Nasjonalregnskap

Oppdatert: 22. august 2024

Neste oppdatering: 21. november 2024

Volumendring i BNP for Fastlands-Norge fra foregående kvartal

2. kvartal 2024

0,1

%

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode.¹
	2022	2023	2. kvartal 2024	April 2024	Mai 2024	Juni 2024
Bruttonasjonalprodukt	3,0	0,5	1,4	0,1	0,6	2,3
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge	3,7	0,7	0,1	0,1	0,4	0,0
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart	0,6	-0,1	5,6	0,4	1,3	9,8
Innenlandsk sluttanvendelse	5,4	0,1	-0,1	0,2	0,1	1,4
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	6,2	-0,8	1,5	1,2	0,7	1,0
Konsum i offentlig forvaltning	1,1	3,4	0,7	0,0	0,4	0,4
Bruttoinvestering i fast realkapital	5,2	0,0	5,1	14,6	-6,6	-0,2
Eksport i alt	4,5	1,4	5,6	3,1	0,7	1,5
Import i alt	12,5	0,7	3,1	4,7	-0,6	-1,4

Sysselsatte personer	3,9	1,3	0,0
Utførte timeverk	3,9	0,8	-0,1
¹Tall fra og med 2022 er foreløpige.

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Tabell 1Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode¹
	November 2023	Desember 2023	Januar 2024	Februar 2024	Mars 2024	April 2024	Mai 2024	Juni 2024
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	0,3	-0,1	-0,6	0,3	-0,9	1,2	0,7	1,0
¬ Konsum i husholdninger	0,3	-0,1	-0,5	0,2	-0,9	1,3	0,7	1,1
¬¬ Varekonsum	1,1	-0,6	-2,0	0,7	-1,5	3,1	0,1	1,6
¬¬ Tjenestekonsum	-0,1	0,4	0,3	-0,4	0,2	-0,6	0,9	0,1
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	-3,0	4,2	0,4	1,7	-0,7	-0,9	2,2	-1,6
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-2,7	8,5	-6,5	1,6	6,4	-7,9	0,2	-11,3
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	-0,1	-0,1	-2,6	1,8	-0,6	-1,5	1,9	0,3
Konsum i offentlig forvaltning	0,4	0,6	-0,6	0,3	0,3	0,0	0,4	0,4
¬ Konsum i statsforvaltningen	0,2	0,7	-0,6	0,5	0,5	-0,2	0,7	0,4
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	0,1	0,7	-0,5	0,5	0,6	-0,4	0,9	0,4
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	0,8	1,3	-1,1	1,1	0,3	0,8	-0,1	0,9
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	0,7	0,5	-0,5	0,2	0,0	0,3	0,0	0,3
Bruttoinvestering i fast realkapital	-0,3	-1,6	-4,9	0,5	-6,0	14,6	-6,6	-0,2
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	-2,4	3,0	-8,9	-2,0	-0,4	10,7	1,9	-2,9
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	0,0	-0,6	-86,5	-7,1	-7,4	881,9	-98,7	..
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	0,2	-2,7	-2,0	1,1	-7,3	12,9	-6,3	1,0
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	0,4	-4,1	0,3	1,0	-9,7	18,6	-8,8	1,3
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)	-0,2	-3,6	0,7	1,8	-11,5	24,5	-10,5	2,8
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	-0,1	3,6	1,1	0,0	0,8	3,8	1,6	-0,9
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	-3,3	-5,4	4,9	1,2	-13,6	31,4	-13,6	1,6
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	-1,1	1,4	-7,8	1,4	-2,8	2,7	-1,4	0,6
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	14,5	-1,9	-6,9	5,3	-12,2	21,3	-6,0	9,8
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	2,0	-5,3	-0,5	-1,2	-5,0	4,4	-4,1	-2,5
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	-0,2	0,6	-7,4	1,4	-1,2	-0,2	0,6	0,0
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	-0,4	-0,1	12,9	3,6	-11,0	32,8	-20,6	-3,6
Lagerendring og statistiske avvik	91,3	26,5	107,6	-5,2	12,0	-73,6	109,4	29,7
Bruttoinvestering i alt	2,9	0,2	4,2	-0,4	-3,2	-1,2	-1,1	2,9
Innenlandsk sluttanvendelse	1,1	0,2	0,8	0,1	-1,3	0,2	0,1	1,4
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	0,3	-0,5	-0,9	0,5	-2,0	3,3	-1,0	0,8
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	0,3	0,6	-1,9	0,5	0,0	0,0	0,4	0,3
Eksport i alt	0,7	1,1	-1,7	-2,7	3,5	3,1	0,7	1,5
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	2,0	-4,9	-2,0	-1,9	-1,9	5,6	0,0	-0,3
¬ Råolje og naturgass (eksport)	-0,2	4,4	-2,2	-5,2	7,7	1,4	1,9	2,6
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	337,0	-80,1	250,0	108,4	-7,2	-10,2	-17,4	103,4
¬ Tjenester (eksport)	0,3	1,8	-1,1	1,0	0,8	4,6	-0,9	-0,4
Samlet sluttanvendelse	1,0	0,5	-0,1	-0,8	0,3	1,2	0,3	1,4
Import i alt	0,4	1,0	-0,5	-0,7	-0,6	4,7	-0,6	-1,4
¬ Tradisjonelle varer (import)	1,5	1,8	-2,1	1,1	-0,2	4,1	0,6	-2,3
¬ Råolje og naturgass (import)	-12,8	-52,6	45,8	-32,3	33,1	30,1	-14,2	-4,8
¬ Skip, plattformer og fly (import)	-6,6	-1,7	93,6	-58,3	1,0	145,1	-37,2	-1,0
¬ Tjenester (import)	-0,4	1,6	-1,3	0,3	-1,8	2,0	-0,2	0,1
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	1,1	0,3	0,1	-0,9	0,6	0,1	0,6	2,3
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	-0,1	-0,2	0,5	-0,2	-0,2	0,1	0,4	0,0
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	5,5	2,3	-1,3	-3,1	3,1	0,4	1,3	9,8
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	-0,2	-0,2	0,6	-0,2	0,0	0,1	0,3	0,0
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	-0,5	-0,4	0,8	-0,3	-0,3	0,2	0,3	-0,1
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	-0,4	0,4	-0,3	-0,5	3,7	-2,9	1,9	0,6
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	-2,1	-1,7	2,4	0,0	-2,1	0,5	-0,1	-0,5
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	0,0	-0,2	0,5	-0,4	-0,4	0,7	0,2	-0,1
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,5	0,3	0,2	0,1	0,7	-0,4	0,3	0,4
Produktavgifter og -subsidier	0,4	-0,5	-0,3	-0,3	-1,1	0,1	0,8	-0,6
¹Tall fra og med 2022 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 11721

