Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen

Under følger definisjon av viktige begreper, indikatorer og bakgrunnsvariabler. Definisjon av indikatorer er sortert etter tabell/tema.

Definisjon av viktige begrep

Sysselsatte

Personer som oppgir å ha utført arbeid av minst en times varighet sist uke, eller som har vært midlertidig fraværende fra arbeidet. Omfatter både ansatte og selvstendig næringsdrivende. Fra 2022 er ikke personer som har hatt midlertidig fravær fra jobben i over 12 måneder regnet med i gruppen sysselsatte i denne statistikken.

Ansatte

Personer som er ansatt av en arbeidsgiver. Inkluderer ikke selvstendig næringsdrivende eller personer som har ulønnet arbeid i familiebedrift. Fra 2019 omfatter denne gruppen heller ikke personer som er ansatt i en bedrift der de selv er ene-eier av bedriften.

Andel av sysselsatte

Prosentandelene som presenteres er andeler av sysselsatte. For noen indikatorer er tallene oppgitt som andeler av ansatte. Disse indikatorene er eksplisitt navngitt for å vise at det er regnet som andel av ansatte. I tabeller der noen indikatorer presenteres som andeler av personer i arbeid og andre indikatorer er andeler ansatte, er nevneren angitt i indikatorenes navn, for eksempel «Er uten skriftlig ansettelseskontrakt, ansatte».

Personer i (1000)

Det gis også estimert antall personer i 1000. Hvis for eksempel antallet som presenteres for indikatoren 'Eksponert for 3 eller flere fysiske eller kjemiske arbeidsmiljøbelastninger' er 301, betyr dette at det estimerte antallet sysselsatte som er utsatt for tre eller flere fysiske kjemisk arbeidsmiljøbelastninger, er 301000.

Tallene er avrundet til nærmeste hele 1000, og hvis estimert antall er under 500 personer vil dette vises som 0. Det betyr altså ikke at det estimerte antallet faktisk er 0 personer, men at antallet er lavere enn 500.

Definisjon av indikatorer

Indikatorer på fysisk og kjemisk arbeidsmiljø

Generelt om indikatorene i tabellen: Det er stilt spørsmål om man er utsatt for ulike fysiske/kjemiske arbeidsmiljøforhold, og hvor stor del av arbeidstiden man er utsatt. Alle indikatorene i tabellen omfatter de som har svart at de er utsatt for de fysiske arbeidsmiljøfaktorene halvparten av tiden eller mer. Tallene som presenteres er andeler av sysselsatte og estimert antall sysselsatte oppgitt i antall 1000. Fra og med 2022 stilles ikke lenger alle spørsmålene om belastninger til alle, personer som oppgir at de jobber på kontor nesten hele arbeidstiden får bare enkelte av spørsmålene. Omfanget er likevel beregnet som andel av alle sysselsatte for alle indikatorer.

Utsatt for tre eller flere fysiske/kjemiske arbeidsmiljøfaktorer: personer som i sitt daglige arbeid er utsatt for tre eller flere av arbeidsmiljøfaktorene: dårlig inneklima, hudkontakt med vann eller hudirriterende stoffer, sterk kulde, sterk varme, kontakt med biologisk materiale, sterk støy, vibrasjoner, støv, røyk, gasser eller damper, passiv røyking.

Utsatt for dårlig inneklima: personer som i sitt daglige arbeid er utsatt for dårlig inneklima, for eksempel trekk, tørr luft, dårlig ventilasjon eller lignende, halvparten av tiden eller mer.

Utsatt for vann på huden: personer som i sitt daglige arbeid har hudkontakt med vann flere ganger i timen, halvparten av tiden eller mer.

Utsatt for hudirriterende stoff: personer som i sitt daglige arbeid har hudkontakt med oljer, smøremidler, skjærevæsker, løsemidler, avfettingsmidler, rengjøringsmidler, eller desinfeksjonsmidler, halvparten av tiden eller mer. Spørsmålet er fra 2022 ikke stilt til sysselsatte som jobber på kontor nesten hele tiden, men indikatoren er beregnet som andel av alle sysselsatte.

Utsatt for sterk kulde: personer som i sitt daglige arbeid er utsatt for kulde, for eksempel utendørsarbeid ved vintertid, eller arbeid i kalde rom eller lignende, halvparten av tiden eller mer. Spørsmålet er fra 2022 ikke stilt til sysselsatte som jobber på kontor nesten hele tiden, men indikatoren er beregnet som andel av alle sysselsatte.

Utsatt for sterk varme: personer som i sitt daglige arbeid er utsatt for varme på 28 grader eller varmere, halvparten av tiden eller mer. Spørsmålet er fra 2022 ikke stilt til sysselsatte som jobber på kontor nesten hele tiden, men indikatoren er beregnet som andel av alle sysselsatte.

Utsatt for biologisk materiale: personer som i sitt daglige arbeid er i kontakt med biologisk materiale, halvparten av tiden eller mer. Biologisk materiale er definert som:

• blod, spytt, avføring, urin, biologisk vev eller brukt medisinsk utstyr eller lignende,
• kloakk, slam, kompost, fordervet avfall eller lignende,
• levende eller døde dyr, fjærkre eller skalldyr eller materialer fra dette.

Spørsmålene er fra 2022 ikke stilt til sysselsatte som jobber på kontor nesten hele tiden, men indikatoren er beregnet som andel av alle sysselsatte.

