286483
/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/aksjer/aar-forelopige
286483
statistikk
2017-06-30T08:00:00.000Z
Virksomheter, foretak og regnskap;Bank og finansmarked
no
aksjer, Aksjer og kapitalutdelinger, aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, aksjekapital, aksjeutbytte, overkurs, aksjer, aksjeeiere, aksjonærer, skjermingsfradragEierskap og roller, Verdipapirmarkeder, Bank og finansmarked, Virksomheter, foretak og regnskap
true

Aksjer og kapitalutdelinger

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

334

milliarder kroner i utdelt utbytte

Mottatt utbytte for ulike eiersektorer
20162015 - 2016
Mill. kr.AndelProsent
I alt334 452100-8
Ikke-finansielle foretak141 48042-5
Finansielle foretak29 590921
Offentlig forvaltning36 940115
Ideelle organisasjoner1 973120
Husholdninger56 25617-31
Utlandet67 84920-6
Ufordelt sektor364073

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Aksjeselskaper, pålydende aksjekapital og utdelt utbytte, etter næring

Aksjeselskaper, pålydende aksjekapital og utdelt utbytte, etter næring
201520161
Antall aksjeselskaperPålydende aksjekapital. Mill. krUtdelt utbytte. Mill. krAntall aksjeselskaperPålydende aksjekapital. Mill. krUtdelt utbytte. Mill. kr
1Foreløpige tall.
I alt271 487932 561362 851285 059938 908334 452
Jordbruk, skogbruk og fiske3 70211 0714 1944 02511 3895 727
Bergverksdrift og utvinning1 219121 02851 5111 193123 94344 474
Industri12 267110 12349 17312 395106 18141 139
Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning1 44793 65318 2981 43393 57210 190
Vann, avløp, renovasjon7072 6595977462 856946
Bygge- og anleggsvirksomhet37 04534 20220 13439 13535 07720 806
Varehandel, reparasjon av motorvogner41 76058 78039 06042 49256 92533 416
Transport og lagring9 30285 98218 2049 41987 89818 753
Overnattings- og serveringsvirksomhet8 6828 5051 6939 0858 7001 569
Informasjon og kommunikasjon12 30138 86032 12013 16938 83429 509
Finansierings- og forsikringsvirksomhet17 489161 56738 99116 924165 44847 117
Omsetning og drift av fast eiendom61 193136 62547 14363 468135 84544 386
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting31 70740 36023 16133 54741 03522 782
Forretningsmessig tjenesteyting11 45819 39011 91911 97419 3858 483
Undervisning3 1897504743 463732338
Helse- og sosialtjenester7 8352 2483 6988 3122 5812 438
Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter3 8734 0196264 1952 944544
Annen tjenesteyting3 9811 8519164 2781 857783
Uoppgitt2 3308889405 8063 7041 053

Tabell 2 
Pålydende aksjekapital og mottatt utbytte, etter eiersektor. Millioner kroner

Pålydende aksjekapital og mottatt utbytte, etter eiersektor. Millioner kroner
20152016
Pålydende aksjekapitalMottatt utbyttePålydende aksjekapitalMottatt utbytte
Sum alle eiersektorer932 561362 851938 908334 452
Ikke-finansielle foretak513 034148 697509 123141 480
Finansielle foretak116 14624 367120 31529 590
Offentlig forvaltning58 90735 04459 91236 940
Ideelle organisasjoner11 0311 6509 8081 973
Husholdninger74 69181 03874 10156 256
Utlandet158 51471 845165 32667 849
Ufordelt sektor239210324364

Tabell 3 
Personer som eide aksjer, mottatt utbytte og mottatt tidligere innbetalt aksjekapital og overkurs, etter kjønn og alder

Personer som eide aksjer, mottatt utbytte og mottatt tidligere innbetalt aksjekapital og overkurs, etter kjønn og alder
201520161
Antall personer som eide aksjer per 31.12Pålydende aksjekapital. Mill. krMottatt utbytte. Mill. krMottatt aksjekapital. Mill. kr2Mottatt overkurs. Mill. kr2Antall personer som eide aksjer per 31.12Pålydende aksjekapital. Mill. krMottatt utbytte. Mill. krMottatt aksjekapital. Mill. kr2Mottatt overkurs. Mill. kr2
1Foreløpige tall.
2Omfatter ikke tilbakebetalt kapital ved sletting av aksjer i forbindelse med likvidasjon eller partiell likvidasjon av aksjeselskaper.
Begge kjønn
I alt642 87574 47480 7712 2157 469651 72773 86556 0671 2516 318
0-19 år10 127679250121769 454627241115
20-29 år41 5922 7531 74210837542 8642 5411 31031274
30-39 år91 1498 0266 70216266893 2307 7325 016108232
40-49 år137 44717 11419 372346866136 86416 30812 900276719
50-59 år138 97620 05925 9203492 207140 94920 13517 1193273 165
60-69 år122 82117 08819 4299151 829122 04516 81413 857309890
70-79 år69 9666 6826 4403041 00974 9127 4634 681181829
80 år eller eldre30 7972 0729152033931 4092 24494319193
 
