Statistikk innhold
Statistikk om
Inntekt for personlig næringsdrivende
Skattestatistikk for personlig næringsdrivende gir en oversikt over inntekter, fradrag og skatt fordelt etter om hovedinntekten kommer fra næring eller fra lønn, trygd og pensjon. I tillegg gis en oversikt over resultatregnskapet for de personlig næringsdrivende som driver enkeltpersonforetak.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Inntektsstatistikk for personlig næringsdrivende etter hovedinntektens art. Gjennomsnitt i kroner.Last ned tabell som ...Inntektsstatistikk for personlig næringsdrivende etter hovedinntektens art. Gjennomsnitt i kroner.
2023 I alt Næring Lønn, trygd og pensjon Antall personlig næringsdrivende (personer) 329 422 109 724 219 698 Bruttoinntekt (kr) 851 700 1 024 300 765 500 Næringsinntekt (kr) 325 600 836 400 70 500 Lønn og pensjon (kr) 448 200 102 200 621 000 Kapitalinntekter (kr) 76 700 83 300 73 400 Fastsatt skatt (kr) 252 200 345 600 205 600 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Inntekter og fradrag for personlig næringsdrivende etter hovedinntektens art. Gjennomsnitt i kroner.Last ned tabell som ...Inntekter og fradrag for personlig næringsdrivende etter hovedinntektens art. Gjennomsnitt i kroner.
2023 I alt Næring Lønn, trygd og pensjon Bruttoinntekt (kr) 851 700 1 024 300 765 500 Personinntekt lønn, uføretrygd og pensjon (kr) 448 200 102 200 621 000 Næringsinntekt (kr) 325 600 836 400 70 500 Kapitalinntekter (kr) 76 700 83 300 73 400 Inntektsfradrag (kr) 219 400 219 600 219 300 Jordbruksfradrag (kr) 11 900 22 800 6 400 Underskudd i næring (kr) 16 600 17 100 16 400 Framførbart underskudd (kr) 12 700 21 200 8 500 Renteutgifter (kr) 77 900 97 300 68 200 Alminnelig inntekt etter særfradrag (kr)1 707 600 959 800 581 600 Personinntekt (kr) 716 000 790 200 679 000 Personinntekt lønn, uføretrygd, pensjon (kr) 448 200 102 200 621 000 Personinntekt næring (kr) 267 900 688 100 58 000 Fastsatt skatt (kr) 252 200 345 600 205 600 Antall personlig næringsdrivende (personer) 329 422 109 724 219 698 1Negative beløp er nullstilt fra og med 2014 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Resultatregnskap for personlig næringsdrivende i enkeltpersonsforetak med hovedinntekt fra næringsvirksomhet, utvalgte næringer. Gjennomsnitt i kroner.Last ned tabell som ...Resultatregnskap for personlig næringsdrivende i enkeltpersonsforetak med hovedinntekt fra næringsvirksomhet, utvalgte næringer. Gjennomsnitt i kroner.
2023 Alle næringer Primærnæring, i alt Elektrisk installasjonsarbeid VVS-arbeid Snekkerarbeid Malerarbeid Varehandel, reparasjon av motorvogner Legetjenester Driftsinntekter 1 585 000 2 824 500 1 165 800 1 777 700 1 069 200 1 041 700 2 455 500 2 578 700 Salgsinntekter 1 279 100 2 058 600 1 137 900 1 741 500 1 030 700 1 034 400 2 345 100 1 212 900 Leieinntekter 46 100 144 700 3 100 13 500 8 400 2 100 14 100 11 900 Driftskostnader 911 700 2 098 200 534 500 1 091 100 566 600 517 400 1 974 400 745 800 Varekostnader 299 600 838 000 253 400 591 600 216 300 134 500 1 357 800 17 800 Lønnskostnader 94 600 115 000 51 200 128 500 70 400 116 700 175 700 41 000 Kontorkostnader 83 200 46 300 25 800 36 100 21 100 19 400 108 300 464 800 Leie maskiner, inventar og transportmidler 42 900 135 000 12 700 17 900 12 400 8 300 15 700 22 600 Bilkostnader 41 700 30 600 33 600 59 400 35 300 31 600 25 700 2 500 Reperasjon og vedlikehold 52 200 208 100 7 800 14 100 11 800 3 500 17 300 2 100 Av- og nedskrivninger 64 500 200 600 22 600 42 500 26 500 15 800 26 200 29 200 Driftsresultat 673 200 726 400 631 300 686 600 502 600 524 300 481 100 1 832 900 Antall observasjoner 93 797 18 810 222 446 2 555 1 059 3 592 4 901 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Resultatregnskap for personlig næringsdrivende i enkeltpersonsforetak, etter hovedinntektens art. Gjennomsnitt i kroner.Last ned tabell som ...Resultatregnskap for personlig næringsdrivende i enkeltpersonsforetak, etter hovedinntektens art. Gjennomsnitt i kroner.