Utsatt for sterk støy: personer som i sitt daglige arbeid er utsatt for så sterk støy at man må stå inntil hverandre og rope for å bli hørt, halvparten av tiden eller mer. Spørsmålet er fra 2022 ikke stilt til sysselsatte som jobber på kontor nesten hele tiden, men indikatoren er beregnet som andel av alle sysselsatte.

Utsatt for vibrasjoner: personer som i sitt daglige arbeid er utsatt for vibrasjoner, halvparten av tiden eller mer. Vibrasjoner omfatter vibrasjoner som får hele kroppen til å riste, for eksempel fra traktor, truck eller annen arbeidsmaskin, og vibrasjoner fra maskiner eller verktøy du holder med hendene. Spørsmålet er fra 2022 ikke stilt til sysselsatte som jobber på kontor nesten hele tiden, men indikatoren er beregnet som andel av alle sysselsatte.

Utsatt for støv, røyk, gass eller damp: personer som i sitt daglige arbeid tydelig kan se i lufta eller lukte støv, røyk, gasser eller damp, halvparten av tiden eller mer. Støv, røyk, gasser eller damp omfatter:

• støv eller røyk fra metaller (f.eks. sveiserøyk, bly, krom, nikkel, sink, aluminium, kobber eller tinnstøv)
• mineralstøv (f.eks. fra stein, kvarts, sement, asbest eller mineralull),
• organisk støv (f.eks. fra tekstiler, tre, mel, tøy eller dyr),
• gass/damp fra industriprosesser, nedbrytningsprosesser eller lignende,
• eksos fra maskiner/kjøretøy eller røyk fra forbrenning, eller
• kjemikalier eller gass (f.eks. løsemidler, oljer, drivstoff, maling, ammoniakk, klor eller svovelgasser)

Spørsmålene er fra 2022 ikke stilt til sysselsatte som jobber på kontor nesten hele tiden, men indikatoren er beregnet som andel av alle sysselsatte.

Utsatt for passiv røyking: personer som i sitt daglige arbeid tydelig kan se i lufta eller lukte tobakksrøyk fra andres røyking, halvparten av tiden eller mer.

Indikatorer på ergonomiske arbeidsmiljøforhold

Generelt om indikatorene: Det er spurt om man er utsatt for ulike ergonomiske arbeidsmiljøbelastninger, og hvor stor del av arbeidstiden man er utsatt. Indikatorene i tabellen omfatter personer som har svart at de er utsatt for de ergonomiske arbeidsmiljøbelastningene halvparten av tiden eller mer. Tallene som presenteres er andeler av sysselsatte og estimert antall sysselsatte oppgitt i antall 1000. For flere av indikatorene er spørsmål om ergonomiske belastninger fra og med 2022 kun stilt til personer som ikke jobber på kontor nesten hele arbeidstiden. Omfang er likevel beregnet som andel av alle sysselsatte.

Utsatt for tre eller flere ergonomiske arbeidsmiljøbelastninger: personer som i sitt daglige arbeid er utsatt for tre eller flere av de ergonomiske arbeidsmiljøfaktorene:

• arbeider stående (ikke stilt til sysselsatte som jobber på kontor nesten hele tiden)
• sitter på huk/kne (ikke stilt til sysselsatte som jobber på kontor nesten hele tiden)
• utfører gjentatte eller ensidige bevegelser
• har en arbeidsstilling med hodet bøyd fremover
• arbeid med hendene løftet (ikke stilt til sysselsatte som jobber på kontor nesten hele tiden)
• arbeid i fremoverbøyd stilling
• løfter i ubehagelig stilling (ikke stilt til sysselsatte som jobber på kontor nesten hele tiden)
• løfter 20 kilo eller mer (ikke stilt til sysselsatte som jobber på kontor nesten hele tiden)
• arbeider så hardt at man blir svett eller andpusten (ikke stilt til sysselsatte som jobber på kontor nesten hele tiden)

Yrkesrelaterte helseplager, arbeidsulykker og sykefravær

Generelt om indikatorene: Tabellen omfatter indikatorer på fysisk/psykisk utmattelse etter jobb, ulike helseplager som skyldes jobb, og om sykefravær og arbeidsulykker. Tallene som presenteres er andeler av sysselsatte og estimert antall sysselsatte avrundet til nærmeste hele 1000.

Føler seg fysisk utmattet etter jobb: andel som føler seg fysisk utmattet etter jobb, ukentlig eller oftere.

Føler seg psykisk utmattet etter jobb: andel som føler seg psykisk utmattet etter jobb, ukentlig eller oftere.

Har 2 eller flere yrkesrelaterte helseplager: andel som har 2 eller flere helseplager som skyldes jobb. Det stilles først spørsmål om hvor plaget man er av ulike typer helseproblemer, alle som svarer at de er litt, ganske eller svært plaget, får spørsmål om helseproblemene skyldes deres nåværende jobb. Indikatorene i statistikkbanken viser andel som er litt, ganske, eller svært plaget og som sier det skyldes jobb. Helseplagene som omfattes er:

• Smerter i nakke, skuldre eller øvre del av ryggen som skyldes jobb
• Smerter i nedre del av ryggen som skyldes jobb
• Smerter i armer, håndledd eller hender, som skyldes jobb
• Smerter i hofter, ben, knær eller føtter, som skyldes jobb
• Hodeverk eller migrene, som skyldes jobb
• Plaget av nervøsitet, angst eller rastløshet som skyldes jobb
• Plaget av nedtrykthet eller depresjon, som skyldes jobb
• Plaget av søvnproblemer, som skyldes jobb
• Tetthet eller piping i brystet, som skyldes jobb
• Eksem eller utslett, som skyldes jobb
• Nedsatt hørsel eller øresus, som skyldes jobb

Langvarig sykefravær: andel som i løpet av siste 12 måneder har hatt sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dager

Stor risiko for arbeidsulykker: andel som svarer at de oppfatter risikoen for arbeidsulykker som stor.

