Frafallsproblemet øker

---

Stadig flere vegrer seg mot å svare når de blir bedt om å del-ta i helseundersøkelsen og andre survey-undersøkelser; i 1995 endte hvert fjerde besøk i et avslag. Folk som bor alene nekter oftest å delta. Frafallet har sannsynligvis ikke påvirket resultatene i vesentlig grad. Skal man redusere frafallet, må man oppsøke folk flere ganger.

---

Generelt har frafall økt i spørreundersøkelser. Trolig henger dette sammen med at holdningen i samfunnet til spørreundersøkelser har endret seg over tid. På 1950- og 1960-tallet var de fleste positive til spørreundersøkelser. Mange er dessuten vanskelig å få tak i eller har liten tid fordi de tilbringer mindre tid hjemme i dag enn tidligere. I tillegg konkurrerer nå mange spørreundersøkelser om tiden til intervjuobjektet.

Denne artikkelen handler om frafallet i intervjudelen av Helseundersøkelsen 1995. Den postale delen, som inneholder de mest følsomme spørsmålene, har et større frafall enn intervjudelen. Svarprosentene i helseundersøkelsene gjenspeiler trenden mot lavere oppslutning om utvalgsundersøkelser; i 1968 var svarprosenten 94, i 1975 var den 89, i 1985 sank den til 79, og i 1995 var svarprosenten 75. I tillegg til endring i holdninger og hvor opptatt folk er, kan også det voksende antallet spørsmål ha påvirket svarprosenten. «Ønsker ikke å delta» er den vanligste frafallsårsaken, og det er også her årsakene til det meste av frafallsøkningen i de siste 20 årene ligger.

Husholdninger hvor den eldste er omtrent 30 år har den største svarsannsynligheten. Deretter synker svarsannsynligheten fram til vel 50 år, for deretter å øke igjen. Rundt 70 år er det et ikke helt tydelig toppunkt igjen, før svarsannsynligheten avtar klart med økende alder.

Husholdninger med én person har en svarsannsynlighet på rundt 69 prosent. Husholdninger med fra to til fem eller flere personer har svarsannsynlighet rundt 80 prosent. En stor andel av enpersonhusholdningene er eldre kvinner over 80 år. Videre ser vi at husholdninger hvor personen(e) med høyest utdanning har utdanning på universitets- eller høgskolenivå har en svarprosent på omtrent 86. Mens husholdninger hvor høyeste utdanning er på grunnskolenivå, ligger under 70 prosent. Husholdninger hvor ingen er norsk-fødte har lavere svarsannsynlighet, rundt 55-60 prosent, enn husholdninger med minst én norsk person. De som får sosialhjelp har lavere svarsannsynlighet enn de som ikke får. Husholdninger i spredtbygde strøk har større svarsannsynlighet enn de i tettbygde strøk.

Vi brukte en statistisk test som viser hvilken forklaringsvariabel som alene betyr mest i modellen. Den gav følgende rekkefølge med den viktigste forklaringsvariabelen først: Antall personer i husholdningen, alder til den eldste i husholdningen, høyeste utdanning i husholdningen, landbakgrunn etter verdensregioninndeling, om noen i husholdningen mottok sosialhjelp og tettbygd/spredtbygd bosted.

Siden det er overhyppighet av noen kjennetegn blant de som ikke svarer, vil det kunne skape skjevhet i materialet. For å få et anslag på hvor stor skjevhet frafallet skaper, beregner vi anslag på noen typer sykelighet med og uten korrigering for frafall. Resultatene av beregningen tyder heldigvis på at frafallet bare i liten grad påvirker sykelighetstallene for hele befolkningen. Det kan tenkes at andre typer sykelighet eller undergrupper eller geografiske områder påvirkes mer. De som ikke svarer ser ut til å være litt mer syke enn de som er med i undersøkelsen.

Figur 1: Sannsynlighet for å være med i Helseundersøkelsen 1995 for husholdninger, etter alder til den eldste i husholdningen

Figur 2: Sannsynligheter for å være med i Helseundersøkelsen 1995 for forskjellige grupper 1)

Tabeller

* Tabell 2: Tall for sykelighet for Helseundersøkelsen 1995 beregnet uten og med to alternative modeller for å korrigere for frafall

Samfunnsspeilet nr. 2, 1997