Totalt omsatte foretak innen industrinæringene for 1 029 milliarder kroner i 2022. Dette utgjør om lag 11 prosent av all omsetning i norsk næringsliv dette året, viser tall fra statistikken for Næringenes økonomiske utvikling.

– De solide omsetningstallene for industriforetakene dette året kan blant annet forklares med økning i priser, produksjon og en svak norsk krone mot utenlandsk valuta, forklarer rådgiver Jonas Eid Lauveng.

Industrinæringen som omsatte klart mest var «Produksjon av nærings- og nytelsesmidler», og stod for 28 prosent av omsetningen innen industrinæringene. Dette er også den største industrinæringen, og domineres av aktivitet tilknyttet bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr. Dette inkluderer blant annet sjømatprodusentene, som stod for 32 prosent av omsetningen i matindustrien i 2022.

Figur 1. Omsetning i industrinæringene. Prosent

Næring 12 Tobakksindustri og næring 19 Petroleums- og kullvareindustri vises ikke av konfidensialitetshensyn.

Endring i definisjonen av "Foretak" 

Definisjonen av "Foretak" er endret fra og med årgang 2022 for denne statistikken. Definisjonen er endret i tråd med krav i forordningen om europeisk næringslivsstatistikk (EBS). Endringen skal bidra til at tallene blir mer sammenlignbare med tallene til EU-/EØS-land. Endringen medfører imidlertid at 2022-tallene ikke er direkte sammenlignbare med tidligere årganger. Mer informasjon om sammenlignbarheten mot tidligere år er beskrevet i "Om statistikken" under "Nøyaktighet og pålitelighet". 

Størst verdiskapning per sysselsatt innen olje og gass

Næringen Bergverksdrift og utvinning, som domineres av olje- og gassnæringen, var den soleklart viktigste næringen for Her målt som bearbeidingsverdi til faktorpriser. Bearbeidingsverdi til faktorpriser er lik bearbeidingsverdi til markedspriser tillagt tilskudd fra staten og med fradrag for avgifter, med unntak av merverdiavgift, investeringsavgift og arbeidsgiveravgift. i 2022. Foretak innen denne næringen bidro med 2 286 milliarder kroner og med det over halvparten av all verdiskapning som ble målt i norsk næringsliv dette året. Bak dette ligger gode omsetningstall, som blant annet skyldes stor økning i priser på olje og gass i 2022.

Bergverksdrift og utvinning hadde bare 4 prosent av det totale antallet sysselsatte i 2022, og har derfor høyest verdiskapning per sysselsatt med 34 millioner kroner. Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning er nest største næring med en verdiskapning på 12 millioner kroner per sysselsatt.

– Flest sysselsatte i denne statistikken finner vi i varehandelsnæringene, hvor verdiskapingen per sysselsatt var på om lag 766 000 kroner dette året, sier Lauveng.

Figuren nedenfor viser verdiskapning per sysselsatt fordelt på de ulike næringshovedområdene i 2022, unntatt de største næringene Bergverksdrift og utvinning og Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning.

Figur 2. Verdiskapning per sysselsatt. Tall i hele kroner

Bearbeidingsverdi som mål på verdiskapning. Næring B Bergverksdrift og utvinning og næring D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning er holdt utenfor figuren.

Flest hovedkontor i Oslo og tidligere Viken

Disse selskapene er konsernspisser som yter hovedkontortjenester til datterselskaper i eget konsern. Inntektene deres kommer fra datterselskapene, som betaler for tjenestene hovedkontorene yter til dem., næring 70.100, er inkludert i statistikken fra og med 2022. Hovedkontorenes bidrag til verdiskapningen i landet var på 13 milliarder kroner i 2022.

– Hovedkontorene sysselsatte om lag 14 000 personer i 2022. Dette er i all hovedsak personer tilknyttet ledelse, økonomi og HR, forklarer rådgiver Jonas Eid Lauveng.

Lønnskostnadene per årsverk var på om lag 1,6 millioner kroner i denne næringen i 2022. Dette er 48 prosent høyere enn snittet i Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, jamfør "Standard for næringsgruppering SN2007".

De fleste hovedkontor er plassert i sentrale strøk. I Oslo og tidligere Viken, finner vi over halvparten av totalt antall sysselsatte og 60 prosent av omsetningen i denne næringen.

Figur 3. Antall bedrifter innen Hovedkontortjenester, prosentandel per fylke.