1 av 4 sysselsatte kombinerer arbeid med utdanning eller velferdsordninger

Publisert:

27 prosent av de sysselsatte kombinerte arbeid med utdanning eller mottak av offentlige velferdsordninger i 2017. Blant dem utenfor arbeidsstyrken var nesten halvparten pensjonister.

Dette viser tallene fra den nye statistikken om befolkningens tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger. Statistikken viser hvordan befolkningens forhold til arbeidsmarkedet varierer med kjønn, alder, utdanningsnivå og innvandrerkategori. I første halvdel av 2019 vil statistikken også utvides med opplysninger om arbeidstid.

1 av 10 unge helt utenfor

60,7 prosent av alle bosatte i alderen 15 år og over var sysselsatte i 2017. Blant unge i alderen 15–29 år var sysselsettingsandelen på 59 prosent. Stadig flere i denne aldersgruppen er under utdanning, og dette henger sammen med at flere velger å ta høyere utdanning.

Andelen unge med utdanning på universitets- eller høgskolenivå har økt fra 19 til 24 prosent siden 2008. Samtidig blir det færre unge som jobber ved siden av studiene. Andelen 15–29-åringer som kombinerte arbeid og utdanning, gikk ned fra 25 til 22 prosent i perioden 2008–2017.

11 prosent av de unge var utenfor arbeid, utdanning eller tiltak i 2017. Denne gruppen er også kjent som NEET og benyttes ofte for å beskrive unge utenfor. Dette er en sammensatt gruppe, som inkluderer både langtidsledige, unge med helseproblemer, men også personer som har valgt å ta et friår i utdanningsløpet.

Mye tyder på at sannsynligheten for å bli NEET, samt hvor lenge man forblir i denne gruppen, i stor grad avhenger av utdanningsnivå. Blant unge med utdanning på universitetsnivå som var NEET i 2012, var 20 prosent fortsatt i denne statusen fem år etter. For unge uten fullført videregående skole var tilsvarende andel over dobbelt så høy – 43 prosent.

Menn er oftere kun sysselsatte

Ikke overraskende er sysselsettingsandelen i aldersgruppen 30–61 år høyere enn blant resten av befolkningen. Samtidig varierer denne andelen med både kjønn, utdanningsnivå og innvandrerbakgrunn.

82 prosent menn og 78 prosent kvinner i alderen 30–61 år var sysselsatt i fjor. Det er mer vanlig blant menn i denne alderen at sysselsetting er den eneste aktiviteten de er registrert i, mens kvinner kombinerer i større grad arbeid med andre aktiviteter eller mottak av ytelser. Andelen kvinner som studerte eller mottok ytelser i tillegg til å jobbe, var nesten dobbelt så høy som for menn – 17 mot 9 prosent.

Personer med høyt utdanningsnivå er generelt oftere i jobb enn dem med lav utdanning. Blant 30–61-åringene som hadde utdanning på universitets- eller høgskolenivå, var 88 prosent sysselsatt, mot 60 prosent for dem uten fullført videregående skole.

Dårlig helse setter mange 30–61-åringer utenfor

Helserelaterte utfordringer er hovedgrunnen til at personer i aldersgruppen 30–61 år havner utenfor arbeid. Blant de som var utenfor arbeid, mottok nesten halvparten – 48 prosent – arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd i 2017. I tillegg var 17 prosent registrerte ledige eller deltakere på arbeidsmarkedstiltak, 4 prosent studerte, mens resten mottok andre ytelser eller hadde ukjent status.

Personer som mottar helserelaterte ytelser, har større avstand til arbeid enn for eksempel registrerte ledige eller deltakere på arbeidsmarkedstiltak. Grunnen til dette er at helsemessige problemer er ofte varige, og de fleste som mottar helserelaterte ytelser blir værende i denne statusen over lang tid. Figur 2 viser utviklingen i arbeidsmarkedsstatus til mottakere av helserelaterte ytelser i 2012.

Figur 2. 30-61-åringer som mottok helserelaterte ytelser i 2012, etter status i 2013-2017

2012 2013 2014 2015 2016 2017
Ut av populasjonen 0.0 1.4 2.6 3.9 5.1 6.3
Mottakere av AFP/alderspensjon 0.0 0.0 0.0 0.1 0.1 0.1
Registrerte arbeidsledige 0.0 0.2 0.4 0.4 0.4 0.3
Under ordinær utdanning 0.0 0.7 0.7 0.6 0.5 0.4
Andre 0.0 1.5 2.1 2.2 2.2 2.2
Deltakere på arbeidsmarkedstiltak 0.0 3.1 2.8 2.3 1.6 1.1
Sysselsatte 0.0 5.3 7.4 8.0 8.2 8.4
Mottakere av arbeidsavklaringspenger / uføretrygd 100.0 87.7 84.0 82.6 81.9 81.2

Etter fem år var 81 prosent av disse fortsatt mottakere av helserelaterte ytelser, mens 8 prosent gikk over til arbeid.

