Folketellingen fra 1910 vekkes til live
I dag gjør Riksarkivet og Registreringssentral for historiske data (RHD) personopplysninger på individnivå fra folketellingen 1910 tilgjengelig for alle for søk på internett. Gunnar Thorvaldsen, professor i historie ved Universitetet i Tromsø og faglig leder av Registreringssentralen for historiske data er intervjuet i sakens anledning.
Fra før er skjemaene fra folketellingene i 1801, 1865 og 1900 digitalisert, mens tellingen fra 1890 foreløpig mangler, og 1875 bare delvis er lagt inn. Det er mulig å søke på fornavn, etternavn, fødested og bosted, men også yrke, familiestatus, statsborgerskap og så videre.
Professorsøk finner Welhaven
Søker man på professor på yrke i 1865-tellingen gir det 13 treff. Den første på trefflista er Welhaven, født i 1807 i Bergen, han bor sammen med sin Josephine, født i 1813 i Flensburg i Danmark. Etter foreldrene er parets fire barn ført opp samt husholdningens to tjenestepiker, Olava Olsen og Maren Eriksen. Videre framgår det at Welhaven bodde i Munkedamsveien 9a, i Trefoldighets Menighet, i dette huset bodde det tre familier, i alt 22 personer.
Nå var det flere enn 13 professorer ved Universitetet i Kristiania i 1865, og gjentas søket skrevet med én s, dukker det opp en professor til, Christopher Andreas Holmboe, født i 1796 i Vang i Valdres. Han bodde i Skippergata 9 med hustru, to pleiedøtre, to tjenestepiker og en tjenestekar.
Bjørnson var digter, Ibsen var Dikter Dr
Skriver man digter i søkefeltet for yrke i 1900-tellingen, fører det til ett treff, og selvfølgelig er det Bjørnstjerne Bjørnson, Østre Gausdal som har skrevet dette i sitt skjema. På Aulestad ble det også registrert elleve gårdsarbeidere, stuepiker og kokker. Søkes det etter forfatter gir det 15 treff, blant annet Hans Aanerud, Hans E. Kinck, Jacob Breda Bull, Valkyriengate 7 (hans sønn Olaf, født i 1883 gikk i annen klasse på Katedralskolen, opplyser farens skjema), Per Sivle og Arne Garborg. Hvor er Ibsen? For å finne han må det søkes på navn, og når opplysningene han ga på skjemaet kommer fram på skjermen viser det at han hadde oppgitt Dikter Dr som yrke og at han var bosatt i Arbiensgate 1. Fra i dag foreligger altså 1910-tellingen og da er muligheten til stede for å søke på en innvandret familie som holdt til ikke så langt fra Ibsens adresse.
Effektiv 1910-telling
Tellingen i 1910 ble gjennomført 1. desember og den spurte for første gang etter hjemvendte norskamerikanere og arbeidsløse, ellers var undersøkelsen omstrent som for 1900. Det deltok 5 016 tellere i bygdene og 767 tellere i byene. Fortrinnsvis var det skolelærere som ble brukt på landet og huseiere i byene. De foreløpige resultatene ble meldt inn til byrået per telegram og telefon, og alt 18. januar forelå hovedresultatene og 20. januar 1911 ble det gitt ut et hefte med resultater. Bearbeidingen av skjemaene og analysen av resultatene ble foretatt av et folketellingskontor som var i virksomhet fra november 1910 til september 1913. På det meste arbeidet det 50 personer ved dette kontoret. Som ved 1900-tellingen ble det brukt elektriske hullkortmaskiner, av merke Hollerith, men i 1910 av en mer moderne type. Oppgavene til lapper, kvener, hjemvendte norskamerikanere, blinde, døve, sinnssyke og åndssvake ble håndsortert, heter det i redegjørelsen for framgangsmåten ved tellingen, som kostet i alt kroner 322 000.
Fem år med digitalisering av 1910-tellingen
- Gunnar Thorvaldsen, hvor lang tid brukte de ni registratorene som holder til på Næringshagen i Målselv i Indre Troms på å registrere skjemaene fra folketellingen i 1910?
- Vi har samarbeidet med Riksarkivet, Statsarkivet i Bergen og deres registreringsenheter i Stavanger og på Voss og har brukt om lag fem år på å skrive av hele 1910-tellinga. Vi har en arbeidsdeling hvor Arkivverkets nettsted Digitalarkivet.no er hovedstedet for slektsgranskere, mens vårt nettsted www.rhd.uit.no også betjener forskere med statistiske interesser.
- Planleggingen av digitaliseringen av 1920-tellingen er alt i gang?
- Planen er at også denne tellinga skal foreligge transkribert på internett hundre år etter tellingstidspunktet. Men tidspunkt for skanning og avskrift av denne er ennå ikke bestemt, det avhenger blant annet av hvor vellykkede våre forsøk med mer automatiske metoder blir. Derimot vil 1890-tellinga bli skannet kommende år og avskrift startet, delvis med innsats fra frivillige.
