Aksjer og kapitalutdelinger

Oppdatert: 27. juni 2023

Neste oppdatering: 20. juni 2024

Utdelt utbytte
Utdelt utbytte
2022
728 209
mill.kr
Mottatt utbytte for ulike eiersektorer
Mottatt utbytte for ulike eiersektorer
20221 2021 - 2022
Mill. kr.AndelProsent
I alt728 2091005
Ikke-finansielle foretak342 1854736
Finansielle foretak43 4446-11
Offentlig forvaltning76 1151069
Ideelle organisasjoner6 29911
Husholdninger74 69510-51
Utlandet184 30425-1
Ufordelt sektor1 168049
1Foreløpige tall.
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Aksjeselskaper, pålydende aksjekapital og utdelt utbytte, etter næring
    Aksjeselskaper, pålydende aksjekapital og utdelt utbytte, etter næring
    202120221
    Antall aksjeselskaperPålydende aksjekapital. Mill. krUtdelt utbytte. Mill. krAntall aksjeselskaperPålydende aksjekapital. Mill. krUtdelt utbytte. Mill. kr
    I alt364 603966 671691 389376 064959 864728 209
    Jordbruk, skogbruk og fiske5 83318 20719 4466 02818 46419 969
    Bergverksdrift og utvinning1 370108 61676 4791 322106 718158 800
    Industri13 948106 97972 10613 874105 969111 257
    Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning1 77297 84721 2481 769100 14643 221
    Vann, avløp, renovasjon9212 8961 7679333 1501 480
    Bygge- og anleggsvirksomhet49 48537 93543 96850 14438 00837 526
    Varehandel, reparasjon av motorvogner46 95950 40970 16246 68350 58064 645
    Transport og lagring10 51588 29122 70510 60774 01044 079
    Overnattings- og serveringsvirksomhet11 7486 7231 77311 9066 5013 999
    Informasjon og kommunikasjon18 75246 23165 05219 23446 66128 955
    Finansierings- og forsikringsvirksomhet19 022180 731115 63518 473182 94968 158
    Omsetning og drift av fast eiendom71 858134 397104 90273 214133 73881 274
    Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting43 79038 35734 66944 49138 75730 667
    Forretningsmessig tjenesteyting14 73317 16411 20414 94315 94214 812
    Undervisning4 7128568324 838869652
    Helse- og sosialtjenester11 0243 0849 66811 5863 1583 793
    Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter6 0514 0561 2346 2754 0901 126
    Annen tjenesteyting5 7021 5291 3685 8211 439851
    Uoppgitt26 40822 36517 17233 92328 71612 943
    1Foreløpige tall.
    Standardtegn i tabeller
  • Pålydende aksjekapital og mottatt utbytte, etter eiersektor. Millioner kroner
    Pålydende aksjekapital og mottatt utbytte, etter eiersektor. Millioner kroner
    202120221
    Pålydende aksjekapitalMottatt utbyttePålydende aksjekapitalMottatt utbytte
    Sum alle eiersektorer966 672691 391959 864728 209
    Ikke-finansielle foretak525 385251 170526 350342 185
    Finansielle foretak114 80448 834113 94043 444
    Offentlig forvaltning63 08144 90862 97176 115
    Ideelle organisasjoner19 3546 22721 6086 299
    Husholdninger69 375153 28668 23774 695
    Utlandet173 072186 181165 637184 304
    Ufordelt sektor1 6027851 1191 168
    1Foreløpige tall.
    Standardtegn i tabeller
  • Personer som eide aksjer, mottatt utbytte og mottatt tidligere innbetalt aksjekapital og overkurs, etter kjønn og alder
    Personer som eide aksjer, mottatt utbytte og mottatt tidligere innbetalt aksjekapital og overkurs, etter kjønn og alder
    202120221
    Antall personer som eide aksjer per 31.12Pålydende aksjekapital. Mill. krMottatt utbytte. Mill. krMottatt aksjekapital. Mill. kr2 Mottatt overkurs. Mill. kr2 Antall personer som eide aksjer per 31.12Pålydende aksjekapital. Mill. krMottatt utbytte. Mill. krMottatt aksjekapital. Mill. kr2 Mottatt overkurs. Mill. kr2
    Begge kjønn
    I alt861 29669 175152 9278574 186890 28268 02874 3621 1297 832
    0-19 år15 80651541363815 31449015211 163
    20-29 år101 7012 3195 3929115105 2312 3421 375111342
    30-39 år150 7706 53913 33344336160 1536 3816 27786447
    40-49 år159 47412 63631 050148841163 20412 22314 8201661 032
    50-59 år171 75718 95246 2452201 296177 74418 12623 6522871 907
    60-69 år132 91316 08837 500256915135 76016 05418 0202661 592
    70-79 år91 3799 43916 41913350093 5429 8618 279190771
    80 år eller eldre37 4962 6872 5744214539 3342 5521 78723578
