![[Forrige artikkel]](/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/gifs/next.gif)
|
|
|
Av Jorun Ramm
Mange mener de har god helse selv om de har én eller flere sykdommer. Terskelen for å karakterisere sin egen helse som dårlig, synes høy for de fleste. En forringet helseopplevelse oppstår som regel først når sykdom, funksjonshemming eller andre forhold gjør at man ikke kan utfolde seg som før, eller fungere tilfredsstillende i yrkes- eller utdanningssammenheng. Psykosomatiske forhold og svake sosiale relasjoner bidrar også til en negativ vurdering av egen helse.
Hvis man betrakter ulike mål på helse langs en objektiv/subjektiv skala, vil ytterpunktene utgjøres av medisinsk definerte biologiske tilstander på den ene siden, og alminnelige folks vurderinger av egen helse på den annen. Helseprofesjonens diagnostiseringspraksis baserer seg i hovedsak på "objektive" eller faglig definerte standarder. Helseundersøkelsens helsemål baserer seg utelukkende på subjektivt rapporterte opplysninger. Sykelighetsmålet i helseundersøkelsen baserer seg primært på at intervjupersonen selv beskriver en tilstand, mens mål for egenvurdert helse impliserer at intervjupersonen blir bedt om å gjøre en vurdering av egen tilstand.
Kun 6 prosent av befolkningen (tilsvarende 240 000 personer) sier at helsen er "ganske dårlig" eller "dårlig", til tross for at langt flere har sykdommer og plager. Dette kan tyde på at det generelt sett skal mye til for at man sier at helsa er dårlig. De fleste vil forsøke å opprettholde en positiv helsevurdering til plager og ubehag blir så sterke at de ikke lenger kan undertrykkes. Helseundersøkelsene i 1985 og 1995 viser at målene for egenvurdert helse og rapportering av sykdomsforekomst ikke er sammenfallende helsemål. Til tross for at nærmere 70 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder (16-66 år) rapporterer om alvorlige eller mindre alvorlige sykdommer og plager, vurderer 8 av 10 sin helse som god eller ganske god. 16 prosent velger imidlertid ikke disse adjektivene i beskrivelser av egen helse, og 6 prosent opplever helsen som direkte dårlig i 1995.
Til tross for sykdom eller funksjonshemming har størstedelen av Norges voksne ikke-institusjonaliserte befolkning (16-66 år), høy subjektiv velferd sett fra et helsemessig synspunkt. 98 prosent av den sykdomsfrie delen av befolkningen mener de har god helse, mens 77 prosent av de som har en eller annen sykdom, skade eller funksjonshemming sier det samme i 1995. Dersom sykdom, funksjonshemming eller skade skaper særlige problemer, og virker inn på hverdagen i høy grad, faller andelen med god helse dramatisk. Om lag 34 prosent av befolkningen med sykdom som virker inn på hverdagen i høy grad, sier at helsen er dårlig.
Sykdom og funksjonsproblemer oppleves forskjellig. En "diagnose" kan objektivt sett arte seg ulikt og individuelle toleransegrenser bidrar til at plagene "tas" forskjellig. Funnene fra Helseundersøkelsen 1995 antyder at tilstander som åreknuter, eksem, allergi, samt svekket syn eller hørsel, ikke påvirker helsevurderingen utover hva personer uten sykdom angir. For en del slitasjeplager, migrene, høyt blodtrykk mv. varierer egenvurdert helse innenfor intervallet for "meget god helse" til "verken god eller dårlig". Svarintervallet utvides ytterligere når det er tale om tilstander som astma, diabetes, revmatisme mv. Enkelte mener at tilstandene ikke medfører svekket helse, mens andre opplever at tilstandene medfører en vesentlig helsereduksjon. Mindre enn 10 prosent av intervjupersonene med diagnoser som angina, leddgikt og depresjon svarer at helsen er meget god. Helseverdiene for disse tilstandene varierer innenfor intervallet "god" til "ganske dårlig helse".
Grupper som vurderer egen helse negativt har oftere nedsatt bevegelsesevne, fysiske smerter, psykosomatiske symptomer, samt varig sykdom, sammenlignet med grupper som vurderer helsen sin positivt. Vel så interessant er det at høye andeler av de som sier de har god/ganske god helse også har varig sykdom (55 prosent), og at 17 prosent er ganske eller veldig mye plaget med fysiske smerter. Kun lave andeler av de som har god helse, oppgir å ha nedsatt bevegelsesevne og psykosomatiske symptomer. Ved hjelp av en mer inngående statistisk analyse er det mulig å skille ut hvilken eller hvilke helseindikatorer som har størst innflytelse på sannsynligheten for å vurdere egen helse negativt. Det er nedsatt bevegelsesevne som i størst grad bidrar til negativ helserapportering, selv om også langvarig sykdom og psykosomatiske forhold er viktige i betraktninger omkring egen helse.
