Fra Historisk statistikk 1994
Fiske og fangst
Statistikkgrunnlag
Opplysninger om fiskerinæringen før 1868 finnes i Amtmennenes femårsberetninger. For året 1868 ble fiskeristatistikken for første gang lagt fram i en egen publikasjon, Beretninger om Norges fiskerier. Fra 1876 kom statistikken inn i fastere former ved at den ble bygd på spesielle skjemaer som skulle fylles ut av lensmennene og andre, og årspublikasjonens tittel ble forandret til NOS Statistik over Norges fiskerier. Statistisk sentralbyrå (SSB) var ansvarlig for utarbeidingen av fiskeristatistikken til 1899. Fra og med 1900 overtok Fiskeridirektoratet utarbeidingen. Til og med 1909 ble statistikken lagt fram i NOS Fiskerier, i 1910-1959 i NOS Norges Fiskerier og fra 1960 i NOS Fiskeristatistikk. Fra 1977 blir publikasjonen utgitt av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Fiskeridirektoratet.
Statistisk sentralbyrå har holdt spesielle fiskeritellinger i 1948, 1960 og 1971. Oppgavene til tellingene bygger på et annet grunnlag enn oppgavene til den løpende fiskeristatistikken. Resultatene er derfor ikke umiddelbart sammenliknbare.
Til den årlige fiskeristatistikken innhentes opplysninger om tallet på fiskere fra de kommunale fiskerinemndene. Statistikken over fiskeflåten blir utarbeidet på grunnlag av Fiskeridirektoratets register over merkepliktige fiskefarkoster.
Statistikken over fangstmengde var til og med 1907 bygd på oppgaver over det oppfiskede kvantum i hvert distrikt, men bygger fra 1908 på oppgaver over den fangst som er brakt i land i hvert distrikt. I 1908 ble statistikken utbygd til å gi opplysninger om fiskefartøyer og fiskeredskaper og bedre spesifikasjon av fangsten på de ulike fiskesorter.
Fra 1943 har fiskernes salgslag mer og mer overtatt rollen som oppgavegivere til fiskeristatistikken. De har lovbeskyttet omsetning av praktisk talt alle fiskeslag på førstehånd, unntatt fisk fra oppdrettsanlegg. Lensmennenes oppgaver falt bort for Skagerrakkysten i 1949 og for Vestlandet og Nordmøre i 1951, og fra og med 1961 var omleggingen fra lensmannsoppgaver til oppgaver fra salgslagene fullført også i Trøndelag og Nord-Norge. Det finnes spesielle oppsynsordninger for skreifisket og vårtorskefisket.
Fra og med 1973 til og med 1976 er det ikke foretatt noen fordeling av fangsten på kystfiske og fiske i fjernere farvann. En omlegging av fangststatistikken i Fiskeridirektoratet f.o.m. 1977 gir bedre muligheter for en fordeling av fangstene på fangststed. Skillet mellom kystfiske og havfiske er blitt klarere.
Statistikk over småhvalfangst blir utarbeidet i Fiskeridirektoratet. Fra og med 1943 til og med 1987 har de gitt ut et hefte i serien Rapporter og meldinger, Småhvalfangsten. I årene 1988-1992 var kommersiell fangst av småhval forbudt.
Statistisk sentralbyrå utarbeider statistikk over lakse- og sjøaurefisket innenfor fiskerigrensen. Statistikken bygger på oppgaver fra laksestyrene. Oppgavene over sjøfisket laks og sjøaure inngår i fiskeristatistikken.
Statistikken over lakse- og sjøaurefiske ble fra 1963 publisert i NOS Lakse- og sjøaurefiske og fra 1986 i NOS Fiske og oppdrett av laks mv.
Statistisk sentralbyrå har laget statistikk over fiskeoppdrett fra og med 1971. Siden 1973 bygger den på oppgaver som Fiskeridirektoratet samler inn. Oppdrettsstatistikken omfattet fram til og med 1987 bare oppdrettsanlegg med slakt av laks og/eller regnbueaure.
Utviklingstrekk
Fiskere og fiskebåter
Tallet på fiskere har hatt en jevn nedgang etter 1938. Dette gjelder både fiske som hovedyrke og som biyrke. Antall fiskere totalt gikk i perioden 1938-1981 ned med 89 000 som tilsvarer en reduksjon på vel 70 prosent. Fiskeridepartementet forandret reglene for fiskermanntallet i 1982, og det ble satt bestemte krav til tid i fiske og til minimum inntekt fra fiske. Dette førte til at tallene fra og med 1983 ikke kan sammenliknes med tidligere år. I tida 1983-1990 har tallet på fiskere holdt seg om lag uforandret.
Fra 1931 og fram til 1961 økte tallet på registrerte fiskebåter fra 22 000 til 42 100. Fiskebåtenes antall økte med andre ord til nesten det dobbelte i denne 30-årsperioden. Siden er antall fiskebåter mer enn halvert. I 1990 omfattet Fiskeridirektoratets register over merkepliktige fiskefarkoster 17 400 båter.
Både veksten og den senere reduksjonen av fiskeflåten gjelder i all hovedsak de åpne fiskebåtene. De åpne båtene stod for 94 prosent av oppgangen i tallet på fiskebåter i alt fra 1931 til 1961, og for 84 prosent av nedgangen i fiskeflåten fra 1961 til 1990. Flåten av dekte fiskebåter som økte svakt i antall fram mot 1960, er i løpet av de 30 siste årene redusert med 32 prosent.
Fangstmengde
Fra og med 1975 er fangstmengden oppgitt i rund vekt. Rund vekt er vekta av fisken slik den er fanget. Før 1975 ble fangstmengden oppgitt i fersk (råfiskvekt), dvs. vekta av fisken slik den til vanlig blir ført i land. Fangstmengden målt i rund vekt ligger fra 7 til 10 prosent over den målt i råfiskvekt.
I 1920 ble det ilandført 484 000 tonn totalt, mens det i 1974 ble fanget 3 398 000 tonn. I perioden 1975-1990 gikk fangstmengden ned fra 2 542 000 til 1 592 000 tonn. Total fangstmengde nord for 62_N ble redusert med 80 prosent i tidsrommet 1977-1990, mens fangsten i Nordsjøen/Skagerrak økte med 26 prosent.
Inntekter og kostnader
I perioden fra 1970 til 1990 har førstehåndsverdien av fiske i saltvann økt fra 788 til 5 428 mill. kroner. I samme tidsrom har kostnadene økt fra 428 til 3 390 mill. kroner.
Fiskeoppdrett
Til sammen slaktet 138 anlegg 2 517 tonn matfisk i 1975. I 1990 ble det slaktet 150 651 tonn fisk fordelt på 861 anlegg med matfiskproduksjon. Av den slaktede mengden utgjorde laks 34 prosent i 1975, mens det i 1990 var 97 prosent av den slaktede oppdrettsfisken som var laks.