    Menn
    I alt594 92353 345122 4546853 003611 47752 43459 7758965 194
    0-19 år11 449237235::11 06220471::
    20-29 år74 4801 5873 28775776 1951 750748:197
    30-39 år106 0954 6539 29436229111 4184 5404 46058282
    40-49 år111 6649 32423 85198405113 4718 90911 689112651
    50-59 år117 56014 67837 5711811 098121 27313 93819 2672471 399
    60-69 år91 11713 32832 21222467692 94213 13015 2392211 215
    70-79 år61 0087 82914 09910540362 3968 1686 930179633
    80 år eller eldre21 5501 7081 905::22 7201 7961 37020:
    Kvinner
    I alt266 37315 83030 4731731 183278 80515 59314 5872332 638
    0-19 år4 357278178::4 25228580::
    20-29 år27 2217322 10525829 036592627:145
    30-39 år44 6751 8874 039810748 7351 8411 81727165
    40-49 år47 8103 3117 1995043649 7333 3143 13154381
    50-59 år54 1974 2748 6743919856 4714 1884 38640507
    60-69 år41 7962 7605 2883123942 8182 9242 78045376
    70-79 år30 3711 6102 320289731 1461 6931 34911138
    80 år eller eldre15 946979670::16 6147574173:
    1Foreløpige tall.
    2Omfatter ikke tilbakebetalt kapital ved sletting av aksjer i forbindelse med likvidasjon eller partiell likvidasjon av aksjeselskaper.
    Standardtegn i tabeller
  • Pålydende aksjekapital og mottatt utbytte for utenlandske aksjonærer, etter utvalgte land. Millioner kroner
    Pålydende aksjekapital og mottatt utbytte for utenlandske aksjonærer, etter utvalgte land. Millioner kroner
    202120221
    Pålydende aksjekapitalMottatt utbyttePålydende aksjekapitalMottatt utbytte
    I alt173 072186 181165 637184 304
    Sverige19 57015 51819 54834 066
    Storbritannia25 23718 62423 64843 918
    USA12 23812 64513 01917 017
    Danmark6 03649 3615 9896 862
    Frankrike6 7005 3616 76714 098
    Nederland14 10737 07112 18913 549
    Luxembourg14 0365 09314 3265 343
    Tyskland8 0781 6058 0067 248
    Kypros2 4847312 8511 338
    Spania:2 144:4 971
    Sveits3 40910 0073 9046 160
    Belgia2 2091 5422 4981 409
    1Foreløpige tall.
    Standardtegn i tabeller
  • Personer som eide aksjer, pålydende aksjekapital og mottatt utbytte, etter fylke, kjønn og alder
    Personer som eide aksjer, pålydende aksjekapital og mottatt utbytte, etter fylke, kjønn og alder
    20221
    Antall personer som eide aksjer 31.12Pålydende aksjekapital (mill. kr)Prosentandel av befolkningen som eide aksjer per 31.12Antall personer som mottok utbytteMottatt utbytte (mill. kr)Prosentandel av befolkningen som mottok utbytte
    I alt890 28268 02816,2493 73674 3629,0
    Fylker
    Oslo137 85712 80419,475 46818 07710,6
    Rogaland84 6477 25117,251 9016 36710,5
    Møre og Romsdal42 5183 99515,823 7952 6538,9
    Nordland - Nordlánnda36 6502 24015,220 0542 3098,3
    Viken204 01714 75615,8112 73018 7958,7
    Innlandet52 7683 53314,129 9752 9708,0
    Vestfold og Telemark66 5414 57915,536 8375 6968,6
    Agder43 8193 43913,921 2713 3186,7
    Vestland112 6877 60917,464 5337 22110,0
    Trøndelag - Trööndelage75 5615 21015,840 7835 1008,5
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku33 2172 61113,716 3891 8576,8
    Menn
    I alt611 47752 43422,1335 03959 77512,1
    0-19 år11 0622041,76 222711,0
    20-29 år76 1951 75021,138 84374810,8
    30-39 år111 4184 54028,553 0234 46013,6
    40-49 år113 4718 90931,056 57611 68915,5
    50-59 år121 27313 93832,364 81419 26717,2
    60-69 år92 94213 13030,755 48315 23918,3
    70-79 år62 3968 16826,942 7556 93018,5
    80 år eller eldre22 7201 79622,717 3231 37017,3
    Kvinner
    I alt278 80515 59310,2158 69714 5875,8
    0-19 år4 2522850,72 450800,4
    20-29 år29 0365928,515 7126274,6
    30-39 år48 7351 84113,024 0031 8176,4
    40-49 år49 7333 31414,224 3153 1316,9
    50-59 år56 4714 18815,630 7794 3868,5
    60-69 år42 8182 92414,226 7422 7808,9
    70-79 år31 1461 69312,721 9451 3499,0
    80 år eller eldre16 61475711,412 7514178,7
    1Foreløpige tall.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken gir oversikt over eierskap i norske aksje- og allmennaksjeselskaper, hvor mye selskapene deler ut i utbytte og hvem som mottar utbyttet.