Dette støtter opp om eller illustrerer at sykelighetsmålet i helseundersøkelsen, som utelukkende fanger opp intervjupersonenes sykdomsangivelser, i seg selv er et lite egnet mål for å gripe forhold som omfattes av selvopplevd helse. Andre helseindikatorer som nedsatt bevegelighet og psykosomatiske symptomer er vel så sentrale i intervjupersonenes vurderinger omkring egen helsetilstand. Således vil man kunne slutte at en betydelig andel av "diagnosene" i helseundersøkelsen har små eller ingen konsekvenser for hvordan man opplever, og gir uttrykk for at helsetilstanden er.
Helseundersøkelsen viser i likhet med andre studier, at andelen som rangerer egen helse negativt, som rimelig er, øker med økende alder. Alder gir et likt svarmønster for kvinner og menn. Også andre studier viser til små kjønnsforskjeller i egenvurdert helse. Helseundersøkelsen, igjen i likhet med andre undersøkelser av helse og helseforhold, viser imidlertid til at kvinner har dårligere helse enn menn målt ved hjelp av subjektivt rapporterte faktaopplysninger. Helseundersøkelsen 1995 viser at 66 prosent av kvinner (16-66 år) har varig sykdom, og at kvinner med sykdom i gjennomsnitt har 2,4 syketilfelle. Tilsvarende tall for menn er 60 prosent med varig sykdom, og 2 syketilfeller i gjennomsnitt pr. syk person.
Det å fungere tilfredsstillende i en arbeidsrolle eller utdanningsrolle viser seg viktig for den helsemessige velferd. 53 prosent av de som vurderer helsen negativt, har problemer med å komme inn i eller mestre yrkesrollen pga. sykdom, mens 29 prosent har sykdom, men ikke slike problemer. Det er også flere av dem som vurderer helsen som dårlig, som sier at de har problemer med å delta i foreningsvirksomhet og fritidsaktiviteter, og som har vansker med sosial kontakt. Spørsmål som er stilt til hele befolkningen uavhengig av sykdom, viser at flere av de som vurderer egen helse som dårlig, har svake sosiale relasjoner, sammenlignet med andre grupper. Andelen som ikke har noen fortrolig venn utgjør 17 prosent av de som sier at helsen er dårlig. Samtidig viser tallene at det er flere som ikke er i arbeid og som bor alene uten andre voksne i husholdet som sier at helsen er dårlig. Dette resultatet kan være uttrykk for seleksjonsprosesser der grupper med helseproblemer "støtes ut" fra samfunnsmessige og sosiale roller.
Bildet av helsetilstanden er komplekst. Ofte er det en samstilling av både medisinsk relaterte helseproblemer og ikke-medisinske forhold som bidrar til at situasjonen blir vanskelig, og at velferden oppleves som dårlig fra et helsesynspunkt. Det er særlig innskrenkninger i bevegelsesevne som gir negativ helsevurdering. Mye tyder på at sykdommer, funksjonshemminger og skader som fører til begrensninger sammenlignet med ens tidligere aktivitetsnivå, påvirker helsevurdering i større grad enn sykdommer eller lidelser som har kommet gradvis og som man har tilpasset seg eller lært å "leve med" f.eks. svekket syn/hørsel. Men i den grad hverdagslige utfoldelsesmuligheter og ens evne til å fylle ulike roller påvirkes, reduseres velferden - dvs. i den grad individet selv opplever innskrenkningen som en belastning. Det at man har sykdom, er ikke ensbetydende med at man opplever egen helse som dårlig. Langt de fleste gir uttrykk for en postiv livsholdning - anser helsen for å være god - selv om de har smerter eller andre plager i hverdagen.
Figur 1: Andel med ulike helseplager i prosent av den voksne befolkningen 16-66 år. Prosent.![[Figur 6]](4-1-thumb.gif)
Figur 2: Rangering av de hyppigst angitte diagnosene i Helseundersøkelsen 1995.![[Figur 7]](4-2-thumb.gif)
Jorun Ramm er førstekonsulent i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for helsestatistikk.