God helse, flere sykdommer

---

Fire av fem vurderer egen helse som meget god eller god, selv om nesten 60 prosent har én eller flere sykdommer. I perioden fra 1985 til 1995 har andelen nordmenn med sykdommer økt. Økningen gjelder særlig luftveislidelser og belastningsplager. Positive trekk i helsebildet er at eldrebefolkningen er blitt mer rørlig, og at levevanene er blitt sunnere: Færre menn er dagligrøykere, og kvinners alkoholkonsum er redusert.

---

Helseundersøkelsen 1995 er den fjerde store landsdekkende undersøkelse av befolkningens helse og bruk av helsetjenester. Fordi undersøkelsen tar for seg den alminnelige befolkningens helseproblemer, belyser den forhold som ikke kommer til helsevesenets kjennskap på annen måte. I korte trekk er formålet med helseundersøkelsen å fremstille et bredt og representativt bilde av helsetilstanden og sykeligheten i den norske befolkningen, samt å beskrive ulike sider som har innvirkning på den enkeltes helsestatus.

Ber man den enkelte intervjuperson om å gi en samlet vurdering av sin helse, opplyser vel 80 prosent at deres generelle helse er god, mens 6 prosent mener at helsen er dårlig. Det er like mange som sier at helsen er god i 1995 som ved forrige undersøkelse i 1985. Samtidig må det konstateres at flere rapporterer om varig sykdom, skader og funksjonshemming i befolkningen (57 prosent) i forhold til tidligere år (46 prosent i 1985). I likhet med i 1985 er det også i 1995 flere kvinner som oppgir at de har varig sykdom, sammenlignet med menn. Forskjeller mellom kvinner og menn er særlig markert i gruppen av voksne (16-66 år) og eldre (67-79).

Eldre opplever en forverring av helsetilstanden sammenlignet med fjoråret - det gjelder noen færre menn enn kvinner. Blant pensjonister i alderen 67 til 79 år mener 23 prosent av kvinnene at helsen er forverret, sammenlignet med 17 prosent menn. Bildet som tegnes av barns helse er mer optimistisk. Det er atskillig flere foreldre som anser sine barns helse som bedre enn i fjor, enn foreldre som vurderer den som dårligere. På spørsmål om man stort sett har vært opplagt og hatt overskudd, samt om man stort sett har vært glad og tilfreds i fjortendagersperioden før intervjuet, var flertallet i befolkningen generelt sett positive i sine svar. Flere menn enn kvinner gir imidlertid uttrykk for positive holdninger.

Det har generelt sett vært en økning i de fleste sykdomsgrupper i perioden fra 1985 til 1995. Økningen er mest uttalt for sykdommer i åndedretts- og muskel-skjelettsystemet. Blant barn er det primært lidelser knyttet til åndedrett og hud som er mest utbredt. Muskel-skjelettsykdommer er den største sykdomsgruppen blant voksne i yrkesaktiv alder. 19 prosent har sykdommer og plager i åndedrett, 12 prosent har hjerte-/karlidelser og 11 prosent har hudsykdommer. Kvinner rapporterer oftere om nervøse plager, sykdommer i nervesystemet og hudlidelser, mens menn har noe mer skader enn kvinner. Blant eldre (67-79 år) og "eldste eldre" (over 80 år) er det muskel-skjelettlidelser og hjerte-/karlidelser som dominerer sykdomsbildet. Det er generelt sett flere kvinner enn menn som sier at de var plaget av smerter i fjortendagersperioden før intervjuet.

