Økende astma og allergi blant barn og unge

---

Nesten hvert femte barn og hver fjerde ungdom hadde allergi eller astma i 1995. Dette innebærer en klar økning i forhold til den forrige helseundersøkelsen i 1985. Økningen var mer markert for skolebarn og ungdom enn for små barn. Dette er en fortsettelse av en utvikling som man også har sett i tidligere helseundersøkelser i Statistisk sentralbyrå. Økningen er vanskelig å forklare, men økt bevissthet om denne typen sykdommer kan være noe av årsaken.

---

Andelen barn med astma har økt fra 2 prosent i 1985 til 5 prosent i 1995. Dette gjelder barn og ungdom 0-17 år, og inkluderer hovedsakelig diagnoser rapportert av foreldrene (0-15 år), men også 16- og 17-åringers egne rapporteringer av sykdom. Økningen gjelder alle aldersgrupper av barn, både småbarn, skolebarn og ungdom. Økningen i forekomsten av astma var mest uttalt blant ungdom 13-17 år. Det ble også rapportert om mer allergi generelt i 1995 enn i 1985. Det var 11 prosent med slike allergiske lidelser i aldersgruppen 0-17 år i 1985, mens tilsvarende tall for 1995 var 17 prosent. Blant ungdom var det en fordobling, med 12 prosent i 1985 og 24 prosent i 1995. Blant de minste barna (0-6 år) var det liten og ikke statistisk signifikant forskjell på de to årene.

Tidligere helseundersøkelser har også vist økning i allergiske lidelser blant barn. Den andre helseundersøkelsen i 1975 hadde høyere rapportering av allergier blant barn enn det man fant i den første helseundersøkelsen fra 1968. Tallene for allergi inkludert astma var 5 prosent i 1968 (1 prosent med astma) og 7 prosent i 1975 for aldersgruppen 0-17 år. Økningen var imidlertid større fra 1975 til 1985, med prosentandeler på hhv. 7 og 14 prosent for samme diagnoser og samme aldersgruppe. I tiårsperioden 1975-1985 var økningen forholdsvis jevnt fordelt over aldersgruppene av barn. Mellom 1985 og 1995 var det en økning i allergier i alt (inkludert astma) fra 13 til 20 prosent i aldersgruppen 0-17 år, og mest økning for unge 13-17 år. I 1985 ble det oppgitt at 14 prosent av ungdommene hadde enten astma eller allergi eller begge deler, mens dette gjaldt 26 prosent eller omtrent hver fjerde i 1995. Nesten ingen oppgav å ha både astma og allergi i 1985, mens dette var forholdsvis vanlig ti år seinere. Blant ungdom hadde de fleste med astma også eksem eller høysnue i tillegg. Økningen i astma og allergi blant barn ser altså ut til å ha pågått i noen tiår. Statistisk sentralbyrås datainnsamling har foregått på noenlunde samme måte siden 1968, og spørsmålsformuleringen har vært nokså lik.

Ulike faktorer kan tenkes å påvirke en slik utvikling i retning av høyere allergihyppighet. Det mest nærliggende er kanskje tanken på miljøet som omgir oss og det store antallet mulig allergifremkallende stoffer i mat, i innemiljø eller utendørs fra biltrafikk eller andre forurensningskilder. Det er forholdsvis sparsomt med dokumentasjon på slike sammenhenger. Folks bevissthet og oppmerksomhet om astma og allergi har nok også forandret seg i de siste tiårene, og kan være en viktig faktor for å forklare økningen. En mer fullstendig og nøyaktig utfylling av spørreskjemaer om barns astma og allergi i 1994 enn i 1981, kan tyde på økt interesse fra foreldrene. Legenes diagnosesetting er heller ikke noe statisk, men kan forandre seg over tid, særlig når sykdommer blir hyppige og i stor grad blir gjenstand for medisinsk interesse og diskusjon. Vi har ingen mulighet til å vite hva slags kombinasjon av disse faktorene som har ført til økt rapportering av allergier i Statistisk sentralbyrås undersøkelser. Andre norske undersøkelser forteller også om en økning i forekomsten av foreldrerapportert astma blant skolebarn i perioden 1985-1994. Noe av økningen tilskrives økende diagnostisering av småbarnsastma på begynnelsen av 1980-tallet, og økt fokusering på underdiagnostisering og underbehandling av astma blant barn. De aller fleste med allergiske diagnoser oppgir at de har hørt fra legehold at de har denne sykdommen. Rapporteringen av allergiske sykdommer blant barn i helseundersøkelsen er altså sykdommer som også leger "går god for" og setter diagnoser på, og sannsynligvis i liten grad tilfeldige plager og symptomer.

Den siste helseundersøkelsen i 1995 viser altså at svært mange barn og unge har astma eller allergi. Ikke uventet viser det seg at det har vært en økning siden den forrige tilsvarende undersøkelsen i 1985. Den økningen vi registrerer i helseundersøkelsene har pågått i noen tiår. Det er ikke mulig å si noe sikkert om hvorfor selvrapportert allergi og astma øker. Det kan være at mange som hadde slike plager tidligere kalte det noe annet enn astma eller allergi, eller ikke tenkte på å fortelle om det. På denne måten kan bevisstheten om allergiske sykdommer hos folk flest og hos legene ha spilt en betydelig rolle. Data fra helseundersøkelsene peker på en utvikling i selvrapporterte allergiske sykdommer som bør tas alvorlig selv om vi ikke vet noe om bakgrunnen for økningen.

Figur 1: Allergier og astma separat i 1985 og 1995. Prosent

Tabeller

* Tabell 2: Andel barn med astma og allergi i 1995. Prosent

Liv Grøtvedt er forsker ved Stiftelse for helsetjenesteforskning (HELTEF) på Sentralsykehuset i Akershus.

Samfunnsspeilet nr. 2, 1997