Produksjonsindeks for bygge- og anleggsvirksomhet

Timeverk: Med timeverk menes produktive timer utført innenfor næringsområde bygge- og anleggsvirksomhet. Betalte uproduktive timer som ferie, sykdom, permisjoner, kurs o.l. regnes ikke med. Timeverk estimeres etter en formel fra Arbeidskraftsregnskapet. Formelen anvendes til å beregne størrelser for sysselsetting og lønn i nasjonalregnskapet. Timeverkene blir beregnet på hvert arbeidsforhold. Deretter aggregeres timeverkene for hver bedrift før det aggregeres over næringsaggregatene der det laveste publiserte nivået er tre-sifret NACE.

Bedrift er definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet som hovedsakelig driver aktivitet innenfor en bestemt næringsgruppe (Standard for næringsgrupperinger).

• Næring er kodet etter standard for næringsgruppering (SN2007).
• Sektor er kodet etter standard for institusjonell sektorgruppering.

Navn: Produksjonsindeks for bygge- og anleggsvirksomhet
Emne: Bygg, bolig og eiendom

Seksjon for næringslivets konjunkturer

Kun på nasjonalt nivå.

Månedlig publisering.

Kravet til aktualitet for Produksjonsindeks for bygge- og anleggsvirksomhet er 45 dager, men for å kunne benytte indeksene som indikator i beregningsopplegget til månedlig nasjonalregnskap må statistikken være klar tidligere. Vi planlegger derfor for publisering med om lag 30 dagers aktualitet.

Rapporteres til Eurostat.

Rådata og editerte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Produksjonsindeksens overordnede formål er å måle utviklingen i verdiskapningen innen bygge- og anleggsnæringen på månedsbasis. Verdiskapningen er uttrykt ved bearbeidingsverdi til faktorpriser eller bruttoproduksjon minus vareinnsats eksklusive avgifter og subsidier. I praksis er det svært krevende å observere verdiskapningen på månedsbasis, og av den grunn benyttes bedriftenes estimerte utførte timeverk som indikator. Statistikken forutsetter dermed at det er et stabilt forhold mellom produksjonen og vareinnsatsen (over et år). Statistikken finansieres i sin helhet over statsoppdraget.

I tråd med nye krav fra Eurostat ble statistikken lagt om fra kvartalsvis frekvens til månedlig frekvens fra og med publiseringen av tall for januar 2022. Det er beregnet tidsserier tilbake til januar 2016 for detaljerte næringsaggregater. For totalindeksen går tidsserien tilbake til januar 2005. Perioden januar 2005 til desember 2015 er beregnet på bakgrunn av en nedbrytning fra kvartal til måned der grunnlaget er den gamle kvartalsvise statistikken.

Seksjon for nasjonalregnskap bruker produksjonsindeksen for bygge- og anleggsvirksomhet som en kontroll i nasjonalregnskapet. Andre sentrale brukere av statistikken er Finansdepartementet, Norges Bank, internasjonale brukere, samt aktører og organisasjoner i bygge- og anleggsnæringen.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Produksjonsindeksen brukes internt i Statistisk sentralbyrå som en kontroll i nasjonalregnskapet som indikator for utviklingen i bygge- og anleggsnæringens bruttoproduksjon.

Utviklingen i produksjonsindeksen sees også i sammenheng med utviklingen i omsetning og bearbeidingsverdi for bygge- og anleggsnæringen i statistikken Næringenes økonomiske utvikling (strukturstatistikk).

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel ilov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Europaparlament- og rådsforordning (EU) 2019/2152 av 27. november 2019 om europeisk næringslivsstatistikk (EBS).

Populasjonen defineres av Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF) og består av alle aktive bedrifter med hovednæring innen bygge- og anleggsvirksomhet, næringshovedområde F, NACE 41, 42 og 43. Etter overgangen til å bruke data fra A-ordningen i 2022 er også næring 41.101 (boligbyggelag) og 41.109 (utvikling og salg av fast eiendom ellers) inkludert, disse var tidligere utelukket.