2023 I alt Næring Lønn, trygd og pensjon Driftsinntekter 701 800 1 585 000 249 300 Salgsinntekter 557 200 1 279 100 187 400 Leieinntekter 27 900 46 100 18 500 Driftskostnader 435 600 911 700 191 700 Varekostnader 134 300 299 600 49 600 Lønnskostnader 38 500 94 600 9 700 Kontorkostnader 37 700 83 200 14 400 Leie maskiner, inventar og transportmidler 19 500 42 900 7 600 Bilkostander 19 100 41 700 7 500 Reperasjon og vedlikehold 28 600 52 200 16 600 Av- og nedskrivninger 34 300 64 500 18 800 Driftsresultat 266 200 673 200 57 600 Antall observasjoner 276 899 93 797 183 102 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 24. mars 2025.
Foretaksmodellen
ble innført f.o.m. 1.1.2006, og erstatter delingsmodellen. Personlig næringsdrivende i enkeltpersonforetak skal fortsatt skattlegges ved opptjening. Foretaksmodellen går ut på å skattlegge avkastningen utover et skjermingsfradrag som personinntekt.
Bruttoinntekt
Omfatter lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter.
Personinntekt lønn, uføretrygd og pensjon
Omfatter summen av personinntekt lønn, personinntekt uføretrygd og personinntekt pensjon.
Næringsinntekt
Skattemessig overskudd fra næringsvirksomhet.
Kapitalinntekter
Kapitalinntekter omfatter renteinntekter, aksjeutbytte (både skattepliktig og skattefritt), realisasjonsgevinster og andre kapitalinntekter i løpet av kalenderåret.
Inntekt av fast eiendom
Inntekt ved utleie av fast eiendom utenfor næringsvirksomhet.
Inntektsfradrag
Sum fradrag i tilknytning til arbeid og næringsaktivitet, samt ulike kapitalkostnader.
Minstefradrag
Fradrag i arbeidsinntekter og pensjoner som andel av inntekten (begrenset oppad) eller som faktisk dokumenterte kostnader i tilknytning til arbeidsinntekter.
Jordbruksfradrag
Særskilt fradrag i inntekten knyttet til jordbruket hvor bestemte vilkår om boplikt og produksjon av jordbruksprodukter er oppfylt.
Underskudd i næring
Skattemessig underskudd fra næringsvirksomhet.
Framførbart underskudd
Omfatter negativ alminnelig inntekt fra tidligere år.
Renteutgifter
Renter av gjeld til norske og utenlandske fordringshavere og andel av boligselskapsutgifter.
Alminnelig inntekt etter særfradrag
Beregningsgrunnlag for kommune-, fylkes- og fellesskatt.
Personinntekt
Omfatter lønn, pensjoner og beregnet inntekt fra næringsvirksomhet som tilskrives eierens arbeidsinnsats. Beregningsgrunnlag for trygdeavgift og toppskatt/trinnskatt.
Personinntekt næring
Sum beregnet inntekt fra næringsvirksomhet som tilskrives eierens arbeidsinnsats. Beregningsgrunnlag for trygdeavgift og toppskatt/trinnskatt.
