Astma blant barn skjevt sosialt fordelt

---

Barn av foreldre med høyt utdanningsnivå er mindre plaget av astma enn andre. Denne barnegruppen er også mindre utsatt for ernærings- og miljømessige risikofaktorer som antas å ha sammenheng med astma. Vår analyse tyder likevel ikke på at vurderte risikofaktorer som røyking i hjemmet, trangboddhet eller forurensede omgivelser, er årsaken til sammenhengen mellom utdanningsnivå og astma.

---

Den sosiale skjevfordelingen av luftveissykdommer vises tydelig i data fra Helseundersøkelsen 1995. Mens mellom 12 og 15 prosent av barna i hushold med det laveste utdanningsnivået har eller har hatt astma, er denne andelen mellom 4 og 6 prosent for barn fra hushold med høyt utdanningsnivå. Det dreier seg om statistisk sikre forskjeller. En oversikt over ulike amerikanske studier av sosial skjevfordeling og astma konkluderer med at det er en moderat sammenheng med sosioøkonomisk status, mens det er en tydelig sosial skjev- fordeling når det gjelder dødelighet og sykehusinnleggelse på grunn av astma. Sammenhengen mellom barns helseproblemer og foreldres utdanningsnivå er i samsvar med en rekke andre undersøkelser av dødelighet i tidlig barnealder, som også har dokumentert en sosial skjevfordeling, og der foreldrenes utdanningslengde er den egenskapen ved foreldrenes bakgrunn som er mest utslagsgivende. Bildet er likevel ikke helt entydig; i en nylig publisert norsk undersøkelse ble det ikke vist sammenheng mellom mødrenes utdanningslengde og tilfeller av nedre luftveisinfeksjoner hos barn i første leveår.

Samfunnsfaglige analyser som dokumenterer statistiske sammenhenger mellom fenomener, står overfor betydelige utfordringer når det gjelder å forklare årsakene til disse sammenhengene. Problemet er spesielt stort ved forskning på ulike forhold som antas å forklare variasjoner i menneskers helse. Sammenhengen mellom astma og foreldrenes utdanningslengde er følgelig symptomatisk for problemene med denne type undersøkelser. Det kan være svært mange mekanismer som formidler denne sammenhengen, og i denne artikkelen vil vi forsøke å klargjøre sammenhengen mellom utdanningsnivå og astma gjennom å prøve noen hypoteser:

Skyldes sammenhengen mellom astma og utdanningsnivå arv? Er det slik at mennesker med alvorlige luftveislidelser faller i det sosiale hierarkiet, og overfører sine arvelige disposisjoner til neste generasjon? I så fall kan vi forvente at sammenhengen mellom foreldres utdanningsnivå og barns astma svekkes når det tas hensyn til at forekomsten av astma kan variere systematisk mellom ulike grupper av foreldre.

Sammenhengen mellom astma eller nedre luftveisinfeksjoner og eksponering for tobakksrøyk har vært en stadig tilbakevendende problemstilling. Vi finner eksempler på studier som har vist at røyking øker risikoen for noen former for luftveissykdommer, mens andre typer luftveissykdommer hos barn ikke var påvirket av foreldrenes røykevaner. Men det finnes også studier som mer entydig knytter luftveissykdommer hos barna til foreldrenes røykevaner. Likeledes har ammingens lengde som eventuelt beskyttende mekanisme vært diskutert. Vi vet at befolkningens vaner og livsstil på ulike områder er betinget av sosial bakgrunn. Det er kjent at røykevaner er klart sosialt betinget, i noen grad gjelder dette også amming. Kan det være slik at sammenhengen mellom astma og utdanningsnivå skyldes at foreldre med høy utdanning røyker mindre og ammer barna lenger enn andre? Eksponering for miljømessige risikofaktorer kan også variere mellom personer med ulik sosial bakgrunn. Kan noe av sammenhengen mellom astma og utdanningsnivå ligge i at personer med lav utdanning oftere enn andre bor trangt eller i miljøbelastede boområder?

Vi vet at det er en klar sosial profil med hensyn til mors røykevaner. Er da sammenhengen mellom f.eks. høy utdanning og astma kun et utslag av at disse mødrene røyker mindre? Vår analyse kan ikke bekrefte at dette er tilfelle. Det er ikke flere barn som har astma i familier der far røyker, mens våre data tenderer i retning av at noen flere barn har astma i familier der mor røyker. Denne forskjellen var imidlertid ikke stor nok til å være statistisk signifikant. Sammenhengen mellom foreldres utdanning og astma hos barnet er heller ikke påvirket av at det er færre røykere blant de høyt utdannede.

