Produsentprisindekser for tjenester

Produsentprisindekser for tjenester:
Prisindeksene for tjenester gir et relativt mål på prisendringer over tid på tjenester som norskregistrerte produsenter selger.

Pris refererer til faktiske observerte priser produsentene mottar som betaling for sine tjenester. Skatter og avgifter er ekskludert fra prisene.

Basispris referer til en pris i en tidligere periode som nåværende pris sammenliknes mot.

Basisperiode kalles også for indeksreferanseperioden der indeksen settes til 100. Indeksene gir uttrykk for prisendringene i forhold til dette året.

Elementærgruppe referer til den laveste grupperingen i indeksberegningshierarkiet. En elementærindeks er en relativ prisendring i forhold til en tidligere referansepris (basispris).

Vekt viser verdien for en gruppe tjenester eller næring som inngår i en indeks. Vekt brukes som et mål på markedsandelen og bestemmer hvor mye en næring har å si i en indeks.

Business to Business (B2B), Business to Consumers (B2C) og Business to All (B2A) beskriver hvem tjenestene leveres til.

Gjeldende Standard for næringsgruppering (SN2007) i Statistisk sentralbyrå bygger på EUs standard NACE Rev. 2.

Navn: Produsentprisindeks for tjenester
Emne: Priser og prisindekser

Seksjon for prisstatistikk

Bare på nasjonalt nivå

Frekvens: Kvartalsvis

Aktualitet: Statistikken publiseres innen 57 dager etter kvartalets utløp. Tallene for 2. kvartal publiseres innen 60 dager etter kvartalets utløp.

Statistikken blir rapportert til Eurostat

Mikrodata blir langtidslagret som tekstfiler på Linux.

Formålet med statistikken er å måle prisutvikling på tjenester levert av norskregistrerte produsenter innen tjenesteytende sektor, med næringskode 49 til 82 (unntatt 64-66, 72 og 75). Dette omfatter næringshovedområdene:

• H - Transport og lagring
• I - Overnattings- og serveringsvirksomhet
• J - Informasjon og kommunikasjon
• L - Omsetning og drift av fast eiendom
• M - Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
• N - Forretningsmessig tjenesteyting

Statistikkene følger EUs forordning om korttidsstatistikk.

Indekser utviklet før 2024 ble publisert som individuelle statistikker, men inngår nå i en samlet indeks for produsentprisindeks for tjenester (TPPI). En større omlegging av indeksen er i gang (2023-) som berører alle individuelle indekser, blant annet publiseringsnivå, metode og datainnsamling. Denne omleggingen skal både forbedre kvalitet, dekningsgrad og oppgavebyrden på sikt.

Indeksene utviklet etter 2006 er blitt tilbakeregnet til og med 2006 ved hjelp av estimater. I næringer hvor historisk prisinformasjon ikke har vært tilgjengelig har lønnsindeksen vært benyttet.

Statistikken viser prisutviklingen i ulike tjenestenæringer. Den brukes primært som deflator i Nasjonalregnskapet i Statistisk Sentralbyrå. I tillegg kan den brukes som en indikator i utforming av pengepolitikken. Andre bruksområder er til analyse og overvåkning av prisutviklingen i de forskjellige tjenestenæringene. Eurostat bruker statistikken for å sammenligne prisutviklingen mellom europeiske land.

Når det gjelder bruken av statistikken til kontraktsjustering er det viktig å presisere at Statistisk sentralbyrå ikke bærer ansvar for verken brukernes beslutning om å justere kontrakter eller valg av indeks. SSB kan derimot bistå med orientering om tilgjengelige indekser og detaljer om disse.

Det er viktig å presisere at statistikken måler prisutvikling på tjenester i de forskjellige næringene og den sier nødvendigvis ikke noe om kostnadsutviklingen i disse næringene. Indeksen er derfor ikke uten videre egnet til bruk som indeks for justering av kostnadsutviklingen i næringene i statistikken. Andre indekser som sier noe om utvikling i kostnader bør vurderes i stedet, for eksempel ulike kostnadsindekser, eller konsumprisindeksen som ofte brukes ved justering av lønn og husleie.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl.08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest 3 måneder før i Statistikkalenderen.