Utlignet skatt
Sum inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat, samt medlemsavgifter til folketrygden.
Driftsinntekter
Samlede inntekter fra virksomhetens ordinære aktiviteter, med unntak av finansielle inntekter.
Salgsinntekter
Salgsinntekter og uttak fra næring.
Leieinntekter
Leieinntekt fra fast eiendom, rettigheter og annet.
Driftskostnader
Samlede kostnader for virksomhetens ordinære aktiviteter, med unntak av finansielle kostnader.
Varekostnader
Kostnader som påløper ved kjøp og tilvirkning av varer.
Lønnskostnader
Lønn, honorarer, feriepenger, arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader.
Kontorkostnader
Utgifter til leie av lokaler, samt utgifter til lys, varme, renovasjon, vann, avløp, renhold, telefon, porto mv.
Bilkostnader
Utgifter til bilhold i næring, inkludert godtgjørelse for bruk av privat bil i næringen. Eventuell privat bruk av yrkesbil trekkes fra.
Av- og nedskrivninger
Av- og nedskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler.
Driftsresultat
Resultatet av ordinære aktiviteter, med unntak av finansielle inntekter og kostnader.
Grunnlag for beregning av personinntekt
Næringsinntekten korrigeres for ulike kapitalinntekter og utgifter og gir grunnlag for beregning av personinntekten.
Skjermingsfradrag
Personinntekten kan reduseres med et beløp som tilsvarer kapitalens risikofrie avkastning. Fradraget beregnes ved å multiplisere skjermingsgrunnlag eller verdien av eiendelene fratrukket gjelden med skjermingsrenten.
Skjermingsgrunnlag
er nettoverdien av de driftsmidlene som har virket i virksomhet.
Skjermingsrente
brukes for å regne ut skattefri del av utbytte fra aksjeselskap til personlige aksjonærer og utdelinger fra selskap med deltakerfastsetting til personlig deltaker, samt for å regne ut fradrag for skjerming i personinntekten for enkeltpersonforetak.
Lønnsfradrag
Beregnet personinntekt skal reduseres med et lønnsfradrag dersom det er ansatte lønnstakere i virksomheten. Lønnsfradraget kan ikke bringe beregnet personinntekt og lønn fra foretaket for hver enkelt aktiv eier under et grensebeløp som fastsettes årlig, og kan heller ikke bringe beregnet personinntekt under null eller øke negativ beregnet personinntekt. Lønnsfradraget er fjernet fra og med 2012.
Fremførbar personinntekt fra tidligere år
Negativ beregnet personinntekt fra tidligere inntektsår, kan føres til fradrag i årets beregnede personinntekt. Dette kan gjøres uavhengig av om årets beregnede personinntekt er positiv eller negativ.
Fremførbar personinntekt
Negativ beregnet personinntekt i næring som er fremførbar mot senere års positive personinntekt i næring
Personlig næringsdrivende
er definert som en person som driver næringsvirksomhet for egen regning og risiko, og som er pliktig til å dokumentere næringsinntekt som vedlegg til skattemelding.
Personlig næringsdrivendes virksomhet
må skilles klart fra den personlig næringsdrivende som individ. En personlig næringsdrivende kan drive en eller flere virksomheter, og en virksomhet kan drives av en eller flere personlig næringsdrivende (sameie/samdrift/ansvarlig selskap). Statistikken gir tall for både den personlig næringsdrivende og for næringsvirksomheten.
Hovedinntektens art
viser hvilken type inntekt som gir det største bidraget til den næringsdrivendes samlede inntekter. Hovedinntektens art påvirkes ikke av arbeidstid som næringsdrivende eller lønnsmottaker. Inndelingen i hovedinntektens art fører til at næringsdrivende personer som har størstedelen av sin inntekt som lønn og/eller pensjon, blir gruppert som hovedinntektens art lønn/pensjon. Næringsdrivende med hovedinntekt fra næring blir gruppert som vist i avsnittet standard klassifikasjoner.
