomsetningen.

Problemet med en slik indeks er at det alltid vil forekomme naturlige variasjoner. For eksempel handler nordmenn normalt mye mer i førjulstiden enn i årets øvrige måneder, og helligdagene i påsken faller på forskjellig tidspunkt hvert år. Slik effekter kan gjøre det vanskelig å sammenligne tallene fra en måned til den neste.

At mange handler mye før jul betyr jo ikke nødvendigvis at den økonomiske situasjonen plutselig har forbedret seg – det betyr bare at det er nettopp jul.  

For å likevel kunne se den underliggende trenden i økonomien, kan vi ta disse sesongeffektene ut av indeksen, og slik isolere de effektene som gir oss den egentlige verdifulle informasjonen. Da står vi igjen med det vi kaller en sesongjustert indeks, eller i andre tilfeller sesongjusterte tall.

Som figuren under viser, vil en ujustert indeks hoppe svært mye opp og ned. Den sesongjusterte viser en jevnere trend.

Influensajustert?

En annen form for sesongjustering ser vi i sykefraværsstatistikken. Denne er nemlig både sesong- og influensajustert.

Folk er generelt mer borte fra jobb grunnet sykdom i vintermånedene. Samtidig varierer det hvor kraftige influensaviruset rammer befolkninger fra år til år. Dette er det hensiktsmessig å korrigere for i statistikken – altså se bort ifra.  

Å kunne se den underliggende og langsiktige trenden i sykefraværet er gunstig for eksempel for å se hvordan politiske virkemidler for å minke fraværet virker. Da behøver man å fjerne sesong- og influensaeffektene for å se hvordan utviklingen har vært utenom slike varierende faktorer, som i mindre grad påvirkes av politiske virkemidler og hvordan systemet er innrettet.

Sesong- og influensajusteringen gjør det rett og slett enklere å se den faktiske utviklingen.

Andre statistikker som SSB sesongjusterer er blant annet Nasjonalregnskapet, Arbeidskraftundersøkelsen, Varekonsumindeksen, Investeringsindeks for detaljhandel, Omsetningsindeks for næringslivstjenester og Produksjonsindeks for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning.

Kontakt