Tabell 2Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.^{1 2}
	September 2023 - November 2023	Oktober 2023 - Desember 2023	November 2023 - Januar 2024	Desember 2023 - Februar 2024	Januar 2024 - Mars 2024	Februar 2024 - April 2024	Mars 2024 - Mai 2024	April 2024 - Juni 2024
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	-0,2	0,5	0,5	0,1	-0,7	-0,4	0,1	1,5
¬ Konsum i husholdninger	-0,2	0,6	0,6	0,2	-0,6	-0,3	0,1	1,6
¬¬ Varekonsum	0,3	2,1	1,3	-0,2	-2,1	-0,8	0,3	2,9
¬¬ Tjenestekonsum	0,0	0,1	0,4	0,5	0,3	-0,2	-0,2	-0,1
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	-1,2	-1,0	-0,1	3,1	3,1	2,6	0,7	0,1
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	8,9	10,0	5,6	4,7	0,9	1,2	-0,4	-7,1
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	0,5	0,1	-0,9	-1,3	-1,7	-1,0	-0,7	0,0
Konsum i offentlig forvaltning	1,0	1,0	0,8	0,6	0,3	0,3	0,4	0,7
¬ Konsum i statsforvaltningen	1,5	1,4	0,7	0,6	0,5	0,7	0,8	0,9
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	1,5	1,5	0,7	0,6	0,5	0,6	0,7	0,9
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	1,4	0,9	0,9	1,1	0,8	1,2	1,1	1,6
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	0,4	0,6	0,8	0,6	0,1	0,0	0,1	0,4
Bruttoinvestering i fast realkapital	-0,6	0,8	-2,0	-4,1	-7,6	-2,9	-0,6	5,1
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	7,4	7,9	2,0	-2,2	-9,2	-4,0	2,7	10,0
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	39,2	106,6	-12,7	-45,9	-87,5	-35,3	1,1	170,2
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	-2,9	-2,0	-2,7	-3,8	-5,4	-2,1	-1,5	3,5
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	-6,0	-5,6	-4,8	-4,6	-4,9	-1,1	-0,9	4,9
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)	-6,3	-5,6	-4,9	-4,2	-4,5	0,6	0,5	8,2
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	11,1	12,3	8,9	7,2	3,7	3,7	4,2	5,0
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	-7,7	-9,7	-10,1	-6,7	-3,9	2,5	1,7	9,1
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	5,0	8,8	2,5	-1,5	-7,3	-4,5	-3,3	0,5
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	-10,8	-2,0	11,2	2,5	-4,7	-2,2	-0,8	12,0
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	-5,1	-5,4	-4,6	-5,6	-5,9	-5,3	-4,6	-3,1
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	6,0	7,8	2,7	-1,5	-6,6	-4,3	-2,8	-0,1
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	-6,5	-4,1	1,9	9,3	11,0	14,7	6,7	6,0
Lagerendring og statistiske avvik	-9,7	-26,5	47,9	96,5	183,4	22,9	-20,6	-45,8
Bruttoinvestering i alt	-1,3	-1,4	1,6	3,0	3,9	-0,2	-3,3	-3,3
Innenlandsk sluttanvendelse	-0,2	0,1	0,9	1,1	0,9	-0,1	-0,8	-0,1
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	-0,5	0,1	-0,2	-0,6	-1,5	-0,5	-0,2	1,7
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	1,9	2,2	1,1	0,2	-1,0	-0,5	-0,1	0,5
Eksport i alt	-0,6	3,4	3,6	1,4	-1,4	-0,2	3,4	5,6
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	3,5	3,0	0,8	-5,0	-6,5	-4,4	-0,2	3,5
¬ Råolje og naturgass (eksport)	-2,8	4,5	6,0	4,3	-0,5	0,1	4,7	6,9
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	-74,0	-73,0	-48,0	51,4	144,5	111,3	51,5	21,3
¬ Tjenester (eksport)	1,6	3,7	2,7	2,3	1,1	3,0	3,9	4,7
Samlet sluttanvendelse	-0,4	1,2	1,8	1,2	0,1	-0,1	0,6	1,8
Import i alt	-1,0	-0,3	0,4	0,0	-0,4	0,4	1,6	3,1
¬ Tradisjonelle varer (import)	-0,5	-1,1	0,3	0,2	0,3	1,5	2,7	3,9
¬ Råolje og naturgass (import)	55,3	-6,1	-33,8	-52,6	-32,1	-12,3	30,2	21,6
¬ Skip, plattformer og fly (import)	-58,9	-42,1	-3,8	9,4	14,6	-8,3	8,8	26,5
¬ Tjenester (import)	1,0	3,3	2,2	1,5	-0,8	-0,6	-0,8	0,8
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi³	-0,2	1,7	2,2	1,6	0,3	-0,3	0,3	1,4
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi	0,3	0,3	0,2	0,0	0,1	-0,1	0,0	0,1
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart⁴	-1,6	6,6	9,3	7,0	0,9	-1,1	1,2	5,6
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	0,3	0,3	0,2	0,1	0,2	0,1	0,2	0,2
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,2	0,0	-0,1	-0,2	0,0	-0,1	0,0	0,1
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	-0,3	0,2	0,1	0,1	0,6	0,9	1,9	0,7
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	-0,3	-1,0	-1,5	-1,3	-0,1	-0,2	-1,0	-1,1
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	0,4	0,3	0,2	0,0	0,0	-0,2	0,0	0,3
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,5	0,9	1,1	1,0	0,9	0,7	0,7	0,4
Produktavgifter og -subsidier	0,3	0,4	0,2	-0,4	-1,0	-1,3	-1,0	-0,4
¹Tall fra og med 2022 er foreløpige
²Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre utgjør månedene mars, juni, september og desember kvartalene i ett år. Mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
³Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
⁴Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 11721

