Regnskap for ikke-finansielle aksjeselskaper

Navn: Regnskap for ikke-finansielle aksjeselskaper.

Emne: Næringsliv og teknologi.

Seksjon for regnskapsstatistikk og Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF).

Nasjonalt nivå.

Frekvens: Årlig.

Aktualitet: Foreløpige tall ni måneder og endelige tall 16 måneder etter regnskapsårets slutt.

Ikke relevant.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tlgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken er å skaffe detaljert tallmateriale til foretaksøkonomiske oversikter og analyser. Statistikken ble utarbeidet for første gang for regnskapsåret 1999, og har som mål å gi mer detaljert informasjon enn regnskapsstatistikk årsregnskap (foreløpige tall) for ikke-finansielle aksjeselskaper.

Sentral bruker av statistikken er Nasjonalregnskapet i Statistisk sentralbyrå. I tillegg brukes statistikken av Finansdepartementet, studenter, banker og forsknings- og utredningsinstitusjoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Fra og med årgangen 2008 er publiseringsopplegget for den årlige regnskapsstatistikken endret. Tidligere ble det publisert to endelige regnskapsstatistikker, den ene basert på selskapenes offentlige årsregnskaper og den andre basert på foretakenes næringsoppgaver som er et vedlegg til selvangivelsen. Fra 2008 publiseres bare en endelige regnskapsstatistikk, og den bygger primært på næringsoppgavene (men blir supplert med årsregnskaper for enkelte foretak - se Om statistikken). Den publiseres våren i år t+2. I tillegg blir det høsten år t+1 publisert en foreløpig regnskapsstatistikk som i stor grad er basert på foretakenes årsregnskaper.

Under lenken Tidligere publisert og i statistikkbanken finnes det referanser til tidligere publiserte artikler og tabeller både fra statistikken basert på næringsoppgaver og årsregnskaper.

Det er noen prinsipielle forskjeller mellom regnskapsoppstillingene i næringsoppgavene og årsregnskapene. For eksempel: For enkelte provisjonsbaserte næringer (som reisebyråvirksomhet) føres inntekter og kostnader som regel netto i årsregnskapene, men som regel brutto i næringsoppgavene. Sammenlikninger mellom regnskapsstatistikk basert på næringsoppgaver og årsregnskaper må derfor gjøres med noen forbehold. Dette gjelder både de regnskapsmessige verdiene og nøkkeltallene.

Regnskapsopplysningene som ligger til grunn for denne statistikken benyttes også i statistikken Næringenes økonomisk utvikling i Statistisk sentralbyrå.

Statistikken dekker tilnærmet samme populasjon som i den tidligere publiserte Regnskapsstatistikk, Årsregnskap for ikke-finansielle aksjeselskaper (nå foreløpige tall).

Videre er populasjonen og resultatene i stor grad sammenfallende med statistikken Selskapers Inntekter og fradrag.

Statistikken vil ha en viss sammenheng med Regnskapsstatistikk, nøkkeltall for børsnoterte selskap som bygger på foretakenes kvartalsvis regnskapsrapporter som blir utarbeidet og offentliggjort i henhold til børsforskriftene. Statistikken er opphørt og tall for denne statistikken fins til og med 4. kvartal 2016.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, Hovedområde Virksomheter, foretak og regnskap og Delområde Regnskap.

Ikke relevant.

Populasjonen er ikke-finansielle aksje selskaper med økonomisk aktivitet. Aksjeselskaper som driver finansielle aktiviteter som forretningsbanker, kredittforetak, finansieringsselskaper, forsikringsselskaper og lignende inngår ikke i populasjonen.

Enheten i statistikken er foretak. Foretaket tilsvarer den juridiske enheten, og vil i statistikken være det enkelte aksjeselskapet og allmennaksjeselskapet.

De endelige regnskapstallene bygger på Næringsoppgave 2 (fram til og med 2022) og skjema for avstemming av egenkapital mv. Næringsoppgaven dokumenterer inntekter og kostnader overfor skattemyndighetene, og er et vedlegg til skattemeldingen i forbindelse med ligning av aksjeselskapene. Aksjeselskaper og andre foretak som utarbeider årsregnskap etter regnskapsloven (regnskapspliktige) skal benytte Næringsoppgave 2. Næringsoppgaven inneholder selskapsregnskapet og ikke konsernregnskapet. Skjema for avstemming av egenkapital mv. er et pliktig vedlegg til næringsoppgave 2.

Fra og med regnskapsåret 2005 er statistikken supplert med data fra foretakenes offisielle årsoppgjør innsendt til regnskapsregisteret i Brønnøysund for foretak hvor næringsoppgaven ikke var tilgjengelig.