Menn
I alt441 50956 77666 4171 7925 686448 79156 52045 7689295 324
0-19 år5 954336149..1225 599305178111
20-29 år29 6771 8131 0915629531 0901 66682128173
30-39 år65 1485 3194 83311040366 8345 2923 76555136
40-49 år97 01812 46715 28023465096 64111 81010 412165525
50-59 år96 59716 24022 2662321 83197 96916 13814 2292852 987
60-69 år84 58214 19316 6558441 35884 16214 05511 907234692
70-79 år45 6505 3075 54529778049 1055 9863 765153684
80 år eller eldre16 8831 101596..24817 3911 26868910116
 
Kvinner
I alt201 36617 69814 3554231 783202 93617 34510 299322994
0-19 år4 173344101..543 8553226204
20-29 år11 915940650528011 7748754893101
30-39 år26 0012 7081 8695226526 3962 4401 2515396
40-49 år40 4294 6474 09211221640 2234 4992 488111194
50-59 år42 3793 8193 65411737642 9803 9972 89042179
60-69 år38 2392 8942 7747147237 8832 7591 95076198
70-79 år24 3161 376895722925 8071 47791628145
80 år eller eldre13 914971319..9114 018976254977

Tabell 4 
Pålydende aksjekapital og mottatt utbytte for utenlandske aksjonærer, etter utvalgte land. Millioner kroner

Pålydende aksjekapital og mottatt utbytte for utenlandske aksjonærer, etter utvalgte land. Millioner kroner
201520161
Pålydende aksjekapitalMottatt utbyttePålydende aksjekapitalMottatt utbytte
1Foreløpige tall.
I alt158 51471 845165 32667 849
Sverige28 6849 44228 50210 103
Storbritannia14 9809 93314 6479 621
USA10 8115 35911 2026 022
Danmark7 2955 3906 8297 068
Frankrike6 8206 3846 8133 955
Nederland13 43810 40013 7709 520
Luxembourg13 0017 58413 0005 011
Tyskland16 8692 30722 3023 524
Kypros2 5909301 955776
Spania..124..698
Sveits3 7612 5394 2771 208
Belgia2 6651 1362 9631 439

Tabell 5 
Personer som eide aksjer, pålydende aksjekapital og mottatt utbytte, etter fylke, kjønn og alder

Personer som eide aksjer, pålydende aksjekapital og mottatt utbytte, etter fylke, kjønn og alder
2016
Antall personer som eide aksjer 31.12Pålydende aksjekapital (mill. kr)Prosentandel av befolkningen som eide aksjer per 31.12Antall personer som mottok utbytteMottatt utbytte (mill. kr)Prosentandel av befolkningen som mottok utbytte
I alt651 72773 86512,4343 39156 0676,5
 
Fylker
Østfold29 5732 44210,115 7912 1025,4
Akershus82 4518 61213,645 3378 7107,5
Oslo92 81815 66313,948 87713 6037,3
Hedmark20 3281 61910,410 8011 2155,5
Oppland22 6222 03011,912 7111 1546,7
Buskerud33 9973 45812,218 3452 9226,6
Vestfold28 7303 17911,615 0022 5696,1
Telemark22 3671 77012,912 1161 1867,0
Aust-Agder12 4421 30710,75 3251 0254,6
Vest-Agder20 2623 24311,08 8521 6144,8
Rogaland62 7238 43213,336 7765 8577,8
Hordaland68 4466 66913,236 0335 1746,9
Sogn og Fjordane16 3051 47614,88 4757237,7
Møre og Romsdal32 5064 23612,216 4861 9696,2
Sør-Trøndelag38 7553 78312,219 3752 7326,1
Nord-Trøndelag16 3071 32711,97 5897325,5
Nordland27 8142 07611,515 2421 2886,3
Troms - Romsa16 1291 7529,77 5991 2354,6
Finnmark - Finnmárku7 1527939,42 6592583,5
 
