Fra Historisk statistikk 1994
Forretningsmessig tjenesteyting
Statistikkgrunnlag
For næringshovedgruppe Forretningsmessig tjenesteyting og næringsgruppe Reparasjon av motorkjøretøyer utarbeider Statistisk sentralbyrå årlige produksjonsstatistikker. Statistikkene gir opplysninger om blant annet tallet på bedrifter, sysselsetting, lønn, bruttoproduksjonsverdi, vareinnsats og bruttoinvesteringer i varige driftsmidler.
Forretningsmessig tjenesteyting består av næringsgruppene juridisk tjenesteyting, revisjon og bokføring, databehandling, teknisk tjenesteyting, annonse- og reklamevirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting ellers. Med unntak for juridisk tjenesteyting, er det utarbeidet statistikk for alle gruppene fra 1979. Tall for juridisk tjenesteyting foreligger først fra 1980. Statistikken offentliggjøres i publikasjonen NOS Forretningsmessig tjenesteyting.
Tall for næringsgruppen reparasjon av motorkjøretøyer ble for årene 1949-1969 gitt i publikasjonen NOS Industristatistikk/Norges Industri. Denne statistikken omfattet bare bedrifter over en viss størrelse (minst 5-6 sysselsatte). For perioden 1970-1977 ble det ikke laget statistikk for bilverkstedene. Den nye statistikken for næringsgruppen reparasjon av motorkjøretøyer som er utarbeidet fra 1978, omfatter alle bedrifter og publiseres i Ukens statistikk.
Utviklingstrekk
I forretningsmessig tjenesteyting økte tallet på sysselsatte med 78 prosent i løpet av 10-årsperioden 1980-1990. Det tilsvarer en årlig gjennomsnittlig vekst på 5,9 prosent. Landets samlede sysselsetting vokste i gjennomsnitt i denne perioden med 0,4 prosent pr år.
Sysselsettingen i tjenestenæringen viste en forholdsvis jamn stigning fram til 1988. Veksten stagnerte i 1988 og sysselsettingen viste nedgang i 1989 og 1990. Næringens andel av den totale sysselsettin- gen i landet økte fra 2,3 prosent i 1980 til 4,1 prosent i 1988. I 1990 var andelen redusert til 3,9 prosent.
Bruttoproduksjonsverdi hadde en årlig gjennomsnittsvekst på 16,6 prosent i perioden 1980-1990. Veksten var klart høgere i første del av perioden. Fra 1980-1985 var det en årlig gjennomsnittlig vekst på ca. 25,5 prosent. Fra 1985 og fram til 1990 var veksten mer moderat, 8,4 prosent pr år. Bearbeidingsverdien har vokst i gjennomsnitt med 15,9 prosent pr år i 10-årsperioden fra 1980 til 1990, en noe lavere vekst enn for bruttoproduksjonsverdien. Bruttonasjonalprodukt hadde til sammenlikning en årlig gjennomsnittlig vekst på 8,4 prosent i samme periode. Også veksten i bearbeidingsverdien var klart høgere i første enn i siste del av perioden.
Tjenestenæringens andel av bruttonasjonalprodukt økte fra 2,2 prosent i 1980 til 3,7 prosent i 1990.
Den største næringsgruppen innen forretningsmessig tjenesteyting er teknisk tjenesteyting, den minste er juridisk tjenesteyting. I 1990 hadde disse næringsgruppene en andel på henholdsvis 30,7 og 4,7 prosent av sysselsettingen innen forretningsmessig tjenesteyting, mens sysselsettingsandelen var 13,8 prosent for undergruppen revisjon og bokføring, 12,4 prosent for databehandling og 8,4 prosent for annonse- og reklamevirksomhet. Tallet på sysselsatte økte til det dobbelte både i juridisk tjenesteyting og i databehandling i løpet av 10-årsperioden 1980-1990. For teknisk tjenesteyting utgjorde sysselsettingsveksten ca. 70 prosent. Tjenesteyting ellers økte fra
8 512 sysselsatte i 1979 til 24 099 i 1990.
Innen næringsgruppen reparasjon av motorkjøretøyer var det en sterk vekst i årene 1949-1969, både tallet på store bedrifter og tallet på sysselsatte ble mer en doblet i perioden. Sysselsettingsveksten synes å ha fortsatt inn i 1970-årene, men da i en langt lavere takt. Bilverksteder og verksteder for reparasjon av motorkjøretøyer ellers hadde en forholdsvis stabil sysselsetting fra 1978 og fram til 1985. Fra 1985 til 1988 økte sysselsettingen for i de to neste årene å falle til det laveste tallet på sysselsatte som er registrert i de 13 årene den nye statistikken over bilverksteder mv. har blitt ført.