Østrogenbruken øker

---

Helseundersøkelsen 1995, utviklingen i salgstall og data fra gamle og nye helseundersøkelser peker alle i én retning: Det har vært en markert økning i bruken av østrogen de siste fem til ti årene. I 1995 brukte 28 prosent av 50-59-åringer østrogentabletter eller -plaster. Det er generell behandling med tabletter og plaster, ikke lokal behandling for underlivsplager og urinlekkasje, som utgjør det aller meste av østrogenbruken. Det var få østrogenbrukere i 60- og 70-årsalderen i 1995, noe som tyder på at dagens leger og kvinner til nå har vært tilbakeholdne med lang tids bruk.

---

Alt fra forrige århundre var man opptatt av de store plagene som mange kvinner angivelig hadde i perioden omkring menopausen. Fra 1930-årene var det kjent at østrogenproduksjonen i kvinners eggstokker synker til lave nivåer i løpet av noen år omkring 50-årsalderen. Fra legehold ble det hevdet at behandling med østrogen var like viktig for kvinner i overgangsalderen som insulin var for de sukkersyke. Kommersielle østrogenpreparater ble tilgjengelig i 1950-årene, og bruken økte - særlig i USA. Overgangsalderen var langt på vei blitt en sykdom, men årene etterpå var ikke omfattet. I 1960-1970-årene økte interessen for hormonbehandling ytterligere. Nå var det ikke lenger snakk bare om å lindre plager i en periode, men om å bevare kvinnelighet og ungdom. Fra siste del av 1970-årene kom et tilbakeslag etter publisering av rapporter om uønskede virkninger som kreft i livmorlegemet og spørsmål om økt risiko for blodpropp.

Typisk for 1980-årene er kvinnebevegelsens protest mot sykeliggjøring av kvinnekroppens naturlige utvikling, og protester mot biologiske forklaringer på problemer man mente hadde sin bakgrunn i kvinnens svake stilling i samfunnet. Østrogenbehandling ble assosiert med et gammeldags kvinnesyn, og plager i overgangsalderen med husmødrene i sine «tomme reir».

En konsensuskonferanse i regi av Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) og Norsk
institutt for sykehusforskning tok for seg østrogenbehandling i 1990. Man konkluderte med varm anbefaling av krem og stikkpiller ved tørrhet og svie i underlivet, men var tilbakeholdne med lang tids bruk av tabletter. Begrunnelsen var at lokal behandling med vagitorier og kremer kan lindre plager fra underliv og urinrør, men behandlingen fører bare i liten grad til at hormonene blir fordelt rundt til celler i hele kroppen. Konsekvenser for det allmenne synet på kvinner ble også fokusert. Alt mot slutten av 1980-årene startet neste bølge av forhåpninger til østrogenbehandling. Det var vel mye derfor det ble holdt konsensuskonferanse nettopp i 1990. Fra 1987 og fram til nå har den ene publikasjonen fulgt den andre om lavere risiko for hjerte- og karsykdom og mindre beinskjørhet hos østrogenbrukere.

Det at østrogenbrukere har mindre hjertesykdom og bedre bevart beinmasse enn andre, er etter hvert blitt godt dokumentert både i observasjonsstudier og forskjellige typer av eksperimentelle undersøkelser. Men data fra store, kontrollerte undersøkelser mangler. To slike studier, som sammenligner «harde endepunkter» som dødsfall og sykdom ut fra østrogenbruk, er i gang. Disse vil avklare om den gode helsen til brukerne virkelig skyldes østrogenet. Det kan også vise seg å være flere fordeler ved østrogenbruk, og studiene vil vise den andre siden av regnskapet: Hvilke helseproblemer som er mer utbredt hos østrogenbrukere enn hos andre.

Det er naturlig å spørre hvordan norske leger og kvinner har forholdt seg til dette. Er østrogen på plass i skapet blant tran og vitaminpiller? Brukes østrogen først og fremst omkring selve menopausen, ved 50-55-årsalder. Brukes det forut for menopausen? Eller brukes østrogen blant 60-70-åringer, som kan tenkes å bruke det for å forebygge beinbrudd eller hjertesykdom? Spørsmål om bruk av østrogen ble i Helseundersøkelsen 1995 stilt til kvinner i alderen 16-79 år: «Bruker du, eller har du brukt, østrogen tabletter eller plaster?» Østrogenspørsmålene var å finne i det såkalte selvutfyllingsskjemaet.