Menn
I alt448 79156 52016,9232 00845 7688,8
0-19 år5 5993050,93 4281780,5
20-29 år31 0901 6668,512 5278213,4
30-39 år66 8345 29218,527 6923 7657,7
40-49 år96 64111 81025,444 40010 41211,6
50-59 år97 96916 13828,550 58714 22914,7
60-69 år84 16214 05529,449 07611 90717,2
70-79 år49 1055 98627,132 0123 76517,7
80 år eller eldre17 3911 26820,912 28668914,7
 
Kvinner
I alt202 93617 3457,8111 38310 2994,3
0-19 år3 8553220,62 461620,4
20-29 år11 7748753,45 3714891,5
30-39 år26 3962 4407,811 4371 2513,4
40-49 år40 2234 49911,218 9122 4885,2
50-59 år42 9803 99713,123 6442 8907,2
60-69 år37 8832 75913,322 5191 9507,9
70-79 år25 8071 47713,017 1849168,6
80 år eller eldre14 01897610,29 8552547,2

Om statistikken

Statistikken gir oversikt over eierskap i norske aksje- og allmennaksjeselskaper, hvor mye selskapene deler ut i utbytte og hvem som mottar utbyttet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Aksjeselskap er eit selskap der ingen av deltakarane har personleg ansvar for selskapets forpliktingar, utover det deltakarane har investert i selskapet. Selskapet vert sett på som ein sjølvstendig (juridisk) eining. Selskapet må ha eit stiftingsdokument, aksjekapital må skytast inn og selskapet skal meldes til Føretaksregisteret. Eit aksjeselskap er eit allmennaksjeselskap dersom det nemner seg slik i vedtektene og registrerast med same nemning i Føretaksregisteret. Alle eller ein stor del av aksjane skal vere fritt omsetjelege og desse skal registrerast i Verdipapirsentralen. Meir utfyllande informasjon om krava til aksjeselskap finst i Lov om aksjeselskap og Lov om allmennaksjeselskap.

Aksje er ein eigardel i eit selskap med avgrensa ansvar.

Eigenkapitalbevis (tidlegare kalla grunnfondsbevis) vert ferda ut av sparebankar og har klare likskapstrekk med aksjar. Ulikskapen er hovudsakleg at eigaren av eit grunnfondsbevis kun har ein avgrensa eigarrett til banken, og avgrensa innverknad på banken. Høve til å fordele utbytte er også avgrensa.

Aksjeklasse . Styret kan avgjere å dele selskapets aksjar inn i ulike klassar. Klassane kan ha ulik utbytte- og/eller stemmerett, eller andre skilnader som vert gjort meir utfyllande rede for ved utferding.

Aksjonær eller aksjeeigar er ein fysisk eller juridisk person eller annan samanslutning som eig aksjar i eit aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Dersom ein person eller samanslutning eig aksjar i fleire selskap, vil dei teljast for kvart selskap dei eig aksjar i.

Aksjekapital . Ved stiftinga av eit aksjeselskap må stiftarane (aksjonærane) skyte inn kapital. Minstekravet til aksjekapital er 30 000 kroner. For allmennaksjeselskap er minstekravet til aksjekapital 1 million kroner. Aksjekapitalen kan aukast på eit seinare tidspunkt ved å auke pålydande verdi eller ved å teikne nye aksjar. Om ein aksjonær betalar inn meir enn pålydande verdi, har det vorte betala ein overkurs. Aksjeselskapet kan seinare betala tilbake både aksjekapital og overkurs til aksjonærane. Statistikk på aksjekapital famnar om aksjeselskap som var til per 31.12 i teljeåret.

Pålydande verdi er aksjens verdi da den vart utferda. Aksjens pålydande verdi multiplisert med talet på aksjar skal vere lik aksjekapitalen. Pålydande verdi kan endrast ved aksjesplitt eller omvendt splitt.

Utdelt utbytte er utdelt utbytte frå aksjeselskap til aksjonærar i teljeåret. Statistikk på utdelt utbytte famnar om alt utbytte utdelt av aksjeselskap i løpet av teljeåret, uavhengig om aksjeselskapet var til per 31.12 eller var opphøyrt.

Motteke utbytte er utbytte som er motteke av aksjonærane i teljeåret.

