Trafikkulykker alvorligst i lengden

---

7 prosent av den norske befolkning har vært utsatt for ulykker som har gitt varige skader. Trafikkulykkene er ikke de som gir opphav til flest legebesøk, men de gir flest skader med langvarig virkning. Særlig nakkeskadene gir mange langtidsproblemer. Motsatt er det med hjemmeulykkene: mange legebesøk, men færre skader med varige mén. Arbeidsulykkene plasserer seg midt på treet i begge sammenhenger.

---

Ifølge Helseundersøkelsen 1995 hadde i alt 7 prosent av befolkningen varige mén etter en ulykke med personskade, det tilsvarer om lag 300 000 personer. For menn var dette tallet 8 prosent og for kvinner 5,5 prosent. De 7 prosentene av befolkningen som hadde varige mén etter ulykkesskade, fordelte seg relativt jevnt på alle aldersgrupper over 20 år. Blant personer under 20 år var det langt færre med slik skade. Hvis disse personene grupperes etter alder ved ulykken, finner vi imidlertid en klar overvekt i aldersgruppen 15-29 år, 37 prosent av de ulykkesskadde ble utsatt for ulykken i disse aldrene. Den lave andelen med varige mén blant "nyere" ulykkesskader i forhold til legebehandlede skader blant barn, tyder på at barn i større grad trenger legebehandling for skader som ikke gir varige mén, enn hva tilfellet er i andre aldersgrupper.

Rygg- og nakkeskader var de viktigste varige konsekvensene av en ulykkesskade. Hver fjerde person som oppgav at de hadde varig skade etter ulykke oppgav en slik årsak. Andre viktige skader var skade på underekstremitetene (lårhals, bein, kne, fot) med 14 prosent og skade i overekstremitetene (skulder, arm, albue, hånd) med 10 prosent av skadene. Det ble registrert få hodeskader. Dette kan skyldes at det ikke har vært mulig å oppnå intervju med de mest alvorlig skadde personene.

Trafikkulykke var hyppigst forekommende årsak til varige mén etter ulykkesskade. Hver fjerde person med slik skade rapporterte trafikkulykke som årsak til denne skaden. På den annen side var det bare 7 prosent av legebehandlede ulykkesskader siste året som skyldtes trafikkulykke. Det var heller ikke noen større andel av trafikkulykkene som førte til sykehusopphold. Trafikkulykkene viste relativt liten forskjell mellom kjønnene. Rygg- og nakkeskadene utgjorde 40 prosent av trafikkskadene med varige mén, særlig var nakkeskader sterkt representert.

I helseundersøkelsen var arbeidsulykke den ulykkestypen som hadde nest flest ulykker som førte til en skade med varige mén, bare trafikkulykkene var flere. Også blant legebehandlede ulykker var arbeidsulykker den ulykkestypen som forekom nest hyppigst, bare hjemmeulykker hadde flere nye skader. En relativt lavere andel av arbeidsulykkene førte til sykehusinnlegging. 30 prosent av arbeidsulykkene med varige mén skyldtes rygg- og nakkeskader. Menn var sterkt overrepresentert, særlig for ulykkesskader med varige mén.

Mens det ble registrert nesten tre ganger så mange trafikkskader med varige mén i forhold til legebehandlede skader siste året, var bildet helt motsatt for hjemmeulykker: Det ble rapportert mer enn dobbelt så mange legebehandlede hjemmeulykker som hjemmeulykker med varig skade. Hjemmeulykke førte også oftere til sykehusinnlegging enn andre skader. En årsak til dette er at hjemmeulykker oftere rammer eldre. Hvis vi grupperer personer med varige mén av en ulykkesskade etter alder når ulykken inntraff, finner vi at hjemmeulykkene dominerte blant førskolebarn, blant menn over 80 år og kvinner over pensjonsalder. Blant menn i yrkesaktiv alder var arbeidsulykker den hyppigst forekommende årsak til skade med varige mén, mens trafikkulykke også hadde en større andel enn hjemmeulykker bortsett fra de yngste (under 7 år) og de eldste (over 80 år). Blant kvinner utgjorde arbeidsulykker en mindre andel av alle ulykkestilfellene. Trafikkulykker hadde klart størst andel mellom 7 og 45 år, mens det i aldersgruppen mellom 45 og 66 år var lik andel arbeidsulykker og trafikkulykker.