Statistikken begrenser seg til bedrifter innenfor markedsrettede sektorer, det vil si at rene kommunale og statlige bedrifter er utelukket. Følgende sektorer er ikke med i statistikken: 2500 Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål, 3500 Kredittforetak, 4900 Øvrige finansielle foretak unntatt forsikring, 6100 Statsforvaltningen, 6500 Kommuneforvaltningen, 7000 Ideelle organisasjoner, samt 8500 Lønnstagere, pensjonister, trygdede, studenter o.a. Opplysning om sektor baserer seg på Standard for institusjonell sektorgruppering og hentes fra Bedrifts- og foretaksregisteret.

Observasjonsenheten og analyseenheten i undersøkelsen er bedrift. Antall bedrifter som inngår i beregningen av produksjonsindeksen utgjør ca. 25.000.

Datakilden som brukes som grunnlag for beregningene av timeverk er A-ordningen og er en fulltelling av alle bedrifter med aktive arbeidsforhold. Bedrifter hentes fra A-ordningen med næringstilhørighet innen bygg og anlegg registrert som aktive i SSBs eget Bedrifts- og foretaksregister. Enkeltmannsforetak uten egne ansatte er ikke inkludert i datagrunnlaget.

Grunnlaget for vektene er bearbeidingsverdi til faktorpris for bygge- og anleggsvirksomhet fra statistikken Næringenes økonomiske utvikling (strukturstatistikk).

Produksjonsindeksen publiseres som en volumindeks med året 2021 som referanseår. Indeksen beregnes med utgangspunkt i utførte timeverk. Timeverk er en anbefalt (Eurostat) indikator for utviklingen av bearbeidingsverdien i bygge- og anleggsnæringen hvor arbeidsprosessene er svært lange, og hvor det er vanskelig å måle produksjonen ved hjelp av outputdata. Det korrigeres ikke for endringer i arbeidsproduktiviteten og innleid arbeidskraft er ikke inkludert.

Som datagrunnlag for timeverksberegningene brukes arbeidsforhold fra A-ordningen. A-ordningens første versjon brukes for å beregne siste månedsverdier, mens oppdatert leveranse fra A-ordningen brukes for å revidere foregående måned med oppdaterte verdier. Dette innebærer at siste publiserte månedsverdier må ansees som foreløpige tall, mens foregående måned vil være endelige tall.

Editering:

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Det foretas kontroll av antall ansatte og estimerte timeverk mot tilsvarende verdier tidligere måneder. Nye og utgåtte bedrifter blir undersøkt og næringsendringer blir kontrollert.

Beregninger

Beregning av timeverk

Beregning av timeverk estimeres etter en formel fra Arbeidskraftsregnskapet. Formelen anvendes til å beregne størrelser for timeverk i nasjonalregnskapet. Timeverkene blir beregnet på hvert aktive arbeidsforhold. Deretter aggregeres timeverkene over bedrift og så over næringsaggregatene der det laveste nivået er fire-sifret NACE.

Timeverksformel:

(Virkedager – feriedager) * (antall jobber*stillingsprosent) * (avtalte timer) * (1 + orate - frate)

Virkedager: antall virkedager defineres som mandag-fredag fratrukket eventuelle helligdager og offentlige høytidsdager

Feriedager: antall feriedager er basert på en antagelse om ferieavviklingen gjennom året. Fordeling av feriedager følger nasjonalregnskapets antagelser om ferieavvikling, denne er lik for alle næringer.

Antall jobber: timeverkene blir estimert på hvert arbeidsforhold slik at antall jobber i formelen alltid er 1.

Stillingsprosent: stillingsprosent rapporteres direkte i A-ordningen.

Orate: overtidsrate beregnes på grunnlag av lønnsvariable.

Frate: fraværsraten hentes fra sykefraværsstatistikken og er basert på egenmeldt og legemeldt sykefravær som publiseres kvartalsvis fra Seksjon for arbeidsmarked- og lønnsstatistikk.

I bygge- og anleggsnæringen er mange arbeidsforhold registrert som timelønnede i A-ordningen. I arbeidsforhold der innrapporterte timer dekker hele kalendermåneden erstattes slike timeverk med formel-estimerte timeverk.

Korttidsindekser

Månedlige beregnede timeverk i år t sammenholdes med beregnede timeverk i år t-1. Dette gir grunnlag for beregningen av korttidsindeks for næringen. En ujustert korttidsindeks på 105 viser da en økning på 5 prosent i forhold til et gjennomsnitt av fjorårets beregnede timeverk.