Aksjeselskap er eit selskap der ingen av deltakarane har personleg ansvar for selskapets forpliktingar, utover det deltakarane har investert i selskapet. Selskapet vert sett på som ein sjølvstendig (juridisk) eining. Selskapet må ha eit stiftingsdokument, aksjekapital må skytast inn og selskapet skal meldes til Føretaksregisteret. Eit aksjeselskap er eit allmennaksjeselskap dersom det nemner seg slik i vedtektene og registrerast med same nemning i Føretaksregisteret. Alle eller ein stor del av aksjane skal vere fritt omsetjelege og desse skal registrerast i Verdipapirsentralen. Meir utfyllande informasjon om krava til aksjeselskap finst i Lov om aksjeselskap og Lov om allmennaksjeselskap.

Aksje er ein eigardel i eit selskap med avgrensa ansvar.

Eigenkapitalbevis (tidlegare kalla grunnfondsbevis) vert ferda ut av sparebankar og har klare likskapstrekk med aksjar. Ulikskapen er hovudsakleg at eigaren av eit grunnfondsbevis kun har ein avgrensa eigarrett til banken, og avgrensa innverknad på banken. Høve til å fordele utbytte er også avgrensa.

Aksjeklasse. Styret kan avgjere å dele selskapets aksjar inn i ulike klassar. Klassane kan ha ulik utbytte- og/eller stemmerett, eller andre skilnader som vert gjort meir utfyllande rede for ved utferding.

Aksjonær eller aksjeeigar er ein fysisk eller juridisk person eller annan samanslutning som eig aksjar i eit aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Dersom ein person eller samanslutning eig aksjar i fleire selskap, vil dei teljast for kvart selskap dei eig aksjar i.