Delingsmodellen
vil si bestemmelsene (modellen) for beregning av personinntekt fra næring. Modellen kommer til anvendelse for personlig næringsdrivende og aktive aksjonærer i aksjeselskap. Også personer som er deltakere i deltakerlignende selskaper (ansvarlig selskap, kommandittselskap og lignende) omfattes av delingsmodellen. Modellen er f.o.m. 1.1.2006 erstattet av foretaksmodellen.
Kapitalavkastningsgrunnlag
er en verdifastsettelse av eiendelene som inngår i virksomheten. Eiendelenes verdi kan fastsettes etter ulike prinsipper, blant annet skattemessig verdi og regnskapsmessig verdi. Ut fra kapitalavkastningsgrunnlaget beregnes den delen av inntekten som tilskrives avkastning på investert kapital (kapitalavkastningen). Beregningen foretas med en kapitalavkastningsrate som vedtas for hvert inntektsår. Resterende inntekt karakteriseres som beregnet personinntekt (se ovenfor).
Næring bestemmes i hovedsak ut fra hvilken næring foretaket til innehaver har ifølge SSBs virksomhets- og foretaksregister. Næringsgruppene som brukes i statistikken finnes på Standard for næringsgruppering eller på Standard for næringsgruppering i KLASS.
Navn: Inntekt for personlig næringsdrivende
Emne: Inntekt og forbruk
Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk
Nasjonalt nivå
Hyppighet: årlig.
Aktualitet: statistikken frigis ca. 50 uker etter referansesåret.
Ikke relevant.
Statistikkfiler med data fra selvangivelse/skattemelding, avskrivningsskjemaer, skjema for beregning av personinntekt, og næringsoppgavene, som har gått gjennom koplings- og klargjøringsprogrammer, blir lagret.
Undersøkelsen viser skattesystemets virkemåte for personlige næringsdrivende. Statistikken gir opplysninger om personlig næringsdrivendes bakgrunnstall for fastsettelse av skattbar inntekt. Her kan nevnes driftsinntekter og driftskostnader fra næringsoppgaven, opplysninger om avskrivninger og avskrivningsgrunnlag fra avskrivningsskjema, og opplysninger om grunnlag for personinntekt og kapitalavkastningen fra personinntektsskjema.
Undersøkelsen har vært gjennomført årlig fra inntektsåret 1991 på oppdrag for Finansdepartementet.
Sentrale brukere er Finansdepartementet og forskningsvirksomheten i Statistisk sentralbyrå. Data fra undersøkelsen inngår i skattemodeller og benyttes til skatteforskning, fordelingsanalyser og ulike analyser av skattemodeller. I tillegg utnyttes dataene i Nasjonalregnskapet om næringsvirksomhet i husholdningssektoren.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.
Statistikken har sammenheng med Skattestatistikk for personer.
Statistikkloven (21. juni 2019) § 10.
Ikke relevant.
Populasjonen er alle fysiske personer som driver næringsvirksomhet for egen regning og risiko. Skattemeldingsstatistikken angir populasjonen ved alle personer som har næringsinntekt, underskudd fra næring og/eller beregnet personinntekt fra næringsvirksomhet. Tabellene skiller mellom personlig næringsdrivende som personer og som enkeltpersonsforetak.
Fra og med 2004 omfatter frigitt statistikk næringsdrivende som er bosatt i Norge og har fylt 17 år pr 31/12 i inntektsåret.
Statistikken bygger på et uttrekk fra Skatteetatens register over fastsetting av formues- og inntektsskatt for personer. Uttrekket er hentet ut etter ordinær skattefastsettelse.
F.o.m. inntektsåret 2009 har det vært en større omlegging til nytt system for ligning i Skatteetaten, noe som kan ha påvirket sammenlignbarhet med tidligere årganger.
Næringsfordelingen bygger på data fra virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). T.o.m. inntektsåret 2007 er det næringsstandarden SN2002 som er gjeldende. F.o.m. inntektsåret 2008 brukes SN2007 (Standard for næringsgruppering).