Likebehandlingsprinsippet er et av de viktigste prinsippene i SSB som sikrer likebehandling av brukerne.

Statistisk sentralbyrå produserer også produsentprisindeksen (PPI) som dekker prisutvikling på norskproduserte varer og tjenester tilknyttet industri.

Produsentprisindekser for tjenester kan også sees i sammenheng med kvartalsvis omsetningsstatistikk og årlig strukturstatistikk for tilsvarende næringer.

Prisindeksene blir benyttet i Nasjonalregnskapet.

Lufttransport med passasjerer: Konsumprisindeksen publiserer en delindeks på passasjertransport med fly. Ved sammenligning av konsumentprisindeksen og tjenesteprisindeksen er det viktig å ta følgende i betraktning:

• Ulikt formål – Mens KPI søker å beskrive utviklingen i pris som konsument står overfor så tar tjenesteprisindeksen sikte på å beskrive utviklingen i den pris hos produsent som sammen med volum gir produsentens omsetning. Årsaken til avvik mellom disse er gebyrer og avgifter som produsenten samler inn på vegne av en tredjepart (Mva til skattemyndighet og sikkerhetsgebyrer til lufthavner, etc.).
• Datafangstmetode - tjenesteprisindeksen består av listepriser (per 15. i hver måned) og faktisk volum mens prisene i konsumentprisindeksen innhentes ved å etterligne en antatt konsumentadferd – dvs. ved å simulere bestillinger på internett for en gitt reise som holdes konstant mellom to perioder.

Godstransport på vei: Det publiseres en månedlig kostnadsindeks for næringen.

Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) fra 2019-06-21;

§ 10, vedtak om opplysningsplikt og § 20, vedtak om tvangsmulkt

EBS (Regulation (EU) 2019/2152

Statistikken følger normen til Europaparlament- og rådsforordning (EU) 2019/2152 av 27. november 2019 om europeisk næringslivsstatistikk (EBS).

Populasjonen omfatter foretak og virksomheter innen tjenesteytende sektor:

• H - Transport og lagring (NACE 49-53)
• I - Overnattings- og serveringsvirksomhet (NACE 55-56)
• J - Informasjon og kommunikasjon (NACE 58-63)
• L - Omsetning og drift av fast eiendom (NACE 68)
• M - Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (NACE 69-71, 73-74)
• N - Forretningsmessig tjenesteyting (NACE 77-82)

Alle er klassifisert i henhold til Standard for næringsgruppering; SN2007 (NACE Rev. 2)

Statistikken dekkes av individuelle skjemaundersøkelser for hver næring. På sikt skal alle dekkes av samme undersøkelse: Produsentpriser på tjenester, RA-3000. Den viktigste datakilden er elektroniske data fra foretakene. I tillegg benyttes data fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NKOM), NHO Service, Konsumprisindeksen (KPI), SSBs lønnsstatistikk og Næringenes økonomiske utvikling.

Virksomhets- og foretaksregisteret (VOF) er hovedkilden for trekking av utvalgene for næringene.

For de fleste næringene blir utvalget trukket etter PPS-metoden (Probability Proportional to Size), noe som vil si at jo større virksomheten er (målt etter omsetning), jo større sjanse er det for å bli trukket ut i utvalget.

En nedre grense for å komme med i utvalget brukes i noen tilfeller for å avgrense populasjonen. Omsetningsstørrelse eller størrelse på antall ansatte brukes som avgrensningsgrunnlag. Enhetene i utvalget rulleres også i tråd med rettferdig fordeling av oppgavebyrden der populasjonsstørrelsen er betydelig.

Statistikken dekkes av næringsspesifikke undersøkelser. På sikt skal alle næringer få samme skjemaundersøkelse: Produsentpriser på tjenester, RA-3000. Data mottas gjennom elektronisk spørreskjema i Altinn. I tillegg mottar SSB fil-data fra noen næringer, hvor dette er formålstjenlig.