Aksjekapital. Ved stiftinga av eit aksjeselskap må stiftarane (aksjonærane) skyte inn kapital. Minstekravet til aksjekapital er 30 000 kroner. For allmennaksjeselskap er minstekravet til aksjekapital 1 million kroner. Aksjekapitalen kan aukast på eit seinare tidspunkt ved å auke pålydande verdi eller ved å teikne nye aksjar. Om ein aksjonær betalar inn meir enn pålydande verdi, har det vorte betala ein overkurs. Aksjeselskapet kan seinare betala tilbake både aksjekapital og overkurs til aksjonærane. Statistikk på aksjekapital famnar om aksjeselskap som var til per 31.12 i teljeåret.

Pålydande verdi er aksjens verdi da den vart utferda. Aksjens pålydande verdi multiplisert med talet på aksjar skal vere lik aksjekapitalen. Pålydande verdi kan endrast ved aksjesplitt eller omvendt splitt.

Utdelt utbytte er utdelt utbytte frå aksjeselskap til aksjonærar i teljeåret. Statistikk på utdelt utbytte famnar om alt utbytte utdelt av aksjeselskap i løpet av teljeåret, uavhengig om aksjeselskapet var til per 31.12 eller var opphøyrt.

Motteke utbytte er utbytte som er motteke av aksjonærane i teljeåret.

Motteke aksjekapital er aksjekapital som aksjeselskapet har nedsett og betala tilbake til aksjonærane. Dette er ei skattefri overføring.

Motteke overkurs er overkurs som aksjeselskapet har nedsett og betala tilbake til aksjonærane. Dette er ei skattefri overføring.

Motteke annan innskutt eigenkapital er annan innskutt eigenkapital som aksjeselskapet har nedsett og betala tilbake til aksjonærane. Dette er ei skattefri overføring.

Vinst ved sal av aksjar. Dersom ein aksjonær sel ein eller fleire aksjar og salgsprisen overstiger prisen aksjen vart kjøpt for, oppstår ein skattemessig vinst.

Skjermingsfrådrag. Med innføringa av aksjonærmodellen frå 1. januar 2006 vert det utlikna skatt på utbytte og vinst ved sal av aksjar/partar til personar dersom utbyttet/vinsten overstiger ei berekna risikofri avkastning, kalt skjermingsfrådrag. Skjermingsfrådraget vert som hovudregel utrekna ved å ta aksjens/partens kostpris (skjermingsgrunnlag) multiplisert med ei rente (skjermingsrente). Det er personen som eig aksjen då skjermingsfrådraget vert utrekna (31.12 kvart år) som har krav på frådraget. Dersom heile eller delar av skjermingsfrådraget ikkje vert nytta eit år, kan det framførast til seinare år og nyttegjerast då.

Skattepliktig utbytte er den delen av motteke utbytte som overstig skjermingsfrådraget.

Skattepliktig vinst er den delen av vinsten ved sal av aksjar/partar som overstig skjermingsfrådraget.

Børsnotert / unotert. Børsnoterte aksjar er aksjar som er notert og omsett på Oslo Børs per 31.12 i teljeåret. Unoterte aksjar er ikkje notert på Oslo Børs per 31.12 i teljeåret. Frå og med statistikken for 2007 er også aksjar notert på Oslo Axess/Euronext Expand inkludert i gruppa for børsnoterte.

Næringsgrupperinga som nyttast i statistikken er i samsvar med revidert norsk Standard for næringsgruppering (SN94) som byggjer på EUs næringsstandard NACE Rev. 1 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 3. Frå og med statistikken for inntektsåret 2004 nyttast versjon SN2002 som byggjer på EUs standard NACE Rev. 1.1, og frå og med inntektsåret 2008 nyttast versjon SN2007 som byggjer på EUs standard NACE Rev. 2. Selskap som driv verksemd i fleire bransjar, er prinsipielt gruppert etter den verksemd som medverkar mest til selskapets samla omarbeidingsverdi.