Sammenveiing

For at de aggregerte indeksene skal kunne ta inn over seg endringer av det relative forholdet mellom næringene, beregnes det aggregerte indekser ved at korttidsindeksene på laveste nivå (4-siffer NACE) veies sammen. Som vekter i denne sammenveiingen benyttes bearbeidingsverdi til faktorpriser fra statistikken Næringenes økonomiske utvikling for årgang t-3. Vektene oppdateres årlig.

Kjeding

Korttidsindeksen kjedes på den gjennomsnittlige langtidsindeksen fra det foregående året. Dette må gjøres for å kunne sammenligne indeksene over tid.

Det beregnes kjedede indekser med referanseår 2021 for næringshovedområde F, næring (2-siffer NACE), og næringshovedgruppe (3-siffer NACE).

På grunn av bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i bygge- og anleggsvirksomheten gjennom året. Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned til den neste. Det er et tydelig sesongmønster i produksjonsindeksen for bygge- og anleggsnæringen. Ved å fjerne sesongbetinget variasjon, fremkommer den underliggende økonomiske utviklingen tydeligere.

Det publiseres kalenderjusterte, sesongjusterte og glattede sesongjusterte (trend) indekser. De kalenderjusterte indeksene tar hensyn til bevegelige helligdager og ukedagseffekter. I kalenderjusteringen benyttes norsk kalender. Dersom en sammenligner kalenderjusterte tall er det mest hensiktsmessig å se på endringer de siste 12 måneder og ikke endringer fra måned til måned. De sesongjusterte indeksene brukes for å sammenligne endringer fra måned til måned.

Produksjonsindeksen for bygge- og anleggsnæringen sesongjusteres ved bruk av metoden X13-ARIMA.

For mer detaljer om sesongjustering av Produksjonsindeksen, se nedenfor, under "Om sesongjustering".

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Det er ikke mulig å identifisere sensitiv informasjon ut fra statistikken. Enkeltenheter kan ikke identifiseres i statistikkpubliseringen.

Bruk av innsamlede data fra oppgavegivere skjer i samsvar med statistikklovens bestemmelser.

Produksjonsindeks for bygge- og anleggsvirksomhet endrer frekvens fra kvartalsvis til månedlig publisering, første publiseringen etter endringene er statistikkmåneden januar 2022. I tillegg innføres endringer i de detaljerte publiseringsnivåene. Det innebærer at man går bort fra å publisere etter type bygge- og anleggsaktivitet (CC-kode); byggeprosjekter og anleggsprosjekter og går over til en detaljering etter næringshovedområde F ved bruk av Standard for næringsgruppering (SN2007). Publisering vil være detaljert ned til næringshovedgruppe (3-siffer NACE). Dette kommer som en følge innføringen av en ny europeisk forordning for næringsstatistikk som heter European Business Statistics (EBS). For mer informasjon om endringen, se artikkelen om Endringer og utvidelser i SSBs konjunkturstatistikk. Samtidig med denne omleggingen endres både datakilde og beregningsmetode. Den nye produksjonsindeksen bygger på estimerte timeverkstall basert på A-ordningen i kombinasjon med vekter fra statistikken Næringenes økonomiske utvikling.

Kvartalsvis utvalgsundersøkelse til og med 4. kvartal 2021 (avsluttet tidsserie)

Før 2. kvartal 2004 er ikke innleid arbeidskraft tatt med. Fra og med 2. kvartal 2004 ble oppgavegiver bedt om å inkludere innleid arbeidskraft fra vikarbyråer, men ikke innleid arbeidskraft fra bedrifter i bygge- og anleggsnæringen i Norge.

Fra og med 1. kvartal 2011 er oppgavegiver igjen bedt om å utelate innleid arbeidskraft. Det viste seg at oppgavegiverne i stor grad har unnlatt å ta med de innleide timeverkene. SSB vil derfor benytte andre datakilder til å estimere vikarbyråenes bidrag av timeverk til bygge- og anleggsnæringen.

I 2003 ble Mesta AS skilt ut som et privat selskap fra Statens vegvesen, og er tatt med i beregningsgrunnlaget.