Fra og med inntektsåret 2009 ble det innført fritak for å levere næringsoppgave som vedlegg til selvangivelsen for enkeltpersonforetak med brutto driftsinntekter som ikke overstiger 50 000 kroner.
Utvalget omfatter fra 2003 alle næringsdrivende som har levert ligningsopplysninger elektronisk ved hjelp av Altinn.
Obligatorisk elektronisk levering av næringsoppgave fra og med 2015
Fra og med inntektsåret 2015 måtte alle næringsdrivende levere opplysninger til fastsetting av formues- og inntektsskatt elektronisk. Samtidig med at Skatteetaten påla elektronisk innlevering laget de også en forenklet innrapporteringsløsning for næringsdrivende med enkle skatteforhold.
Inntektsstatistikk for personlig næringsdrivende hadde frem til da vært en utvalgsundersøkelse hvor elektronisk innleverte opplysninger til fastsetting av formues- og inntektsskatt ble vektet for å gi tall for personlig næringsdrivende i enkeltpersonforetak totalt. Da vi fikk tilgang til alle innleverte næringsoppgaver elektronisk, ble statistikk over resultatregnskapet for enkeltpersonforetak bygget på en tilnærmet fulltelling, da med unntak av de som ikke er pliktig å levere næringsoppgave på grunn av lav omsetning eller at skatten er fastsatt ved skjønn. Denne endringen i datagrunnlaget kompliserer dermed direkte sammenligninger med tidligere år. Vi kunne blant annet se en betydelig økning på over 10 prosent i leverte næringsoppgaver innen kultur, underholdning og fritid, undervisning, og informasjon og kommunikasjon.
Ny skattemelding for næringsdrivende fra og med 2022
Fra og med inntektsåret 2022 er alle enkeltpersonforetak pliktig til å levere næringsspesifikasjon til skattemeldingen, og statistikken inkluderer fra dette året da også enkeltpersonforetak som tidligere ikke leverte næringsoppgave på grunn av lav omsetning. Dette førte til en økning på omtrent 40 000 enkeltpersonforetak fra 2021 til 2022, der de fleste hadde lønn, trygd eller pensjon som hovedinntekt.
Datainnsamlingen finner sted ved at Statistisk sentralbyrå mottar et uttrekk (to fra og med 2015) fra Skattedirektoratet. Fram til og med 2008 ble dataene mottatt fra SLN, System for Ligning av Næringsdrivende. Fra og med 2009 er dette utvidet til å gjelde alle personer. Uttrekket hentes da fra SL, System for Ligning. Fra og med 2015 hentes i tillegg data parallelt fra systemet for forenklet rapporteringsløsning (Næringsrapport skatt).
Det blir foretatt en rekke kontroller og rettinger for å sikre konsistens i datamaterialet. Det foretas kontroller for å sikre sammenhenger innen ett enkelt skjema, mellom hovedskjema og tilleggsskjema, og for å avdekke dubletter og mangelfull innrapportering. Hoveddelen av kontroll og retting foregår ved hjelp av maskinelle rutiner.
Utvalget er vektet (til og med 2014-tall, se under), og stratifisert ut i fra hovedinntektens art, næring, alder og næringsinntektens størrelse. Beregning av vekter for 2002 og tidligere er beskrevet nærmere i Notater 2001/66: Oddbjørn Haugen, Utrekning av vekter til inntekts- og formuesundersøkingane 1999. Estimeringsopplegget har som mål å gi et bilde av strukturen den bestemte årgangen og er ikke utviklet for å gi sammenhengende tidsserier.
De aller fleste beløp er på personnivået. Når det gjelder poster fra næringsoppgaven og personinntektsskjema så omfatter beløpet den samlede virksomheten, selv om deler av beløpet er en del av ektefellens beskatningsgrunnlag.