Tabell 3Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner¹
	2022	2023	2. kvartal 2023	3. kvartal 2023	4. kvartal 2023	1. kvartal 2024	2. kvartal 2024
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	1 816 130	1 922 925	484 375	465 947	512 588	476 635	510 205
¬ Konsum i husholdninger	1 712 018	1 811 633	457 192	441 001	482 113	448 321	481 760
¬¬ Varekonsum	831 470	833 448	211 765	199 153	228 486	197 809	219 795
¬¬ Tjenestekonsum	812 606	880 728	217 826	218 326	226 122	229 491	234 019
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	123 391	162 909	43 863	51 422	38 096	34 684	45 910
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-55 448	-65 452	-16 263	-27 900	-10 591	-13 663	-17 964
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	104 111	111 292	27 183	24 946	30 475	28 314	28 445
Konsum i offentlig forvaltning	1 037 454	1 121 856	283 823	278 958	292 430	287 710	303 963
¬ Konsum i statsforvaltningen	520 806	564 186	141 861	138 212	149 880	145 211	154 038
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	457 233	493 488	123 904	120 825	131 009	126 852	133 890
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	63 573	70 697	17 957	17 387	18 871	18 358	20 148
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	516 648	557 670	141 962	140 746	142 550	142 499	149 925

Bruttoinvestering i fast realkapital	1 123 852	1 196 536	294 760	295 506	330 906	266 271	301 965
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	176 961	216 121	51 177	56 373	63 123	54 996	64 151
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	18 713	11 362	1 209	2 744	6 049	736	2 108
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	928 178	969 053	242 375	236 388	261 734	210 539	235 706
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	451 013	499 330	128 798	126 500	123 041	110 977	128 417
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	5 164	6 290	1 634	1 460	1 919	1 877	2 216
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	314 825	337 193	88 846	87 318	76 766	74 791	85 660
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	58 496	72 658	17 068	16 474	22 366	17 008	17 892
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	72 527	83 189	21 250	21 248	21 990	17 301	22 649
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	235 422	207 736	51 265	49 956	49 203	46 351	44 315
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	241 744	261 988	62 311	59 933	89 491	53 211	62 974
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	235	279	68	60	77	78	83
Lagerendring og statistiske avvik	114 248	129 720	20 321	9 864	15 494	80 145	28 217
Bruttoinvestering i alt	1 238 335	1 326 534	315 148	305 430	346 478	346 493	330 264

Innenlandsk sluttanvendelse	4 091 919	4 371 315	1 083 346	1 050 335	1 151 496	1 110 838	1 144 433
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	3 781 762	4 013 834	1 010 572	981 294	1 066 752	974 883	1 049 874
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	1 279 198	1 383 844	346 134	338 892	381 921	340 921	366 937

Eksport i alt	3 165 766	2 419 630	570 742	564 350	641 050	540 519	595 036
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	626 475	662 160	165 663	156 118	173 477	147 807	156 988
¬ Råolje og naturgass (eksport)	2 014 399	1 194 085	264 620	255 816	325 131	257 658	286 879
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	11 419	7 078	1 819	3 043	1 087	2 142	2 714
¬ Tjenester (eksport)	513 473	556 307	138 640	149 373	141 355	132 912	148 455

Samlet sluttanvendelse	7 257 684	6 790 945	1 654 088	1 614 685	1 792 546	1 651 357	1 739 468

Import i alt	1 549 495	1 664 444	430 337	413 106	425 205	384 356	443 372
¬ Tradisjonelle varer (import)	975 008	993 279	255 129	234 481	255 097	229 144	269 119
¬ Råolje og naturgass (import)	22 984	26 521	5 533	6 829	6 672	4 563	3 900
¬ Skip, plattformer og fly (import)	27 337	29 784	12 471	7 531	4 407	5 057	6 943
¬ Tjenester (import)	524 166	614 861	157 204	164 265	159 029	145 592	163 410

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	5 708 190	5 126 500	1 223 751	1 201 579	1 367 342	1 267 001	1 296 096
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	3 646 328	3 855 396	947 109	929 346	1 014 868	987 374	1 005 637

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	2 061 862	1 271 104	276 642	272 232	352 473	279 627	290 459
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	3 221 478	3 398 162	832 837	816 424	890 384	876 894	883 722
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	2 436 292	2 554 045	617 671	606 560	670 631	661 673	653 221
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	290 250	319 661	79 207	79 343	80 831	79 715	81 401
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	538 952	491 190	110 270	111 597	130 809	133 413	107 417
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	1 607 089	1 743 194	428 194	415 620	458 990	448 545	464 403
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	785 187	844 118	215 166	209 864	219 753	215 221	230 501
Produktavgifter og -subsidier	424 850	457 234	114 272	112 922	124 484	110 480	121 915
¹Tall fra og med 2022 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Statistikkbanken kildetabell 09189

Tabell 4Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2021-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2021-priser. Millioner kroner¹
	2022	2023	2. kvartal 2023	3. kvartal 2023	4. kvartal 2023	1. kvartal 2024	2. kvartal 2024
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	1 727 495	1 714 078	430 606	416 030	450 670	411 991	440 433
¬ Konsum i husholdninger	1 625 287	1 610 625	405 322	392 650	423 412	386 125	414 485
¬¬ Varekonsum	781 498	741 548	188 022	176 845	200 670	173 377	191 252
¬¬ Tjenestekonsum	780 832	796 486	197 236	198 697	202 337	197 252	202 839
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	113 245	128 980	34 165	40 884	29 398	27 144	35 341
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-50 288	-56 388	-14 102	-23 776	-8 993	-11 648	-14 947
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	102 208	103 453	25 285	23 380	27 259	25 866	25 948
Konsum i offentlig forvaltning	981 460	1 014 586	251 877	254 568	259 260	256 938	259 285
¬ Konsum i statsforvaltningen	494 542	509 518	126 165	126 866	130 924	129 991	130 870
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	435 820	447 790	110 962	111 250	115 152	114 042	114 816
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	58 722	61 728	15 203	15 616	15 771	15 949	16 054
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	486 918	505 067	125 712	127 702	128 336	126 948	128 415

Bruttoinvestering i fast realkapital	1 044 012	1 043 918	257 412	257 981	283 119	226 254	251 161
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	166 315	183 867	43 446	48 629	51 957	45 003	50 894
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	16 764	9 355	909	2 350	4 846	594	1 658
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	860 870	850 696	213 058	207 002	226 316	180 657	198 609
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	420 582	437 442	112 951	110 559	106 014	94 684	107 805
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	4 791	5 374	1 398	1 250	1 610	1 549	1 799
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	294 708	297 372	78 330	76 828	66 674	64 287	72 379
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	54 322	62 990	14 848	14 256	19 039	14 324	14 903
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	66 761	71 705	18 376	18 225	18 691	14 525	18 724
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	217 072	183 306	45 244	43 845	42 824	40 129	37 533
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	223 217	229 948	54 863	52 598	77 478	45 844	53 271
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	226	244	60	52	67	63	67
Lagerendring og statistiske avvik	127 459	110 383	16 813	4 600	12 168	65 604	22 969
Bruttoinvestering i alt	1 171 696	1 154 546	274 285	262 634	295 354	291 922	274 197