Institusjonell sektor er ei statistisk gruppering av aktørane i fyrste rekkje etter samfunnsøkonomisk funksjon, men og etter organisasjonsform og eigarskap. Institusjonell sektorgruppering byggjer på FNs standard "System of National Accounts" (SNA) frå 1993. Frå og med inntektsåret 2012 nyttast ny institusjonell sektorgruppering som byggjer på FNs standard "System of National Accounts" (SNA) frå 2008 og EUs "European System of National Accounts" (ESA) frå 2010.

Grupperinga etter land og verdensdel byggjer på ISO standard 3166 og FNs standard for land- og regionsgruppering (M49). Statistikken landfordelast etter landet kor eigaren av aksjen er registrert. Dersom til dømes eit amerikansk selskap eig eit holdingselskap i Nederland, og holdingselskapet eig aksjar i eit norsk aksjeselskap, vil aksjonæren i det norske aksjeselskapet framstå som nederlandsk i statistikken, sjølv om den ultimate eigaren er amerikansk.

Navn: Aksjer og kapitalutdelinger
Emne: Virksomheter, foretak og regnskap

20. juni 2024

Seksjon for regnskapsstatistikk og VoF

Nasjonalt nivå og fylkesnivå

Frekvens: Årleg, førebelse og endelege tal.

Aktualitet: Førebelse tal 26 veker etter teljeåret.

Ikke relevant

SSB lagrar innsamla og reviderte data på ein sikker måte, i tråd med gjeldande lovverk for databehandling.

SSB kan gje tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken byggjer på, til forskarar og til offentlege myndigheiter som skal utarbeide statistiske resultat og analysar. Tilgang kan bli gjeven etter søknad og på vilkår. Sjå meir om dette på Tilgang til data fra SSB.

Føremålet med statistikken er å presentere aksjeverdiar og utdelingar frå norske aksjeselskap og allmennaksjeselskap til eigarane.

Statistisk sentralbyrå har publisert årleg aksjestatistikk sidan 1984, med unntak av åra 1991-1993 og 2000-2003.

Sentrale brukarar er Finansdepartementet og forskingsmiljø både internt og eksternt, samt Nasjonalrekneskapet og Noregs Bank.

Statistikken kan brukast til å studere konsernstrukturar, eigarforhold i aksjeselskap og fordeling av utbytte frå aksjeselskapa til aksjonærane med meir.

Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før statistikken er publisert samtidig for alle kl. 8.00 på www.ssb.no etter varsling minst tre månader før i Statistikkalenderen. Dette er eit av deI viktigaste prinsippa i SSB for å sikre lik behandling av brukarane.

Statistikken dekkjer tilnærma same populasjon som Rekneskapsstatistikk for ikkje- finansielle aksjeselskap. Rekneskapsstatistikken famnar om resultatrekneskap og balanse, og kan såleis gje fleire opplysningar om selskapa.

Skattestatistikken for etterskotspliktige rommar mellom anna alle aksjeselskap og allmennaksjeselskap. Skattestatistikken er tufta på Skattedirektoratets likningsregister for etterskotspliktige skattytarar (etterskotsregisteret), og gjev mellom anna samla alminneleg inntekt.

Skattestatistikken for personar rommar alle personar som er likna. Denne statistikken gjev mellom anna data på mottekne aksjeutbytte som ligg til grunn for likninga. Dette vil vere utbytte både frå norske og utanlandske selskap.

Statistikken blir utvikla, utarbeidd og formidla med heimel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Virksomheter, foretak og regnskap, delområde Eierskap og roller.

Ikke relevant

Statistikken dekkjer frå og med inntektsåret 2004 alle norske aksjeselskap og allmennaksjeselskap. Frå og med endelege tall for 2006 dekkjer statistikken også børsnoterte eigenkapitalbevis (tidlegare kalla grunnfondsbevis). Frå og med endelege tall for 2021 dekkjer statistikken også unoterte eigenkapitalbevis.