Klart over halvparten av ulykkene med varige mén som inntraff etter pensjonsalder var en hjemmeulykke. Hjemmeulykkene hadde også relativt stor betydning i de andre aldersgruppene, bortsett fra ungdom 16-24 år. For barn og unge (7-24 år), var idrettsskader den viktigste ulykkesårsak både for kvinner og menn. I yrkesaktiv alder (25-66 år) dominerte arbeidsulykker blant menn, mens hjemmeulykker forekom hyppigst blant kvinner, tett fulgt av arbeidsulykker.

Ved å studere legebehandlede ulykkesskader som har inntruffet siste år, finner vi flere fellestrekk med ulykker med varige mén, men også en del typiske avvik:

- Hjemmeulykker har samme aldersstruktur som ulykker med varige mén, men andelen er hele tiden noe større.

- Arbeidsulykker har også samme aldersstruktur, men mens det er en overvekt av ulykkesskader med varige mén blant menn, var det relativt flest nye ulykkestilfeller blant kvinner.

- Trafikkulykker har klart større andel av ulykker med varige mén enn blant legebehandlede ulykker siste år. Aldersstrukturen er imidlertid nokså lik.

- Idretts- og mosjonsulykker har en overvekt av legebehandlede ulykker siste år.

Mens legebehandlede ulykker siste året gjelder ulykker inntruffet over en 12-månedersperiode før høsten 1995, har ulykker med varige mén inntruffet over en lang årrekke før 1995. Det at en ulykkestype dominerer sterkere blant ulykker med varige mén enn legebehandlede ulykkesskader siste år, kan skyldes at denne ulykkestypen ofte har større konsekvenser enn andre typer. Dette er nok tilfelle for trafikkulykker. En annen årsak til et slikt bilde kan være at en aktivitet var sjeldnere før enn nå, eller at aktiviteten har blitt mer eller mindre risikofylt. Dette er nok hovedårsaken til ulikheten i arbeidsulykker mellom menn og kvinner. Risikoen for arbeidsulykker har blitt mindre med årene, både på grunn av sikrere arbeidsplasser, og at de mest utsatte jobbene ikke lenger finnes. Økningen i arbeidsulykker blant kvinner skyldes nok kvinnenes økte yrkesaktivitet.

Ikke særlig overraskende ble det funnet en nær sammenheng mellom fordelingen av de ulike ulykkestyper i forhold til hvor ofte personer i de aktuelle aldersgrupper opptrer på de ulike arenaer. Små barn og eldre oppholder seg mest i hjemmet, grupper med den høyeste yrkesaktiviteten har flest arbeidsulykker, idretts- og mosjonsulykker rammer større barn, ungdom og unge voksne. Påstanden en ofte ser om at hjemmet er en ekstra farlig arena, bunner ofte i en slik sammenblanding.

Svarene i helseundersøkelsen bygger på vel 10 000 intervjuer med personer bosatt i privathusholdninger. Det vil si at knapt én av 400 av den norske befolkningen ble intervjuet. Det var et frafall på 26 prosent av personene som opprinnelig ble trukket ut for intervju.

Helseundersøkelsen viser at hjemmeulykker utgjør flest legebehandlede ulykker i løpet av et år. Trafikkulykker er imidlertid årsak til flest ulykkesskader med varige mén. Bortsett fra arbeidsulykker er det små kjønnsforskjeller mellom personer med varige konsekvenser av en ulykkesskade. Blant menn er varig skade etter arbeidsulykke også klart vanligere enn trafikkulykke. Blant kvinner er arbeidsulykker klart sjeldnere. For legebehandlede ulykkesskader er det i tillegg til arbeidsulykker en klar overvekt blant menn for utdanningsulykker og idretts- og mosjonsulykker. Sammenlikningen med dataene fra Folkehelsa (se artikkelen i Samfunnsspeilet) for legebehandlede ulykkesskader i 1995 gir en brukbar overensstemmelse for ulykker sett under ett, men det er til dels betydelig avvik når en ser på ulykkestyper. Helseundersøkelsens resultater vil likevel, sett opp mot Folkehelsas tall, gi et verdifullt bidrag til en oversikt over ulykkesbildet i Norge.

Figur 1: Personer med varig virkning av ulykkesskade, etter ulykkestype

Figur 2: Legebehandlede ulykkesskader med og uten sykehusinnlegging siste 12 måneder, etter ulykkestype

Figur 3: Sykehusopphold etter ulykkesskader siste 12 måneder, etter ulykkestype

Tabell

Samfunnsspeilet nr. 2, 1997