Innenlandsk sluttanvendelse	3 880 651	3 883 210	956 768	933 232	1 005 284	960 851	973 915
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	3 569 825	3 579 360	895 541	877 600	936 246	849 586	898 327
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	1 204 677	1 244 534	306 740	307 166	336 738	302 782	312 556

Eksport i alt	1 944 590	1 972 655	483 717	484 953	513 703	490 924	517 104
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	481 077	510 597	123 654	124 688	136 609	114 817	122 882
¬ Råolje og naturgass (eksport)	994 142	983 687	234 112	231 261	263 596	264 554	259 579
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	11 048	5 986	1 564	2 811	760	1 857	2 252
¬ Tjenester (eksport)	458 322	472 385	124 387	126 193	112 739	109 696	132 391

Samlet sluttanvendelse	5 825 241	5 855 865	1 440 485	1 418 186	1 518 987	1 451 775	1 491 019

Import i alt	1 371 348	1 380 609	358 985	343 947	343 750	317 678	363 603
¬ Tradisjonelle varer (import)	843 366	812 159	208 563	194 162	203 738	188 697	217 479
¬ Råolje og naturgass (import)	14 483	16 514	3 369	4 229	4 051	3 086	2 714
¬ Skip, plattformer og fly (import)	24 707	24 002	10 018	6 178	3 580	4 104	5 190
¬ Tjenester (import)	488 793	527 933	137 035	139 378	132 382	121 792	138 219

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	4 453 892	4 475 256	1 081 500	1 074 239	1 175 237	1 134 097	1 127 416
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	3 439 616	3 462 363	841 582	839 446	902 474	857 954	864 807

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart	1 014 277	1 012 893	239 918	234 793	272 763	276 143	262 610
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	3 002 125	3 030 883	734 607	735 305	787 167	756 813	757 667
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	2 244 804	2 261 489	542 483	543 426	592 357	562 342	561 230
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	247 933	248 374	60 991	59 070	64 045	61 963	64 231
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	419 389	416 561	91 499	103 154	111 778	106 132	91 543
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	1 577 482	1 596 554	389 993	381 201	416 533	394 247	405 455
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	757 322	769 394	192 124	191 879	194 810	194 471	196 437
Produktavgifter og -subsidier	437 490	431 480	106 976	104 141	115 307	101 141	107 140
¹Tall fra og med 2022 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Tabell 5Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før¹
	2022	2023	2. kvartal 2023	3. kvartal 2023	4. kvartal 2023	1. kvartal 2024	2. kvartal 2024
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	6,2	-0,8	-1,3	-1,0	-3,6	-1,1	2,3
¬ Konsum i husholdninger	5,9	-0,9	-1,3	-1,0	-3,8	-0,8	2,3
¬¬ Varekonsum	-3,8	-5,1	-4,4	-3,9	-8,3	-1,5	1,7
¬¬ Tjenestekonsum	10,2	2,0	0,6	1,1	0,7	-0,5	2,8
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	265,1	13,9	8,0	7,3	5,2	10,6	3,4
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	199,4	12,1	3,9	7,4	19,8	22,4	6,0
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	11,9	1,2	-0,7	-0,9	0,2	-6,0	2,6
Konsum i offentlig forvaltning	1,1	3,4	3,2	3,8	3,8	3,2	2,9
¬ Konsum i statsforvaltningen	2,7	3,0	2,6	2,9	2,9	3,5	3,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	2,5	2,7	2,4	2,4	2,5	3,3	3,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	4,0	5,1	4,5	6,8	5,7	5,4	5,6
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	-0,5	3,7	3,8	4,7	4,7	2,9	2,2

Bruttoinvestering i fast realkapital	5,2	0,0	-0,1	0,0	0,0	-7,8	-2,4
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	-7,1	10,6	4,2	15,6	21,3	13,0	17,1
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	25,9	-44,2	-71,0	49,5	-15,9	-52,4	82,4
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	7,6	-1,2	0,1	-3,5	-3,5	-11,6	-6,8
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	17,1	4,0	7,1	3,4	-1,5	-12,3	-4,6
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	146,8	12,2	-6,9	36,3	15,9	38,7	28,7
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	26,6	0,9	6,2	1,2	-7,3	-14,9	-7,6
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	15,2	16,0	11,6	8,9	15,8	-3,5	0,4
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	-13,6	7,4	8,9	7,4	4,6	-11,5	1,9
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	-1,4	-15,6	-16,9	-16,7	-20,9	-21,9	-17,0
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	1,3	3,0	3,7	-4,1	6,6	1,9	-2,9
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	74,9	8,2	2,1	2,8	4,4	-2,5	12,0
Lagerendring og statistiske avvik	37,8	-13,4	13,4	-75,0	-64,7	-14,6	36,6
Bruttoinvestering i alt	8,0	-1,5	0,7	-5,0	-7,0	-9,4	0,0

Innenlandsk sluttanvendelse	5,4	0,1	0,4	-0,9	-2,8	-2,7	1,8
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	5,1	0,3	0,3	-0,2	-1,6	-2,3	0,3
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	1,1	3,3	3,3	2,4	4,4	3,0	1,9

Eksport i alt	4,5	1,4	3,2	-4,6	2,8	0,1	6,9
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	-2,5	6,1	13,0	0,1	4,8	-8,6	-0,6
¬ Råolje og naturgass (eksport)	1,3	-1,1	-2,4	-6,4	3,5	3,9	10,9
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	-45,0	-45,8	-34,7	-46,9	-55,8	118,1	44,0
¬ Tjenester (eksport)	25,1	3,1	6,2	-4,1	-0,3	0,6	6,4

Samlet sluttanvendelse	5,1	0,5	1,3	-2,2	-1,0	-1,8	3,5

Import i alt	12,5	0,7	4,7	-3,0	-5,6	-4,9	1,3
¬ Tradisjonelle varer (import)	3,4	-3,7	0,5	-7,2	-10,1	-8,3	4,3
¬ Råolje og naturgass (import)	-26,3	14,0	-14,8	25,5	-7,1	-36,6	-19,4
¬ Skip, plattformer og fly (import)	-34,1	-2,9	102,4	20,9	-42,1	-2,9	-48,2
¬ Tjenester (import)	41,2	8,0	8,6	1,9	4,2	2,2	0,9

