Lønnsveksten øker

Publisert:

Gjennomsnittlig avtalt månedslønn var 43 870 kr i 1. kvartal 2019. Dette tilsvarer en lønnsvekst på 3,2 prosent fra samme kvartal året før.

Lønnsindeksen måler lønnsendringen over et gitt tidsrom og viser endringen i gjennomsnittlig avtalt månedslønn og månedslønn per heltidsekvivalent per kvartal. Som figur 1 viser, har det vært en tiltakende økning i indeksen for avtalt månedslønn siden 2016. Månedslønn omfatter i tillegg til avtalt lønn, også bonuser og uregelmessige tillegg. Indeksen for månedslønn har derfor større variasjoner gjennom året, men også denne viser en tiltakende vekst.

Figur 1 Lønnsindeks per kvartal

1.kv. 2016 2.kv. 2016 3.kv. 2016 4.kv. 2016 1.kv. 2017 2.kv. 2017 3.kv. 2017 4.kv. 2017 1.kv. 2018 2.kv. 2018 3.kv. 2018 4.kv. 2018 1.kv. 2019
Indeks for gjennomsnittlig avtalt månedslønn 100 100 99.7 101.5 101.9 102.1 102.1 104 104.4 104.7 104.8 107 107.8
Indeks for gjennomsnittlig månedslønn 100 99.3 96.4 98.4 101.7 102.2 98.8 100.9 104.6 104.5 101.3 104.1 108.3

Veksten i gjennomsnittlig avtalt månedslønn har vært økende siden 2016. I perioden fra 1. kvartal 2018 til 1. kvartal 2019 økte avtalt lønn med 3,2 prosent. For de to foregående periodene, fra 1. kvartal 2016 til 1. kvartal 2017 og fra 1. kvartal 2017 til 1. kvartal 2018, økte avtalt lønn med henholdsvis 1,9 prosent og 2,5 prosent.

Flere jobber i bygg og anlegg

Både antall arbeidsforhold og antall lønnstakere økte med 2,0 prosent fra 1. kvartal 2018, og var på henholdsvis 2,9 millioner og 2,6 millioner i 1. kvartal 2019.

Antall arbeidsforhold i bygge- og anleggsvirksomhet økte med i underkant av 10 600, og den relative veksten var på 4,7 prosent fra 1. kvartal 2018. Lønnstakere ikke registrert som bosatt i Norge sto for 30 prosent av økningen i antall arbeidsforhold i bygg og anlegg. Stor relativ vekst i antall arbeidsforhold ser vi også i næringen informasjon og kommunikasjon og næringen bergverksdrift og utvinning, med henholdsvis 4,9 prosent og 4,7 prosent.

Sterk lønnsvekst i offentlig administrasjon og forsvar

Gjennomsnittlig avtalt månedslønn per heltidsekvivalent i offentlig administrasjon, forsvar og sosial forsikring var 47 870 kr i 1. kvartal 2019. Dette tilsvarer en vekst på 3,8 prosent fra samme periode året før.

Figur 2

Figur 2. Gjennomsnittlig avtalt månedslønn etter næring 1. kvartal 2019 med endring fra 1. kvartal 2018


Størst endring i avtalt månedslønn sammenliknet med 1. kvartal 2018 ser vi innenfor finansiering og forsikring, men en lønnsvekst på over 7 prosent. Deler av veksten kan sees i sammenheng med følgende forhold:

  • Endring i beregning av lønnsnivå. Se forklaring i artikkelen knyttet til frigivningen av 4. kvartal 2018. Dersom gammel beregningsmetode hadde blitt benyttet, ville veksten vært 1 prosentpoeng lavere.
  • Partene i finansnæringen avtalte endring av lønnsutbetalingene i 2019 for personer med 12,5 månedslønner utbetalt per år. Den ekstra halve månedslønnen ble tidligere utbetalt i desember. Dette er nå endret til utbetaling av 12 like store månedslønner. Denne endringen bidrar ikke lønnsvekst, men til at månedslønna øker for de gjenværende 12 månedene. Uten denne endringen, ville veksten vært om lag 2 prosentpoeng lavere.

Store endringer ser vi også i overnattings- og serveringsvirksomhet, med en økning i avtalt månedslønn på over 5 prosent. Også her bidrar ny lønnsberegning til veksten. Med gamle beregninger ville økningen vært 3,7 prosent fra samme periode året før.  Se forklaring i artikkelen knyttet til frigivningen av 4. kvartal 2018.

Antall arbeidsforhold og lønn

Kvartalsstatistikken Antall arbeidsforhold og lønn er basert på registerdata fra A-ordningen. Den omfatter alle lønnstakerforhold tilknyttet virksomheter hjemmehørende i Norge blant bosatte lønnstakere og lønnstakere på korttidsopphold, uansett alder og om man er registrert som bosatt i Folkeregisteret (forventet opphold i Norge på minst seks måneder) eller ikke. Selvstendig næringsdrivende omfattes ikke av statistikken.

Formålet med statistikken er å belyse utviklingen i antall arbeidsforhold og lønnstakere samt lønnsnivå på nasjonalt og regionalt nivå.

Statistikken har en annen populasjon enn Arbeidskraftundersøkelsen og Sysselsetting, registerbasert, men den har i hovedsak samme populasjon som Nasjonalregnskap. Artikkelen «Ulike tall om lønnstakere» beskriver noen av forskjellene mellom de ulike statistikkene.

Faktaside