I aldersgruppen 40 til 79 år svarte andeler av utvalget tilsvarende 11,6 prosent av kvinnebefolkningen at de brukte østrogen, mens 4,4 prosent hadde brukt det tidligere. Det samme spørsmålet ble stilt om østrogen krem og stikkpiller. Her viser helseundersøkelsen at 2,8 prosent brukte disse preparatene, og at 2,6 prosent hadde brukt dem tidligere.

Det at svar mangler, skaper problemer i tolkningen av dataene fra alle typer undersøkelser, også fra Helseundersøkelsen 1995. Mangelen på svar kan skyldes at folk ikke har følt spørsmålet relevant: De har aldri brukt eller overveiet å bruke østrogen. I så fall blir ja-frekvensene altfor høye, om man regner prosenter av dem som har svart og ser bort fra frafallet. Men det kan også tenkes at det er bestemte grupper som ikke har svart, uavhengig av hormonbruk og ut fra slike forhold som utdanning eller livssyn. I så fall får vi for lave ja-frekvenser. En kontroll av fordeling på kvinneandelen som ikke har besvart spørsmålene om østrogenbruk, viser at det er små forskjeller mellom de som har svart og de som ikke har svart på spørsmålene om østrogenbruk etter alder, bosted og sosioøkonomisk status. Det er imidlertid noen flere over 70 år som ikke har besvart spørsmålene. Større frafall blant de eldste kan i noen grad skyldes at spørsmålene ikke oppleves som relevante: De eldste kvinnene var i overgangsalderen i en tid da det ikke var vanlig å bruke østrogen.

Også andre kilder enn Helseundersøkelsen 1995 viser at bruken av østrogen øker: Salgstallene fra Norsk Medisinaldepot viser hvor mye østrogen som hentes ut av apotekene. Økningen siden 1990 er nesten en firedobling. Noen typer av lokalbehandling med krem og stikkpiller inngår, men det aller meste er generell behandling med tabletter og plaster. Forutsatt at alt østrogen som kjøpes blir brukt, og at østrogenbruken gjelder Norges 562 000 kvinner i alder 45-69 år, tilsier salgstallene en andel østrogenbrukere på hele 29 prosent i 1996. At denne prosenten er så høy, i en så bred aldersgruppe, kan ha å gjøre med en mulig økning gjennom 1995 og 1996. Men det er også forskjell på salgstall og bruk - mye østrogen kan ligge ubrukt i skapene.

Fra Statens helseundersøkelsers 40-åringsprogram foreligger data fra 1995 og 1996 fra 21 362 kvinner. De utgjør 71 prosent av den kvinnelige befolkningen i alderen 40-42 år fra sju fylker. Bare 1,3 prosent rapporterte sikker eller sannsynlig naturlig menopause, og 2,9 prosent hadde mistet menstruasjonen etter underlivsoperasjon. Hver annen kvinne med naturlig menopause brukte østrogen. I alt var det 3,4 prosent som brukte tabletter eller plaster, og 0,33 prosent som brukte krem eller stikkpiller. De fleste brukerne rapporterte ikke om menopause. Den lave andelen såpass unge brukere stemmer godt med Helseundersøkelsen 1995.

Råd fra medisinske eksperter til norske allmennleger har vært «ja» til østrogenbruk ved plager. Men man har vært tilbakeholdne når det gjelder langtidsbehandling for å forebygge senere sykdom. Både den tidligere nevnte norske konsensuskonferansen og en svensk utredning har åpnet for langtidsbehandling til høyrisikogrupper, men har ikke anbefalt utstrakt bruk. Manglende dokumentasjon i kontrollerte studier for forebyggende gevinst, og holdepunkter for at østrogenbehandling stimulerer utviklingen av brystkreft, maner til besinnelse. Den svenske utredningen gir imidlertid klar anbefaling om at østrogen bør brukes av kvinner som får menopause tidlig, det vil si før 40-45-årsalder. Siste ord er ikke sagt om de helsemessige konsekvensene av østrogenbehandling utover en femårsperiode. Store studier som skal vise hvilke fordeler og ulemper det egentlig dreier seg om, er ikke avsluttet. Og, som artikkelen illustrerer, er det ikke bare helse dette gjelder.

Figur 1: Bruk av østrogen tabletter/plaster og krem/stikkpiller, etter alder. 1995. Prosent

Figur 2: Oversikt over antall kvinner (estimert) som bruker de mest vanlige typene østrogen. 1989-1996

Tabeller

* Tabell 2: Bruk av østrogen tabletter eller plaster. Beregnet prosent av befolkningen

* Tabell 3: Bruk av østrogen krem og stikkpiller. Beregnet prosent av befolkningen

Samfunnsspeilet nr. 2, 1997