Undersøkelsene er tilpasset hver enkelt nærings prisingsmekanismer og egenskapene til tjenestene. På mikronivå følger en prisutviklingen til produsentene sine individuelle tjenester over tid, hvor tjenestens egenskaper holdes fast.

Data blir maskinelt og manuelt kontrollert og editert.

Oppgavegiver blir kontaktet om opplysninger som virker urimelige eller avviker veldig fra tidligere rapportering.

Kjedet Young formel benyttes i produksjonen av prisindeksene. Dette er en variant av Laspeyres formel (såkalt L-type indeksformel). En Laspeyres type indeks er særpreget av at vektene holdes konstant over tid. Det er ulikt hvor hyppig de forskjellige tjenesteprisindeksene oppdaterer vektene. Som regel er det sjeldnere enn en gang per år.

På det laveste nivå i indeksberegningen benyttes et geometrisk gjennomsnitt av prisrelativene pris/basispris (Jevons indeksformel).

Indeksreferanseperiode er 2021=100. Fram til og med fjerde kvartal 2023 var referanseperioden 2010=100.

Prisopplysningene i de forskjellige næringene måles på følgende måte:

• Godstransport på vei: Prisen som måles er utfakturert pris på langvarige fraktkontrakter etter type gods som, for eksempel, fryste og kjølte gods, oljeprodukter, stykk- eller containergods og tørrgods.
• Lufttransport med passasjerer: Gjennomsnittlige billettpriser per priskategori blir beregnet på bakgrunn av opplysninger om omsetning, antall solgte billetter og priskategori. I de forskjellige priskategoriene betegnes indekser for forretningsreiser (B2B), fritidsreiser (B2C) og totalindeksen (B2A). Skillet mellom B2B og B2C for denne næringen er trukket på bakgrunn av billettenes fleksibilitet. Fleksible billetter betraktes som B2B mens ikke-fleksible billetter betraktes som B2C.
• Lagring: Prisen som måles er utfakturert pris på representative lagringsoppdrag etter type varer som blir lagret som, for eksempel, bulk, fryse-/kjølevarer, tørrlager, containere og farlig gods.
• Lasting og lossing: Prisen som måles er utfakturert pris på kontrakter knyttet til forskjellig type lasting/lossing: våtbulk, tørrbulk, container Lolo, container Roro, selvgående Lolo og Roro og stykkgods. Prisindeksen for lasting og lossing er midlertidig stoppet.
• Post og distribusjon: Prisen som måles er utfakturert pris på representative post- og distribusjonstjenester.
• IT-tjenester: Prisen som måles er gjennomsnittlig fakturert timepris på ulike IT-konsulenter. IT-konsulenter er delt inn i fem kategorier: IT-arkitektur, systemutvikling, IT-prosjektledelse, IT-rådgivning og IT-infrastruktur. I tillegg er disse delt inn i fire kompetansenivåer avhengig av utdanning og arbeidserfaring.
• Telekommunikasjon: Enhetspriser blir beregnet på bakgrunn av opplysninger om omsetning og mengdeenhet innen tjenestene fasttelefoni, mobiltelefoni, mobilt og fast brebånd.
• Bedriftsrådgivning: Prisen som måles er gjennomsnittlig timepris ekskl. merverdiavgift. Utfakturerte (faktiske) timepriser dersom disse er tilgjengelig, alternativt benyttes listepriser.
• Regnskap og revisjonstjenester: Prisen som måles er gjennomsnittlig timepris ekskl. merverdiavgift. Utfakturerte (faktiske) timepriser dersom dette er tilgjengelig, alternativt benyttes listepriser.
• Arkitekttjenester: Gjennomsnittlig timepris, ekskl. merverdiavgift.
• Juridisk tjenesteyting: Prisen som måles er gjennomsnittlig timepris ekskl. merverdiavgift. Utfakturerte (faktiske) timepriser dersom dette er tilgjengelig, alternativt benyttes listepriser.
• Byggeteknisk konsulentvirksomhet: Det samles inn opplysninger om utfakturert omsetning og antall utfakturerte timer, fordelt på virksomhetsområder slik at vi kan beregne en utfakturert timepris.
• Annonse- og reklamevirksomhet: Det benyttes to ulike metoder for å samle inn prisopplysninger. For virksomheter som driver med utarbeiding av reklame ber vi om gjennomsnittlige utfakturerte timepriser ekskl. merverdiavgift. For virksomheter som driver med formidling av reklame og annonser samler vi inn gjennomsnittlige utfakturerte priser på repeterbare reklametjenester/-produkter.
• Teknisk prøving og analyse: Det samles inn opplysninger om gjennomsnittlige utfakturerte priser på repeterbare tjenester innenfor 6 ulike virksomhetsområder: systemsertifisering, sertifisering av produkt/personell, testing og analyse, inspeksjon og kontroll, måling og validering og klassifisering.
• Bilutleie: Prisen som måles er inkludert eventuelle tillegg for ekstra tid/kjørelengde, forsikringer, eventuell flyplassavgift eller andre tillegg. Merverdiavgift, drivstoffutgifter og eventuelle enveisgebyr er ikke inkludert.
• Arbeidskrafttjenester: Utfakturerte (faktiske) timepriser blir beregnet på bakgrunn av opplysninger om utfakturert omsetning og antall utfakturerte timer fordelt på ulike næringsområder.
• Rengjøringsvirksomhet: Prisen som måles er utfakturert pris, ekskl. merverdiavgift, på langvarige kontrakter på faste oppdrag innenfor tradisjonelle rengjøringstjenester.