- Hvorfor må dere vente i 100 år med å offentliggjøre tellingen?
- Statistikkloven hjemler at grunnlagsmateriale som samles inn av statlige etater for statistiske formål skal være klausulert i 100 år – hensikten er å beskytte anonymiteten til dem som sender inn grunnlagsdata. Forskere kan få bruke data tidligere, men bare til å lage statistikk og mot taushetsløfte.
Utfordringer med håndskrift
- Hva har vært de største vanskelighetene?
- Skriftbildet har stort sett vært tydelig og greit fra denne sene perioden, især gjelder det skjemaene som ble utfylt av lærerne på landet, mens huseierne i byene har skapet noe mer hodebry. Overstrykninger i skjemaene er vanskelige å tolke. Vi har tatt med overstrøkne personer, for eksempel folk som hadde emigrert for lengst, men markert dem spesielt. Riksarkivet har dessuten gjort en stor jobb med å passe på at alle tellingskretser har kommet med i sin helhet.
- Hvordan foregår registreringen, er det mulig å bruke optisk lesing eller må hvert skjema registreres manuelt?
- Hvert skjema er skrevet av manuelt hos oss eller i Arkivverkets registreringsgrupper. Optisk lesning er ennå ikke mulig for eldre håndskrift, men vi arbeider med planer for å innføre mer automatiske rutiner. De åtte registratorene hos arkivverket har jobbet full tid med 1910-tellinga, mens vi har tatt en rekke andre oppdrag for forskere innimellom.
Muligheter for ny forskning
- Folketellingene er en rik sosialhistorisk kilde, har du inntrykk av at dette materialet utnyttes godt nok?
- Norsk sosialhistorie har allerede en rik historiografi. Men ser vi på oversikter over forskning i utlandet, for eksempel i Sverige og USA, finner vi massevis av temaer som ikke er fulgt opp i noen særlig grad i Norge. Det gjelder eksempelvis endringer i hvordan generasjonene levde samme i hushold. Her vil jeg gjerne skyte inn at en ny doktoravhandling ved Universitetet i Tromsø viser et svært spennende mønster for ulike etniske grupper. Endringer i befolkningens demografiske og sosialhistoriske forhold på tidlig 1900-tall er især mangelfullt studert i Norge. Dette er en hovedgrunn til at det er så gledelig at det store potensialet i 1910-tellinga fra nå av kan utnyttes.
- Hvordan bruker du de digitaliserte folketellingene i din egen forskning?
- I mine flyttestudier var en hovedmetode å sammenligne individenes fødested og bosted, og dessuten følge migrantene fra folketelling til folketelling. Når jeg jobbet med mortalitet fant jeg telleren, hvem som døde, i kirkebøkene, mens befolkningens størrelse, nevneren, framgår av folketellingene. Vi utreder nå sammen med blant annet SSB hvordan kirkebøker, folketellinger og andre individdata kan sys sammen til et historisk befolkningsregister og føres tilbake til 1800. Her blir folketellingen fra 1910 en nøkkelkilde fordi den er den første norske tellingen som oppgir fødselsdato for hele befolkningen og dermed letter identifisering av innbyggerne.
Fremtidens forskningsgrunnlag legges i dag
- Folketellingen som SSB skal gjennomføre i 2011 skal være registerbasert. Tror du historikere og samfunnsforskere i 2111 vil savne en skjemabasert telling som de kunne digitalisere?
- Enkelte detaljer som utdanning gjennomført i utlandet og yrkesmønstret blir kanskje underkommunisert i en registerbasert folketelling. Men jeg tror forskerne i det neste århundret vil mene at det er en lav pris å betale for til gjengjeld å kunne følge individer, grupper og slekter nær sagt kontinuerlig over tid. Og jeg er sikker på at de vil få slike muligheter ved hjelp av et folkningsregister med dekning tilbake til dansketida.
En kvart million søk daglig
- Hvor mange er det som er inne og søker etter opplysninger hver dag?
- I Digitalarkivet foretas det om lag en kvart million søk etter individdata i døgnet. RHD har færre besøk, men har til gjengjeld gjort folketellingene tilgjengelige som kodede filer for nedlasting, slik at det kan aggregeres statistikk fra individnivå. I tillegg lastes det ned 400 000 bilder per døgn, av dette er 90 prosent kirkebøker.
IT-konsulent Trygve Andersen og historiker Marianne Erikstad ved Registreringssentral for historiske data koder folketellinga 1910 for statistiske formål.
De syv heftene med publiserte resultater fra folketellingen i 1910 er digitalisert av SSB, se http://www.ssb.no/a/histstat/publikasjoner/.
Se også http://www.ssb.no/a/histstat/artikler/art-2006-09-08-01.html.
For søk i folketellingen fra 1910, se hjemmesiden til Registreringssentralen http://www.rhd.uit.no/ og Digitalarkivet http://www.digitalarkivet.no/.
Spørsmål kan rettes til gunnar.thorvaldsen@uit.no eller espen.sobye@ssb.no, tlf. 21 09 43 04.