Bråbrems i utbetalt lønn

Dette viser foreløpige tall fra en eksperimentell månedsstatistikk basert på a-ordningen. Formålet med denne statistikken er å belyse konjunkturutviklingen i Norge, målt ved endringer i antall jobber (arbeidsforhold), antall lønnstakere og kontantlønn. Mer informasjon om statistikken helt nederst i artikkelen.

- Hovedgrunnen til den lave veksten i gjennomsnittlig utbetalt kontantlønn skriver seg fra bortfall eller reduksjon i utbetalt kontantlønn i mange jobber, sier seniorrådgiver Håkon Grini.

Denne endringen illustreres vel så godt ved å se på nedre kvartilsgrense, fjerdedelen av arbeidsforholdene med lavest utbetalt kontantlønn, 75 prosent har altså mer utbetalt enn denne grensen. Nedre kvartilsgrense er redusert med 13,1 prosent fra april i fjor til april i år. Dette i motsetning til medianen for utbetalt kontantlønn som har vokst med 1,8 prosent i samme periode. Årsaken er at mange flere jobber nå står med betydelig redusert eller helt uten utbetaling. En annen statistikk som viser de samme hovedtrekkene er lønnssummene ved at det nå er mindre utbetalt kontantlønn totalt.

- Flere næringer har større omfang jobber med redusert eller ingen utbetalt kontantlønn og da særlig i privat sektor, som også omfatter offentlig eide foretak. Nedgangen er størst i overnattings- og serveringsvirksomhet og personlig tjenesteyting med henholdsvis 32,9 og 10,6 prosent. Andre næringer som har nedgang i gjennomsnittlig utbetalt kontantlønn fra april 2019 til april 2020 er varehandel og transport og lagring, men det er gjerne slik at kun deler av næringene er rammet hardt mens andre deler ikke er rammet like hardt eller overhodet, sier Grini.

Mange permitteringer i april

I tråd med oppbremsingen i gjennomsnittlig utbetalt kontantlønn, viser de foreløpige tallene at det var vel 67 000 færre jobber i april 2020 enn i april 2019. Dette svarer til en nedgang på 2,4 prosent. Midlertidig fraværende skal regnes som sysselsatte ifølge internasjonale definisjoner. Det innebærer blant annet at personer som er helt permitterte i inntil tre måneder blir regnet som sysselsatte.

På grunn av nasjonale tiltak for å redusere spredningen av koronaviruset har det blitt rapportert svært mange permitteringer i mars og april. Dersom vi holder jobber man er helt permittert fra i referanseuka i april utenfor, har vi beregnet at nedgangen i antall jobber fra april 2019 til april 2020 er om lag 9-10 prosent. Dette tallet er basert på rapportering til a-ordningen hvor permitteringer måles på en annen måte enn hos NAV. For offisielle tall på antall permitterte viser vi til NAV sin ukentlige statistikk over permitterte.

Koronakrisen har medført sterk økning i antallet midlertidig fraværende sysselsatte, særlig permitterte. For å måle effekten av koronakrisen kan det derfor være hensiktsmessig å se på sysselsatte til stede på jobb (altså eksklusive alle midlertidig fraværende og ikke kun permitterte), samt faktisk utført arbeid. Dette er informasjon som ikke er tilgjengelig i data fra a-ordningen, men ifølge Arbeidskraftundersøkelsen var det en nedgang i utførte timeverk og i antallet sysselsatte til stede på jobb i april sammenlignet med februar.

Nedgang i antall jobber i april

Som nevnt viser de foreløpige jobbtallene for april at antallet jobber (arbeidsforhold) ble redusert med 2,4 prosent i april 2020 sammenlignet med samme måned året før (se figur 2). Her er jobber man er permittert fra i inntil tre måneder inkludert i tråd med internasjonale anbefalinger, det samme gjelder for tallene videre i artikkelen.

Kvinner hardest rammet

I tillegg til jobber (arbeidsforhold), gir denne statistikken også tall for lønnstakere. Forskjellen mellom tallene for lønnstakere og antall arbeidsforhold er at det siste også omfatter alle bijobber. Fra april 2019 til april 2020 gikk antallet lønnstakere ned med 1,9 prosent, altså en litt mindre nedgang enn for antallet jobber (2,4 prosent).

- Nedgangen i antallet lønnstakere var klart sterkest blant de aller eldste og yngste, nærmere bestemt blant personer over 66 år samt personer under 25 år. I begge gruppene var nedgangen sterkest blant kvinner, og dette gjaldt også for lønnstakere samlet sett, sier Grini.

Stort jobbfall i overnatting og servering

De foreløpige tallene for april viser at antallet jobber i overnattings- og serveringsvirksomhet falt med hele 13,8 prosent fra april 2019 til april 2020. Mange hoteller, restauranter, barer o.l. måtte som kjent nedskalere virksomheten eller stenge som en direkte eller indirekte følge av tiltakene som ble innført for å begrense spredningen av korona. Her er som nevnt jobber man er permittert fra i inntil tre måneder ikke trukket fra.

Andre næringer med stor nedgang i antall jobber fra april 2019 til samme måned i 2020 inkluderer personlig tjenesteyting (7,2 prosent) samt forretningsmessig tjenesteyting (6,6 prosent). Personlig tjenesteyting omfatter blant annet frisører og andre virksomheter knyttet til kroppspleie, men også kultur- og underholdningsvirksomhet. I forretningsmessig tjenesteyting er arbeidskrafttjenester, rengjøring og andre tjenester knyttet til eiendomsdrift dominerende, men næringen omfatter også reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet.

Det var også nedgang i antall jobber i varehandel samt i transport og lagring, begge med 4,3 prosent færre jobber i april 2020 enn i samme måned året før. En av få næringer med økning i antall jobber var bergverksdrift og utvinning, som i Norge er sterkt dominert av olje- og gassvirksomhet. I denne næringen viser de foreløpige tallene at antallet jobber økte med 5,9 prosent.

Tabeller: Foreløpige tall over lønnstakere, jobber og kontantlønn (Last ned, Excel)

Endelige tall for mars

Tallene omtalt ovenfor er foreløpige tall. I disse tallene er det enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen til a-ordningen, men som inngår i endelige tall (nærmere forklart i boks nederst). De foreløpige tallene er derfor mer usikre enn endelige tall, og endringstall og nivåtall i foreløpige tall vil være forskjellige fra endringstall og nivåtall i endelige tall.

De foreløpige tallene for mars 2020, som ble publisert forrige måned, viste en økning i antall jobber på 0,9 prosent og en økning i gjennomsnittlig kontantlønn på 2,6 prosent sammenlignet med mars 2019. Tilsvarende endelige tall viser økning på henholdsvis 0,8 og 2,9 prosent i samme periode. Mens de foreløpige tallene for mars viste over 2 prosent økning i antallet jobber i både overnattings- og serveringsvirksomhet samt i personlig tjenesteyting, viser de endelige tallene for samme måned en god del lavere økning enn det – henholdsvis 0,6 og 1 prosent.

Tabeller: Endelige tall over lønnstaker, jobber og kontantlønn (Last ned, Excel)