I 2000 ble produksjonsindeksen på ny endret og bygger nå på timeverkstall mot tidligere sysselsettingstall. Det betyr at tallene fra og med 1. kvartal 2000 ikke er direkte sammenlignbare med før 2000. Timeverkstall gjenspeiler produksjonen bedre enn sysselsettingstall fordi timeverk fanger opp endringer i arbeidstiden som følge av ferie, helligdager, overtid, driftsstans mv. Sesongsvingningene blir tydeligere. På grunn av sesongvariasjoner blir det produsert en sesongjustert indeks, slik at to kvartaler innen samme år kan sammenlignes.

1999 ble opplysningene fra Matrikkelen ikke inkludert på grunn av økende etterslep i registreringen.

Fra 1995 til og med 1998 var nybygg beregnet med en modell basert på igangsettingstall fra Matrikkelen, resten var basert på en kvartalsvis skjemaundersøkelse over sysselsettingstall.

Utgåtte statistikkbanktabeller finnes her.

Med målefeil i rapportering til A-ordningen menes feil i data som skyldes oppgavegivers interne systemer for å fremskaffe data. Eksempler er misforståelser i utfyllingen av A-ordningen eller feil i data hos oppgavegiver. For å unngå dette er det lagt stor vekt på klarhet i veiledningen til A-ordningen og enkelte kontroller i innrapporteringsløsningen.

Med bearbeidingsfeil menes feil i data som påføres gjennom databehandlingen i SSB. Dette kan skyldes tekniske feil i programmene som benyttes for å produsere statistikken eller i koblingen av ulike datakilder. Vi har et omfattende kontrollsystem for å unngå bearbeidingsfeil.

Med frafallsfeil menes feil som enten skyldes enhetsfrafall, det vil si at enheten (f.eks. en bedrift eller et foretak) har unnlatt å svare, eller partielt frafall, det vil si at enheten har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen. I produksjonen av produksjonsindeksen for bygge- og anleggsvirksomhet opplever man at noen bedrifter ikke overholder frister for rapportering til A-ordningen. For å redusere effekten av dette blir foregående måned revidert med en nyere versjon av innrapporteringen som også inkluderer eventuelle manglende rapporteringer i første versjon. For å korrigere for under- eller overdekning i den siste måneden som publiseres justeres den første versjonen av A-ordningsdata med faktorer som beregnes mellom første og andre versjon av data fra samme måned året før på fire-sifret NACE.

Med dekningsfeil menes feil i registre som brukes som populasjonsbærer, i dette tilfellet Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF). Disse feilene kan være overdekning, underdekning, forsinket oppdatering og feilklassifisering. Erfaringsvis er en liten andel av enhetene i populasjonen feilplassert med henblikk på næringskode og/eller andre kjennemerker knyttet til identifiseringen av enheten. Normalt skyldes dette mangelfull eller misvisende informasjon om enhetene på et bestemt tidspunkt. Det er ikke gjort beregninger for å tallfeste omfang og betydning av slike feiltyper. Feilen anses imidlertid ikke å være større enn for annen korttidsstatistikk.

Med modellfeil menes først og fremst feil som er knyttet til sesongjustering av tidsserier. Slike feil skyldes avvik fra de modellbetingelsene som ligger til grunn for metoden som benyttes til å sesongjustere. Typiske vanskeligheter er bevegelige helligdager knyttet til påske og pinse. Disse problemene er vurdert som større for månedsstatistikk enn for kvartalsstatistikk. Kvaliteten til de sesongjusterte seriene vurderes på bakgrunn av kvalitetsindikatorer generert av X13-ARIMA, samt inspeksjon av figurer som fremstiller sesongjusterte og ujusterte tall.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Revisjon i tidligere publiserte sesongjusterte tall kan forekomme når nye observasjoner (eller reviderte tidligere observasjoner) inkluderes i beregningsgrunnlaget. Revisjonsomfanget er som regel størst i den mest aktuelle delen (siste 1-2 år) av sesongjustert tidsserie. Tilsvarende revisjon i trend er også normalt, særlig på slutten av tidsserien. Omfanget av revisjon i trend og sesongjusterte tall er påvirket av revisjonspolicy, jamfør kapittel 4 i retningslinjene for sesongjustering for det europeiske statistikksystemet (ESS) på Eurostats nettsted (kun på engelsk). For mer informasjon om revisjon av sesongjusterte tall, se statistikkens Om sesongjustering.