Har vært utsatt for arbeidsulykke, siste 12 mnd: andel som svarer at de har blitt fysisk skadet på jobb i løpet av de siste 12 månedene.

Arbeidstilknytning og jobbsikkerhet

Generelt om indikatorene i tabellen: Tabellen omfatter indikatorer på arbeidstilknytning og ansettelsesforhold, opplevd jobbsikkerhet, nedbemanning og omorganisering på jobben og innvirkning på den enkelte, og medlemskap i arbeidstakerorganisasjon. Indikatoren på om man opplever å være i fare for å miste jobben oppgis som en andel av sysselsatte, mens de andre oppgis som andeler av ansatte. Det gis også tall for estimert antall personer oppgitt i antall 1000.

Er uten skriftlig ansettelseskontrakt, ansatte: andel av ansatte som svarer at de ikke har signert en skriftlig ansettelseskontrakt.

Gjennomsnittlig tilsetningstid (år), ansatte: gjennomsnittlig antall år ansatte har jobbet for nåværende arbeidsgiver.

Opplever å være i fare for å miste jobben, alle sysselsatte: andel av sysselsatte som svarer at de opplever å være i fare for å miste jobben/stå uten jobb i løpet av de neste 3 årene.

Jobber i bedrift som har omorganisert siste 3 år, ansatte: andel av ansatte som jobber i en bedrift som har omorganisert siste 3 år. Ansatte som har vært ansatt i kortere tid enn 3 år svarer om det har blitt omorganisert så lenge de har vært ansatt.

Jobber i bedrift som har nedbemannet siste 3 år, ansatte: andel av ansatte som jobber i en bedrift som har nedbemannet siste 3 år. Ansatte som har vært ansatt i kortere tid enn 3 år svarer om det har blitt nedbemannet så lenge de har vært ansatt.

Jobber i bedrift som har omorganisert/nedbemannet i alt, siste 3 år, ansatte: andel av ansatte som jobber i en bedrift som har omorganisert og/eller nedbemannet i alt, siste 3 år.

Omorganisering/nedbemanning i avdelingen man jobber, ansatte: andel av ansatte som i løpet av siste 3 år har opplevd at det har blitt omorganisert og/eller nedbemannet i avdelingen de jobber i.

Fått nye arbeidsoppgaver som følge av nedbemanning eller omorganisering, ansatte: andel av ansatte som i løpet av siste 3 år har opplevd at de har fått nye arbeidsoppgaver som følge av omorganisering og/eller nedbemanning.

Medlem av fagforening eller arbeidstakerorganisasjon, ansatte: andel av ansatte som svarer at de er medlem av en fagforening eller arbeidstakerorganisasjon.

Vold, trusler og seksuell trakassering

Generelt om indikatorene i tabellen: Tabellen omfatter indikatorer på vold, trusler, seksuell trakassering og mobbing på arbeidsplassen. Indikatorene oppgis som andeler av sysselsatte. Det gis også tall for estimert antall personer oppgitt i antall 1000.

Utsatt for vold, uønsket seksuell oppmerksomhet, hets/trusler eller mobbing på jobb, siste 12 måneder: Andel sysselsatte som i alt er blitt utsatt for vold, seksuell trakassering, hets/trusler og/eller plaging/mobbing på jobb.

Utsatt for vold på jobb, siste 12 måneder: andel av sysselsatte som svarer ja på at de i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for vold på jobb.

Vold førte til fysiske skader eller psykiske plager: Andel av sysselsatte i alt som svarer ja på at de har blitt utsatt for vold som førte til fysiske eller psykiske plager.

Utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb, siste 12 måneder: andel av sysselsatte som svarer ja på at de i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende, på jobb.

Utsatt for hets eller trussel på jobb, siste 12 måneder: andel av sysselsatte som svarer ja på at de i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for hets eller trusler på jobb.

Hets eller trussel formidlet via sosiale medier eller digitalt: andel av sysselsatte som svarer at de har blitt utsatt for hets eller trusler som har blitt formidlet via nettsider, sosiale medier eller epost.

Hets eller trussel var så alvorlig at man ble redd: andel av sysselsatte som svarer at de har blitt utsatt for hets eller trusler som var så alvorlig at de ble redd.

Utsatt for plaging eller mobbing på jobb, siste 12 måneder: andel av sysselsatte som svarer ja på at de i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for plaging eller mobbing på jobb.

Utsatt for vold/trusler/seksuell trakassering/mobbing på jobb, månedlig eller oftere: Andel av sysselsatte i alt som svarer at de har blitt utsatt for vold månedlig eller oftere de siste 12 månedene.

For hver av disse uønskede handlingene, er det også stilt spørsmål om hvem som utførte handlingen. Det er mulig å gi mer enn ett svar.

Handling utført av pasient, kunde, elev eller lignende: Sysselsatte som oppgir at de har blitt utsatt for vold / trusler / seksuell trakassering / mobbing siste 12 måneder som ble utført av en person som ikke er ansatt på deres arbeidsplass, som for eksempel en pasient, kunde, elev, eller lignende. Andelene beregnes som prosent av alle sysselsatte.