Motteke aksjekapital er aksjekapital som aksjeselskapet har nedsett og betala tilbake til aksjonærane. Dette er ei skattefri overføring.

Motteke overkurs er overkurs som aksjeselskapet har nedsett og betala tilbake til aksjonærane. Dette er ei skattefri overføring.

Motteke annan innskutt eigenkapital er annan innskutt eigenkapital som aksjeselskapet har nedsett og betala tilbake til aksjonærane. Dette er ei skattefri overføring.

Vinst ved sal av aksjar . Dersom ein aksjonær sel ein eller fleire aksjar og salgsprisen overstiger prisen aksjen vart kjøpt for, oppstår ein skattemessig vinst.

Skjermingsfrådrag . Med innføringa av aksjonærmodellen frå 1. januar 2006 vert det utlikna skatt på utbytte og vinst ved sal av aksjar/partar til personar dersom utbyttet/vinsten overstiger ei berekna risikofri avkastning, kalt skjermingsfrådrag. Skjermingsfrådraget vert som hovudregel utrekna ved å ta aksjens/partens kostpris (skjermingsgrunnlag) multiplisert med ei rente (skjermingsrente). Det er personen som eig aksjen då skjermingsfrådraget vert utrekna (31.12 kvart år) som har krav på frådraget. Dersom heile eller delar av skjermingsfrådraget ikkje vert nytta eit år, kan det framførast til seinare år og nyttegjerast då.

Skattepliktig utbytte er den delen av motteke utbytte som overstig skjermingsfrådraget.

Skattepliktig vinst er den delen av vinsten ved sal av aksjar/partar som overstig skjermingsfrådraget.

Børsnotert / unotert . Børsnoterte aksjar er aksjar som er notert og omsett på Oslo Børs per 31.12 i teljeåret. Unoterte aksjar er ikkje notert på Oslo Børs per 31.12 i teljeåret. Frå og med statistikken for 2007 er også aksjar notert på Oslo Axess inkludert i gruppa for børsnoterte.

Standard klassifikasjoner

Næringsgrupperinga som nyttast i statistikken er i samsvar med revidert norsk Standard for næringsgruppering (SN94) som byggjer på EUs næringsstandard NACE Rev. 1 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 3. Frå og med statistikken for inntektsåret 2004 nyttast versjon SN2002 som byggjer på EUs standard NACE Rev. 1.1, og frå og med inntektsåret 2008 nyttast versjon SN2007 som byggjer på EUs standard NACE Rev. 2. Selskap som driv verksemd i fleire bransjar, er prinsipielt gruppert etter den verksemd som medverkar mest til selskapets samla omarbeidingsverdi.

Institusjonell sektor er ei statistisk gruppering av aktørane i fyrste rekkje etter samfunnsøkonomisk funksjon, men og etter organisasjonsform og eigarskap. Institusjonell sektorgruppering byggjer på FNs standard "System of National Accounts" (SNA) frå 1993. Frå og med inntektsåret 2012 nyttast ny institusjonell sektorgruppering som byggjer på FNs standard "System of National Accounts" (SNA) frå 2008 og EUs "European System of National Accounts" (ESA) frå 2010.

Grupperinga etter land og verdensdel byggjer på FNs standard for land- og regionsgruppering (M49) . Statistikken landfordelast etter landet kor eigaren av aksjen er registrert. Dersom til dømes eit amerikansk selskap eig eit holdingselskap i Nederland, og holdingselskapet eig aksjar i eit norsk aksjeselskap, vil aksjonæren i det norske aksjeselskapet framstå som nederlandsk i statistikken, sjølv om den ultimate eigaren er amerikansk.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Aksjer og kapitalutdelinger
Emne: Virksomheter, foretak og regnskap

Ansvarlig seksjon

Seksjon for regnskapsstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Frekvens: Årleg, førebelse og endelege tal.

Aktualitet: Førebelse tal 26 veker etter teljeåret.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Den endelege statistikkfila vert dokumentert og lagra.

Bakgrunn

Formål og historie

Føremålet med statistikken er å presentere aksjeverdiar og utdelingar frå norske aksjeselskap og allmennaksjeselskap til eigarane.

Statistisk sentralbyrå har publisert årleg aksjestatistikk sidan 1984, med unntak av åra 1991-1993 og 2000-2003.

Brukere og bruksområder

Sentrale brukarar er Finansdepartementet og forskingsmiljø både internt og eksternt, samt Nasjonalrekneskapet og Noregs Bank.