I den voksne befolkningen har det generelt sett vært en liten nedgang i omfanget av funksjonsproblemer siden siste undersøkelse i 1985 (16 prosent). Nedgangen er størst blant eldre. I 1995 rapporterte 53 prosent av eldre i alderen 66 til 79 år om funksjonsproblemer, mot 59 prosent i 1985. Sykdommers betydning avspeiles gjennom hvilke konsekvenser de har for den enkelte person. 19 prosent av befolkningen opplever at sykdom, skade eller funksjonshemming medfører smerter, angst, søvnproblemer, tretthet eller begrensninger i utfoldelse av et normalt liv. Om lag 1 av 10 barn, 1 av 5 voksne og anslagsvis 1 av 3 eldre med sykdom, skade eller funksjonshemming, opplever at denne virker inn på deres evne til å mestre hverdagen. I 1985 var 43 prosent av befolkningen over 16 år med sykdom, skade eller funksjonshemming hjelpetrengende. Dvs. at de hadde vanskeligheter med å gjøre innkjøp på egen hånd, eller opplevde rengjøring av egen bolig som besværlig. I løpet av 10-årsperioden fra 1985 har det samlet sett vært en liten nedgang i andelen hjelpetrengende blant dem med "helseproblemer" i befolkningen over 16 år.

I 1995 mottok 8 prosent av befolkningen over 7 år som bor sammen med andre, regelmessig hjelp fra andre husholdsmedlemmer pga. sykdom, skade eller funksjonshemming. Henholdsvis 12 prosent av de eldre og 24 prosent blant de "eldste eldre" sier at de mottar stell, tilsyn eller hjelp til daglige gjøremål fra andre medlemmer av husholdet på regelmessig basis. En andel på 7 prosent av befolkningen over 7 år med helseproblemer, har hatt behov for hjelp utenfra i fjortendagersperioden før intervjuet til pleie, tilsyn eller daglige gjøremål pga. helseproblemer. Tall fra helseundersøkelsen 1995 viser at 1 av 4 har tatt medisiner daglig i fjortendagersperioden før intervjuet.

3 av 4 har vært i kontakt med allmennpraktiserende lege (alle typer kontakter), 2 prosent har vært hos psykolog siste 12 måneder. Mens 11 prosent har vært i kontakt med fysioterapeut og 1 av 10 har vært hos alternativ behandler siste år i 1995. Flere kvinner enn menn har oppsøkt lege og andre behandlere siste år. 25 prosent av befolkningen i 1995, og 27 prosent i 1985, hadde hatt legekontakt mindre enn en måned før intervjutidspunktet. Det var flest eldre som hadde hatt legekontakt siste måneden; 35 prosent over 67 år (36 prosent i 1985).

I 1985 var 32 prosent kvinner, og 42 prosent menn over 14 år dagligrøykere. I 10-årsperioden frem til 1995 har det vært en nedgang blant mannlige røykere med 10 prosentpoeng, mens det er nesten like mange kvinnelige røykere i 1995 som i 1985. I den norske befolkningen over 18 år har en andel på 5 prosent kvinner og 16 prosent menn konsumert i gjennomsnitt 2 cl. ren alkohol pr. dag siste år (1985). I 1994 er andelen kvinner med angitt alkoholinntak redusert til 3 prosent, mens det generelt sett ikke har vært endringer i menns alkoholvaner (15 prosent). I henhold til et mål på overvekt, såkalt kroppsmasseindeks (Body Mass Index) definert som kg pr. m², er 12 prosent av befolkningen over 16 år overvektig (BMI > 27-30 kg/m²), mens 5 prosent kan karakteriseres som kraftig overvektig (BMI > 30 kg/m²). Samtidig svarer vel halvparten av befolkningen at de vanligvis og på en eller annen måte er fysisk aktive i fritiden.

Figur 1: Andel med varig sykdom og andel med varig sykdom som har konsekvenser i hverdagen. 1995. Prosent

Figur 2: Vurdering av egen helse i forhold til i fjor. Prosent

Figur 3: Andel med nedsatt funksjonsevne1 blant skolebarn, voksne og eldre. 1985 og 1995. Prosent

Tabeller

* Tabell 2: Andel med varig sykdom som anser det som umulig eller svært vanskelig å delta i bestemte aktiviteter. 1995. Prosent

* Tabell 3: Andel som har vært i kontakt med lege eller andre behandlere siste år. (0-79 år). Prosent

Jorun Ramm er førstekonsulent i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for helsestatistikk.

Samfunnsspeilet nr. 2, 1997