Folketellingen 1876 tilgjengelig på web
«Tabellværket er meget fuldstændigt og indholdsrigt»
Middelklassen ble på det nærmeste statistisk opprettet i folketellingen for 1876 ved at funksjonærer i ulike offentlige og private virksomheter for første gang ble gruppert sammen. Dette er bare noe av informasjonen vi finner i folketellingen fra 1876 som nå er tilgjengelig i elektronisk versjon på ssb.no.
Folketellingen 1876 var et stort løft, både for de bevilgende myndigheter og for statistikerne og sekretærene som bearbeidet dataene i etterkant. Det opprinnelige budsjettet på 128 000 kroner ble overskredet med over 50 prosent, og først i mai 1881 var det Statistiske Centralbureau endelig ferdig med bearbeidelsen av tallmaterialet. Men som direktør A. N. Kiær skrev i innledningen: «Har Folketællingsarbeidet saaledes været baade kostbart og langvarigt, saa er Tabelværket til Gjengjæld blevet meget fuldstændigt og indholdsrigt.»
Middelklassens statistiske inntog
Det var særlig alle de detaljerte tabellene knyttet til folkemengdens livsstilling som hadde tatt lang tid å bearbeide. På sett og vis kan man si middelklassen statistisk opprettet i folketellingen for 1876 fordi Det statistiske Centralbureau fant ut at det var behov for en kategori mellom overordnede og selvstendige på den ene siden, og arbeidere og andre i underordnet stilling på den andre. Disse ble kalt betjente, bestillingsmenn og funksjonærer.
I det offisielle Norge og i statistikken tenkte man ofte i begrepspar, i todelinger - by og land, eiendomsbesittere og eiendomsløse, borgerskap og arbeiderklasse. Det var ikke vanlig med mellomkategorier av typen som ble innført i tellingen i 1876. Dette kan likevel ikke sies å være en klassisk tredeling av overklasse, middelklasse og under-/arbeiderklasse fordi den første gruppen av selvstendige omfattet svært mange ulike yrker med ulik sosial status. (Myhre, 2004)
Seks 10 000-byer
Første hefte i 1876-tellingen tok for seg hovedresultatene fra folketellingen samt folkemengden i rikets ulike administrative inndelinger; de 20 amtene, de 36 fogderiene, de 39 kjøbstædene, de 22 ladestedene, de 456 herredene og 58 bykommunene, samt etter geistlige og juridiske inndelinger. Tallene viser at folketallet i Norge 31. desember 1875 var i overkant av 1,8 millioner og at Kristiania var den klart største byen med nærmere 77 000 innbyggere. Seks byer hadde over 10 000 innbyggere; Kristiania, Bergen, Trondhjem, Stavanger, Drammen og Kristiansand.
Andre hefte tok for seg bebodde hus, husholdninger, og folkemengde fordelt etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Og i tredje hefte var altså befolkningen fordelt i ulike og svært detaljerte livsstillingskategorier, samt etter nasjonalitet, fødested og trosbekjennelse. Det fantes også tabeller over blinde, døvstumme og sinnssyke.
|
NOS C. No. 1 Resultaterne af Folketællingen i Norge 1. januar 1876 er tilgjengelig i sin helhet i PDF-format, og er skannet med tekstgjenkjenning (ocr), slik at den er søkbar. Se for øvrig vår historiske fortegnelse med lenker til alle offisielle statistiske publikasjoner i perioden 1828-1978 som per i dag er tilgjengelig i elektronisk versjon. |
Mer informasjon: Ragnhild Rein Bore, tlf. 21 09 42 74, Bjarte Mellemstrand, tlf. 21 09 47 78 og Grethe Nielsen, tlf. 21 09 46 29
Kilder:
NOS C. No. 1 Resultaterne af Folketællingen i Norge 1. januar 1876
Myhre, Jan Eivind: «Om behovet for klasser» i Soltvedt, Kjartan (red.) : Folketellinger gjennom 200 år, Oslo/Kongsvinger 2004