Vi utelukker selvsagt ikke at røyking kan ha skadelige konsekvenser for astma. Her er det viktig at våre opplysninger om røyking er korrekte. Det kan f.eks. tenkes at foreldre med astmatiske barn vil underrapportere på spørsmål om røyking. Opplysningen om røykevaner ble innhentet gjennom spørreskjema, og det var en relativt stor andel av de som gjennomførte intervjuet som ikke leverte inn spørreskjema. Vi merker oss at forekomsten av astma var noe høyere hos barn som hadde en mor eller far som ikke hadde besvart spørsmål om røykevaner. Det er også andre aspekter ved helseundersøkelsens informasjon om røykevaner som gjør denne mindre egnet til å undersøke sammenhenger med astma. Forhold som ventilasjon, om det røykes inne eller ute, og om det røykes i rom der barn oppholder seg, kan fortelle mer om eventuelle skadevirkninger. Enda viktigere er det at vi ikke har opplysninger om foreldrenes røykevaner før det ble klart at barnet hadde astma. Det er rimelig å forvente at endel foreldre som opplever at barnet får astma, vil slutte å røyke. Men disse begrensningene til tross: Det står fast at det ikke ble funnet en signifikant høyere andel astmatiske barn blant mødre som røykte.

Et annet spørsmål er hvordan en eventuell sammenheng mellom sosial bakgrunn, røyking og utbredelse av astma skal tolkes. Det er lite trolig at kunnskapen om sammenhenger mellom røyking og skadevirkninger ikke er kjent blant foreldre i dag, eller at denne kunnskapen er skjevt sosialt fordelt. Røykeatferd blir i dette perspektivet sannsynligvis et spørsmål om ulike sider ved mødre og foreldres generelle levekår og livssituasjon, og i mindre grad et spørsmål om individuell kunnskap om skadevirkninger. Følgelig er det begrenset hva ytterligere informasjon og kampanjer om tobakkens skadelige effekter kan utrette i denne sammenhengen. Foreldre med høy utdanning ammer barna sine noe lenger enn andre. Sammenhengen mellom utdanningsnivå og ammelengde er imidlertid relativt svak, det er store variasjoner innenfor den enkelte gruppe. Det kan være helsemessige fordeler ved morsmelk, uten at vi kan se noen tendenser ut fra våre data til at barn som ble ammet en relativt kort periode var mer utsatt for astma enn andre.

At forurensning skaper helseproblemer er en allmenn oppfatning. Det er rimelig å forvente at sykdom som astma er påvirket av trafikkbelastning i bomiljøet. I litteraturen om emnet er det imidlertid lite som tyder på at det er entydige sammenhenger mellom luftveissykdommer og forurensning. Resultatene fra helseundersøkelsene i 1985 og 1995 tyder ikke på at det er noen klar sammenheng mellom luftveissykdommer og forurensning, dersom vi forutsetter at nærhet til sterkt trafikkert vei er en god indikator på luftforurensning. Men igjen er det problemer knyttet til undersøkelser som bare har opplysninger om situasjonen på et bestemt tidspunkt. Det kan for eksempel være at foreldre har flyttet fra et trafikkbelastet miljø når de opplever at barna er i ferd med å utvikle helseproblemer, en opplysning som ikke kommer fram i helseundersøkelsen. Heller ikke trangboddhet har noen betydning for forekomsten av astma.

Det er en klar overhyppighet av astma blant barn som har foreldre med astma. Sammenhengen ser ut til å gjelde både far og mor. I gjennomsnitt var det nesten 8 prosent av barna som ifølge foresatte hadde astma på intervjutidspunktet, eller hadde hatt astma tidligere. Denne andelen var 17 prosent dersom barnets mor hadde astma, og 20 prosent dersom barnets far hadde astma. Denne sammenhengen kan tolkes som et utslag av at astma til en viss grad er arvelig betinget, men sammenhengen kan også skyldes at hushold der flere medlemmer har astma, er utsatt for de samme miljøfaktorer.

Vi har påvist at utbredelsen av astma blant barn under 15 år er assosiert med foreldrenes sosiale bakgrunn. Resultatene viser også at det er en opphopning av astma i enkelte familier. Hvis et familiemedlem er rammet av astma, øker sannsynligheten for at også flere familiemedlemmer har astma. Mer overraskende er det kanskje at miljømessige forhold som røykevaner hos foreldre og trafikkbelastning i nærmiljøet ikke synes å ha noen betydning. På bakgrunn av tidligere studier er dette likevel ikke oppsiktsvekkende.

Figur 1: Barn 0-14 år 1) som har eller har hatt astma, etter husholdets høyeste utdanningsnivå. Prosent. 1995. (N)

Figur 2: Røykevaner blant mødre 1) til barn 0-14 år, etter husholdets høyeste utdanningsnivå. Prosent. 1995. (N)

Figur 3: Antall måneder barn 0-14 år ble ammet1, etter husholdets høyeste utdanningsnivå. Prosent. 1995. (N, standardavvik (STD))

Figur 4: Utbredelse av astma blant barn 0-14 år, etter ulike egenskaper ved bomiljø og foreldres bakgrunn. Prosent. (N). 1995

Samfunnsspeilet nr. 2, 1997