Til sammenlikning viser figur 3 at blant dem som var registrerte ledige eller på tiltak for å komme i arbeid i 2012, var 45 prosent sysselsatte fem år etter.

Figur 3. 30-61-åringer som var registrert ledige eller på arbeidsmarkedstiltak i 2012, etter status i 2013-2017

2012 2013 2014 2015 2016 2017
Ut av populasjonen 0.0 1.0 1.9 2.8 3.9 4.8
Andre 0.0 13.6 15.4 15.2 13.9 13.2
Mottakere av AFP/alderspensjon 0.0 0.1 0.3 0.5 0.7 0.9
Mottakere av arbeidsavklaringspenger / uføretrygd 0.0 12.8 15.7 18.4 20.4 22.3
Under ordinær utdanning 0.0 2.4 2.4 2.2 1.9 1.6
Sysselsatte 0.0 33.9 42.7 43.0 44.4 45.0
Registrerte ledige /deltakere på arbeidsmarkedstiltak 100.0 36.2 21.6 17.9 14.8 12.2

Flere eldre kombinerer arbeid og pensjon

Ikke overraskende er sysselsettingsandelen blant personer i alderen 62 år og over en del lavere enn for de andre aldersgruppene. Andelen sysselsatte går kraftig ned etter fylte 67 år siden mange i denne alderen velger å gå av med alderspensjon.

I 2017 var sysselsettingsandelen 51 prosent blant personer i alderen 62–66 år, mens den lå på 11 prosent blant de som var 67 år eller eldre.

Figur 4. Tilknytning til arbeid og pensjon blant personer i alderen 62 år og over

2008 2017
AFP/alderspensjon, utenfor arbeid 89.6 88.3
Kombinerer arbeid og AFP/alderspensjon 9.2 10.3
Andel sysselsatte i alt 9.4 10.8
67 år og over
AFP/alderspensjon, utenfor arbeid 13.4 15.5
Kombinerer arbeid og AFP/alderspensjon 5.1 20.8
Andel sysselsatte i alt 49.1 51
62-66 år

Samtidig bidro pensjonsreformen som ble innført i 2011, til at flere eldre kunne kombinere arbeid og pensjon. Som følge av dette var det også større andel sysselsatte blant eldre i 2017 enn i 2008, som vist i figur 4.

Hvor er tallene hentet fra?

Tallene i statistikken baserer seg på informasjon fra system for persondata (SFP). Dette systemet består av registre som inneholder data for områder som arbeidsmarked, utdanningsaktivitet og velferdsordninger som er ment å kompensere for manglende arbeidsinntekt. I dette systemet finnes det også demografiske bakgrunnsvariabler, slik som kjønn og alder. De fleste variabler hentes direkte fra de forskjellige grunnlagsregistrene, mens enkelte blir konstruert ved å kombinere data fra ulike kilder. Tellingstidspunktet er 4. kvartal hvert år.

Tallene for lønnstakere fra og med 2015 er basert på et nytt datagrunnlag, a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå, samt at det dekker flere lønnstakerforhold. Samtidig innebærer dette at tallene for sysselsatte fra og med 2015 ikke er sammenliknbare med tidligere årganger.

 

Hva hvis man er registrert i flere statuser samtidig?

I statistikken om tilknytning til arbeid sammenstilles alle aktivitetene som hver person er aktiv i på et gitt tidspunkt (i referanseuken, som er 3. uke i november). For personer som er registrert på flere aktiviteter/ytelser samtidig, prioriteres aktivitetene i følgende rekkefølge (ovenfra og nedover): sysselsatt, registrert ledig, deltaker på arbeidsmarkedstiltak, under ordinær utdanning, mottaker av arbeidsavklaringspenger, mottaker av uføretrygd, mottaker av AFP, mottaker av alderspensjon, andre ordninger (bl.a. sosialhjelp, kontantstøtte), ukjent status. I statistikken synliggjøres den høyest prioriterte statusen for alle gruppene unntatt de sysselsatte. For de sysselsatte ønsker man i tillegg å belyse hvordan arbeid kombineres med andre aktiviteter, derfor vises den nest høyest prioriterte aktiviteten i tillegg til sysselsetting.

Denne prioriteringen betyr for eksempel at en person som både er under ordinær utdanning og mottar uføretrygd blir regnet som under ordinær utdanning i statistikken. For mer informasjon, se «Om statistikken».

 

 

Kontakt