Ved publisering av ny måned revideres foregående måned med oppdaterte tall fra A-ordningen.

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-13-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Generelt om sesongjustering (pdf).

Serier som sesongjusteres

For produksjonsindeksen for bygg og anlegg publiseres sesongjusterte serier for nivået 2 og 3-siffer NACE, samt for totalserien.

Hovedformålet med produksjonsindeksen er å kartlegge nivå og utvikling i produksjonen innen bygge- og anleggsvirksomhet.

På grunn av bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i bygge- og anleggsvirksomhet gjennom året. Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned til den neste. Ved å fjerne sesongbetinget variasjon, fremkommer den underliggende økonomiske utviklingen tydeligere.

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres en detaljert prekorrigering av rådata. Med detaljert prekorrigering menes bruk av spesialtilpassede modeller for å prekorrigere rådata, som ikke finnes som standard opsjoner i sesongjusteringsverktøyet.

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og at sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert ved en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

Det justeres for bevegelige helligdager ved å telle disse dagene som søndager (fra og med onsdag før skjærtorsdag til og med andre påskedag).

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Ut fra hva som passer best, benyttes enten en kalender basert på norske høytids- og helligdager eller en kalender basert på et gjennomsnitt av antall virkedager til de forskjellige landene innen EU/EU-området.

I sesongjustering av produksjonsindeksen for bygge- og anleggsvirksomhet benyttes kalender basert på norske høytids- og helligdager.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i serien.

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tall. Sesongjusteringen under koronakrisa er gjort på en slik måte at det er innført et nivåskift i mars og april 2020 og disse månedene inngår ikke i grunnlaget for beregningene av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, blir dette gjort ved å spesifisere mars og april 2020 som ekstremverdier.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Modell velges automatisk, men i spesielle tilfeller gjøres manuelle modellvalg. Det foretas en log-transformering av rådata for prekorrigering av seriene i produksjonsindeksen.

Etter automatisk valg av modell låses denne gjennom året.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv

Det foretas et manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon av tidsseriene. Multiplikativ dekomponering er valgt.

Valg av sesongjusteringsmetode

Semi-parametrisk metode basert på et predefinert sett av symmetriske bevegelige gjennomsnitt ved bruk av X-13-ARIMA.

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedlige tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges produksjonsindeksen.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Ingen konsistensbetingelser pålegges produksjonsindeksen.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

I sesongjustering av produksjonsindeksen for bygge- og anleggsvirksomhet anvendes direkte metode, der rådata aggregeres, og komponentene og aggregatene sesongjusteres direkte med samme tilnærming og programvare. Uoverensstemmelser på tvers av aggregeringsstrukturen fjernes ikke.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Modell, sesongfiltre, ekstremverdier og kalenderregressorer reidentifiseres en gang i året og de respektive parametrene og faktorene reestimeres hver gang nye eller reviderte data blir tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Sesongjusterte tall oppdateres 2-3 år tilbake i tid når nye data kommer til. Ved endring av metode kan hele tidsserien beregnes og oppdateres på nytt. Tidligere sesongjusterte tall fryses.

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Det er tilrettelagt for månedlig grafisk analyse og empiriske detaljerte analyser.

Sesongjustering av korte tidsserier

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelige tidsserier

Ingen av de publiserte serier blir oppfattet som problematiske.

Tilgjengelighet

Ujusterte eller originalserier (rådata), kalenderjusterte, sesongjusterte og glattet sesongjusterte serier er tilgjengelig.

Formidling

I tillegg til ujusterte serier formidles følgende serier: kalenderjusterte, sesongjusterte, og glattet sesongjusterte serier.

Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.

Dokumentasjon av sesongjustering i SSB

Eurostat: Seasonal Adjustment. Methods and Practices

ESS guidelines on seasonal adjustment

US census: X-12-Arima-manual

Notat 2008/58 Nye US Census-baserte metoder for ukedageffekter for norske data

Notat 2001/54 Sesongjustering av tidsserier. Spektralanalyse og filtrering

Notat 2001/02 Innføring i tidsserier. Sesongjustering og X-12-ARIMA

Generelt om sesongjustering