Færre lønnstakere til sjøs

Publisert:

Det var i underkant av 26 000 maritime lønnstakere 4. kvartal 2018. I perioden 2015 til 2018 har antall lønnstakere til sjøs falt med nesten 10 prosent.

Forfatter: Anders Ekeland

Maritime lønnstakere utgjorde i alt 1 prosent av alle lønnstakere i Norge i 2018 og er definert ved at «arbeidet utføres til sjøs, på fartøy eller flyttbar innretning». Nedgangen på 2 649 siden 2015 tilsvarte 9,4 prosent.

De maritime lønnstakerne omfatter dermed to grupper, de som jobber om bord i en båt og de som jobber på en flyttbar innretning eller boreplattform.

Tallene over maritime omfatter bosatte og ikke-bosatte lønnstakere mellom 15 og 74 år.

Mer om maritime lønnstakere

Innføringen av felles innrapportering av lønn og arbeidsforhold til Skattedirektoratet, NAV og SSB (a-ordningen) har gitt mulighet til å lage mer detaljert statistikk om maritime lønnstakere. I a-meldingen skilles det mellom ulike typer arbeidsforhold: ordinære, maritime og oppdragstakere/frilansere. Det er arbeidsgiver som avgjør om et arbeidsforhold er maritimt.

Rapportering av maritime arbeidsforhold

Tallene inkluderer maritime lønnstakere på fartøy som er registrert i norsk ordinært skipsregister (NOR), norsk internasjonalt skipsregister (NIS) eller utenlands skipsregister (UTL). Det er noen unntak fra rapporteringsplikten til a-ordningen. Arbeidsgivere som operer på et NIS fartøy er ikke pliktig til å rapportere lønnstakere som er bosatt utenfor EØS-området. Det gjelder uansett statsborgerskap. Det er heller ingen rapporteringsplikt for arbeidsgiver som opererer på et utenlandsk fartøy der de ikke skal svare arbeidsgiveravgift til norske ligningsmyndigheter.

Maritime omfatter både de som jobber på båt eller på flyttbar innretning eller borerigg. Men sokkelarbeidere som jobber på en fast instillasjon, f.eks. en fastmontert boreplattform, skal rapporteres som et ordinært arbeidsforhold og ikke et maritimt. For lønnstakere med flere arbeidsforhold fastsettes ett som det viktigste.

Kvalitet på tallene

Det er noen typiske maritime yrkestitler som styrmann og matros som er registrert med ordinært arbeidsforhold og ikke maritimt. For lønnstakere med yrke matros og lettmatros er om lag 90 prosent registrert som maritime, mens tilsvarende tall for styrmann er 97 prosent. Det er grunn til å tro at antallet maritime arbeidsforhold er forholdsvis riktig. Det kan like gjerne være yrkestittelen som ikke er korrekt, for eksempel fordi den ikke er oppdatert.

Ulike typer båter er delt i to hovedtyper i a-meldingen, hhv. «turist» og «annet». For en liten gruppe sysselsatte, under 50 personer, er det ikke registrert om de er på båt eller plattform. Vi har lagt disse inn i gruppen «Annet (skip)»

Av figur 1 ser vi at antall lønnstakere på boreplattform falt fra om lag 4 800 i 4. kvartal 2015 til rundt 3 200 i samme periode i 2018. Vedvarende prisnedgang på olje og naturgass både i 2015 og 2016 førte til fall i produksjonsverdien og nedbemanning i oljenæringen. Dette er sannsynligvis den viktigste grunnen til at totalt antallet maritime lønnstakere på plattform har en klar fallende tendens i denne perioden.

Figur 1. Maritime lønnstakere, etter ulike type båter. 4. kvartal 2015-2018

Annet Boreplattform Turist Totalt
2015 21013 4752 2459 28224
2016 19894 3479 2631 26004
2017 19491 3915 2692 26098
2018 19858 3188 2561 25607

Hva er et typisk maritimt yrke?

De som jobber på båt består av flere yrkesgrupper enn det vi ofte i dagligtale kaller «sjøfolk», dvs. de som er på dekk eller i maskin.

På ferger eller turistskip vil det være yrker knyttet til hotell, restaurantdrift og ulike typer underholdning. På andre fartøyer vil en finne yrker knyttet til datafangst og forskning.

Figur 2. Yrker for maritime lønnstakere. 4. kvartal 2018

Turistskip Annen type skip
Maskin 403 4459
Forpleining, hotell, restaurant 1428 2337
Dekk 577 10477
Andre yrker 104 2307

I figur 2 ser vi at det er en markant og ikke uventet forskjell i yrkessammensetningen blant dem som jobber på henholdsvis «turistskip» og andre typer skip.

For turistskip utgjør forpleining, hotel- og restaurantyrker en langt større andel enn på andre typer skip. Blant de som jobber på andre type skip, er det flest som jobber på dekk.

Bosatte og ikke-bosatte sjøfolk

I den offentlige debatten om den maritime næringen brukes ofte begrepet «norske» sjøfolk. Det er for det første viktig å være klar over at tallene over maritime lønnstakere kun inkluderer de som ifølge regelverket er forpliktet til å levere inntektsdata til Norge.

Det betyr at mange av de som er om bord i båter, spesielt i norsk internasjonalt skipsregister (NIS), har vi ikke opplysninger om (ser mer informasjon i faktaboksen «Mer om maritime lønnstakere»). I stedet for å se på «norske» eller «utenlanske» sjøfolk har vi valgt å skille mellom dem som er registrert som bosatt og ikke-bosatt i folkeregisteret.

Ser vi på fordelingen av bosatte/ikke-bosatte i de ulike skipsregistrene, finner vi at det som ventet er NIS som har flest ikke-bosatte 4. kvartal 2018. Andelen ikke-bosatte for skip og boreplattform ligger mellom 7–10 prosent. De aller fleste, 86 prosent, har norsk landbakgrunn, mens 13 prosent er fra Norden, Europa, USA, Canada, New Zeeland eller Australia. Bare om lag én prosent er fra Afrika, Asia og Latin-Amerika.

Figur 3. Maritime lønnstakere, etter bosettingsstatus og type skipsregister. 4. kvartal 2018

NIS NOR UTL
Bosatt 75.84 90.94 90.69
Ikke bosatt 24.16 9.06 9.31

 

Les også på ssb.no

Statistikker

Analyser, artikler og publikasjoner

Matrosene rømmer

Publisert 30. august 2000Les mer

Faktaside

Kontakt