Ikke relevant

Det er ikke mulig å identifisere virksomhetssensitiv informasjon ut fra statistikken. Bruk av innsamlede data fra oppgavegivere skjer i samsvar med statistikklovens bestemmelser. SSB har fått samtykke fra Posten Norge om å publisere indeksen for landsdekkende posttjenester.

Fra og med 1.kvartal 2024 er nytt basisår 2021=100. Før dette ble alle indeksene publisert på ssb.no med basisår 2010=100. Endring i basisår er kun en nivåjustering og alle endringsrater er like før og etter endringen i basisår.

I 1. kvartal 2015 ble indeks for Lufttransport med passasjerer beregnet på nytt helt tilbake til 1. kvartal 2006. Den nye serien ble beregnet med vekter som bedre beskriver hvordan omsetningen i næringen er fordelt mellom oppgavegiverne. Det største avviket mellom gammel og ny indeks var i endringsratene for 2013 og 2014.

Ellers er det er benyttet samme beregningsmetode for hele perioden.

Målefeil kan i hovedsak oppstå ved at oppgavegivere mistolker og innrapporterer feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er i hovedsak feil som er påført dataene etter at de er mottatt i Statistisk sentralbyrå. Bruk av elektronisk innrapportering i statistikken reduserer denne type feil. Produksjonsrutinene sikrer at det blir utført kontroller både på detaljert og aggregert nivå.

Oppgavegiver kontaktes ved mistanke om feilrapportering på skjema som oppdages gjennom manuelle eller maskinelle kontroller.

Som i alle utvalgsbaserte undersøkelser er det frafall, enten fordi oppgavegiver ikke returnerer skjema (totalfrafall), eller at skjemaet er mangelfullt utfylt (partielt frafall). Svarprosenten ligger mellom 95 og 100 prosent. Ved frafall av observasjoner er det ingen imputering slik som vi har i Produsentprisindeksen.

Skjevhet i utvalget kan forekomme dersom noen tjenester eller virksomheter er dårligere representert enn realiteten i markedet.

For å redusere skjevhet utføres fulltelling på de store aktørene i markedet. I tillegg stratifiseres utvalget for å øke representativiteten. Periodevis utskifting av del av utvalget er en annen teknikk vi bruker for å korrigere skjevheter der størrelsen på populasjonen gjør det mulig.

Utvalgsskjevhet og utvalgsvarians er ikke beregnet.

Produsentprisindeksene for tjenestenæringene er under utvikling. SSB forbeholder seg muligheten til å revidere publiserte tall hvis bedre metoder avdekkes.

Ikke relevant