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	3,0	0,5	0,3	-2,0	0,4	-0,9	4,2
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	3,7	0,7	0,2	-0,2	-0,3	-2,4	2,8

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	0,6	-0,1	0,3	-7,8	2,8	4,0	9,5
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	4,0	1,0	0,7	0,0	-0,1	-2,2	3,1
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	4,4	0,7	0,4	-0,2	-0,5	-3,6	3,5
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	-0,5	0,2	-0,3	-0,6	0,4	-3,6	5,3
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	0,7	-0,7	-1,0	-0,7	-0,8	-3,6	0,0
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	6,2	1,2	0,8	0,0	-0,5	-3,6	4,0
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	3,0	1,6	1,7	0,6	1,2	2,0	2,2
Produktavgifter og -subsidier	1,9	-1,4	-3,0	-1,8	-1,7	-3,7	0,2
¹Tall fra og med 2022 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Statistikkbanken kildetabell 09189

Tabell 6Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.¹
	2022	2023	2. kvartal 2023	3. kvartal 2023	4. kvartal 2023	1. kvartal 2024	2. kvartal 2024
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	5,1	6,7	7,8	6,4	5,5	4,8	3,0
¬ Konsum i husholdninger	5,3	6,8	8,0	6,5	5,4	4,8	3,0
¬¬ Varekonsum	6,4	5,6	7,3	4,2	3,5	3,5	2,0
¬¬ Tjenestekonsum	4,1	6,3	6,4	6,7	6,3	5,6	4,5
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	9,0	15,9	19,8	14,9	13,3	6,2	1,2
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	10,3	5,3	5,1	4,7	5,6	4,4	4,2
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	1,9	5,6	5,1	5,1	6,9	5,0	2,0
Konsum i offentlig forvaltning	5,7	4,6	3,6	4,5	6,8	4,5	4,0
¬ Konsum i statsforvaltningen	5,3	5,1	4,6	4,7	7,1	4,5	4,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	4,9	5,0	4,6	4,7	7,4	4,3	4,4
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	8,3	5,8	4,9	4,6	5,3	5,7	6,3
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	6,1	4,1	2,7	4,2	6,4	4,5	3,4

Bruttoinvestering i fast realkapital	7,6	6,5	6,9	5,6	5,6	4,9	5,0
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	6,4	10,5	10,6	10,3	9,7	7,1	7,0
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	11,6	8,8	20,3	-2,8	6,5	13,8	-4,4
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	7,8	5,7	6,2	4,7	4,7	4,2	4,3
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	7,2	6,4	6,9	5,5	5,6	4,5	4,5
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	7,8	8,6	9,4	8,0	7,0	6,0	5,3
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	6,8	6,1	6,6	5,1	5,4	4,3	4,3
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	7,7	7,1	7,8	6,5	6,2	5,2	4,4
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	8,6	6,8	7,4	6,0	5,1	4,5	4,6
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	8,5	4,5	4,9	3,3	3,3	3,6	4,2
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	8,3	5,2	5,8	4,4	4,3	4,0	4,1
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	4,1	9,6	10,8	9,4	6,9	8,6	8,9
Lagerendring og statistiske avvik	-10,4	31,1	269,7	75,2	30,6	11,6	1,6
Bruttoinvestering i alt	5,7	8,7	11,5	6,3	7,4	6,4	4,8

Innenlandsk sluttanvendelse	5,4	6,8	7,8	5,8	6,3	5,2	3,8
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	5,9	5,9	6,3	5,4	5,6	4,5	3,6
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	6,2	4,7	4,0	4,4	6,2	4,4	4,0

Eksport i alt	62,8	-24,7	-22,4	-40,0	-17,9	-16,1	-2,5
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	30,2	-0,4	-0,1	-6,0	-2,8	-3,1	-4,6
¬ Råolje og naturgass (eksport)	102,6	-40,1	-37,8	-59,2	-30,9	-28,8	-2,2
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	3,4	14,4	1,9	12,4	26,1	-13,0	3,6
¬ Tjenester (eksport)	12,0	5,1	2,2	6,7	6,7	4,1	0,6

Samlet sluttanvendelse	24,6	-6,9	-4,8	-16,9	-3,4	-2,8	1,6

Import i alt	13,0	6,7	8,2	3,8	5,8	2,1	1,7
¬ Tradisjonelle varer (import)	15,6	5,8	7,0	0,2	5,8	0,5	1,2
¬ Råolje og naturgass (import)	58,7	1,2	6,3	-1,4	1,6	-3,9	-12,5
¬ Skip, plattformer og fly (import)	10,6	12,1	15,4	9,7	4,5	-3,1	7,5
¬ Tjenester (import)	7,2	8,6	10,6	9,6	6,5	6,0	3,1

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	28,2	-10,6	-8,5	-22,3	-6,0	-4,2	1,6
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	6,0	5,0	5,2	4,7	4,7	4,9	3,3

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	103,3	-38,3	-36,7	-57,1	-28,0	-27,3	-4,1
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	7,3	4,5	4,7	4,0	3,8	4,4	2,9
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	8,5	4,1	4,9	2,9	2,1	4,1	2,2
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	17,1	9,9	10,2	15,7	0,6	3,0	-2,4
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	28,5	-8,2	-4,5	-21,5	-11,4	-0,1	-2,6
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	1,9	7,2	6,7	9,9	7,0	5,6	4,3
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	3,7	5,8	4,2	7,2	9,6	5,8	4,8
Produktavgifter og -subsidier	-2,9	9,1	8,7	10,0	11,1	8,7	6,5
¹Tall fra og med 2022 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09189

Statistikkbanken kildetabell 09190

Tabell 7Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner¹
	2022	2023	2. kvartal 2023	3. kvartal 2023	4. kvartal 2023	1. kvartal 2024	2. kvartal 2024
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	1 816 130	1 922 925	480 033	483 192	492 132	490 589	500 911
¬ Konsum i husholdninger	1 712 018	1 811 633	452 653	455 253	463 647	462 386	473 144
¬¬ Varekonsum	831 470	833 448	209 404	206 739	214 255	209 809	217 455
¬¬ Tjenestekonsum	812 606	880 728	218 372	223 526	225 881	228 664	231 076
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	123 391	162 909	40 699	41 645	42 220	42 921	42 566
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-55 448	-65 452	-15 822	-16 656	-18 709	-19 008	-17 953
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	104 111	111 292	27 380	27 939	28 485	28 203	27 767
Konsum i offentlig forvaltning	1 037 454	1 121 856	275 996	283 107	292 039	291 909	295 839
¬ Konsum i statsforvaltningen	520 806	564 186	138 610	141 775	147 296	147 449	150 674
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	457 233	493 488	121 298	123 783	128 941	128 492	131 241
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	63 573	70 697	17 312	17 992	18 355	18 957	19 434
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	516 648	557 670	137 386	141 332	144 743	144 460	145 165