Analyseeining i statistikken e aksjeselskap/allmennaksjeselskap, aksjeklasse og fysiske eller juridiske personar som er eigarar av aksjer.

Tidlegare famna statistikken om alle norske aksjeselskap registrert i Skattedirektoratets aksjedel av etterskotsregisteret. For årgangane 1997-1998 famna ikkje statistikken for unoterte selskap om selskap som vart skattlagt etter særskilde reglar for skattlegging av kraftføretak.

Frå og med 2004 vert statistikken danna på bakgrunn av opplysningar frå uttrekk av Skattedirektoratets Aksjonærregister.

I perioden 1984 til 1999 vart statistikken danna på bakgrunn av Skattedirektoratets aksjeregister om unoterte aksjar og årleg statistikk for børsnoterte selskap frå Oslo Børs.

Data om kvart enkelt selskap er tilført opplysingar om næring og institusjonell sektor frå Statistisk sentralbyrås virksomhets- og føretaksregister.

Frå og med inntektsåret 2004 hentar Statistisk sentralbyrå årleg inn eit uttrekk frå Aksjonærregisteret i Skattedirektoratet. Registeret inneheld informasjon om talet på aksjar, aksjekapital, overkurs og utdelt utbytte m.m. for alle norske aksjeselskap. Registeret inneheld også informasjon om aksjonærane med aksjepostar og motteke utbytte. I tillegg hentar Statistisk sentralbyrå inn årlege uttrekk frå Skattedirektoratets SL-system med informasjon om utbytte.

Statistisk sentralbyrå henta frå 1984 til 1999 inn aksjeregisteret, ein del av Skattedirektoratets likningsregister for etterskotspliktige skattytarar. Aksjeregisteret inneheldt opplysingar om talet på aksjar og pålydande verdi for norske aksjeselskap, samt likningsverdi og avsett aksjeutbytte for ikkje-børsnoterte selskap. Opplysingar for børsnoterte selskap vart innhenta frå Oslo Børs, dels gjennom deira publiserte statistikk (pålydande verdi og marknadsverdi) og dels som bestilt elektronisk uttrekk (avsett utbytte).

Editering: Med editering meiner vi kontroll, gransking og endring av data. Skatteetaten gjennomfører ei rekkje maskinelle kontrollar for å sikre at nødvendige opplysingar er rapportert inn og at data er rett registrert. Statistisk sentralbyrå gjennomfører i tillegg maskinelle og manuelle kontrollar for å sikre nødvendig intern konsistens i registeret og konsistens mot andre datakjelder.

Statistikken vert rekna ut ved å telje alle einingar med ein bestemd eigenskap, f.eks. talet på aksjeselskap etter hovudnæring, og ved at ein bestemd eigenskap for alle einingar i statistikken summerast opp og eventuelt fordelast på klassifikasjonsvariable, til dømes motteke utbytte etter institusjonell sektor.

Ikke relevant

Tilsette i SSB har teieplikt.

SSB offentleggjer ikkje tal dersom det er fare for at bidrag frå oppgåvegivar kan bli avslørte. Dette fører til at tal som hovudregel ikkje blir publiserte dersom færre enn tre einingar ligg til grunn for ei celle i tabellen, eller dersom bidrag frå ein eller to oppgåvegivarar utgjer ein svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjere unntak frå hovudregelen dersom det følgjer av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgåvegivar er offentleg myndigheit, oppgåvegivar har samtykt, eller når opplysningane som blir avslørte er ope tilgjengeleg i samfunnet.

Meir informasjon finn du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metodar i offisiell statistikk.

Tala frå og med 2004 representerer eit brot med tidlegare årgangar av aksjestatistikken, då statistikken byggjer på ei anna kjelde. Dette har mellom anna medført at sentrale variablar har skifta innhald. Til dømes omfatta tidlegare årgangar berre avsett utbytte, medan statistikken få og med 2004 og rommar utdelt utbytte.

Statistikken er fullt ut mogleg å samanlikne frå 1994 til 1999.