Handling utført av kollega: Sysselsatte som oppgir at de har blitt utsatt for vold / trusler / seksuell trakassering / mobbing siste 12 måneder som ble utført av en kollega. Andelene beregnes som prosent av alle sysselsatte.

Handling utført av leder: Sysselsatte som oppgir at de har blitt utsatt for vold / trusler / seksuell trakassering / mobbing siste 12 måneder som ble utført av en leder. Andelene beregnes som prosent av alle sysselsatte.

Konflikt og manglende støtte

Generelt om indikatorene i tabellen: Tabellen omfatter indikatorer på ulike psykososiale forhold på arbeidsplassen, som manglende støtte og hjelp, hvordan ansatte opplever å bli behandlet, konflikt og klientkontakt. De fleste indikatorene i tabellen oppgis som en andel av ansatte, bortsett fra indikatorene på klientkontakt, som oppgis som andeler av sysselsatte. Det gis også tall for estimert antall personer oppgitt i antall 1000.

Får sjelden eller aldri tilbakemelding fra overordnede på hvordan man utfører jobben: Andel av ansatte som svarer at de ganske sjelden, veldig sjelden eller aldri får tilbakemeldinger fra nærmeste sjef på hvordan de har utført jobben sin.

Får sjelden eller aldri støtte og hjelp i jobben fra nærmeste sjef, ansatte: Andel av ansatte som svarer at de ganske sjelden, veldig sjelden eller aldri får støtte eller hjelp de trenger i jobben fra nærmeste sjef.

Får sjelden eller aldri støtte og hjelp i jobben fra arbeidskolleger, ansatte: Andel av ansatte som svarer at de ganske sjelden, veldig sjelden eller aldri får støtte eller hjelp de trenger i jobben fra kolleger på jobben.

Opplever at det i liten grad er rom for å komme med kritiske synspunkter på arbeidsforholdene, ansatte: Andel av ansatte som svarer at de opplever at det i liten grad eller ikke i det hele tatt er rom for å komme med kritiske synspunkter på arbeidsforholdene på jobben.

Opplever at de ansatte sjelden eller aldri blir behandlet rettferdig og upartisk, ansatte: Andel av ansatte som svarer at de opplever at nærmeste sjef ganske sjelden, veldig sjelden eller aldri behandler de ansatte rettferdig eller upartisk.

Får i liten grad informasjon om viktige beslutninger, endringer og planer i virksomheten, ansatte: Andel av ansatte som svarer at de opplever at de i liten grad eller ikke i det hele tatt får informasjon i god tid fra virksomheten de jobber i om viktige beslutninger, endringer og planer.

Arbeidsresultater blir sjelden eller aldri verdsatt av nærmeste sjef, ansatte: Andel av ansatte som svarer at de opplever at deres arbeidsresultater ganske sjelden, veldig sjelden eller aldri blir verdsatt av sin nærmeste sjef.

Involvert i konflikter med overordnede, ofte eller av og til, ansatte: Andel av ansatte som svarer at de ofte eller av og til er involvert i ubehagelige konflikter med overordnede på jobben.

Involvert i konflikter med arbeidskollegaer, ofte eller av og til, ansatte: Andel av ansatte som svarer at de ofte eller av og til er involvert i ubehagelige konflikter med kollegaer på jobben.

Involvert i konflikter med pasient, kunde, elev eller lignende, ofte eller av og til, ansatte: Andel av ansatte som svarer at de ofte eller av og til er involvert i ubehagelige konflikter med pasient, kunde, elev eller andre som ikke er ansatt på arbeidsplassen.

Jobber i kontakt med pasienter, kunder, elever eller lignende, halvparten av tiden el mer, sysselsatte: Andel av sysselsatte som har kontakt med pasienter, kunder, elever eller andre som ikke er ansatt på arbeidsplassen halvparten av arbeidstiden eller mer.

Må veldig ofte skjule negative følelser overfor pasienter, kunder, elever eller lignende, sysselsatte: Andel av sysselsatte som veldig ofte må skjule sine egne negative følelser (som for eksempel irritasjon, oppgitthet, sinne eller lignende) overfor personer som ikke er ansatt på arbeidsplassen.

Må veldig ofte forholde seg til sterke følelser fra pasienter, kunder, elever eller lignende, sysselsatte: Andel av sysselsatte som veldig ofte må forholde seg til andres sterke følelser (som for eksempel sorg, sinne, fortvilelse, oppgitthet eller lignende) hos personer som ikke er ansatt på arbeidsplassen.

Jobbkrav og selvbestemmelse

Generelt om indikatorene i tabellen: Tabellen omfatter indikatorer på ulike psykososiale forhold på arbeidsplassen som forventninger og krav til ansatte, for eksempel knyttet til tilgjengelighet og arbeidstempo, muligheter til å ha kontroll over ulike sider ved eget arbeid, rollekonflikt og autonomi i jobben. De første 11 indikatorene i tabellen oppgis som andeler av sysselsatte, mens de resterende 8 oppgis som andeler av ansatte. Det gis også tall for estimert antall personer oppgitt i antall 1000.

Det forventes at man er tilgjengelig for jobbhenvendelser i fritiden: Andel av sysselsatte som svarer at det forventes av arbeidsgiver/ i jobben at de skal være tilgjengelig for henvendelser i fritiden.