Statistikken kan brukast til å studere konsernstrukturar, eigarforhold i aksjeselskap og fordeling av utbytte frå aksjeselskapa til aksjonærane med meir.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før statistikken er publisert samtidig for alle kl. 8.00 på www.ssb.no etter varsling minst tre månader før i Statistikkalenderen.Dette er eit av deI viktigaste prinsippa i SSB for å sikre lik behandling av brukarane.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken dekkjer tilnærma same populasjon som rekneskapsstatistikk for ikkje- finansielle aksjeselskap. Rekneskapsstatistikken famnar om resultatrekneskap og balanse, og kan såleis gje fleire opplysningar om selskapa.

Skattestatistikken for etterskotspliktige rommar mellom anna alle aksjeselskap og allmennaksjeselskap. Skattestatistikken er tufta på Skattedirektoratets likningsregister for etterskotspliktige skattytarar (etterskotsregisteret), og gjev mellom anna samla alminneleg inntekt.

Skattestatistikken for personar rommar alle personar som er likna. Denne statistikken gjev mellom anna data på mottekne aksjeutbytte som ligg til grunn for likninga. Dette vil vere utbytte både frå norske og utanlandske selskap.

Lovhjemmel

Statistikklova § 3-2.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken dekkjer frå og med inntektsåret 2004 alle norske aksjeselskap og allmennaksjeselskap. Frå og med endelege tall for 2006 dekkjer statistikken også eigenkapitalbevis (tidlegare kalla grunnfondsbevis).

Tidlegare famna statistikken om alle norske aksjeselskap registrert i Skattedirektoratets aksjedel av etterskotsregisteret. For årgangane 1997-1998 famna ikkje statistikken for unoterte selskap om selskap som vart skattlagt etter særskilde reglar for skattlegging av kraftføretak.

Datakilder og utvalg

Frå og med 2004 vert statistikken danna på bakgrunn av opplysningar frå uttrekk av Skattedirektoratets Aksjonærregister. I statistikken over skattepliktig utbytte og vinst og skjermingsfrådrag, brukast i tillegg uttrekk frå Skattedirektoratet på elektronisk innleverte oppgåver over Aksjar og fondsdelar (RF-1059).

I perioden 1984 til 1999 vart statistikken danna på bakgrunn av Skattedirektoratets aksjeregister om unoterte aksjar og årleg statistikk for børsnoterte selskap frå Oslo Børs.

Data om kvart enkelt selskap er tilført opplysingar om næring og institusjonell sektor frå Statistisk sentralbyrås virksomhets- og føretaksregister.

Datainnsamling, editering og beregninger

Frå og med inntektsåret 2004 hentar Statistisk sentralbyrå årleg inn eit uttrekk frå Aksjonærregisteret i Skattedirektoratet. Registeret inneheld informasjon om talet på aksjar, aksjekapital, overkurs og utdelt utbytte m.m. for alle norske aksjeselskap. Registeret inneheld også informasjon om aksjonærane med aksjepostar og motteke utbytte. I tillegg hentar Statistisk sentralbyrå inn årlege uttrekk frå Skattedirektoratets SL-system med informasjon om utbytte.

Statistisk sentralbyrå henta frå 1984 til 1999 inn aksjeregisteret, ein del av Skattedirektoratets likningsregister for etterskotspliktige skattytarar. Aksjeregisteret inneheldt opplysingar om talet på aksjar og pålydande verdi for norske aksjeselskap, samt likningsverdi og avsett aksjeutbytte for ikkje-børsnoterte selskap. Opplysingar for børsnoterte selskap vart innhenta frå Oslo Børs, dels gjennom deira publiserte statistikk (pålydande verdi og marknadsverdi) og dels som bestilt elektronisk uttrekk (avsett utbytte).

Skatteetaten gjennomfører ei rekkje maskinelle kontrollar for å sikre at nødvendige opplysingar er rapportert inn og at data er rett registrert. Statistisk sentralbyrå gjennomfører i tillegg maskinelle og manuelle kontrollar for å sikre nødvendig intern konsistens i registeret og konsistens mot andre datakjelder.