Fra 2022 ble næringsoppgaven gradvis erstattet med en næringsspesifikasjon som legges ved ny skattemelding. Kun et fåtall selskaper fikk benyttet løsningen i 2022. I 2023 kunne flere selskaper bruke ny skattemelding. I 2024 (for regnskapsåret 2023) måtte alle selskaper bruke ny skattemelding og næringsoppgaven forsvant som følge av omleggingen. Næringsspesifikasjonen har en struktur der opplysninger som naturlig hører tematisk sammen er samlet. Det vil fortsatt være mulig å hente inn samme grad av detaljert regnskapsinformasjon ut fra "temaene", for å produsere eksisterende regnskapsstatistikk.

Dataene om hvert enkelt aksjeselskap tilføres opplysninger om næring og institusjonell sektor fra Det Sentrale Bedrifts- og Foretaksregisteret.

For regnskapsårene 1999 og 2000 ble det trukket et representativt utvalg aksjeselskaper i ulike næringer. Aksjeselskaper som oppfylte ett eller flere av bestemte kriterier ble tatt med i utvalget. Kriteriene knyttet seg blant annet til om aksjeselskapet var børsnotert, om det var et allmennaksjeselskap og om det oppfylte kriterier for størrelse etter sysselsetting, driftsinntekter og/eller sum eiendeler (balansesum). Blant de øvrige aksjeselskapene ble det trukket et utvalg.

Fra og med regnskapsåret 2001 ble utvalget supplert med næringsoppgaver for aksjeselskaper som valgte å rapportere elektronisk (System for ligning av næringsdrivende) fra Skattedirektoratet. Dette medførte en gradvis økning i antall enheter som er med i utvalget som statistikken bygger på.

Fra og med regnskapsåret 2005 er statistikken en totaltelling. Langt på vei de fleste oppgavene innhentes på elektronisk form fra Skattedirektoratet. For foretak hvor næringsoppgaven ikke er tilgjengelig er det brukt data fra årsregnskapet.

Statistikken har ingen selvstendig datainnhenting, men bygger på næringsoppgaver som innhentes til andre statistikker i Statistisk sentralbyrå. I tillegg hentes næringsoppgaver for aksjeselskaper som velger å rapportere elektronisk (System for ligning av næringsdrivende) fra Skattedirektoratet. Fra og med regnskapsåret 2005 er det også benyttet årsregnskaper innhentet fra Brønnøysundregistrene. Fom 2015 hentes også RF-1323 for selskaper som omfattes av petroleumssaktteloven. Disse foretakene leverte næringsoppgave-2 før de fikk eget skjema i 2015.

Det gjennomføres både maskinelle og manuelle kontroller og editering av materialet. Det er utarbeidet kontroller som gjelder konsistens innenfor den enkelte oppgave. Det er også gjort kontroller i forhold til årsregnskapet innsendt til Regnskapsregisteret i Brønnøysund og andre tilgjengelige opplysninger. Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Fra regnskapsåret 1999 til 2004 ble det beregnet vekter ved at utvalget ble etterstratifisert etter næring og størrelse. Vektene ble deretter kalibrert mot Regnskapsstatistikk årsregnskaper for ikke-finansielle aksjeselskaper. Statistikken bygger fra og med regnskapsåret 2005 på en totaltelling, det er derfor ikke behov for beregning av vekter.

Ikke relevant

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

For å sikre konfidensialitet benyttes metoden undertrykking i denne statistikken.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Statistikken ble utarbeidet første gang for regnskapsåret 1999. Regnskapsstatistikken omfattet fra og med regnskapsåret 2000 ikke omsetningen på den nordiske kraftbørsen. Omsetningen på børsen er fra 2000 nettoført, da ordningen er vesentlig utvidet og også omfatter omsetning i de øvrige nordiske land.

Fra og med regnskapsåret 2005 kunne norske selskaper velge å benytte internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) i sine regnskaper. Overgangen til internasjonale regnskapsstandarder påvirker sammenlignbarheten i regnskapstallene, blant annet gjennom ulike prinsipper for verdsetting av eiendeler. Foretak som følger IFRS fører avsatt utbytte som en del av egenkapitalen. Etter de norske regnskapsprinsippene blir avsatt utbytte ført som kortsiktig gjeld. Overgang fra norske til internasjonale regnskapsprinsipper kan dermed påvirke forholdet mellom gjeld og egenkapital.

Den foreløpige regnskapsstatistikken bygger i hovedsak på foretakenes offentlige årsregnskaper hentet fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Alle regnskap er ikke tilgjengelige når statistikken produseres. Datagrunnlaget er derfor ikke fullstendig. Endelig regnskapsstatistikk blir publisert våren t+2. Den endelige statistikken omfatter et større antall foretak og er primært basert på foretakenes næringsoppgaver og RF-1323 for selskaper som er omfattet av petroleumsskatteloven, som er et vedlegg til selvangivelsen. Det er noen prinsipielle forskjeller mellom regnskapsoppstillingene i næringsoppgavene og årsregnskapene.

I tabellene er likevel den foreløpige statistikken stilt sammen med den endelige statistikken for foregående år. Sammenlikninger mellom foreløpige tall og endelig tall må imidlertid gjøres med de forbehold som er nevnt ovenfor.