Har daglig besvart jobbhenvendelser i fritiden, de siste 4 ukene: Andel av sysselsatte som svarer at de hver dag de siste 4 ukene har besvart jobbhenvendelser i fritiden.

Jobben tar så mye tid eller energi at det går utover privatlivet, ukentlig eller oftere: Andel av sysselsatte som svarer at jobben tar så mye av deres tid eller energi at det går ut over privatlivet, en dag i uka, noen dager i uka eller daglig.

Rakk ikke ta matpause eller måtte jobbe ut over arbeidstiden, flere dager i uka siste 4 uker: Andel av sysselsatte som svarer at de siste 4 uker hadde så mye å gjøre at de ikke fikk tatt matpause eller måtte jobbe ut over sin vanlige arbeidstid, noen dager i uka eller daglig.

Nødvendig å arbeide i et høyt tempo, ganske eller veldig ofte: Andel av sysselsatte som svarer at de må jobbe i et høyt tempo, ganske eller veldig ofte.

Har for mye å gjøre, ganske eller veldig ofte: Andel av sysselsatte som svarer at de har for mye å gjøre, ganske eller veldig ofte.

Gjentar de samme arbeidsoppgavene, halvparten av tiden eller mer: Andel av sysselsatte som svarer at de halvparten av tiden eller mer har gjentatte arbeidsoppgaver, slik at de gjør det samme time etter time.

Kan sette eget eller andres liv eller helse i fare ved feil: Andel av sysselsatte som svarer at de kan sette sitt eget eller andres liv eller helse i fare dersom de gjør feil i jobben.

Jobbtilfredshet, motivasjon og videreutvikling

Generelt om indikatorene i tabellen: Tabellen omfatter indikatorer på jobbtilfredshet, motivasjon, tilhørighet og muligheter for videreutvikling. Indikatorene oppgis som andeler av sysselsatte. Det gis også tall for estimert antall personer avrundet til nærmeste hele 1000.

Er fornøyd med jobben: Andel av sysselsatte som svarer at de er ganske eller veldig fornøyd med jobben sin.

Er misfornøyd med jobben: Andel av sysselsatte som svarer at de er ganske eller veldig misfornøyd med jobben sin.

Føler seg ofte motivert og engasjert i arbeidet: Andel av sysselsatte som svarer at de ganske eller veldig ofte føler seg motivert og engasjert i jobben sin.

Føler seg sjelden eller aldri motivert og engasjert i arbeidet: Andel av sysselsatte som svarer at de ganske sjelden, veldig sjelden eller aldri føler seg motivert og engasjert i jobben sin.

Kontorutforming og hjemmearbeid

Omfatter spørsmål om man sitter på kontor, ulike kontorløsninger (cellekontor/landskap/free seating) og om muligheter for hjemmekontor og hvor ofte man jobber hjemmefra hele dager og utenom vanlig arbeidstid. Spørsmålene om hjemmekontor er kun stilt til sysselsatte som jobber dagtid, men beregnet som andel av alle sysselsatte. Dette gir noe lavere tall enn man finner i Arbeidskraftsundersøkelsen, der spørsmål om hjemmekontor er stilt til alle sysselsatte. Spørsmålene om hvor ofte man jobber hjemmefra hele dager eller utenom vanlig arbeidstid er kun stilt til dem som har svart at de har mulighet til å jobbe noe hjemmefra.

Alle indikatorene er beregnet som andel av alle sysselsatte, med unntak av indikatorene om type kontorløsning som er beregnet som andel av sysselsatte som sitter på kontor hele eller deler av arbeidstiden. Det gis også tall for estimert antall personer oppgitt i antall 1000.

Mulighet til å jobbe hjemmefra: Sysselsatte som oppgir at de kan jobbe noe hjemmefra. Spørsmålet er kun stilt til sysselsatte som jobber dagtid, men beregnet som andel av alle sysselsatte.

Jobber kun hjemmefra: Sysselsatte som oppgir at de jobber hele dager hjemmefra hver dag.

Jobber hele dager hjemme fra, ukentlig: Sysselsatte som oppgir at de jobber hele dager hjemmefra, en eller flere dager i uka (men ikke hver dag).

Jobber hele dager hjemmefra, noen ganger i måneden eller sjeldnere: Sysselsatte som oppgir at de jobber hele dager hjemmefra noen dager i måneden eller sjeldnere. Inkluderer ikke dem som sier de aldri jobber hjemmefra.

Jobber hjemmefra utenom vanlig arbeidstid, daglig: Sysselsatte som oppgir at de jobber hjemmefra utenom vanlig arbeidstid hver dag.

Jobber hjemmefra utenom vanlig arbeidstid, ukentlig: Sysselsatte som oppgir at de jobber hjemmefra utenom vanlig arbeidstid, en eller flere dager i uka (men ikke hver dag).

Jobber hjemmefra utenom vanlig arbeidstid, noen ganger i måneden eller sjeldnere: Sysselsatte som oppgir at de jobber hjemmefra utenom vanlig arbeidstid noen dager i måneden eller sjeldnere. Inkluderer ikke personer som sier de aldri jobber hjemmefra.

Jobber på kontor hele eller deler av arbeidstiden: Sysselsatte som oppgir at de jobber på kontor eller kontorlandskap deler av arbeidstiden.

Sitter på eget kontor, andel av dem som jobber på kontor: Sysselsatte som sitter på eget kontor/cellekontor. Beregnet som andel av dem som jobber på kontor hele eller deler av arbeidstiden.