Bruttoinvestering i fast realkapital	1 123 852	1 196 536	297 381	298 313	307 070	284 545	304 824
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	176 961	216 121	51 163	55 686	61 978	56 851	64 136
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	18 713	11 362	1 191	2 743	6 055	749	2 089
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	928 178	969 053	245 028	239 884	239 038	226 945	238 599
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	451 013	499 330	127 843	125 876	119 951	115 700	127 334
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	5 164	6 290	1 493	1 613	1 850	1 937	2 077
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	314 825	337 193	87 772	85 842	78 090	76 153	84 420
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	58 496	72 658	17 578	17 611	19 642	18 064	18 415
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	72 527	83 189	21 001	20 809	20 369	19 546	22 421
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	235 422	207 736	51 870	50 397	48 258	46 191	44 972
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	241 744	261 988	65 315	63 611	70 829	65 054	66 293
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	235	279	67	72	70	74	82
Lagerendring og statistiske avvik	114 248	129 720	34 978	60 682	-789	43 513	29 268
Bruttoinvestering i alt	1 238 335	1 326 534	332 426	359 067	306 351	328 132	334 174

Innenlandsk sluttanvendelse	4 091 919	4 371 315	1 088 455	1 125 366	1 090 522	1 110 631	1 130 924
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	3 781 762	4 013 834	1 001 057	1 006 183	1 023 209	1 009 444	1 035 349
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	1 279 198	1 383 844	341 311	346 718	362 867	356 963	362 132

Eksport i alt	3 165 766	2 419 630	615 899	519 028	621 942	584 760	633 693
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	626 475	662 160	169 952	159 831	167 684	154 903	156 913
¬ Råolje og naturgass (eksport)	2 014 399	1 194 085	306 776	218 171	308 353	283 767	326 474
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	11 419	7 078	1 819	3 043	1 087	2 142	2 714
¬ Tjenester (eksport)	513 473	556 307	137 351	137 983	144 818	143 948	147 591

Samlet sluttanvendelse	7 257 684	6 790 945	1 704 354	1 644 394	1 712 464	1 695 391	1 764 616

Import i alt	1 549 495	1 664 444	424 919	410 537	419 007	412 516	430 600
¬ Tradisjonelle varer (import)	975 008	993 279	252 741	242 737	248 574	244 316	259 253
¬ Råolje og naturgass (import)	22 984	26 521	6 203	6 907	6 386	4 247	4 955
¬ Skip, plattformer og fly (import)	27 337	29 784	12 471	7 531	4 407	5 057	6 943
¬ Tjenester (import)	524 166	614 861	153 503	153 362	159 640	158 895	159 449

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi	5 708 190	5 126 500	1 279 435	1 233 857	1 293 458	1 282 876	1 334 016
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi	3 646 328	3 855 396	960 548	969 721	983 067	993 879	997 543

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart²	2 061 862	1 271 104	318 888	264 136	310 391	288 997	336 473
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	3 221 478	3 398 162	847 340	854 938	865 899	876 013	878 277
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	2 436 292	2 554 045	640 002	641 948	645 720	656 299	655 919
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	290 250	319 661	81 514	82 066	79 024	81 062	81 496
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	538 952	491 190	125 605	116 762	120 596	126 185	119 486
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	1 607 089	1 743 194	432 883	443 120	446 100	449 052	454 937
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	785 187	844 118	207 339	212 990	220 179	219 714	222 358
Produktavgifter og -subsidier	424 850	457 234	113 207	114 783	117 168	117 866	119 266
¹Tall fra og med 2022 er foreløpige
²Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09189

Statistikkbanken kildetabell 09190

Tabell 8Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode¹
	2022	2023	2. kvartal 2023	3. kvartal 2023	4. kvartal 2023	1. kvartal 2024	2. kvartal 2024
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	6,2	-0,8	0,2	0,0	0,5	-0,7	1,5
¬ Konsum i husholdninger	5,9	-0,9	0,2	-0,1	0,6	-0,6	1,6
¬¬ Varekonsum	-3,8	-5,1	-0,4	-0,8	2,1	-2,1	2,9
¬¬ Tjenestekonsum	10,2	2,0	0,6	0,7	0,1	0,3	-0,1
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	265,1	13,9	2,3	1,4	-1,0	3,1	0,1
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	199,4	12,1	2,4	5,2	10,0	0,9	-7,1
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	11,9	1,2	0,2	0,6	0,1	-1,7	0,0
Konsum i offentlig forvaltning	1,1	3,4	1,0	1,0	1,0	0,3	0,7
¬ Konsum i statsforvaltningen	2,7	3,0	0,7	0,9	1,4	0,5	0,9
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	2,5	2,7	0,6	0,7	1,5	0,5	0,9
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	4,0	5,1	1,4	2,2	0,9	0,8	1,6
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	-0,5	3,7	1,2	1,0	0,6	0,1	0,4

Bruttoinvestering i fast realkapital	5,2	0,0	-0,3	-0,2	0,8	-7,6	5,1
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	-7,1	10,6	5,7	8,6	7,9	-9,2	10,0
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	25,9	-44,2	-29,3	162,1	106,6	-87,5	170,2
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	7,6	-1,2	-1,3	-2,6	-2,0	-5,4	3,5
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	17,1	4,0	0,0	-2,2	-5,6	-4,5	8,2
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	146,8	12,2	10,3	7,5	12,3	3,7	5,0
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	26,6	0,9	1,1	-2,6	-9,7	-3,9	9,1
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	15,2	16,0	-3,6	-0,9	8,8	-7,3	0,5
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	-13,6	7,4	-2,2	-2,5	-2,0	-4,7	12,0
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	-1,4	-15,6	-9,7	-3,4	-5,4	-5,9	-3,1
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	1,3	3,0	3,9	-2,8	7,8	-6,6	-0,1
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	74,9	8,2	-8,9	-1,6	-4,1	11,0	6,0
Lagerendring og statistiske avvik	37,8	-13,4	-4,5	-34,8	-26,5	183,4	-45,8
Bruttoinvestering i alt	8,0	-1,5	-0,8	-4,3	-1,4	3,9	-3,3