Ny institusjonell sektorgruppering er innført fra og med 2012 og medfører at næringsgruppe Porteføljeinvesteringer er flyttet ut av ikke-finansielle foretak.

Under inntasting og bearbeiding av materialet kan det oppstå feil både hos ligningsmyndighetene, Statistisk sentralbyrå og den enkelte skatteyter.

I de tilfellene det benyttes næringsoppgaver som innhentes fra ligningsmyndighetene er en del av feilene fra skatteyterne oppdaget og rettet av ligningskontorene. Ligningsbehandlingen kan medføre endringer i næringsoppgaven som ikke lar seg spore tilbake til postene hvor endringen reelt sett finner sted, og dermed forårsake inkonsistens. Fra og med regnskapsåret 2001 har ligningsmyndighetene benyttet en automatisk summering av hovedposter i næringsoppgaven med bakgrunn i underliggende poster. Dette bidrar til å heve kvaliteten på materialet.

Våre rutiner for kontroll av næringsoppgaver avslører feil når det er logisk brist i skjemaene, og avvik mot informasjon i Regnskapsregisteret i Brønnøysund. På noen områder er det imidlertid forskjeller mellom regnskapsloven og skatteloven, samt mellom regnskapspraksis og ligningspraksis. Dette kan medføre at opplysninger i regnskapet avlagt etter Regnskapslovens spesifikasjonskrav og næringsoppgaven kan være forskjellige. Kontrollene er derfor i første rekke benyttet som et hjelpemiddel for å avdekke enheter i statistikken som inneholder feil og inkonsistenser.

For foretak hvor næringsoppgaven ikke er tilgjengelig er det brukt data fra årsregnskapet. Dette er i seg selv en feilkilde da årsregnskapet som oftest er mindre spesifisert enn næringsoppgaven. For eksempel vil samlede lønnskostnader bli lagt under posten for lønn, feriepenger mv. , og ikke fordelt på mer detaljerte lønns og personalkostnader.

Frafall i statistikken skyldtes at aksjeselskapet ikke lenger var i virksomhet på grunn av opphør, fusjon eller at selskapet ikke har utarbeidet eller levert næringsoppgave og årsregnskap av andre grunner.

Statistikken bygger fra og med regnskapsåret 2005 på en totaltelling og unngår dermed usikkerhet forbundet med utvalgsfeil for utvalgsundersøkelser.

Organisasjonsnummeret, som er nøkkelen for å koble på opplysninger om næring fra det sentrale virksomhets- og foretaksregisteret, kan være feil eller mangelfullt. I tillegg kan det være feil eller manglende oppdateringer av organisasjonsnummer og /eller næring i det sentrale virksomhets- og foretaksregisteret.

De næringsfordelte oppgavene er beheftet med en viss usikkerhet, spesielt på detaljert nivå. Dette skyldes blant annet at en del aksjeselskaper har uoppgitt næring. De fleste foretakene med uoppgitt næring er imidlertid små med liten eller ingen omsetning.

Vær oppmerksom på at statistikken for noen næringsgrupper kan påvirkes sterkt av regnskapene for enkelte store foretak. For eksempel er det slik at regnskapstallene for Kultur, underholdning og fritid påvirkes sterkt av at Norsk Tipping AS inngår i dette næringsområdet. Norsk Tipping står for en stor del av virksomheten i næringsområdet og har en regnskapsstruktur og lønnsomhet som skiller seg fra resten av næringsområdet.

Tilsvarende gjelder der statistikken brytes ned på regionale inndelinger som fylker mv.

For årene 1999-2004 gjelder:

Varians

Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil være meget sterkt influert av ekstreme observasjoner, det vil si observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet. Ekstreme observasjoner er derfor gitt vekt lik 1, slik at de kun representerer seg selv i materialet.

Skjevhet

Ved trekking av utvalget ble det lagt vekt på å få med store aksjeselskaper i de ulike næringene for å kunne utarbeide gode makrotall. Utvalget var dermed i utgangspunktet trukket skjevt, ved at store aksjeselskaper var overrepresentert. I tillegg måtte aksjeselskapet inngå i industristatistikken, strukturstatistikkene, inntektsstatistikken for aksjeselskaper eller være innrapportert elektronisk til skattemyndighetene for å kunne inngå i utvalget til regnskapsstatistikken. Det ble tatt hensyn til dette ved vekting og beregningen av totaltall.

For årgangene til og med regnskapsåret 2004 vil kvaliteten på registergrunnlaget for trekkingen av utvalget, og de påkoplede data fra administrative registre ha betydning for kvaliteten på det ferdige resultatet. Trekkingen av utvalget var basert på enkelte registeropplysninger som var gjeldende året før undersøkelsesåret. Både de administrative og statistiske registrene oppdateres fortløpende, og var gjenstand for endring underveis i produksjonsprosessen.

Ikke relevant