Holdninger til norsk u-hjelp
Oppdatert: 18. juni 2021
Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt
2021 | ||
---|---|---|
For bistand til Asia, Afrika og Latin-Amerika | Mot bistand til Asia, Afrika og Latin-Amerika | |
Totalt | 90 | 10 |
Menn | ||
16-24 år | 92 | 5 |
25-44 år | 90 | 7 |
45-66 år | 86 | 10 |
67-79 år | 81 | 15 |
Kvinner | ||
16-24 år | 96 | 0 |
25-44 år | 91 | 4 |
45-66 år | 95 | 5 |
67-79 år | 86 | 11 |
Flere tall fra denne statistikken
Om statistikken
Formålet med statistikken er å kartlegge folks holdninger til norsk bistandsarbeid. Statistikken er basert på en spørreundersøkelse om folks holdninger til utviklingshjelp, som ble gjennomført første gang i 1972.
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 16. juni 2021.
Navn: Holdninger til og kunnskap om norsk u-hjelp
Emne: Offentlig sektor
Seksjon for personundersøkelser
Landsdel.
I tillegg til i 2021, har SSB gjennomført undersøkelser om folks holdninger til utviklingshjelp i 1972, 1974, 1977, 1980, 1983, 1986, 1990, 1993, 1995, 1996, 1999, 2001, 2006, 2010, 2013 og 2017.
Anonymiserte resultatfiler overføres til NSD - Norsk senter for forskningsdata.
Formålet med undersøkelsen er å kartlegge folks holdninger til norsk bistandsarbeid. Undersøkelsen består av en rekke spørsmål som er stilt flere ganger opp gjennom årene siden 1972. Det har vært noe utskiftning av spørsmål underveis, også i 2021. Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) har finansiert undersøkelsen.
De viktigste brukerne av statistikken er offentlige myndigheter og andre som arbeider med norsk bistand.
Statistikken er utarbeidet på bakgrunn av en mer omfattende rapport. Begge deler er finansiert av NORAD. Oppdragsgiver har tilgang til innholdet i rapporten, men kun til internt bruk, før statistikk og rapport publiseres samtidig hos SSB og NORAD.
Statistikken omfatter et utvalg av den norske befolkningen i alderen 16-79 år (før 1993 omfattet statistikken et utvalg i alderen 16-74 år).
I 2021 ble dataene samlet inn som en del av Reise- og ferieundersøkelsen, som i 2010. I 2005, 2013 og 2017 er undersøkelsen om holdninger til bistand gjennomført som en separat undersøkelse. Undersøkelsene fra 2001 til 1993 ble gjennomført som deler av SSBs omnibusundersøkelser, mens fra 1972 til 1992 ble den gjennomført i tilknytning til SSBs arbeidskraftundersøkelser (AKU). Befolkningsregisteret ble brukt til å definere populasjonen og til å trekke utvalget. I tillegg ble det hentet inn opplysninger om utdanning fra register.
Fra 1993 er undersøkelsen basert på et representativt utvalg av 2000 personer i alderen 16-79 år. I perioden 1972 til 1990 ble undersøkelsen gjennomført blant et utvalg i alderen 16-74 år. Fram til 2006 ble utvalget ble trukket etter Statistisk sentralbyrås to-trinns utvalgsplan. I 2021 ble utvalget trukket som et selvveiende sannsynlighetsutvalg i ett trinn.
Hoveddelen av datainnsamlingen ble foretatt ved telefonintervju. Respondentene som ikke svarte på telefon ble tilbudt å svare på et webskjema. 83 av de 1066 intervjuene ble gjennomført på internett.
Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides.
Det publiseres aldri noe som gjør det mulig å identifisere den enkelte oppgavegiver (respondent).
Undersøkelsen består av en rekke spørsmål som er stilt flere ganger opp gjennom årene siden 1972, men det har også vært en rekke utskiftninger og nye spørsmål underveis
Målefeil, (intervjuobjektet gir feil opplysninger) og bearbeidingsfeil (feil i forbindelse med koding av avgitte svar), er forsøkt unngått ved oppbygging av et kontrollsystem. En kan likevel ikke garantere at alle feil oppdages
Enhetsfrafallet (personer som har unnlatt å svare) har den senere tid variert mellom 32 prosent (1996) og 46 prosent (2010). Enhetsfrafallet i 2017 var på 40,6 prosent. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall, se publikasjonene for de enkelte undersøkelsene
Siden resultatene bygger på opplysninger om et utvalg av den populasjonen undersøkelsen dekker, vil det alltid være knyttet en viss usikkerhet til dem. Dette kalles utvalgsvarians. I og med at utvalget trekkes i henhold til regler for tilfeldig trekking, kan vi beregne hvor stor utvalgsvariansen kan forventes å bli.
Et ofte brukt mål på denne usikkerheten i resultatet for en variabel er standardavviket til den observerte verdien av dette kjennemerket. Størrelsen på dette standardavviket avhenger av antallet observasjoner i utvalget, måten utvalget er trukket på og fordelingen til det aktuelle kjennemerket i befolkningen. Fordelingen i befolkningen kjenner vi ikke, men det er mulig å anslå standardavviket i utvalgsfordelingen ved hjelp av observasjonene i utvalget.
Det er ikke foretatt egne beregninger av slike anslag for denne undersøkelsen. Tabell 1 viser likevel størrelsen på standardavviket for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser for et utvalg som er trukket etter Statistisk sentralbyrås utvalgsplan. Av tabellen går det fram at usikkerheten øker når antall observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 50.
Tabell 1. Forventet standardavvik for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser.
Antall observasjoner |
5/95 |
10/90 |
15/85 |
20/80 |
25/75 |
30/70 |
35/65 |
40/60 |
50/50 |
25 |
5,4 |
7,5 |
8,9 |
10,0 |
10,8 |
11,5 |
11,9 |
12,2 |
12,5 |
50 |
3,8 |
5,2 |
6,2 |
7,0 |
7,6 |
8,0 |
8,3 |
8,6 |
8,7 |
100 |
2,7 |
3,7 |
4,4 |
4,9 |
5,3 |
5,6 |
5,9 |
6,0 |
6,2 |
500 |
1,2 |
1,6 |
2,0 |
2,2 |
2,4 |
2,5 |
2,6 |
2,7 |
2,7 |
1000 |
0,8 |
1,2 |
1,4 |
1,5 |
1,7 |
1,8 |
1,8 |
1,9 |
1,9 |
1200 |
0,8 |
1,1 |
1,3 |
1,4 |
1,5 |
1,6 |
1,7 |
1,7 |
1,8 |