Statistikken er stort sett sammenlignbar fra 1992-2002. Mindre endringer i skattereglene i perioden, påvirker datagrunnlaget og dermed kontinuiteten i statistikken. I 2003 ble det foretatt omfattende endringer i skjemaene som dokumenterer fastsetting av formues- og inntektsskatt til den næringsdrivende. Blant annet skulle næringsdrivende innen primærnæring tidligere levere særskilte næringsoppgaver. Nå skal de aller fleste næringsdrivende levere samme type næringsoppgave og kun en oppgave pr. person. En del poster ble også flyttet til nye skjema. Samme år ble det foretatt endringer i SSBs innhenting av data. Tidligere ble det innhentet data for et utvalg på 5 000 næringsdrivende, mens fra 2003 ble det benyttet data for alle som leverte ligningsopplysninger elektronisk (i underkant av 100 000 næringsdrivende i 2003). Fra og med 2004 ble Transport og kommunikasjon skilt ut fra frie yrker som egen næringsgruppe. Fra samme år ble også næringsdrivende som ikke kunne næringsplasseres holdt utenfor frie yrker. Det ble også i 2004 foretatt endringer på ligningsskjemaene som påvirker sammenlignbarheten mot tidligere år. Fra og med 2008 benyttes ny næringsstandard SN2007, noe som medfører et brudd i tidsserien for næringsgruppene.
Fra 2012 ble trygdeavgift for jordbruk, skogbruk og reindrift endret til samme sats som annen næringsdrift. Skattefastsettingsgrunnlaget kunne da ikke som tidligere skille mellom hovedinntekt fra primærnæring og annen næring, men kun om inntekten til den næringsdrivende i hovedsak er fra: 1) lønn og pensjon 2) næring
Primærdataene er hentet fra skattemeldingen og vedlegg til denne (skjema for beregning av personinntekt, næringsoppgaven, avskrivingsskjema m. fl.). Skjemaene kan inneholde feil ved at den enkelte skattyter fyller ut skjemaene på gal måte. En rekke av feilene blir oppdaget og rettet av Skatteetaten, men feil som ikke er av praktisk betydning for selve fastsettingen, blir i liten grad rettet.
Feil ved kvalitetssikring og bearbeiding av dataene kan forekomme. Det kan være kodefeil, revisjonsfeil, feil i data-behandling etc.
Frafallet kan skyldes svært dårlig konsistens på opplysningene eller at det mangler viktige data. Dette gjelder svært få enheter.
Varians Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil være påvirket av ekstreme observasjoner, det vil si observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet. Denne feilkilden elimineres f.o.m. inntektsåret 2015 på grunn av obligatorisk elektronisk innlevering, og at vi dermed anser tallmaterialet som en tilnærmet fulltelling.
Skjevhet Utvalget omfatter alle næringsdrivende som har levert skatteopplysninger elektronisk gjennom Altinn. Fra 2015 er alle skatteytere pålagt å levere elektronisk, og utvalget er nå en tilnærmet fulltelling. Vi har ikke detaljerte skatteopplysninger for de som er fastsatt ved skjønn, og de med omsetning under 50 000 kroner må ikke levere næringsoppgave. De med omsetning under 50 000 kroner som har levert næringsoppgave, er inkludert i datagrunnlaget.
Registerfeil Kvaliteten på de påkoblede data fra administrative og statistiske registre har betydning for kvaliteten på det ferdige resultat.
De publiserte tallene tar ikke hensyn til at enkelte beløp kan bli endret etter innhenting av data. Årsaken til slike endringer kan være klager, eller at skattemyndighetene selv oppdager feil.
- Inntekt, skatt og overføringer 1999. Notater (028)
- Inntekt, skatt og overføringer 2001. Notater (045)
- Inntekt, skatt og overføringer 2003. Notater (062)
- Inntekt, skatt og overføringer 2005. Notater (077)
- Inntekt, skatt og overføringer 2007. Notater (097)
- NOT 99/77 Inntekts- og formuesundersøkelsen for personlig næringsdrivende 1996. Dokumentasjon
- Utrekning av vekter til inntekts- og formuesundersøkingane 1998. Notater (2000/61)
- Utrekning av vekter til inntekts- og formuesundersøkingane 1999. Notater (2001/66)