Sitter på delt kontor, andel av dem som jobber på kontor: Sysselsatte som deler kontor med 1-2 personer, eller som deler kontor, men vanligvis sitter alene. Beregnet som andel av dem som jobber på kontor hele eller deler av arbeidstiden.

Sitter i kontorlandskap, andel av dem som jobber på kontor: Sysselsatte som deler kontor eller sitter i kontorlandskap med 3 eller flere andre personer, eller som oppgir at det varierer hvor mange de deler kontor med. Beregnet som andel av dem som jobber på kontor hele eller deler av arbeidstiden.

Har ikke fast kontorplass, andel av dem som jobber på kontor: Sysselsatte som oppgir at de ikke har fast kontorplass. Beregnet som andel av dem som jobber på kontor hele eller deler av arbeidstiden.

Alder

Personene er gruppert etter alder ved utgangen av året da hoveddelen av intervjuene ble foretatt.

Utdanning

Baserer seg på opplysninger om høyeste fullførte utdanningsnivå fra register. For mer informasjon om inndeling, se Norsk standard for utdanningsgruppering https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/36

I statistikkbanken er utdanning gruppert slik:

Grunnskole eller kortere (1. siffer NUS-kode: 0,1,2)

Videregående (1. siffer NUS-kode: 3,4,5)

Høyere utdanning – kort (1. siffer NUS-kode: 6)

Høyere utdanning – lang (1. siffer NUS-kode: 7, 8)

Uoppgitt utdanning (1. siffer NUS-kode: 9 eller mangler i register)

Yrke

Yrkesinndelingen på temaområdet arbeidsmiljø er basert på Standard for yrkesklassifisering (STYRK-08). Standarden har en hierarkisk inndeling, fra en grovinndeling av yrkesgrupper på 1-siffernivå til en fininndeling av yrker på 4-siffernivå. På grunn av utvalgets størrelse i levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har vi ikke mulighet til å gå lenger ned enn 2-siffernivå i publiseringen av resultater. Inndelingen av yrkesgrupper på 1-siffernivå og 2-siffernivå finnes i Klass https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/7.

Næring

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (NOS D 383), som bygger på EUs tilsvarende standard (NACE Rev. 2), se også https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/6. I forbindelse med publisering av tall i Statistikkbanken blir næring gruppert etter to-sifret NACE-kode på følgende måte:

01-03 = Jordbruk, skogbruk og fiske

05-09 = Bergverksdrift og utvinning

10-33 = Industri

35-39 = Elektrisitet, vann og renovasjon

41-43 = Bygge- og anleggsvirksomhet

45-47 = Varehandel, motorvognreparasjoner

49-53 = Transport og lagring

55-56 = Overnattings- og serveringsvirksomhet

58-63 = Informasjon og kommunikasjon

64-66 = Finansiering og forsikring

68-75 = Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift

77-82 = Forretningsmessig tjenesteyting

84 = Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring

85 = Undervisning

86-88 = Helse- og sosialtjenester

90-99 = Personlig tjenesteyting

00 = Uoppgitt

Navn: Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen
Emne: Arbeid og lønn

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Landsrepresentativt

Levekårsundersøkelsen om arbeidsforhold og arbeidsmiljø gjennomføres hvert 3. år. Arbeidsmiljø var tidligere del av den generelle Levekårsundersøkelsen som gjennomføres årlig, med roterende temabolker. Se ‘Formål og historie’ for mer informasjon om undersøkelsen.

Ikke relevant

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling. Anonymiserte filer er tilgjengelige for forskere og studenter gjennom Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør.

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har som mål å kartlegge ulike arbeidsmiljøforhold blant sysselsatte i Norge. Undersøkelsen tar opp temaer som tilknytning til arbeidsplassen, fysisk, kjemisk og ergonomisk arbeidsmiljø, psykososialt arbeidsmiljø, yrkesrelaterte helseplager og sykefravær og krav og muligheter fro selvbestemmelse på jobb. Statistikken dekker sysselsatte i alderen 18-66 år som er bosatt i Norge.

Historie

Levekårsundersøkelsen med arbeidsmiljø som tema har blitt gjennomført i 1996, 2000, 2003, 2006, 2009, 2013, 2016, 2019 og 2022. I 1996 ble det innført et samordnet system for levekårsundersøkelser med rullerende temamoduler samt en årlig panelundersøkelse. Arbeidsmiljø var tema i denne tverrsnittsundersøkelsen i 1996, 2000 og 2003. Fra 2006 ble undersøkelsen om arbeidsmiljø etablert som en panelundersøkelse. Dette paneldesignet besto til og med 2019. Fra 2022 er Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø igjen gjennomført som en tverrsnittsundersøkelse. Sammenliknbare data finnes også for 1989 og 1993 basert på arbeidsmiljøspørsmål i Arbeids- og bedriftsundersøkelsen.

Før 2006 var bruttoutvalget i undersøkelsen på omtrent 5 000 personer, mens det i perioden 2006-2019 var på rundt 20 000 personer. Utvalgsstørrelsen ble i 2022 økt til 35 000 brutto og man samler for første gang inn data hjelp av en kombinasjon av web- og telefonintervju.

De viktigste brukerne er departementer, direktorater, fagforeninger, tilsyn og forskningsmiljøer innen områdene arbeidsmiljø, helse og levekår.

Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på levekårsområdet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har som formål å kartlegge arbeidsmiljø blant sysselsatte. Informasjon fra folkeregistret, fra register over befolkningens utdanning, om sysselsetting fra a-ordningen og opplysninger fra inntektsregisteret kobles på undersøkelsen og brukes til å vekte resultatene for at de i størst mulig grad skal representere sysselsatte i populasjonen og for at man skal kunne gi anslag på antall sysselsatte som opplever ulike arbeidsmiljøforhold.

Mange tema i Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø grenser også tett opp mot forhold som kartlegges i Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU, www.ssb.no/aku). En viktig forskjell er at deltakerne i AKU svarer for en bestemt referanseuke, mens deltakelse i Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø ikke er avgrenset til en bestemt uke. I tillegg gis respondentene mulighet til å delta i undersøkelsen over en lang periode. Fra de kontaktes første gang vil de som ikke har svart følges opp igjen, helt til slutten av datafangstperioden. Dersom personene som kontaktes for å delta i har større tilbøyelighet til å delta på et tidspunkt når de er sysselsatt, kan dette føre til at man i Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø får en overrepresentasjon av personer med løsere tilknytning til arbeidsmarkedet, sammenlignet med AKU. Mange av spørsmålene i Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø referer dessuten til ulike referanseperioder, f.eks. arbeidsmiljøet siste 12 måneder. AKU er bedre egnet til å gi tall på antall sysselsatte, andel midlertidig ansatte og ulike arbeidstidsordninger, mens dette i Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø først og fremst kartlegges for å kunne brukes i analyser av forskjeller i utsatthet for arbeidsmiljøproblemer mellom grupper med ulike arbeidsvilkår. Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø går også i større grad i dybden om sysselsattes opplevelse av eget arbeidsmiljø og forholdet mellom arbeid og helse.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Ikke relevant

Populasjonen i levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø er sysselsatte personer 18-66 år som er bosatt i Norge. Sysselsatte på kortidsopphold og institusjonsbeboere dekkes ikke av statistikken.

Datakilden i statistikken om arbeidsmiljø er intervjuopplysninger fra de årlige representative utvalgsundersøkelsene og ulike tilkoblede registeropplysninger.

I 2022 er Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø gjennomført som en tverrsnittsundersøkelse med et bruttoutvalg på 35 000 personer. Før 2006 var bruttoutvalget i undersøkelsen på 5 000 personer, mens det i perioden 2006-2019 var på rundt 20 000 personer.

I 2022 er utvalget trukket stratifisert slik at sysselsatte og spesielt sysselsatte med lav utdanning er overrepresentert i bruttoutvalget. Utvalgstrekkingen ble gjort i to trinn. Det ble først trukket et tilfeldig utvalg på 20000 personer i målpopulasjonen. Deretter ble det trukket et tilleggsutvalg på 15000 personer. Dette utvalget ble trukket fra populasjonen av sysselsatte personer, med oversampling av personer uten høyere utdanning. I tilleggsutvalget ble det trukket 12 ganger så mange sysselsatte uten høyere utdanning som sysselsatte med høyere utdanning. Ser man hele utvalget under ett hadde sysselsatte med lav eller ukjent utdanning 2,5 ganger så høy trekksannsynlighet som sysselsatte med høy utdanning, mens ikke-sysselsatte har 0,9 ganger sannsynligheten til sysselsatte med høy utdanning.

Utvalget for ulike årganger er nærmere beskrevet i dokumentasjonsnotatene, se under «Relevant dokumentasjon».

Det kobles også på ulike registeropplysninger fra folkeregisteret, utdanningsregistre, inntektsregistre, trygder og stønader fra NAV og informasjon om sykefravær, arbeid, yrke og lønn fra a-ordningen. Hvilke registeropplysninger som hentes inn er dokumentert i undersøkelsens dokumentasjonsnotat.

Datainnsamling

Datainnsamlingen i Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2022 har for første gang vært gjennomført som en kombinasjon av web-skjema og telefonintervju (Computer Assisted Telephone Interview CATI). Tidligere år har man kun benyttet telefonintervju. Datainnsamlingen har foregått fra august 2022 til april 2023. Mer informasjon om datainnsamlingen ulike år finner man i dokumentasjonsnotatene som er lenket under «Relevant dokumentasjon».

I forkant av intervjuet kobles det på opplysninger om arbeidssted fra a-ordningen. Respondentene får mulighet til å korrigere disse opplysningene. Yrke kartlegges i intervjuet. Næring og yrke kodes manuelt i SSB.

Editering

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Både web-skjema og de telefonintervjuene foregår ved bruk av et spørreskjema som er programmert med kontroller og advarsler for å unngå feil svar eller registreringsfeil under intervjuet.

Beregninger

Hovedutvalget i Levekårsundersøkelsen er trukket så det skal speile befolkningen. Tilleggsutvalget i Levekårsundersøkelsen ble trukket stratifisert, med sysselsatte personer og større trekksannsynlighet for dem med lav utdanning. Dette korrigeres først med en startvekt som tar hensyn til personenes trekksannsynlighet (dvekt).