Analyseeininga i statistikken er det enkelte aksjeselskap og den enkelte aksjonær. Statistikken vert rekna ut ved å telje alle einingar med ein bestemd eigenskap, f.eks. talet på aksjeselskap etter hovudnæring, og ved at ein bestemd eigenskap for alle einingar i statistikken summerast opp og eventuelt fordelast på klassifikasjonsvariable, til dømes motteke utbytte etter institusjonell sektor.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Om færre enn tre einingar ligg til grunn for ei celle i tabellen, eller ein eining står for 90 prosent av verdien, eller to står for 95 prosent av verdien, vert talet som hovudregel ikkje offentleggjort.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Tala frå og med 2004 representerer eit brot med tidlegare årgangar av aksjestatistikken, då statistikken byggjer på ei anna kjelde. Dette har mellom anna medført at sentrale variablar har skifta innhald. Til dømes omfatta tidlegare årgangar berre avsett utbytte, medan statistikken få og med 2004 og rommar utdelt utbytte.

Statistikken er fullt ut mogleg å samanlikne frå 1994 til 1999.

For 1990 og tidlegare årgangar av aksjestatistikken vart det presentert ein berekna marknadsverdi for dei ikkje-børsnoterte selskapa. Berekninga vart gjort ved at marknadsverdi vart sett lik likningsverdi, og dersom likningsverdien var 0 vart marknadsverdi sett lik pålydande verdi. For perioden før 1990 vart det publisert tal for utbetalt utbytte. Denne verdien vart sett lik avsett utbytte frå året før. Frå 1994 og framover viser tal for utbytte, avsett utbytte som kan kome til utbetaling året etter.

Dei endringar som skattesystemet og rekneskapslovgivinga har gjennomgått i åras løp, vert reflektert i datagrunnlaget og har verknad på kontinuiteten i tidsseriane. Til dømes vil innføringa av fritaksmetoden frå og med 2004 og aksjonærmodellen frå og med 2006 kunne påverke statistikken.

Ved samanlikning av tal for ulike år vil endringar i næringsplassering og strukturelle endringar i ulike næringar kunne påverke tala.

Innføring av ny institusjonell sektorgruppering i 2012 medfører at den sektorfordelte statistikken ikkje er fult ut samanliknbar med tidlegare år. Dette påverkar særleg avgrensinga mellom finansielle og ikkje-finansielle føretak.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Feil i grunnlagsdata kan skuldast at aksjeselskapet har fylt ut aksjonæroppgåva på ein feilaktig, upresis eller ufullstendig måte. Dersom feilen ikkje vert retta under maskinelle eller manuelle kontroller, kan opplysningane i Aksjonærregisteret vere feil. Og i det vidare arbeidet med data kan det finnast feilaktige korreksjonar og feilregistreringar. I hovudsak vert kontrollarbeidet konsentrert om eventuelle feil som har mykje å sei for storleiken på totaltala. Opplysingar om enkeltselskap kan innehalde feil som har mindre å sei for totalen.

Ein del feil ved innsamling og vidare arbeide på data er ikkje til å unngå. Det kan vere kodefeil, editeringsfeil, feil i IT-handsaming etc. Det er utført eit omfattande arbeid for å avgrense desse feila, og vi reknar feil av denne typen for å vere få og utan vektig betyding.

Statistikken byggjer på eit administrativt register og er ei totalteljing. Likevel kan det vere aksjeselskap som av ulike årsaker ikkje finst i registeret. Dei siste åra har fråfallet vore på mellom 3 og 7 prosent av populasjonen. Det kan vere fleire årsaker til dette fråfallet. Blant anna ser vi at det er eit høgare fråfall blant selskap som er nyoppretta og selskap som er oppløyst i løpet av inntektsåret. Vi ser også eit større fråfall blant selskap som har aksjonærar som ikkje er underlagt aksjonærmodellen. Dette vil typisk vere selskap med ein eller to eigarar, der eigarane anten er eit utanlandsk selskap eller ein offentleg etat.

Kvaliteten på registergrunnlaget og dei påkopla data frå administrative register har innverknad på kvaliteten på det ferdige resultat. Både dei administrative og statistiske registra vert kontinuerleg oppdatert, og vil dermed endre seg undervegs i produksjonsprosessen.

Statistikken presenterar verdiar både for aksjeselskap og aksjonærar. Samanlikningar av aksjekapital og utdelt utbytte på dei to nivåa kan syne noko avvik.

Revisjon

Revisjon er planlagd endring av tal som allereie er publiserte (til dømes ved publisering av endelege tal der det tidlegare har vore publisert førebelse tal). I Aksjar og kapialutdelingar blir det kvart år publisert førebelse tal for siste inntektsår og endelige tal for føregåande inntektsår. Se også SSBs prinsipp for revisjon.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB