Mer ujevn fordeling av innvandrere på arbeidsplassene

– Fordelingen av sysselsatte med og uten innvandrerbakgrunn i virksomhetene har blitt noe mer ujevn i tiårsperioden. Det gjelder når vi kun ser på virksomheter som har hatt sysselsatte både med og uten innvandrerbakgrunn, sier SSB-forsker Lasse Sigbjørn Stambøl.

Han er forfatter av rapporten Segregering på arbeidsplassene blant sysselsatte med innvandrerbakgrunn i Norge, som er laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Her analyseres graden av homogenitet og heterogenitet i sammensetningen av arbeidskraft med og uten innvandrerbakgrunn, og hvordan denne sammensetningen utviklet seg fra 2005 til 2015.

Begrepet segregering brukes i denne sammenhengen som et mål på graden av jevnhet i fordelingen av sysselsatte med og uten innvandrerbakgrunn på arbeidsplassene. Om alle virksomheter hadde hatt for eksempel 10 prosent sysselsatte med innvandrerbakgrunn, slik at sysselsatte med innvandrerbakgrunn også utgjorde 10 prosent av den totale sysselsettingen i landet, hadde segregeringen vært null.

– Segregeringen øker for eksempel ved at det blir større variasjon i innslaget av sysselsatte med innvandrerbakgrunn i virksomhetene – altså at noen har svært høy andel sysselsatte med innvandrerbakgrunn, mens andre har lav. I et integreringsperspektiv er målet å få til en økt og balansert deltakelse som speiler samfunnet for øvrig. Vi ser derfor på segregering ut fra den balansen man kunne forvente gitt innslaget av de med innvandrerbakgrunn i den totale sysselsettingen, som lå på omtrent 15 prosent i 2015, sier Stambøl.

Flere virksomheter har ansatt folk med innvandrerbakgrunn

Helt generelt kan vi dele norske arbeidsplasser inn i tre grupper: virksomheter helt uten sysselsatte med innvandrerbakgrunn, virksomheter som kun har sysselsatte med innvandrerbakgrunn, og sammensatte virksomheter – de som har innslag av begge grupper.

I 2005 var 82 prosent av virksomhetene helt uten sysselsatte med innvandrerbakgrunn. 3,5 prosent hadde kun sysselsatte med innvandrerbakgrunn, mens 14,5 prosent var sammensatte. I 2015 hadde disse andelen endret seg til henholdsvis 68 prosent, 8,5 prosent og 23,5 prosent.

– Her ser vi at økning i sammensatte virksomheter er større enn økningen i virksomheter som kun har sysselsatte med innvandrerbakgrunn. I dette totale bildet kan vi derfor si at graden av segregering har gått litt ned, noe resultatene også viser, sier Stambøl.

Han mener imidlertid at å kun se på endringene i de sammensatte virksomhetene kan gi et bedre mål på utviklingen i segregering på arbeidsplassene.

– Det er fordi virksomheter som kun har sysselsatte med innvandrerbakgrunn, eller kun sysselsatte uten innvandrerbakgrunn, gir utslag i maksimal segregering. Skjønt omfanget av disse gruppene sier også noe om segregeringsbildet i samfunnet, sier Stambøl.

Ikke dramatisk

Blant alle sammensatte virksomheter var innslaget av sysselsatte med innvandrerbakgrunn på 18 prosent i snitt i 2015. Det er en økning fra snaut 10 prosent i 2005, som betyr at flere med innvandrerbakgrunn har blitt sysselsatt i slike virksomheter. Likevel viser analysen som nevnt at segregeringen i denne gruppen har økt, ved at flere virksomheter har fått en andel sysselsatte med innvandrerbakgrunn som i større grad avviker fra snittet.

I analysen måles segregering på en skala fra 1 til 100. Et resultat under 30 tilsier liten grad av segregering, 30-60 tilsier en gradvis mer betydelig segregering, mens over 60 tilsier høy segregering. Basert på alle sammensatte virksomheter i denne analysen viser resultatet 42,7 i 2015, opp fra 40,4 i 2005.

– Dette er et resultat sånn «midt på treet», nivåmessig. Endringene er imidlertid ikke dramatiske, sier Stambøl.

– Økningen kan blant annet ha sammenheng med at flere virksomheter som tidligere ikke hadde sysselsatte med innvandrerbakgrunn, har fått inn et fåtall av disse personene, og dermed havnet i gruppen for sammensatte virksomheter. Det bidrar i sin tur til økt segregering i denne gruppen, sier Stambøl.

Jevnere i helse- og sosialtjenestesektoren

Resultatene viser også at det er høyest segregering på arbeidsplassene i primærnæringene, forretningsmessig tjenesteyting, overnattings- og serveringsvirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet og transport og lagring. I helse- og sosialtjenester, offentlig administrasjon og finansiering og forsikring er det lavere nivåer av segregering.

– Arbeidsplassene i helse- og sosialtjenestesektoren har hatt en klar nedgang i segregering i perioden. Variasjonen i sysselsatte med innvandrerbakgrunn har altså blitt jevnere, sier Stambøl.

I den andre enden av skalaen finner vi forretningsmessig tjenesteyting og bygge- og anleggsvirksomhet, som skiller seg ut med klar økning i segregering. Her har flere virksomheter fått et relativt høyere innslag av sysselsatte med innvandrerbakgrunn.

Høyere utdanningsnivå gir lavere segregering

En arbeidsplass som har en andel sysselsatte med innvandrerbakgrunn nær innslaget av sysselsatte med innvandrerbakgrunn i hele sysselsettingen, vil bidra til lavere grad av segregering totalt.

Analysen viser at mannlige sysselsatte innvandrere (her ekskluderer vi norskfødte med innvandrerbakgrunn) oftere befinner seg i virksomheter som bidrar til økt segregering enn kvinnelige innvandrere. Det samme gjelder yngre sysselsatte innvandrere, sammenlignet med de middels og eldre aldersgruppene.

– Tilsvarende ser vi at sysselsatte innvandrere med høyere utdanning oftere befinner seg på arbeidsplasser som bidrar til lavere segregering enn grupper av innvandrere med mindre utdanning, sier Stambøl.

Det samme gjelder for innvandrere med lenger botid i landet, som bidrar til lavere segregering enn innvandrere med kort botid. Sett i sammenheng med dette, var det sysselsatte innvandrere fra EU-land i Øst-Europa som bidro mest til økt segregering på norske arbeidsplasser i analyseperioden.