Siden frafallet ikke er like stort i alle grupper en deler inn i, vil ikke nettoutvalget være fullt ut representativt for populasjonen man ønsker å dekke. I spørreundersøkelser oppstår det skjevheter som skyldes ulik svartilbøyelighet. Denne skjevheten vil variere mellom grupper og hvilken variabel en ser på. For å korrigere noen av skjevhetene nettoutvalget har sammenlignet med populasjonen, lages det en vekt. Vekten lar personer med kjennetegn som er underrepresenterte telle mer, mens personer med kjennetegn som er overrepresenterte teller mindre. Følgende kjennemerker inngår i beregningen av vektene i 2022: sysselsetting, kjønn, utdanningsnivå, inntektsgruppe, alder, innvandringsbakgrunn, landsdel. Vektene kalibreres mot befolkningen mellom 18 og 66 år som er bosatt i privathusholdninger per 1. januar 2023. Dette gjøres ved hjelp av programpakken ReGenesees, som er utviklet av Istat. Før 2022 ble det brukt en frafallsvekt som vektet nettoutvalget mot undersøkelsens bruttoutvalg etter kjennetegnene kjønn, alder, utdanning og familiestørrelse.

Analyseenheten er person.

Ikke relevant

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har i 2022 vært gjennom en større omlegging. Den viktigste forskjellen fra tidligere år er at dataene delvis er samlet inn ved hjelp av web-skjema. Omtrent to tredjedeler av svarene er samlet inn ved hjelp av webskjema. For noen indikatorer er svarene som er gitt på web mer negative enn svarene gitt i telefonintervju. Dette er nærmere beskrevet i dokumentasjonsnotatet som er lenket under «Relevant dokumentasjon». På grunn av denne endringen i datainnsamlingsmetode er ikke tallene fra 2022 direkte sammenlignbare med tidligere årganger. Det er også gjort en endring i vekterutine.

Over tid har det også blitt gjort flere endringer i spørreskjema. Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø bygger delvis på Arbeidslivsundersøkelsene 1989 og 1993. Enkelte tidsserier kan derfor føres tilbake til 1989. I de senere år har større revisjoner blitt gjort i 2006 og 2009. På noen områder er dermed tidsseriene korte.

I 2008 ble ny Standard for næringsgruppering (SN2007) tatt i bruk i SSB. Denne bygger på EU's tilsvarende standard (NACE rev.2). I 2011 ble det også innført en ny Standard for yrkesklassifisering (STYRK-08). Denne er basert på den internasjonale standarden for yrkesklassifisering som ILO vedtok i 2008 (International Standard Classification of Occupations - ISCO-08).

Frafallsfeil

Siden frafallet ikke er like stort i alle grupper en deler inn i, vil ikke nettoutvalget være fullt ut representativt for populasjonen man ønsker å dekke. I spørreundersøkelser oppstår det skjevheter som skyldes ulik svartilbøyelighet. Denne skjevheten vil variere mellom grupper og hvilken variabel en ser på. For å korrigere noen av skjevhetene nettoutvalget har sammenlignet med populasjonen, lages det en vekt. Vekten lar personer med kjennetegn som er underrepresenterte telle mer, mens personer med kjennetegn som er overrepresenterte teller mindre. Følgende kjennemerker inngår i beregningen av vektene i 2022: sysselsetting, kjønn, utdanningsnivå, inntektsgruppe, alder, innvandringsbakgrunn, landsdel. Vektene kalibreres mot befolkningen mellom 18 og 66 år som er bosatt i privathusholdninger per 1. januar 2023. Dette gjøres ved hjelp av programpakken ReGenesees, som er utviklet av Istat. Før 2022 ble det brukt en frafallsvekt som vektet nettoutvalget mot undersøkelsens bruttoutvalg etter kjennetegnene kjønn, alder, utdanning og familiestørrelse.

Utvalgsfeil

I utvalgsundersøkelser kan vi ikke vite med sikkerhet om det resultatet vi får er det samme som vi ville fått om vi hadde kunnet gjøre en totaltelling. Dette kalles utvalgs­usikkerhet. For å beregne usikkerheten i resultatet for et kjennemerke kan man benytte standardfeilen. Ved hjelp av standardfeilen er det mulig å beregne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdi av en beregnet størrelse. Slike intervaller kalles konfidens­intervaller. Ser man på en gruppe med få observasjoner blir konfidensintervallet større, og det blir også større dersom den observerte prosentandelen nærmer seg 50.

Jo mindre et utvalg er, jo større er usikkerheten knyttet til resultatene. Et eksempel kan illustrere usikkerheten knyttet til det å analysere små grupper. Dersom vi observerer at 19,5 prosent av «Sikkerhetsarbeidere» utsatt for vold det siste året og vet at det er 143 respondenter i denne yrkesgruppen, kan vi beregne et konfidensintervall for andelen. Standardfeilen til den observerte prosentandelen er 3,3 når antallet observasjoner er 143. For å regne ut konfidensintervallet kan man bruke formelen observert prosentandel ±(2 × standardfeil). Dette gir et konfidensintervall som med 95 prosent sannsynlighet inneholder den sanne verdien i populasjonen. I dette tilfellet vil den «sanne» andelen sikkerhetsarbeidere som er utsatt for vold siste år være mellom et konfidensintervall som strekker seg fra 12,9 til 26,1 prosent. Beregner man et konfidensintervall for en observert prosentandel på 19,5 for alle sysselsatte i utvalget (N=15387), får vi et intervall fra 19,1 til 19,9 prosent.

I Statistikkbanken publiseres det kun tall om arbeidsmiljø for grupper på minst 100 respondenter. Dersom antallet respondenter i en gruppe er mindre enn 100 vil det ikke vises tall for indikatorene for denne gruppen, fordi tallene er usikre.

Ikke relevant