For 1990 og tidlegare årgangar av aksjestatistikken vart det presentert ein berekna marknadsverdi for dei ikkje-børsnoterte selskapa. Berekninga vart gjort ved at marknadsverdi vart sett lik likningsverdi, og dersom likningsverdien var 0 vart marknadsverdi sett lik pålydande verdi. For perioden før 1990 vart det publisert tal for utbetalt utbytte. Denne verdien vart sett lik avsett utbytte frå året før. Frå 1994 og framover viser tal for utbytte, avsett utbytte som kan kome til utbetaling året etter.

Dei endringar som skattesystemet og rekneskapslovgivinga har gjennomgått i åras løp, vert reflektert i datagrunnlaget og har verknad på kontinuiteten i tidsseriane. Til dømes vil innføringa av fritaksmetoden frå og med 2004 og aksjonærmodellen frå og med 2006 kunne påverke statistikken.

Ved samanlikning av tal for ulike år vil endringar i næringsplassering og strukturelle endringar i ulike næringar kunne påverke tala.

Innføring av ny institusjonell sektorgruppering i 2012 medfører at den sektorfordelte statistikken ikkje er fult ut samanliknbar med tidlegare år. Dette påverkar særleg avgrensinga mellom finansielle og ikkje-finansielle føretak.

Statistikken dekkjer frå og med inntektsåret 2004 alle norske aksjeselskap og allmennaksjeselskap. Frå og med endelege tall for 2006 dekkjer statistikken også børsnoterte eigenkapitalbevis (tidlegare kalla grunnfondsbevis). Frå og med endelege tall for 2021 dekkjer statistikken også unoterte eigenkapitalbevis.

Feil i grunnlagsdata kan skuldast at aksjeselskapet har fylt ut aksjonæroppgåva på ein feilaktig, upresis eller ufullstendig måte. Dersom feilen ikkje vert retta under maskinelle eller manuelle kontroller, kan opplysningane i Aksjonærregisteret vere feil. Og i det vidare arbeidet med data kan det finnast feilaktige korreksjonar og feilregistreringar. I hovudsak vert kontrollarbeidet konsentrert om eventuelle feil som har mykje å sei for storleiken på totaltala. Opplysingar om enkeltselskap kan innehalde feil som har mindre å sei for totalen.

Ein del feil ved innsamling og vidare arbeide på data er ikkje til å unngå. Det kan vere kodefeil, editeringsfeil, feil i IT-handsaming etc. Det er utført eit omfattande arbeid for å avgrense desse feila, og vi reknar feil av denne typen for å vere få og utan vektig betyding.

Statistikken byggjer på eit administrativt register og er ei totalteljing. Likevel kan det vere aksjeselskap som av ulike årsaker ikkje finst i registeret. Dei siste åra har fråfallet vore på mellom 3 og 7 prosent av populasjonen. Det kan vere fleire årsaker til dette fråfallet. Blant anna ser vi at det er eit høgare fråfall blant selskap som er nyoppretta og selskap som er oppløyst i løpet av inntektsåret. Vi ser også eit større fråfall blant selskap som har aksjonærar som ikkje er underlagt aksjonærmodellen. Dette vil typisk vere selskap med ein eller to eigarar, der eigarane anten er eit utanlandsk selskap eller ein offentleg etat.

Kvaliteten på registergrunnlaget og dei påkopla data frå administrative register har innverknad på kvaliteten på det ferdige resultat. Både dei administrative og statistiske registra vert kontinuerleg oppdatert, og vil dermed endre seg undervegs i produksjonsprosessen.

Statistikken presenterar verdiar både for aksjeselskap og aksjonærar. Samanlikningar av aksjekapital og utdelt utbytte på dei to nivåa kan syne noko avvik.

Revisjon er planlagd endring av tal som allereie er publiserte, for eksempel ved publisering av endelege tal der det tidlegare har vore publisert førebelse tal. Sjå også SSBs prinsipp for revisjon.

Kontakt