Innenlandsk sluttanvendelse	5,4	0,1	0,1	-1,1	0,1	0,9	-0,1
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	5,1	0,3	0,1	-0,4	0,1	-1,5	1,7
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	1,1	3,3	1,5	0,3	2,2	-1,0	0,5

Eksport i alt	4,5	1,4	0,6	-1,6	3,4	-1,4	5,6
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	-2,5	6,1	3,2	-2,8	3,0	-6,5	3,5
¬ Råolje og naturgass (eksport)	1,3	-1,1	-0,2	-1,0	4,5	-0,5	6,9
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	-45,0	-45,8	83,7	79,8	-73,0	144,5	21,3
¬ Tjenester (eksport)	25,1	3,1	-1,0	-2,8	3,7	1,1	4,7

Samlet sluttanvendelse	5,1	0,5	0,3	-1,3	1,2	0,1	1,8

Import i alt	12,5	0,7	1,8	-3,0	-0,3	-0,4	3,1
¬ Tradisjonelle varer (import)	3,4	-3,7	-0,2	-2,1	-1,1	0,3	3,9
¬ Råolje og naturgass (import)	-26,3	14,0	-21,9	17,0	-6,1	-32,1	21,6
¬ Skip, plattformer og fly (import)	-34,1	-2,9	137,1	-38,3	-42,1	14,6	26,5
¬ Tjenester (import)	41,2	8,0	1,3	-2,4	3,3	-0,8	0,8

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	3,0	0,5	-0,2	-0,7	1,7	0,3	1,4
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	3,7	0,7	0,1	0,0	0,3	0,1	0,1

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	0,6	-0,1	-1,3	-3,2	6,6	0,9	5,6
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	4,0	1,0	0,4	0,1	0,3	0,2	0,2
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	4,4	0,7	0,4	0,1	0,0	0,0	0,1
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	-0,5	0,2	0,0	0,2	0,2	0,6	0,7
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	0,7	-0,7	1,1	-0,3	-1,0	-0,1	-1,1
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	6,2	1,2	0,3	0,2	0,3	0,0	0,3
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	3,0	1,6	0,2	0,0	0,9	0,9	0,4
Produktavgifter og -subsidier	1,9	-1,4	-1,5	-0,3	0,4	-1,0	-0,4
¹Tall fra og med 2022 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Statistikkbanken kildetabell 09189

Flere tall fra denne statistikken

Se fullstendig oversikt i Statistikkbanken (25)

Om statistikken

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er bruttonasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet. 1. til 3. kvartal publiseres med månedlig nasjonalregnskap i hhv. mai, august og november. 4. kvartal publiseres februar året etter, endelig årstall for t-2 kommer i august.

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 18. juni 2024.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

Standard klassifikasjoner

Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

Gruppering av næringer

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Nasjonalregnskap
Emne: Nasjonalregnskap og konjunkturer

Neste oppdatering

21. november 2024

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt

Hyppighet og aktualitet

Månedlig; Publiseres om lag 40 dager etter månedens utløp.

Kvartalsvis; Publiseres om lag 40 dager etter kvartalets utløp. Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder (fra månedlig nasjonalregnskap).

Første anslag på foreløpig årgang kommer om lag 40 dager etter årets utløp.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).

Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

Brukere og bruksområder

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

De månedlige tallene er grunnlaget for kvartalsvise tall, kvartalstall beregnes som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være avvik mellom månedstallene og kvartalstallene i de to månedene før nytt kvartal beregnes. Avvikene vil i hovedsak bare gjelde sesongjusterte tall. For øvrig omfatter den månedlige publiseringen en tabell som viser rullerende tall for tre og tre måneder. Tremåneders veksten er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i den rullerende tabellen for juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal.

Alle historiske tall er konsistente og avstemte med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser.

De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte mot både årlige og kvartalsvise tall for realregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse, utdanning og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap. Siden disse regnskapene normalt ikke blir revidert bakover betyr det at publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon ikke nødvendigvis er helt avstemte med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

Lovhjemmel

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

EØS-referanse

Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Produksjon

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Kvartalsvis og årlig realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, heltidsekvivalente årsverk og utførte timeverk, årslønn og lønn og lønnskostnader per utførte timeverk. Månedlig nasjonalregnskap vil ikke omfatte tall for sysselsetting mv..

Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.

Det årlige, kvartalsvise og månedlige realregnskapet har samme omfang. KNR og MNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. KNR og MNR omfatter i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Det er imidlertid kun makroøkonomiske hovedstørrelser som publiseres for MNR, mens publiseringen av KNR omfatter flere detaljer.

Datakilder og utvalg

Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk. For utarbeiding av månedlig nasjonalregnskap benyttes månedlig informasjon som produksjonsindeksen for olje, bergverk og industri, detaljomsetningsindeksen, konsumprisindeksen, byggearealstatistikk, produsentprisindekser og mye mer. For en del tjenestenæringer der vi mangler eksplisitte produksjonsindikatorer, benyttes månedlige opplysninger om jobber, virkedager og fravær hentet fra A-ordningen. For investeringer der vi bare har kvartalsinformasjon å forholde oss til, for eksempel oljeinvesteringene, er kvartalstallene konvensjonelt fordelt på måned. For månedene før vi får den såkalte oljetellingen, benyttes utviklingen i planlagte investeringstall som rapporteres sammen med de utførte for et kvartal. I forbindelse med arbeidet med KNR innarbeides kvartalsvis informasjon og det skjer en oppdatering av de tidligere månedene. Kvartalsvis nasjonalregnskap vil framkomme som sum av de tre månedene i kvartalet.

De anvendte statistikkildene er med noen få unntak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR. Denne vil i løpet av høsten 2018 bli oppdatert til å omfatte også månedlig nasjonalregnskp.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. Dette gjelder for eksempel A-ordningen. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for en gitt måned og kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede størrelser er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.

Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

Figur
(Klikk på lenken)

For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det til Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95. For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

Beregninger av månedlige (MNR) og kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye måneder (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en månedlig prosess. Kvartalstallene er gitt som summen av tre måneder. En gang i året blir modellgrunnlaget i MNR oppdatert når siste endelige årstall foreligger. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den månedlige prosessen og den årlige prosessen i MNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

Månedlig prosess (MNR)

Figuren nedenfor viser at de løpende månedlige beregningene i MNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i MNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i MNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur: MNR/KNR. Kvartalsvis/månedlig beregningsprosess

Hovedprinsippet i MNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i en gitt måned blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste måned som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

For å kvalitetssikre MNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i MNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes. Det foretas en mer grundig evaluering ved bearbeiding og publisering av kvartalstall, mens MNR-prosessen er mer automatisert og mindre dyptgående. Det publiseres derfor kun makroøkonomiske hovedstørrelser på månedsbasis.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder ved kvartalspubliseringene. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene. Dette gjelder i hovedsak bare sesongjusterte tall. Det er slik at når man får en ny observasjon (ny måned) vil det normalt påvirke de sesongjusterte tallene bakover i tid. Vi har derfor vurdert at vi ikke oppdaterer KNR tallene som er sendt også til internasjonale organisasjoner, før neste kvartal. Samtidig viser vi fram tall for tremåneders vekst. Denne er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal. Dette gjør at brukere vil ha en løpende oppdatering av kvartalstallene ved å se på månedspubliseringen.

Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap

Basisåret i MNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de månedlige prosessene, når det endelige årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte måneds- og kvartalstall for inneværende år.

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme månedstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i MNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Sesongjustering

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet "Om sesongjustering" under.

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene, se beskrivelse av den månedlige prosessen over.

Månedstallene, og dermed kvartalstallene, er avstemt mot det endelige årlige nasjonalregnskapstall, både i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er også konsistente og avstemte mot MNR.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

Revisjon

Nasjonalregnskapstall for en måned, et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Måneds- og kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige tall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret. Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og måneds- og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie. Tabellene nedenfor viser publiseringssyklus for nasjonalregnskapstall, årlig og kvartalsvis. I tillegg til det som er oppgitt i tabellen vil månedlige tall publiseres ca 40 dager etter månedens utløp. I mai åt t (som er sammenfallende med KNR for 1. kvartal), vil alle måneder også i t-1 i teorien kunne bli revidert. Etter mai år t er det bare månedstall for inneværende år som er gjenstand for revisjon.

Publiseringssyklus for kvartalsvise og årlige nasjonalregnskapstall
Publiserings-tidspunkt:	Tall for 1. kv. år t	Tall for 2. kv år t	Tall for 3. kv år t	Tall for 4.kv år t
Mai år t	Første publisering Revidert 4 for t-1	Revidert 3 for år t-1	Revidert 2 for år t-1	Revidert 1 for år t-1
Aug år t	Revidert 1 Revidert 5 for år t-1 Endelig for år t-2	Første publisering Revidert 4 for år t-1 Endelig for år t-2	Revidert 3 for år t-1 Endelig for år t-2	Revidert 2 for år t-1 Endelig for år t-2
November, år t	Revidert 2	Revidert 1	Første publisering
Februar, år t	Revidert 3 for år t-1	Revidert 2 for år t-1	Revidert 1	Første publisering for år t-1

Relevant dokumentasjon

Om Sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering.

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.

Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned eller et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene sesongjusteres det månedlige nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen og si noe om konjunkturforløpet fra måned til måned og kvartal til kvartal.

Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av MNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:

Seriene for hovedstørrelser i MNR er aggregeringer av mange komponenter. SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i MNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.
Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hver måned samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.

Bakgrunn og metode

For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.

Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Vi oppdaterer kun årgangene fra og med basisåret med tall fra den indirekte metoden. Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere estimert. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall tidligere enn basisåret kun skyldes endringer av ujusterte data.

Vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker altså denne informasjon kun fra og med basisåret.

Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment.

Serier som sesongjusteres

Det er over tusen serier som blir sesongjustert hver måned. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.

Seriene for bruttoprodukt per næring justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

Når det gjelder privat konsum, så sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI). Tjenestekonsumet justeres på lik linje med andre serier i MNR-systemet.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres prekorrigering av enkelte serier. Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert med en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

Det justeres for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i Norge.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Det brukes norsk kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i Norge.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Det benyttes en ARIMA(0,1,1)(0,1,1), eller den såkalte «airline-modellen», for samtlige serier.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De vanligste dekomponeringene er multiplikativ og additiv

Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon og egenskapene til den enkelte tidsserie.

Kommentar: Additiv metode brukes for serier med (potensielt) negative verdier eller nullverdier, ellers brukes multiplikativ metode.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel sum (gjennomsnitt) månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedlige tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Blandet indirekte metode anvendes.

Kommentar : I MNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Sesongjusterte tall revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere re-identifiseres og estimeres hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Tallene blir revidert når sesongfaktorene re-estimeres. Tallene oppdateres kun fra og med basisåret.

Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i MNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongjustering.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

Både rådata, sesongjusterte serier og sum rullerende tre måneder er tilgjengelig.

Formidling

I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Relevant dokumentasjon

Ikke relevant

Finn flere tall i Statistikkbanken

Analyser, artikler og publikasjoner

Artikkel / 22. august 2024
Nullvekst i fastlandsøkonomien og høy aktivitet på norsk sokkel
BNP Fastlands-Norge vokste 0,1 prosent i 2. kvartal 2024. Høy aktivitet i utvinningsnæringen førte til at samlet BNP, medregnet petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart, vokste 1,4 prosent.
Artikkel / 10. februar 2022
Årslønnen steg med 3,5 prosent i 2021
Gjennomsnittlig årslønn for hele økonomien økte med 3,5 prosent fra 2020 til 2021. I 2020 var årslønnsveksten 3,1 prosent.
Artikkel / 20. august 2021
Quarterly National Accounts
Statistics Norway started publishing the Monthly National Accounts on 11 September 2018, and this changed the way the Norwegian Quarterly National Accounts (QNA) were compiled.
Artikkel / 20. august 2021
Overnattings- og serveringstjenester i nasjonalregnskapet under koronakrisen
Koronapandemien førte til en sterk nedgang i aktiviteten i overnattings- og serveringsnæringen i 2020.
Artikkel / 4. desember 2019
Omklassifisering av NRK
Norsk Rikskringkastning (NRK) går fra å være finansiert med lisensavgift til å bli finansiert over skatteseddelen fra og med 2020. Derfor omklassifiserer Statistisk sentralbyrå NRK fra markedsrettet virksomhet til offentlig forvaltning.
Artikkel / 29. august 2019
Revisjon av nasjonalregnskapets tallserier
Det publiseres nå en revisjon av nasjonalregnskapets tallserier. Formålet er å innarbeide ny informasjon, mens det ikke er noen definisjonsmessige endringer. Utviklingen i makroøkonomiske hovedstørrelser som BNP er tilnærmet upåvirket av justeringen.